Live-oppdatering: Bouchard mot Cibulkova

Fredagskveld, ikke en lyd i stua utenom oppvaskmaskinen. Ingen sosiale forpliktelser. Eurosport 1 viser Djokovic mot Seppi. Jeg velger Eurosport 2. Eugenie Bouchard mot Dominika Cibulkova. Jeg aner at det blir mer drama der enn i enda en «Djokovic kverner i stykker habil spiller»-kamp.

Første sett

1-0 til Cibulkova i det jeg kommer inn.

Bouchard tar de tre første poengene i eget game og holder greit til 1-1. Cibulkova er en vanskelig spiller å møte for Bouchard. Hun er rask, stabil, temmelig hardtslående og lukter blod. Bouchards 2015-sesong har vært elendig.

Dominika Cibulkova

Bouchard tar poeng i Cibulkovas game, men ikke nok til å vinne det. 2-1 til Cibulkova.

Enda et overbevisende game av Bouchard, som utligner til 2-2. Når hun har tapt så mange kamper i år som hun har, sitter jeg og venter på at denne kampen skal gå i dass. Det skjer ikke ennå.

To feil av Bouchard gir Cibulkova en ledelse i det neste servegamet, men Bouchard tar det tredje poenget med en godt vinklet forehandretur. Hun har sjansen i det neste poenget også, men slår den avgjørende forehanden for langt. Det er spor av gammel form i noe av det Bouchard gjør. Hun tar ballen tidlig og slår dem lavt over nettet ut av banen. Hun presser fram deuce etter enda en ballveksling hvor hun tar initiativet. Dagens beste ball kommer på gameballen til Cibulkova, hvor Bouchard til slutt setter en volley i nettet. 3-2 til Cibulkova.

Er det nå Bouchard skal implodere? Gjør noen enkle feil til 30-40, breakball for Cibulkova. Det blir 4-2 for Cibulkova etter en monoton ballveksling i midten av banen, som Bouchard til slutt avslutter med et slag i nettet.

Bouchard slår to gode poeng i det neste gamet, og får 15-30 i Cibulkovas serve. En lang forehand gir Bouchard breaksjanse, og hun må ta dem for å holde seg inne i settet, tror jeg. En dobbeltfeil av Cibulkova, og det er 4-3 til henne.

Bouchard utligner til 4-4 i et spennende game som avsluttes med en forehand som Cibulkova ikke rekker.

Klisjeen sier at det er kjedelig å se på spillere med lik stil. Det har disse, men det stemmer ikke i denne kampen. Det handler om hvem av dem som klarer å presse best i den enkelte duellen. Cibulkova får 5-4 når enda et grunnslag fra Bouchard treffer nettet.

Det blir 30-30 i Bouchards neste servegame, og Cibulkova er to poeng fra settet. Bouchard får i stedet gameball, som Cibulkova setter utenfor. Begge spiller på små marginer. Det betyr at begge slår mye feil, fordi de ikke er i sin beste form. 5-5.

Bouchard får en breakball i neste game, men Cibulkova slår den bort. Tøff kamp til nå. Bouchard bommer på neste slag, men får deuce igjen. Begge spillerne har hevet seg nå. Cibulkova tar ledelsen 6-5. Bouchard må vinne neste game for å forlenge settet.

Cibulkovas forehand har begynt å treffe. Hun får 15-30 med den, og 15-40 – to settballer – etter en forehand som treffer ytterkanten av grunnlinjen. Den første settballen er en drive-volley som hun måker rett i nettet. Den andre settballen slår hun i nettet med backhanden, men det er Cibulkova som styrer duellene nå. Bouchard får game-ball med en serve ut av banen, og Cibulkova slår enda en forehand ut. Veldig variabelt fra poeng til poeng i denne kampen. 6-6, klart for tie-break (først til 7 poeng, må vinne med to).

Bouchard tar det første poenget i tie-break, Cibulkova slår enkelt ut på det neste, det står 2-0 til kandieren (kanadierinnen?). Bouchard slår et ess (!) til 3-0. Stor forehand-bom til 3-1 for Bouchard. Bouchard slår en dårlig volley ut til 3-2, og Cibulkova er med igjen. Bouchard slår en dobbeltfeil til 3-3, og spillerne bytter side. Bouchard tar det neste til 4-3, men slår enda en backhand i nettet til 4-4. (Hva med å legge inn litt mer overskru??? Hilsen sofa-amatør.) Bouchard dundrer en forehand langt ut, og Cibulkova har 5-4 i spilleforlengelsen. Bouchard presser på i neste poeng, og tvinger fram en feil til 5-5. Det blir Cibulkova som får settball etter enda en upresset feil fra Bouchard, men den forsvinner med en dobbeltfeil. Nivået varierer og feilene kommer tett, men et tie-break er alltid spennende. Cibulkova bommer sin tredje serve på rad, og Bouchard får settball etter en volley-bom fra Cibulkova. Den reddes av en kanon ned på grunnlinjen, og Cibulkova får settball da Bouchard setter en backhand i nettet (hørt den før?). Bouchard svarer med en ren retur-vinner ned på linjen, og det står 8-8. Ny settball til Cibulkova etter at hun denne gang vinner et poeng ved nettet. Bouchard redder den med en forehand som Cibulkova leser, men EB plukker opp volleyen ved nettet og vinkler den fint ut i det tomme backhandhjørnet. Det står 9-9. Bouchard plukker opp Cibulkovas stoppball i neste poeng, og får ny settball. Den som taper dette settet kommer til å kakke seg selv i hodet, i det minste innvendig. Det blir Bouchard som vinner, når Cibulkova slår i nettet. 7-6 (9) i første sett til Eugenie Bouchard.

