Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Serenas flaueste dag

Jill Craybas har vært proff siden 1996. På de ni årene har hun vunnet én tittel, og hennes beste ranking er 51, som hun oppnådde for over to år siden. Hun er 31 år gammel og 1,60 m høy. Hun er, som amerikanerne spydig sier om middelmådigheter innen tennis, en journeywoman.

Serena Williams har vunnet Wimbledon to ganger, og Jill Craybas skal være easy piecy for henne. Likevel tapte Serena i to strake sett 6-3, 7-6 (4)i tredje runde. Jeg likte denne replikkvekslingen fra pressekonferansen:

Q. Can you tell us what you thought about your game today.
SERENA WILLIAMS: I can’t use those words.

Serena Williams vant i Australia i februar, og på sitt beste er hun fortsatt den beste spilleren i verden. Men resten av spillerne frykter ikke Williams-søstrene på samme måte som før.

Nye spillere slår like hardt som dem, og når Williams-søstrene stiller i halvgod fysisk form, slipper de ikke unna med det. Heller ikke mot Jill Craybas, som etter rapportene å dømme holdt ballen i spill lenge nok til at Serena gjorde en feil. Likevel, Serena Williams vinner ingen nye venner med utsagn som dette, fra pressekonferansen:

I think she just got balls back. She didn’t have to do anything exceptionally well today. She just pretty much had to show up.

Craybas møter søster Venus i neste kamp. Forvent en revansjesugen storesøster.

Kiefer skremte Federer

Roger Federer avga sitt første sett i årets Wimbledon i kampen mot Nicolas Kiefer i dag. Kiefer er ingen kasteball på raske dekker.

Kravene til Federer er skyhøye, men selv verdens beste spiller har mindre gode dager. Likevel er statistikken fra kampen imponerende lesning. Sveitseren satte 67 prosent av førsteservene sine, vant 7 av 9 breakballer, og hadde suksess med 72 prosent av nettangrepene sine. Sluttsifre: 6-2, 6-7, 6-1, 7-5.

Neste motstander blir Juan Carlos Ferrero, som også bør være grei skuring for Federer. Farligste motstander før eventuell finale blir nok Ancic, dersom Ancic kommer så langt.

Wimbledon, dag fire

Sporadiske oppdateringer fra meg nå, pga sommervarme og ustrukturerte dager. Merkelig nok tar ikke Wimbledon-folket hensyn til småbarnsforeldre i tennismetropolen Stavanger. Lause tanker etter fire dager med Wimbledon:

Maria Sharapova har en behagelig vei til semifinalen. Hennes farligste motstander før den tid er…hm…Martinez? Petrova? Sharapova må skyte seg selv i foten for ikke å nå semifinalen.

Øverste del av Sharapovas side av trekningen er stappet med outsidere. Fortsatt henger Ivanovic, Pierce, Williams x 2, Hantuchova og Danilidou stand. Bare en av dem kan nå semifinale. Mye blir avgjort i den sannsynlige åttendelsfinalen mellom Williams-søstrene.

Safin slo ut Philippoussis i andre runde. Hvis været holder seg varmt og tørt, blir gressbanene som hardcourt-baner med rar sprett. Det øker sjansene for Safin. En eventuell semifinale mot Hewitt blir nydelig.

Tim(e) to hang it up. Tim Henman tapte i andre runde mot den fryktinngytende Dimitri Tursonov. Tim har rundet 30, og det er på tide å innse det triste faktum: Britenes største håp etter krigen kommer aldri til å vinne Wimbledon. På bildet til høyre spiller han grus, et underlag han faktisk har spilt bedre på de siste to årene. Antall gresstitler Tim Henman har vunnet: 0 (null).

Samtidig, på en annen bane: Andrew Murray slår ut stabile Radek Stepanek i strake sett. Se opp for den karismatiske skotten framover. 18 år og verden foran seg. Han får det tøft mot Nalbandian i neste runde, og deretter eventuelt Gasquet.

Roger Federer får faktisk litt å bryne seg på framover. Kiefer i neste runde er brukbar på gress. Ferrero/Mayer bør være grei skuring, men deretter venter trolig Joachim Johansson eller Fernando Gonzalez, to spillere som på sitt beste kan blåse spillere av banen. Inkludert Federer.

