Kniven på strupen

Spania vant doublekampen i Davis Cup-finalen, og nå må Argentina vinne begge singlekampene i dag for å ta pokalen. Feliciano Lopez er oppgjørets store spiller, med seier i både single og double.

Argentina valgte å bruke Nalbandian i double sammed med Calleri, noe som har tappet Nalbandian for krefter før den siste kampen i dag. Dagens kamper er Lopez – Nalbandian og del Potro – Ferrer.

Nalbis inn i double

David Nalbandian var egentlig ikke satt opp i double, men skal spille sammen med Agustin Calleri i dag. Nalbandian vant kampen mot Ferrer så raskt at han tror det går greit å spille tre kamper på tre dager.

Samtidig er det mulig at del Potro ikke kan spille mer, etter at han skadet seg i første kamp mot Lopez. Mye avhenger av Nalbandian nå. Hvis Spania vinner double i dag, holder det at de vinner en av kampene søndag. Jeg tviler på om Lopez har nok i tanken til å vinne singlekampen søndag, men stødige David Ferrer mot f.eks Calleri tror jeg er fordel Spania.

Og så herlig det er med spillere som vier seg til Davis Cup. Det var såvidt Lopez fikk plassen mot del Potro, ifølge kaptein Emilio Sanchez:

«The difference between the two players was very small but I thought Feliciano’s game would adapt better to this surface. Fernando was trying very hard to get his place but Feliciano was slightly better.»

Argentina – Spania på et raskt dekke blir en killeravslutning

Spania og Argentina avslutter tennisåret 2008 med Davis Cup-finale i november. Spania vant 4-1 over USA på grusen i Madrid, og Juan Martin del Potro vant den avgjørende singlekampen mot Andreev i Buenos Aires. del Potro knuste både Davydenko og Andreev i helgen, og er uten tvil den beste argentineren nå.

Det festlige med Davis Cup er at hjemmelaget får bestemme hvilket dekke kampene skal spilles på. Finalen spilles i Argentina, og jeg blir overrasket hvis de velger å møte Spania på grus. Jeg regner med at de velger et raskt dekke. Både Nalbandian og del Potro har en bedre sjanse mot Nadal på en rask bane. Selv om del Potro er altfor dårlig å serve i forhold til høyden sin.

Jeg holder Spania som en liten favoritt i finalen uansett. Nadal er blant verdens 2-3 beste på hardcourt også, og både Feliciano Lopez og Fernando Verdasco er gode på raske dekker. Argentinerne har del Potro, og er avhengige av at han spiller godt for å ha en sjanse i november. Jeg tror Nadal vinner sine to kamper i finalen, og da må Argentina vinne de to andre singlekampene pluss doublekampen for å bli Davis Cup-mestere. Det tror jeg blir tøft.

Roger Federer vendte også tilbake til Davis Cup sist helg, og hjalp laget til seier over Belgia. Sveits er dermed tilbake i toppdivisjonen neste år. Jeg lurer på hvilke planer Federer har for Davis Cup i 2009. Nå har han Wawrinka å støtte seg på, og de to vant OL-gull i double nettopp. Samtidig gjør det store innhogg i kalenderen å vie seg 100 prosent til Davis Cup, og jeg tror Federer er litt for glad i Grand Slam-trofeer til å ofre seg for fedrelandet. Og hvis Sveits trekker Spania i første runde, hvor lysten er han egentlig på å dra til Madrid og få juling av Nadal?

Karlovic igjen

Ivo Karlovic er i ferd med å avslutte sin beste sesong til nå i karrieren. Han møter Federer i andre runde i Paris Masters. De spilte også i forrige uke i Basel, hvor Federer vant 7-6, 7-6. Karlovic slo Verdasco i tre sett (4-6, 6-3, 6-4) i første runde i Paris. Dersom Verdasco klarte å bryte Karlovic sin serve, kommer Federer også til å klare det. Underlaget i Paris er nok litt langsommere enn i Basel. Federer i strake, komfortable sett, tenker jeg.

Spanske favoritter

Nadal er god på grus, men å si at «Few would now disagree that Nadal is the greatest clay court player of all time», er latterlig.