Første sett var spennende, men kvaliteten var ganske varierende. Andre ble mer henført:

Andre sett

Bouchard holder enkelt til 1-0. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen skal kaste ballen to meter opp før de server. Er det en tsjekkisk/slovakisk greie? Ivan Lendl gjorde det. (Men ikke Navratilova, så vidt jeg husker.) Cibulkova er blant høydekasterne. Hun holder til 1-1.

Enkelt for Bouchard igjen til 2-1. Denne kampen kan hun definitivt vinne. Cibulkova inne i en minikrise når Bouchard får 0-40. Den første setter Bouchard i – det stemmer – nettet. Bouchard vinner den neste i det Cibulkova prøver på en forehandvinner mens hun beveger seg bekover i banen i backhandhjørnet sitt.

3-1 til Bouchard, som ser konsentrert og solid ut nå. I det minste mer solid enn Cibulkova, som ikke har noen plan B eller C, virker det som. Cibulkova får sine breaksjanser i neste game. Bouchard redder den første med en god serve. Den neste redder Bouchard med en forehand ned i Cibulkovas backhandhjørne. Jeg synes EB har en interessant teknikk, med stor kraft i slagene selv om hun har ganske kompakte bevegelser. Cibulkova får sin tredje breaksjanse med en offensiv retur, men den neste slår hun ut – hun spiller på små marginer, akkurat som Bouchard. Cibulkova har begynt å overfalle Bouchards andreserver nå. Hei, Twitter: Bouchard spiller ikke great, hun spiller helt okei, det samme gjør Cibulkova. Masse breaksjanser i dette gamet for DC. Cibulkova bryter til slutt, det står 3-2 til Bouchard i andre sett.

Cibulkova holder til 3-3 etter litt trøbbel mot slutten av gamet. I siget nå. Bouchard, hvor blir det av deg? Taper de to første poengene og deretter det tredje til 0-40. Tre breakballer til Cibulkova, og EB redder den første med et ess. DC gjør en enkel returfeil i det neste poenget, men får 4-3 da Bouchard slår en forehand midt i nettet. Har det vært en slice i denne kampen? Jeg tror ikke det.

Cibulkova spiller kanonbra nå, og kaster seg over alle middelmådige baller som kommer hennes vei. 5-3 for henne nå. Bouchard trenger et game om ikke den dårlige perioden skal fortsette inn i tredje sett. Bouchard reduserer til 5-4 etter litt flaks.

Cibulkova server for kampen, men EB lar henne ikke få det gratis. Hun får 15-30, men slår neste poeng i nettet (overskru!!!). Cibulkova dikterer den neste ballen også, men den avgjørende forehanden treffer toppen av nettet og faller ned på hennes side. Bouchard slår returen på breaksjansen laaangt ut. Hun får settball da EB slår en retur i toppen av nettet, EB redder den med en god retur. Cibulkova tar settet til slutt, etter litt nerver og feil fra begge. 6-4.

Tredje sett

Bouchard sliter fra første poeng, og kommer under 0-30. DC kan bryte, og EB bommer en førsteserve. DC bryter, og nå ser jeg ikke hvordan Bouchard skal snu dette. Hun reagerer bare på DC nå, klarer ikke å styre. 1-0 til Cibulkova.

Det skulle jeg ikka ha sagt, for her får EB tre breaksjanser i  Cibulkovas serve. Den første slår hun – SLUTT MED DET NÅ! – i nettet. DC tøffer seg på nett i neste poeng og tar det, og jeg tror neste poeng er en liten matchball. EB slår den langt ut, og de tre breaksjansene er borte. Hun får enda en sjanse når DC slår i nettet. Det smarte for DC ville vært nå å ta foten litt av gasspedalen og kontrollere det inn, for EB spiller ikke så bra. Men Bouchard bryter til 1-1, og jeg vet ikke om DC har andre spillemåter enn den hun viser nå.

Kampen er slett ikke slutt. EB holder til 2-1.

Jevnt game følger. Bouchard gnager seg fast og får sjansen til å bryte. Igjen bommer hun med en backhand som var vanskelig, men ikke umulig (2014-Bouchard ville ha passert DC og tatt det poenget og gamet). Bouchard vinner til slutt gamet, og tar ledelsen 3-1.