Roddicks lykkelige dag

De fleste skriver om Henin sitt overraskende tap, men den andre store storyen fra Wimbledon i dag er Andy Roddick. Han vant sin kamp greit, men viktigere var det at konkurrentene ikke gjorde det. Karlovic er ute. Søderling er ute. Ljubicic er ute.

Tim Henman kreket seg til andre runde med et nødskrik, og stort farligere motstand får neppe Roddick på vei til semifinalen.

Wimbledon-trekningen er klar!!

Ah, for et herlig liv. Bare noen uker etter French Open, og årets Wimbledon-turnering er rundt svingen. Si hva du vil om grastennis, det finnes ingen større tittel å vinne enn Wimbledon.

Uten mer dikkedarier, her er mine spådommer.

Mennene først:

1.del
Seedede spillere: Federer, Kiefer, Ferrero, Robredo, Joachim Johansson, Gonzalez, Youzhny, Davydenko.

Federer har en gullfin trekning. Han har ingen store utfordrere fram til kvartfinalen. Nederste del er tilsvarende lunken. Her kan Joachim Johansson gjøre det skarpt, men han er såvidt tilbake etter skade og har ikke overbevist på lenge. Jeg tar en råsjanse på Jonas Bjørkman, en gammel ringrev som er sjef ved nettet.

Mine tips: Federer og Bjørkman til kvartfinale.

2.del
Seedede spillere: Hewitt, Massu, Dent, Puerta, Ancic, Hrbaty, Lopez, Safin.

Hewitt er stødig på gras, Ancic er alltid farlig (den siste som slo Federer i Wimbledon, 2002), Lopez er en rev og Safin er som alltid en løs kanon på dekk. Dent kan serve de fleste av banen. Puerta skal prøve å bevise at han duger på annet enn grus, noe han selvsagt ikke gjør.

Mine tips: Hewitt tar seg greit til kvarten, ganske fin trekning. Ancic har også overkommelige motstandere.

3.del:
Seedede spillere: Cañas, Haas, Thomas Johansson, Novak, Stepanek, Nalbandian, Gasquet, Nadal.

Mat for mons. Den regjerende French Open-mesteren, en svensk graskjenner, et fransk vidunderbarn, et avdanket tysk vidunderbarn og en tapende Wimbledon-finalist. Blir spennende å se hva Nadal klarer på gras.

Mine tips: Thomas Johansson og Richard Gasquet til kvartfinale.

4.del:
Seedede spillere: Henman, Volandri, Ferrer, Grosjean, Coria, Ljubicic, Søderling, Roddick

Henman er for gammal, og jeg tror Grosjean tar den ene plassen i kvarten. Aller nederst står det mellom Roddick og Karlovic, den lange mannen fra Kroatia.

Mine tips: Grosjean og Roddick til kvartfinale.

Det gir disse kvartfinalene:
Federer – Bjørkman
Hewitt – Ancic
Johansson – Gasquet
Grosjean – Roddick

Semifinaler:
Federer – Hewitt
Gasquet – Roddick

Finale:
Federer – Roddick, som Federer vinner lettere enn i fjor.


Over til damene. Her er kanonene fordelt veldig skeivt. Mer om det under.

1.del:
Seedede spillere: Davenport, Safina, Sugiyama, Clijsters, Schnyder, Asagoe, Vaidisova, Kuznetsova.

Davenport og Clijsters vil trolig gjøre opp om den ene plassen i kvarten, og jeg tipper Clijsters er klar for å hevne den flaue kampen mot Davenport i Paris. Kuznetsova bør klare seg fra nederste del.

Tips: Davenport og Kuznetsova til kvartfinale.

2.del:
Seedede spillere: Mauresmo, Sprem, Farina Elia, Likhovtseva, Myskina, Jankovic, Frazier, Dementieva.

Kjære ukjente damespillere: Her har dere en alle tiders mulighet til å nå en semifinale i Wimbledon. Denne seksjonen er latterlig svak. Jeg håper på franske Elimie Loit, hun er festlig å se på.

