«King Richard» er en kjedelig Oscar-søknad som er én time for lang

Will Smith spiller Richard Williams i den nye filmen King Richard, som ligger på HBO Max. Richard Williams er selvfølgelig far til Serena og Venus Williams, søstrene som har vunnet alt som er å vinne på tennisbanen.

Hvis du har fulgt med på Williams-søstrenes historie de siste 25 årene – og det er godt gjort hvis du som tennisfan har unngått å få med deg de sentrale punktene – finner du ikke så mye nytt i denne filmen. Den følger malen for slike fortellinger skjematisk. Fra et vanskelig utgangspunkt overvinner helten og hans gjeng hindringene og triumferer.

Williams-familien vokste opp i Los Angeles, hvor de trente på offentlige baner i belastede nabolag. Takket være foreldrenes dedikasjon og jentenes talent, ble de til slutt verdens beste. På veien må skeptikere og motstandere (nabokona, de lokale gangsterne og ikke minst den tradisjonelle tennisgjengen) nedkjempes.

Will Smith har åpenbart studert Richard Williams i timevis, og fikk nylig Golden Globe for rollen. Smith er en imitasjon av Williams, i alt fra måten han går på, de lett senkede øyenbrynene, kroppsholdningen og uttalen. Smiths ekstra kilo i rollen gjør også at han ligner mer på den mye lavere Richard. Men jeg synes ikke jeg forsto særlig mer av drivkraften bak Williams´  standhaftighet. Handlet det bare om pengene?

Det er ingen grunn til at denne filmen skal vare i to timer og 24 minutter. Manuset går i ring; Richard forteller om planen sin for Serena og Venus, må hanskes med noen kritiske røster her og der, samtidig som jentenes resultater blir bedre og bedre. Og spennende er det selvsagt ikke, for vi vet jo at Serena og Venus ble akkurat så gode som faren konstant spår i denne filmen.

Tennisen i denne filmen er bedre enn jeg kan huske å ha sett på film før. Jeg vet ikke hvilken teknologi som er brukt, eller om skuespillerne faktisk er så dyktige som det ser ut. Spillsekvensene er i alle fall prima. På nerdenivå satte jeg ekstra pris på at Pete Sampras sitter med sin Wilson Pro Staff 6.0 85 OG sin faste lyseblå TournaGrip surret rundt grepet.

Dette er en friksjonsfri, trivelig bagatell av en film.

2017 har vært et forvirrende år i kvinnetennis

Serena Williams har ingen arvtaker. I hennes foreldrepermisjon har WTA-touren gått gjennom et 2017 som må virke forvirrende for selv den middels interesserte.

Serena Williams har ingen arvtaker. I hennes foreldrepermisjon har WTA-touren gått gjennom et 2017 som må virke forvirrende for selv den middels interesserte. Sammenlignet med ATP-touren, hvor alt har handlet om Roger Federer og Rafael Nadals uvirkelig sterke comeback, er WTA-touren vanskelig å få tak på.

Vi kan se på finalene i de viktigste turneringene i året som gikk:

Australian Open Serena Williams – Venus Williams 6-4, 6-4
French Open Jelena Ostapenko – Simona Halep 4-6, 6-4, 6-3
Wimbledon Garbine Muguruza – Venus Williams 7-5, 6-0
US Open Sloane Stephens – Madison Keys 6-3, 6-0
WTA-sluttspillet Caroline Wozniacki – Venus Williams 6-4, 6-4

Studér lista over. Det er åtte forskjellige spillere involvert i årets fem største finaler, og da er det vanskelig for tilfeldige sportsinteresserte å feste seg ved annet enn navn de kjenner fra før.

Det er gode argumenter for å gi Venus Williams tittelen som årets spiller. Hun spilte i tre av de store finalene i år, men når hun ikke vant noen av dem, mangler noe vesentlig.

Forvirringen for fansen blir enda større hvis vi legger til at spilleren som vant flest titler i år, Elina Svitolina, ikke spilte i noen Grand Slam-finaler. Simona Halep, som ender 2017 som nummer én i verden, har fortsatt til gode å vinne en Grand Slam-tittel. Ingen av de to finalistene i US Open, Madison Keys og Sloane Stephens, spilte i WTA-sluttspillet.