Bouchard holder greit til 4-1. Er dette vendepunktet i sesongen for henne?

Cibulkova melder seg på igjen med 4-2. Mye av det samme nå i gamene nå, høy risiko og mange slag som treffer rundt linjene.

Bouchard må holde serve to ganger til, så er dette i boks. Hun får 40-0. Cibulkova har mistet presisjonen hun hadde for 20 minutter siden nå, og Bouchard tar ledelsen 5-2. Ett game unna seier.

Cibulkova har ikke gitt seg. Hun avgjør servegamet sitt med en fin drive-volley ned i hjørnet. Bouchard skal serve for kampen. 5-3.

Første poeng er en forehand EB slår ut, 0-15. Hun følger opp med en serve ut av banen, 15-15. Enda en god serve, 30-15, to poeng fra seier. Cibulkova satser stort på neste serveretur, men dunker den i nettet. DC redder den første matchballen med aggressivt spill. EB vinner kampen da DC slår den neste returen i nettet. Bouchard vinner 7-6 (9), 4-6, 6-3. Hun møter Roberta Vinci i neste runde, og det skal være en grei oppgave hvis hun spiller som i dag. Ikke perfekt, men med glimt av det hun kan.

Hvor er det lettest å vinne sin første Grand Slam-tittel?

Høsten er over oss, og herre- og dametourene har spredt seg over hele kloden. Jeg kommer tilbake til høstens turneringer i senere bloggposter, ikke minst Davis Cup-finalen mellom Frankrike og Sveits. ATP- og WTA-sluttspillene er også på radaren min.

Stanislas Wawrinka (Wikimedia).

Først skal det handle litt mer om Grand Slam-turneringene. Noen vil kanskje beskylde denne bloggen for å være i overkant opp­tatt av de fire største turner­ingene. Det er nok riktig, akkurat som fotballskribenter bryr seg mer om Champions League og VM enn resten.

I år fikk vi to nye Grand Slam-vinnere på herresiden; Stanislas Wawrinka i Australian Open og Marin Cilic i US Open. Dette fikk meg til å tenke. I hvilken Grand Slam-turnering er det lettest å slå gjennom?

Noen mener Australia på grunn av varmen og årstiden, andre French Open på grunn av grusen og franskmennene, andre Wim­bledon på grunn av prestisjen og det uberegnelige graset. Noen mener det er US Open, fordi den kommer til slutt og spilles på et underlag som alle kan mestre.

For å finne ut av saken, har jeg sett på statistikken over spillere som har vunnet en eller flere Grand Slam-turneringer. Hvilken var den første de vant? Finnes det en tydelig tendens som tilsier at det er lettere å slå gjennom i en eller flere av dem?

Her er oversikten (alle spillerne vant GS-turneringer etter 1968, da delingen mellom proffer og amatører ble opphevet. Noen av dem vant sin første tittel før 1968, da er det årstallet oppgitt):

Australian Open French Open Wimbledon US Open
K. Rosewall (1953)
R. Laver (1960)
A. Ashe (1970)
J. Connors (1974)
M. Edmondson (1976)
V. Gerulaitis (1977)
R. Tanner (1977)
B. Teacher (1978)
J. Kriek (1981)
S. Edberg (1985)
P. Korda (1998)
T. Johansson (2002)
N. Djokovic (2008)
S.Wawrinka (2014)
A. Gimeno (1972)
B. Borg (1974)
A. Panatta (1976)
G. Vilas (1977)
M. Wilander (1982)
Y. Noah (1983)
I. Lendl (1984)
M. Chang (1989)
A. Gomez (1990)
J. Courier (1991)
S. Bruguera (1993)
T. Muster (1995)
Y.Kafelnikov (1996)
G. Kuerten (1997)
C. Moya (1998)
A. Costa (2002)
JC. Ferrero (2003)
G. Gaudio (2004)
R. Nadal (2005)
John Newcombe (1967)
Boris Becker (1985)
Pat Cash (1987)
Michael Stich (1991)
Andre Agassi (1992)
Richard Krajicek (1996)
Goran Ivanisevic (2001)
Roger Federer (2003)
Stan Smith (1971)
Ilie Nastase (1972)
Manuel Orantes (1975)
John McEnroe (1979)
Pete Sampras (1990)
Patrick Rafter (1997)
Marat Safin (2000)
Lleyton Hewitt (2001)
Andy Roddick (2003)
J.M.Del Potro (2009)
Andy Murray (2012)
Marin Cilic (2014)

Svart på hvitt: Det er vanskeligst å vinne sin første Grand Slam-tittel i Wimbledon. At Australian Open og French Open skiller seg ut, er ikke så overraskende. Jeg hadde likevel trodd at flere ville slått gjennom i Australia, særlig i årene hvor turneringen ikke hadde så høy status.

Hvordan klarer spillerne å følge opp sine første GS-triumfer? Hvilken turnering har flest engangsvinnere i sin oversikt? Her er den samme tabellen som over, med en liten forskjell: Spillere som bare vant én Grand Slam-turnering er markert i rødt.