Tips: Mauresmo og Jankovic til kvartfinale.

3.del:
Seedede spillere (hold pusten): Henin, Pennetta, Ivanovic, Pierce, Venus Williams, Hantuchova, Bartoli, Serena Williams.

Aiaiaiaiaiai. Henin bør ta den øverste plassen i kvartfinalen, og jeg tror Serena Williams tar den andre. Men en spiller som Ivanovic har absolutt muligheten.

Tips: Henin og Serena Williams til kvartfinale

4.del:

Seedede spillere: Petrova, Razzano, Schiavone, Zvonareva, Dechy, Golovin, Garrigues, Sharapova.

I likhet med Federer ser det ut til at Sharapova får en grei vei til kvartfinalen. Den andre plassen er helt åpen.

Tips: Petrova og Sharapova til kvartfinale.

Det gir disse kvartfinalene:
Davenport – Kuznetsova
Mauresmo – Jankovic
Henin – Serena Williams
Petrova – Sharapova

Semifinaler:
Davenport – Mauresmo
Henin – Sharapova

Finale:
Davenport – Henin, som Henin vinner enkelt og greit.

Agassi ute av Wimbledon

Svar kjapt: Hvor mange toppidrettsutøvere fra 1980-årene holder på fortsatt? Jeg kommer ikke på så mange. Andre Agassi begynte sin proffkarriere for 19 år siden, i 1986. Da var han 16 år. Nå har han trukket seg fra Wimbledon med skader i ryggen. Før det var det hofta som skrangla.

Det finnes en Agassi for alle anledninger:

  • Den kjepphøye tenåringen med avsmak for Wimbledon, et rått talent som kunne spille fantastisk og forferdelig.
  • Wimbledon-vinneren fra 1992 med Nick Bolletieri på tribunen, den kvapsete utgaven et år senere, med Barbra Streisand på tribunen.
  • Comeback-kongen fra 1994/95, da han i et år var verdens beste spiller.
  • Sampras-duellanten, med de klassiske kampene i Australia og US Open 1995.
  • Becker-duellanten, med Agassi vanligvis i førersetet.
  • Den uinspirerte, gifte spilleren (med Brooke Shields), 141.plass på rankingen i 1997.
  • Comeback-kongen II, som spilte på seg selvtillit i 1998 og fullførte sin Grand Slam ved å vinne French Open i 1999, og US Open på slutten av sommeren.
  • Kverningens mester, som ødela motstanderne ved å forlenge poengene til beina nærmest falt av motspilleren.
  • Australia-kongen, hvor han har fire titler.

Så hva skal du gjøre nå, Andre? Du er gammal, kroppen er ikke som før og motstanderne frykter deg ikke som før. Jeg tipper du ser mot US Open i august/september. Din gamle rival Pete Sampras spilte sin siste kamp mot deg der i 2002, da han vant turneringen. Du skulle gjerne hatt en lignende avslutning, men kan ikke slå deg gjennom sju kamper med en serve slik Pete kunne.

Jeg tror du spiller ut sommeren og takker for deg. Og jeg vet at ingen kommer til å få en lignende hyllest som den du vil få når du gir dine fire kyss til publikum på Flushing Meadows og går ut av arenaen.

For våkenettene

Når en ti dager gammel baby styrer døgnrytmen, er det vanskelig å få sett tennis på tv. Men solsiden er at jeg endelig får sett Wimbledon-finalen fra 1980, den kjøpte jeg på dvd for to år siden og har bare sett glimt. Når Nina ikke vil sove og alle andre vil, eller hun trenger litt tid på armen midt på natta, er filmen god å ha.

Finalen i 1980 blir av mange kalt tidenes beste kamp. Bjørn Borg mot John McEnroe. Fem sett, fire timer, tidenes mest berømte tiebreak, reddede matchballer og spektakulære slag. Tennisen har forandret seg mye på 25 år, men kampen er fortsatt utrolig fascinerende.

Første sett fikk jeg med meg en tidlig morgen, og med hennes døgnrytme blir jeg ikke forundret om jeg får med meg de fire siste ganske snart.