Fire dager uten internett gjør en tennismann utålmodig: Hvordan gikk det egentlig i helgens Davis Cup-åttendelsfinaler?
Svar: Som forventet. Det var ingen store overraskelser i kampene i første runde. Men jeg tipper Robin Söderling er en småskuffet mann i dag.
Ingen virkelige bomber i første runde av Davis Cup, etter min mening. Israels seier borte mot Sverige er kanskje det sterkeste resultatet. Andreas Vinciguerra tapte begge sine singlekamper i fem sett, hhv 6-8 og 9-11 i femte sett. Han er fortsatt rusten.
Jeg er også imponert over Tsjekkia, som slo et sterkt fransk lag 3-2 på hjemmebane. Gilles Simon tapte begge sine singlekamper, blant dem den avgjørende kampen mot Stepanek siste dag. Hvor mye vil det påvirke ham framover? Legg merke til at Simon spilte fire tie-breaks i de to kampene mot Berdych og Stepanek. Han tapte alle fire, og fikk ikke mer enn tre poeng i noen av dem. Det er vanskelig å kalle det annet enn nerver, mental kollaps eller andre klisjeer i samme sjanger.
Også sterkt at Berdych/Stepanek å slå Llodra/Gasquet i double. På papiret vil jeg si at det franske paret er betydelig sterkere – Berdych er f.eks ikke noen sterk nettspiller.
Kvartfinalene spilles slik (lag med hjemmebane først):
Tsjekkia – Argentina
Kroatia – USA (drømmeoppgjør, Cilic/Ancic mot Blake/Roddick!!!)
Israel – Russland
Spania – Tyskland
For ti år siden var svenske Andreas Vinciguerra en del av den samme fremadstormende generasjonen som Safin og Federer. Svensken (med italienske aner) var en hengslete keivhendt spiller som det var gøy å se på.
Så vidt jeg husker, manglet han litt kraft for å vinne kamper mot de beste. (Vinciguerra-Rios dukket opp da jeg så gjennom noen gamle videokassetter for et drøyt år siden. Den havnet på fyllinga.)
Vinciguerra var som best ranket 33, og vant sin eneste turnering i 2000 i København. Der slo han en sterk gjeng: Christophe Rochus, Rainer Schüttler, Martin Damm, Marat Safin og Magnus Larsson.
Nå er Vinciguerra tilbake i rampelyset, som deltaker på Sveriges Davis Cup-lag mot Israel denne helgen. Det store krøllete håret er borte. Mats Wilander er som kjent sjef for svenskenes DC-lag i år. Hvis det var en spiller som hadde likt å spille for fulle tribuner igjen, så er det Vinciguerra. Men svenskene spiller som kjent mot Israel for tomme tribuner, på grunn av frykt for bråk. Tennispøbelen er jo en velkjent bande.
Aftonbladet har en fin sak om Vinciguerra, les den.