Australian Open French Open Wimbledon US Open
Ken Rosewall (1953)
Rod Laver (1960)
Arthur Ashe (1970)
Jimmy Connors (1974)
M. Edmondson (1976)
Vitas Gerulaitis (1977)
Roscoe Tanner (1977)
Brian Teacher (1978)
Johan Kriek (1981)
Stefan Edberg (1985)
Petr Korda (1998)
T. Johansson (2002)
N. Djokovic (2008)
S.Wawrinka (2014)
A. Gimeno (1972)
Björn Borg (1974)
A. Panatta (1976)
G. Vilas (1977)
Mats Wilander (1982)
Yannick Noah (1983)
Ivan Lendl (1984)
Michael Chang (1989)
Andres Gomez (1990)
Jim Courier (1991)
Sergi Bruguera (1993)
Y.Kafelnikov (1996)
G. Kuerten (1997)
Carlos Moya (1998)
T. Muster (1995)
Albert Costa (2002)
JC. Ferrero (2003)
G. Gaudio (2004)
Rafael Nadal (2005)
John Newcombe (1967)
Boris Becker (1985)
Pat Cash (1987)
Michael Stich (1991)
Andre Agassi (1992)
Richard Krajicek (1996)
Goran Ivanisevic (2001)
Roger Federer (2003)
Stan Smith (1971)
Ilie Nastase (1972)
Manuel Orantes (1975)
John McEnroe (1979)
Patrick Rafter (1997)
Pete Sampras (2000)
Marat Safin (2000)
Lleyton Hewitt (2001)
Andy Roddick (2003)
J.M.Del Potro (2009)
Andy Murray (2012)
Marin Cilic (2014)

Strømmen av engangsvinnere i French Open var enorm helt til Rafael Nadal dukket opp. US Open har også en sterk rekke vinnere. Andy Roddick var en topp 10-spiller i årevis, i motsetning til Albert Costa og Gaston Gaudio, som også vant GS-turneringer for drøyt ti år siden.

Hvis statistikk betyr noe, kommer Marin Cilic og Juan Martin Del Potro til å vinne flere Grand Slam-turneringer. Selv om jeg tviler på det  – Del Potro har for manger skader og Cilic spilte langt over sitt vanlige nivå i årets US Open.

Rettelse 12/10-2014: Årstallet for Pete Sampras´ seier i US Open ble rettet til 1990, ikke 2000 som det opprinnelig sto.

Finale US Open 2014, Williams-Wozniacki: Klasseforskjell og kjedelig

Tennis på tv:
Serena Williams – Caroline Wozniacki 6-3, 6-3
Finale US Open 2014

Fluer. Underveis i kampen mellom Serena Williams og Caroline Wozniacki tenkte jeg på fluer, for det så ut som det var det Wozniacki prøvde å bli kvitt. Serena Williams´ slag kom så fort at Wozniacki bare kunne prøve å dunke dem tilbake på improvisert vis, som om hun viftet med fluesmekkeren. Dansken fikk sjelden sjansen til å gjøre mer enn reagere på det som ble sendt hennes vei. Hun fikk ikke sjansen til å være særlig proaktiv, for å si det med konsulentjålespråk.

Har Serena Williams spilt en bedre kamp? Hun hadde en breakball mot seg tidlig, men flere farligheter slapp hun å hanskes med. Selv om Wozniacki brøt et par ganger, virket ikke Williams stresset av det. Serenas spill er i en egen klasse på damesiden, og i denne finalen slapp hun seg aldri ned fra sitt høye nivå. Når jeg ser på statistikken, er ikke tallene så imponerende, det handlet mer om denne (klisjeadvarsel) nerven i kampen som ikke var der.

Serena Williams vant med dette sin Grand Slam nummer 18, og ble gratulert på banen av Chris Evert og Martina Navratilova, de to andre medlemmene i 18-klubben. Kan hun ta igjen Steffi Graf (22)? Ikke hvis hun fortsetter som i år – Serena er snart 33, og vant «bare» en slam i 2014. Men jeg ser ikke hvem i tennishistorien som skulle klart å henge med på Serenas nivå i denne finalen.

Granollers fikk Federer til å se ekstra god ut

Tennis på tv:
Roger Federer – Marcel Granollers 4-6, 6-1, 6-1, 6-1
3. runde, US Open 2014

Marcel Granollers er en av disse spillerne som får Roger Federer til å se ekstra god ut. Han har ingen klare våpen som kan skade Federer, og utfallet er gitt så lenge Federer ikke slår seg vekk. Det gjorde han ikke: Federer slo Granollers ganske greit.

Jeg så ikke det første settet, hvor Federer startet elendig. Resten av kampen var uproblematisk for Federer, som koblet grepet da han fikk 6-1 i andre og deretter i 3-1 i tredje sett. Granollers serverte Federer en lett meny av moderate grunnslag og server, og Federer fikk terpet både grunnslag og volleyer.