Caroline Wozniacki (Wikimedia Commons)

Da Angelique Kerber avsluttet 2016 som nummer én i verden, med to Grand Slam-titler det året, var det mulig å se for seg henne som en ny dominant stjerne. I år har Kerber tapt i alle retninger, og avslutter 2017 som nummer 19 i verden. Hun overpresterte i fjor, og underprestert i år.

De gode nyhetene i 2017 handler om noen nye navn (Ostapenko) og et par gamle: Caroline Wozniackis retur til toppen er gledelig for alle som setter pris på hardt arbeid, og Venus Williams fortsetter å bevise at alder bare er et tall.

Slik WTA-touren framstår i dag, forstår jeg godt at Serena Williams planlegger comeback allerede i Australian Open om to måneder. Hvem vil sette penger mot at hun tar sin Grand Slam-tittel nummer 24 der?





Hekkan! Wimbledon allerede!

Denne saken handler om WimbledonTennisårets iboende djevelskap har igjen gitt meg en kilevink: Avslutningen av French Open sammenfaller med alskens skoleavslutninger, barnehage-avslutninger, generell sommerstemning og uteliv. Luskende fra ingensteds kommer Wimbledon, den mest prestisjetunge av turneringer. Fortsett å lese «Hekkan! Wimbledon allerede!»

Alderens viktigste konsekvens

Hva er det toppidrettsutøvere mister når karrierene går mot slutten? Fart, motivasjon og helsa, kanskje. Men jeg mener det viktigste de mister, er stabiliteten. Nedturene kommer oftere, gjerne når de er minst ventet. Spillerne har gjerne toppnivået inne i enkelte turneringer, men bunnene blir mye dypere. (Pete Sampras 2002: Tapte mot Corretja og Bastl på gras. Vant US Open.) Fortsett å lese «Alderens viktigste konsekvens»

Å, for en kamp dette var

Kim Clijsters og Venus Williams spilte den beste kampen til nå i US Open.

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Venus Williams 4-6, 7-6, 6-4
Semifinale, US Open

Jeg blåser i hva statistikken sier om upressede feil og sånt vås, semifinalen mellom Venus Williams og Kim Clijsters er den tøffeste tenniskampen jeg har sett på lenge. Fortsett å lese «Å, for en kamp dette var»

To søstre, to bandasjer

To talende bandasjer.

wtaJeg så det siste minuttet av finalen i WTA-sluttspillet mellom Serena og Venus i dag. Hver av dem hadde en bandasje på foten. Da Serena vant matchballen, så hun ut som en polfarer som hadde nådd endestasjonen: Mer lettelse enn synlig glede. Det er godt tennisåret slutter her. For damene, mennene skal spille i enda en måned…

Tre av kampene i sluttspillet ble vunnet fordi en spiller trakk seg med skade. Zvonareva kom inn for Safina, som spilte 10 minutter av turneringen. Så skadet Zvonareva seg, og Radwanska overtok for henne i siste kamp. Slitne, nå.

Men, å ja, det har jeg glemt å skrive om: Semifinalen mellom Venus og Jankovic var storartet! Venus vant 5-7, 6-3, 6-3. Venus var gledelig ofte ved nettet, Jankovic var gledelig offensiv og hadde sine sjanser tidlig i andre og trejde sett. En del feilslag fra begge, men mye vinnervilje og selvsagt en del teater – det var tross alt Jankovic som spilte, så vi fikk himlingen med øynene, de fortvilte øyekastene mot trenerbenken, armer i været i frustrasjon. De vanlige Jankovic-tingene, men det gjorde ingenting.

Her er bandasjesøstrene i aksjon i en doublekamp denne uka:

[picapp src=»0/d/6/0/Sony_Ericsson_Championships_2f76.jpg?adImageId=7071285&imageId=6947999″ width=»500″ height=»333″ /]

Åpent om semi, men ingen Safina

Dinara Safina er skadet, og Australian Open står i fare.

wtaKan vi håpe at Serena klarer å vinne WTA-sluttspillet? Jeg skriver håper fordi det allerede er klart at Serena kommer til å slutte året som verdensener. Det ville vært et passende punktum å vinne sluttspillet, og Serena har jo heller ikke vunnet noen andre turneringer i år enn de to Grand Slam-turneringene (Australian+Wimbledon).