Morgendagens store kamp er uten tvil Rafael Nadal mot Lleyton Hewitt. Nadal slo Hewitt i tre tøffe sett i Hamburg for to uker siden. Han bør være uthvilt nå, og har i motsetning til Hewitt ennå ikke tapt noen sett.

Nadal er ikke tidenes beste på grus ennå

Den offisielle nettsiden har en omfattende, men litt tåpelig analyse i forkant. Nadal er god på grus, men å si at «Few would now disagree that Nadal is the greatest clay court player of all time», er latterlig. Bjørn Borg har seks titler fra French Open. Nadal har så langt to, som er mindre enn både Lendl, Wilander og Kuerten (tre titler). Nadal kan utmerket godt bli tidenes grusspiller, men han er det ikke ennå.

Hewitt spilte fem mot Gaudio og i forrige kamp fire mot Nieminen. Han er ikke så kvikk som før, og jeg tror Nadal kommer til å vinne i tre eller fire sett. Men Hewitt kommer garantert ikke til å legge seg.

Gamle Jonas Björkman

Nadals kvartfinalemotstander blir trolig Carlos Moya. Det er naturstridig at 35 år gamle Jonas Björkman er i fjerde runde av French Open. Svensken er best på raske dekker, og var i semifinalen av Wimbledon i fjor. Moya har ikke de sterkeste nervene i verden. Blir presset for stort, i en kamp alle sier at han kommer til å vinne enkelt? Jeg tror ikke det, tre sett for Moya, er min spådom.

Den andre kvartfinalen av nederste del av trekningen går mellom vinneren av kampene Djokovic-Verdasco og Andreev-Baghdatis. Djokovic bør være bankers, til tross for fire og fem sett i de to siste kampene. Verdasco er med i double også. Han må vel bli trøt av et sånt dobbeltløp? Sterkt å slå Ferrer i forrige runde. Andreev og Baghdatis er jevne, jeg tror Andreev forehander Baghdatis av banen og møter Djokovic i kvartfinalen.

Spanjolene i kortform

Når det dreier seg om grustennis er det lett å gå seg vill i de spanske navnene. Her er en kort guide til spanjolene i topp 100 på entry-rankingen pr 25/4-05:

  • Rafael Nadal (ranket 7): Rask, sykt overskrudd forehand, stabil backhand, anonym serve.
  • Carlos Moya (9, bildet): Tourens beste forehand når han får tid på seg, råtten backhand, harde og lite varierte server, litt treig, best på grus men også brukbar på hardcourt. Vant French Open 1998.
  • Tommy Robredo (15): Deilig enhåndsbackhand, rask, tam forehand, svak serve.
  • David Ferrer (25): Dårlige server, stabile grunnslag og sikkert spill som gir suksess på lite annet enn grus.
  • Feliciano Lopez (27): Den spanske fattigmannsversjonen av Stefan Edberg: Dyrker serve og volley, svak fra grunnlinjen.
  • Juan Carlos Ferrero (42): Rask, durabelig forehand, solid backhand, humørsyk, vant French Open 2003.
  • Albert Costa (51): En nytelse å se på, men har litt lite kraft. Super enhåndsbackhand på sitt beste, litt humørspiller som nok er over toppen. Vant French Open 2002.
  • Fernando Verdasco (57): Har aldri sett ham i aksjon.
  • Alberto Martin (61): Som Ferrer en stabil grunnlinjespiller som mangler trøkk, men tar det igjen med stabilitet.
  • Santiago Ventura (71): Se Verdasco.
  • Albert Montanes (74): Se Verdasco.
  • Felix Mantilla (78): Frustrerte Roger Federer til tap i finalen i Roma 2003, etter kampen klaget Federer på at absolutt alle ballene kom med samme kraft og skru. Med andre ord en stabil spiller som neppe vil få fans utenfor sin nærmeste familie.
  • Guillermo Garcia-Lopez (80): Slo Moya i Australian Open 2005, men utmerker seg ikke på noen områder.
  • Alex Calatrava (83): Som mange andre en grå arbeidsmann som kan vinne noen kamper på grus her og der.
  • Oscar Hernandez (88): Se Verdasco.
  • Nicolas Almagro (99): Se Verdasco.