Marcel Granollers (Wikimedia).

Federers fjerderunde mot Roberto Bautista Agut (prøv å skrive det uten å google rettskrivingen) skal også være plankekjøring. Kvartfinalen mot Dimi­trov eller Monfils er derimot mer spenn­ende. Dimitrov krabber nærmere sitt endelige gjennombrudd, og Monfils har slått Federer før. Monfils kommer fra en overbevisende seier mot Richard Gas­quet i sin tredje runde.

David Ferrers exit er den eneste virkelige overraskelsen til nå i herre­klassen. Jeg er spent på Murray mot Tsonga, og Djokovic virker sterkere enn han har gjort i hele sommer.

Ingen får en lett vei til tittelen her:

Kvartfinaler:
Djokovic – Kohlschreiber
Tsonga – Murray
Wawrinka – Robredo
Nishikori – Raonic
Berdych – Thiem
Cilic – Simon
Dimitrov – Monfils
Agut – Federer

US Open, fredagskveld foran tv-en

Skalvise…kone på teater, barn i seng, US Open på skjermen. Her er det som skjedde sett fra en grå stol i Stavanger:

Simona Halep mot Mirjana Lucic-Baroni: Wimbledon-turneringen i 1999 vil alltid være spesiell for meg. Det var Steffi Grafs siste Grand Slam-turnering, det var da Pete Sampras slo Andre Agassi i finalen og der var året med et par tenårsingskometer i kvinneklassens semfinaler: Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic.

Sistnevnte heter nå Lucic-Baroni. Hun ble aldri en stabil toppspiller, men holder på fortsatt. (Hvor er Alexandra Stevenson? Gudene vet.) Lucic i 2014 spiller på små marginer, som blir hennes triumf og tap. Hun har 4-3 i første setts tie-break og egen serve, taper det første på en enkel feil, men vinner det neste til ledelse 5-4. Hun får settball på en serveretur som treffer baksiden av Haleps grunnlinje, men følger opp med en feil. Settball nummer to: Lucic-Baroni slår en ny backhand rett i nettet, og det står 6-6. Halep klarer ikke å skape noe selv, og Lucic-Baroni får enda en settball etter frisk satsing. Verdenstoer Simona Halep gir henne settet med en andreserve som så vidt når fram til nettet. Party like it´s 1999!

(Men burde vi ikke fått se Venus Williams mot Sara Errani i stedet? Den går ikke på Eurosport 2, slik kommentatoren på 1 sier.)

Jeg sjekker tilstanden i barneavdelingen, rydder litt halvhjertet og kommer tilbake til en kamp hvor LUCIC LEDER 2-1 I ANDRE SETT MED EGEN SERVE! Leder det gamet 40-0, før Halep før 40-15, men Lucic server godt til ledelse 3-1. Simona Halep ser ikke ut som en verdenstoer, men som ett nummer for liten for Lucic.

Lucic øker til 4-2 ved å drive Halep langt ut på sidene. Dette må vel holde helt inn? Halep virker tom for ideer. Halep kaster for sikkerhets skyld inn enda en dobbeltfeil, og Lucic leder 5-2. (Må sjekke trekningen for å se hvilke hull et tap for Halep medfører. Bare sette på en klesmaskin først.) Oh yes, Lucic vinner dette, og Halep går på årets verste tap.

Rett over på Arthur Ashe-banen, hvor Sara Errani vinner mot Venus Williams i tredje setts tie-break. Får vi se Venus igjen i US Open noen gang? Jeg bare spør. Denne replikkvekslingen var kul, trenerne Brad Gilbert og Darren Cahill ga Errani mikroskopiske sjanser før kampen:

Mats Wilander og Barbara Schett nå, alltid trivelig, de forteller at Angelique Kerber er ute. Høh? Kerber og Halep er spillere som skal kverne i stykker middelmådigheter som Lucic i Grand Slam-sammenheng. For ikke å snakke om Belinda Bencic (17 år), som slo ut Kerber i strake sett.

Nå: Tomas Berdych mot Martin Klizan, en kamp som subber langt nede på karismaskalaen. Berdych kan være fryktelig god på sitt beste, når lave grunnslag treffer linjene i en sammenhengende kanonade. Bare han ikke har sin egen kleskolleksjon på seg. Jo, han har den oransjestripete på seg i dag.

Det er populært å snakke om hvor endimensjonale dagens spillere er, at de ikke skjønner seg på volleyspill. Tomas Berdych liker seg best bak i banen, men på 15-30 i egen serve plukker han opp en ekkel ball rett mot kroppen, i ingenmannsland på banen. Berdych setter en skrudd backhandvolley ned i Klizans forehandhjørne.

Klizan har enormt lange slagbevegelser, ser det ut for meg. Det kan ikke være særlig lurt på raske dekker? Ser ikke for meg at Berdych taper denne kampen. Maks fire sett, sier jeg. Berdych bryter til 5-3, tar første sett 6-3. (Nå må vel Eurosport 2 være ferdig med Bundesliga snart?)

