Noen forkortelser er mer uheldige enn andre. Til helga er det klart for ATP-sluttspillet, hvor årets åtte beste spillere (minus Rafael Nadal, skadet) samles. Det offisielle navnet er Barclays ATP World Tour Finals, populært kalt WTF.
Dette er de åtte spillerne: Novak Djokovic, Roger Federer, Andy Murray, Marin Cilic, Milos Raonic, Kei Nishikori, Tomas Berdych og Stanislas Wawrinka. Spillerne er delt inn i to grupper, gruppe A og B. (Noe som reiser spørsmålet: Hvorfor er ikke disse gruppenes navn solgt til sponsorer? Ikke det at jeg savner det, men i vår gjennomkommersialiserte sportsverden er dette overraskende.)
Slik er inndelingen. De to beste i hver gruppe møtes til semifinaler, deretter finale. Det spilles, gudskjelov, ikke bronsefinale. Asia og Nord-Amerika er også representert, og det liker vi:
Gruppe A | Gruppe B |
---|---|
Novak Djokovic, Serbia | Roger Federer, Sveits |
Tomas Berdych, Tsjekkia | Kei Nishikori, Japan |
Marin Cilic, Kroatia | Andy Murray, Storbritannia |
Stanislas Wawrinka, Sveits | Milos Raonic, Canada |
Svar fort: Hvor mange av disse har vunnet ATP-sluttspillet før? Det riktige svaret er to: Djokovic og Federer. (Rafael Nadal har heller aldri vunnet denne turneringen, som er det eneste hullet av betydning på mannens CV.)
Det er en populær øvelse å diskutere hvilken Grand Slam-turnering som er vanskeligst å vinne, og det finnes gode argumenter for hver av dem (Australian Open, French Open, Wimbledon, US Open). Jeg skal ikke gå inn på det her, bare hevde at ATP-sluttspillet er vanskeligere enn dem alle.
Hvorfor?
- Bare de åtte beste får delta i ATP-sluttspillet. I en Grand Slam-turnering får de 128 beste delta, og folk litt nede på rankingen kan også vinne Grand Slam-turneringer. Nåløyet for å få delta i sluttspillet er det trangeste på touren.
- ATP-sluttspillet kommer helt til slutt i en 10 måneder lang sesong. Det krever ekstra mye av spillerne mentalt og fysisk.
- ATP-sluttspillet foregår på hardcourt, et dekke som gir vinnersjanse til mange spillertyper.
- Når de åtte beste deltar, er det ingen enkle kamper. Du kan vinne en Grand Slam-turnering uten å møte en eneste topp 10-spiller. Skal du vinne ATP-sluttspillet, må du slå de beste, det er ingen heldige trekninger eller snarveier.
- Gruppeformatet gir spillerne en ekstra mental utfordring, for de kan oppleve å gå videre selv med tap. Og de kan komme i en situasjon hvor det å spille på et bestemt resultat er gunstig for hvem de møter i semifinalen. Slike dilemmaer har de ikke resten av året.
Hvem vinner i år? Novak Djokovic kommer til London med en fantastisk statistikk innendørs. Han har vunnet 27 kamper på rad innendørs, sist turneringen i Paris. Federer vant sitt første ATP-sluttspill for 11 år siden, og har også vært sprek i høst. Jeg leser ikke altfor mye inn i tapet mot Milos Raonic i Paris i forrige uke. For meg er Djokovic i gruppe A og Federer+Murray de soleklare kandidatene til å avansere. Alle har rutinen, og Murray har spilt på seg mye selvtillit de siste ukene.
Hvem som slår følge med Djokovic, er åpent. Jeg sitter med en følelse av at Marin Cilic er ganske mett for året, med en sensasjonell Grand Slam-tittel i sekken. Wawrinka er ikke stabil nok til å gjøre vei i London-vellinga, slik jeg ser det. Han har dessuten en Davis Cup-finale å tenke på. Tomas Berdych har et spill som passer godt innendørs, og får min stemme.
Vinner? Jeg tror Djokovic drar dette i land i finalen mot Andy Murray.