Det er åpent hvem som tar den andre semifinaleplassen fra den gruppa. Dementieva har best sjanse – slår hun Kuznetsova, er plassen hennes. Taper hun, er det mer åpent, for da vil både Venus og de to russerne ha en seier og tre tap.

Serenas førsteplass ble avgjort da Safina måtte trekke seg med skade.  Jeg lurer på hvordan 2009-sesongen kommer til å prege Safina til neste år. Hun klatret til førsteplass i år, men uten å vinne en GS-turnering, og fikk mye kritikk fra blant annet Serena. Det siste halvåret har vært en katastrofe for Safina. Hun ble latterliggjort i Wimbledon-semifinalen mot Venus (tok 1 game) og spilte en elendig hardcourt-sesong i USA, med tredjerundetapet i US Open (mot Kvitova) som lavmål.

Safina har visstnok hatt vondt i ryggen i tre måneder. Det spørs om vi får se henne i Australian Open neste år. For å være ærlig, tror jeg ikke hun vil bli sterkt savnet dersom hun uteblir. Med både Clijsters og Henin tilbake, og Serena i revansjehumør etter US Open, kommer Australian Open uansett til å bli en turnering som lever. Uansett om Safina deltar eller ikke.

Bildet: Dementieva server ganske bra for tida.

[picapp src=»1/7/8/6/Sony_Ericsson_Championships_61cd.jpg?adImageId=6998379&imageId=6938202″ width=»500″ height=»321″ /]

Den beste kampen til nå

Kim Clijsters-eventyret fortsetter.

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Venus Williams 6-0, 0-6, 6-4
Åttendelsfinale, US Open

US OpenFor en kamp! Kim Clijsters spilte først et fantastisk sett. Så briljerte Venus. I begynnelsen av tredje sett brøt Clijsters Venus sin serve, og det var nok: I motsetning til mange andre damekamper, holdt Clijsters serven sin resten av kampen.

Venus hadde to breakballer i det siste gamet, men Clijsters var tøff i de avgjørende situasjonene. Dette var rask, flat hardcourt-tennis, med mange spektakulære dueller og selvsagt også en del feil. Som naturlig er når det går så fort som i denne kampen.

Venus spilte med en bandasje på størrelse med Østfold på venstre lår, men så ikke ut til å være plaget med det. Clijsters vant mange av poengene ved å dra Venus langt ut i backhandhjørnet. Hun leste serven til Venus godt til tider.

Det var gøy å se en kamp mellom to spillere med pokerfjes. Clijsters og Venus røper lite av hva de tenker, og får ikke furte-fjes selv etter dårlige slag, eller selv om de taper et sett 0-6. Clijsters har noen «come on!» etter gode poeng, det er alt. Utrolig imponerende at Clijsters presterer så godt i en så stor kamp etter to år utenfor konkurranse. Det er vel i uttrykket om sirkushester og sagmugg.

Jeg liker det ukompliserte ved Kim Clijsters. Hun spiller i klær som helt vanlige tennisjenter kunne brukt, hun har en effektiv teknikk og hun gauler ikke hver gang hun slår ballen.

Dameklassen har i år to soleklare publikumsfavoritter: Oudin og Clijsters. Uansett klarer jeg ikke helt tro på seier til Clijsters likevel. Serena Williams blir en større og større favoritt for hver runde, og jeg tror hun vinner til slutt.

Arven etter Seles

Marion Bartoli minner om Monica Seles.

wtaMarion Bartoli er mest kjent for seieren mot Justine Henin i Wimbledon 2007, en semifinale hvor Henin var storfavoritt. Bartoli tapte finalen mot Venus Williams det året. I går fikk hun revansje i finalen i Stanford, og det var Bartolis andre tittel for året. I de tre siste kampene (alle i tre sett) slo hun Jankovic, Stosur og Venus Williams. En pen bunt skalper. Fortsett å lese «Arven etter Seles»