Thiem mot Gulbis: Aldri sett Thiem før, bare hørt mye bra om ham. Gulbis er umulig å forutse, har i det minste mye mer rutine i slike sammenhenger og har vunnet de to første settene. I det første gamet er det Thiem som løper, Gulbis som styrer. (Alle disse som sender inn spørsmål til Eurosport om hvem spillerne skal møte, har de ikke smarttelefon og kan finne det ut selv?).

Gulbis kaster ballen temmelig høyt på serven. Lurer på om det finnes noen statistikk som viser sammenheng mellom høyde på oppkast og antall dobbeltfeil osv.

Thiem holder til 3-2 i fjerde sett. En av ballvekslingene viser hvor enkelt det er å sette fart på ballen i dag: Thiem løper skrått bakover i banen for å hente opp en forehand, som han uten problemer kyler ned i Gulbis´ backhandhjørne, og vinner til slutt poenget. Tennis anno 2014: Det er ikke tvingende nødvendig å spille seg til gode muligheter, det er alltid mulig å trekke av. Selv om et godt gjennomarbeidet poeng alltid gir størst sjanse for suksess.

Tilbake til Berdych-Klizan: For mange år siden skreiv jeg en artikkel om Tomas Berdychs forehand. Den er fortsatt en nytelse å se på. Jeg liker spesielt den lille rykningen i det racketen er helt i opptrekksfasen, et lite flikk med toppen av rammen før den raser mot ballen. Klizan holder til 4-3 i andre sett takket være nesten hasardiøs satsing. Han må spille sånn for å vinne denne kampen, så solid som Berdych er.

Men så! Berdych spiller et elendig siste game, og ser plutselig uflyttbar og stiv ut. Klizan presser en dårlig andreserve fra Berdych, og slipper ut et brøl i det han vinner gamet 6-4. Ett sett til hver nå.

Berdych tar det tredje settet enkelt, 6-2. klizan kan neppe snu dette, og jeg står ved min spådom om fire sett.

Over til Wozniacki mot Petkovic, to festlige jenter som spiller temmelig sjelløs tennis. Ups, der sa Eurosport-Francke at det hadde vært en veldig god kamp så langt. La oss håpe det fortsetter sånn. Wozniacki tar første sett. Danmark!

Wozniacki opp til 3-0 i andre sett.

Kjapt over til den andre kanalen for å se Berdych ta hånd om kampen mot Klizan…som server for det fjerde settet! Berdych kan ikke vikle seg inn i en femsetter allerede i andre runde. Kommer seg til 30-30 på stillingen 5-3 for Klizan, men Berdych sender en forehand fem meter utenfor – det er settball. Klizan blir overivrig og slår en forehand ut, og det er deuce igjen. En god førsteserve gir Klizan settball nummer to. En ny forehand fra Klizan slås ut, og det er deuce igjen. Han følger opp med et ess, og settball nummer tre. Dette er spennende, tross alt. Klizan bommer på enda et grunnslag. Enda en enkel feil fra slovaken, og det er breakball for Berdych. Klizan redder den med en god serve, og vi har deuce igjen. (Er ikke tennis en herlig sport?) Ny god serve, og Klizan får en FJERDE settball. Berdych dunker en forehand noen centimeter ut, og kampen går til et femte sett.

Roger Federer og US Open 2014: Kan vi begynne å drømme nå?

Livet lærer oss å ta forventningene ved roten og rykke dem opp før de vokser seg for store.

Det samme gjelder heltene vi dyrker. Ingen som vokste opp med The Beatles som soundtrack til ungdomstiden imøteser Paul McCartneys neste soloplate med håp om at den skal inneholde en ny «Yesterday». Jeg har for lengst tenkt i samme baner når det gjelder Roger Federer. Han fylte 33 år samme dag som jeg ble 38. Etter tapet i Wimbledon-finalen regnet jeg med at sjansen for flere Grand Slam-titler var minimal.

Roger Federer (Wikimedia).

I stedet har Federer måkt på gjennom sommeren. Det toppet seg med Masters-turneringen i Cincinnati, hvor han slo David Ferrer i tre sett. Federer spilte også finale i Toronto uken før, og har slått en bråte med topp 10-spillere i år. I fjor hadde han en elendig statistikk mot de beste.

Novak Djokovic har giftet seg og sliter med spillet. Rafael Nadal har trukket seg fra US Open med skade. Andy Murray er del av «De fire store» bare i navnet nå for tiden.

Andre? Den faste gjengen med andrefiolinister (Ber­dych, Tsonga, Gulbis osv.) kan slå hvem som helst på en god dag. Men vinne sin første Grand Slam-tur­nering i andre halvdel av 20-årene? Jeg tror det når jeg ser det, selv om Stan Wawrinka gjorde det i Australian Open tidligere i år.

Det er gøy å se hvordan Federer har endret spillet sitt med Stefan Edberg på laget. Federers serve har alltid vært viktig, det tøffe er at Federer angriper nettet på en helt annen måte enn før. I klippene fra Cincinnati var det også merkbart hvordan Federers backhand ned langs linjen var tilbake. Den manglet i Wimbledon-finalen mot Djokovic.

ATP sine hjemmesider bør du sjekke jevnlig. En av de beste tingene der er spaltist Craig O’Shannessy sine analyser av utvalgte kamper. Her er hans analyse av finalen i Cincinnati mellom Federer og David Ferrer. Nøkkelopplysning:

Federer only ran 1644 metres for the match with his prominent north-south strategy, while Ferrer ran 2081 metres, mainly going east-west. Federer dominated points won that lasted four shots or less (54 to 38), while losing the majority of points that lasted between five and nine shots (28 to 31), and points lasting longer than nine shots (3 to 8).

North-south betyr opp og ned til nettet, east-west betyr parallelt med grunnlinjen. Det sier litt om Federers selvtillit at han våger seg så mye på nett, for på tennisbanen er det få mer ydmykende følelser enn det å bli passert ved nettet. Eller det å bomme på enkle volleyer. (Hvorfor det, egentlig? Hobbypsykologer kan ytre seg i kommentarfeltet.)

Jeg burde visst bedre. Men nå har jeg et spirende håp om at Roger Federer vinner US Open 2014. Trekningen er i morgen, og Federer kan ikke møte Djokovic før finalen.

Holder Serena Williams på å logge av?

2014 har vært et elendig år for Serena Williams. Ingen Grand Slam-titler, ikke så mye som en en GS-finale. Likevel er hun fortsatt nummer én i verden, og vant nylig turneringen i Stanford. Skader har alltid vært et problem for henne, men hun virker å være frisk nå. Snart begynner US Open, på hjemmebane i New York, hvor Serena er tittelforsvarer.

Serena Williams – i ferd med å bli mett? (Wikimedia)

Tross alle problemer har ikke Serena noen grunn til å grave seg helt ned. Hennes toppnivå er det overlegent beste i dametennis, ja, Serena slår de fleste om hun bare spiller på 80-90 prosent av kapasiteten sin. Vi må også huske at nivået i dametennis ikke er avskrekkende for tiden. Det vil si, nivået er høyt, men vi har ingen stabil klynge med spillere som alltid kommer langt i de store turneringene.

Med alt dette i bakhodet var det merkelig å lese sitatene i ferskt intervju med Serena:

Asked about winning a major this season, Williams said, «I’m not even thinking of it anymore. I haven’t even been able to get to the quarterfinals of a Grand Slam this year. At this point, really just looking forward to next year.»

Høh? Dette er Serena Williams som snakker, damen som ikke har grunn til å frykte noen. Hun står foran årets siste Grand Slam-turnering, så snakker hun allerede om 2015? Dette er latterlig. Jeg nekter å tro at dette er del av en psykologisk greie hvor hun skal snakke seg selv ned for å gi konkurrentene falsk trygghet, eller seg selv, for den saks skyld. Serena driver ikke med sånt. Hvis hun er mentalt ferdig med sesongen i begynnelsen av august, er det første steg på veien til å legge opp, spør du meg.

Og videre:

In a way, I don’t feel like, you know, a ton of pressure going into the Open. I almost feel like it’s lifted. I look forward to next year because I don’t have any points to defend at any of the Slams.

Igjen: Ordene kommer fra Serena Williams, tidenes kanskje beste spiller. Jeg har aldri tenkt på en spiller som bryr seg så fryktelig mye om rankingpoeng, og dette sitatet slår meg som ekstremt defensivt. Serena er ingen ungdom lenger, og før eller senere mister hun også gnisten. Det virker som det er i ferd med å skje.

Hva tror du, holder Serena Williams på å miste appetitten?

Den dagen jeg ble fan av Victoria Azarenka (og litt om Nadal)

En gang sto Victoria Azarenka langt oppe på lista over spillere jeg mislikte. Hylinga. Det ganske begrensa spillet. De stadige skadeforfallene i kampene hennes. Det var lite å like der, syntes jeg.

Søndagens finale mot Serena Williams forandret ting. Jeg kom inn mot slutten av det første settet, hvor Serena gikk inn i gudinne-modus. Hun slo så hardt og presist at Azarenka ble tvunget til å ta ballene på halvspretten, hvis da ikke Serena satte dem bort som utagbare vinnerslag. Azarenka ble utspilt i disse gamene fra 7-5 i første til 4-1 i andre.

Andre spillere hadde klappet mentalt sammen i en slik situasjon, tenkt litt på den feite vinnersjekken og trøstet seg med at de i det minste klarte å gjøre første sett spennende. Ikke Azarenka. Hun beholdt det grublende fjeset og den rolige framtoningen, og visste at Serena har fått nerver i New York før. To ganger servet Serena for kampen, og begge gangene ble hun brutt. I andre setts tiebreak beholdt Azarenka steinansiktet, og tok det andre settet. Spillemessig hadde hun vært helt underlegen i nesten to sett, men klarte likevel å lage en kamp av det.

Victoria Azarenka. (Wikimedia)

Da var det på tide å legge seg, og jeg hadde bare et svakt håp om seier for Azarenka i det hodet traff puta. Serena Williams har vært for ofte i gudinne-modus i sommer til at hun ville la denne sjansen glippe, mens Azarenka ikke var i sin beste form.

Serena Williams er 32 år og har vunnet 17 Grand Slam-titler. Årets to av sorten kom i French Open og US Open, noe som bekrefter at hun er en trussel på alle underlag, alltid. Det er ikke lenger utenkelig at hun passerer Chris Evert og Martina Navratilovas 18 GS-titler, eller Steffi Graf på 22.

For to år siden falt finalen i US Open mellom Djokovic og Nadal på valgnatten. Det skjedde i år igjen, men utfallet ble et annet. Jeg svitsjet mellom Siv Jensen, Rafael Nadal, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Novak Djokovic. Selv om lyden var høy på valgvakene, var kveldens mest definerende lyd den som kom fra Rafael Nadals racket. Den minner meg stadig om lyden av slåsskamp på film: Et mørkt, bløtt tsjumph! Hver gang jeg ser på Nadal, får jeg sympati for den stakkaren som skal returnere spanjolens slag.

Selv når stakkaren er verdensener og heter Novak Djokovic. Som i Wimbledon-finalen var Djokovic merkelig tam i de delene av kampen jeg så. Djokovic når fortsatt de store finalene, men intensiteten fra gullåret 2011 er ikke der lenger.

Serenas kurs mot stjernene er nevnt. Nadal er på vei samme sted. Han har vunnet 13 Grand Slam-titler, og det er bare fire mindre enn Federer, én bak Pete Sampras. Noen som tør vedde på at han ikke passerer dem begge?

For mer om Nadals fantastiske år og karriere, les ATPs oppsummering.

Bunnen er nådd

Og den heter Tommy Robredo. Roger Federer hadde aldri tapt for spanjolen før de møttes i fjerde runde av årets US Open. Federer har en elendig sesong bak seg, men de tre første kampene i New York fikk fansen til å tenne en liten lighterflamme av håp. Jeg så bare begynnelsen av tapet mot Robredo, en kamp han tapte I STRAKE SETT (7-6, 6-3, 6-4)!!! Det var ille.

Tommy Robredo er en hederlig topp 20-spiller som har vunnet noen turneringer i karrieren. Men. Når Roger Federer taper i strake sett, på hardcourt, i Grand Slam-sammenheng, mot en gammel, kraftløs fyr som Tommy Robredo, kan fanden males på veggen i store bokstaver og klare kulører.

Tommy Robredo: Trivelig fyr som Federer alltid har slått. Helt til US Open 2013. (Wikimedia)

Slik det ser ut nå, er jeg ikke sikker på om Federer kvalifiserer seg for ATP-sluttspillet i år. Han har falt så langt og hardt i 2013 at selv ikke de største pessimistene kunne sett det for seg.

Det er vanskelig å se hvordan han skal komme seg opp igjen. Federers spill har alltid vært bygd på en blanding av fart, kraft, improvisasjon og god serving. Han har ingen livskilde å gå tilbake til i vanskelige tider, slik Rafael Nadal har med sin forehand, Pete Sampras hadde i serven og Andre Agassi i evnen til å male i stykker motstanderen med jevnt harde grunnslag. Hvor lenge kommer Federer til å holde stand i topp 10, og hvor lenge gidder han svare på pressens spørsmål om nedturen?

Lleyton Hewitt: Still on the road, heading for another…ball? (Wikimedia)

Lleyton Hewitt har like mange mil i beina som Federer, og tapte på mer dramatisk vis. Det var mot Mikhail Youzhny, i en kamp hvor Hewitt hadde ledelsen i fjerde sett, og 5-2 i femte sett. Hadde en Hewitt i 2001-form sluppet slike ledelser? Selvsagt ikke. Hewitt har ikke forandret seg mye de siste ti årene, bortsett fra at han er litt tregere enn før, og fordi trygghet fra grunnlinjen ikke er nok til å vinne de store titlene.

Hvem er med fortsatt? Novak Djokovic overkjørte Granollers 6-3, 6-0, 6-0 i fjerde runde, og møter Youzhny i kvartfinaln. Rafael Nadal har klar bane til finalen. Han møter Robredo i neste runde, og deretter vinneren av Gasquet/Ferrer. Jeg blir overrasket om Nadal taper sett til noen av dem.

Mayer kom ned fra treet

Tennis på tv:
Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1
2. runde, US Open 2013

Norsk mangler et ord som tilsvarer det engelske «treeing». «Treeing» er det som skjer når en idrettsmann plutselig beveger seg opp på et høyere nivå enn sitt vanlige. Omtrent som når unger klatrer opp i et tre og sier «Se hvor høy jeg er!». Leonard Mayer klatret opp i treet i tredje sett mot verdenstreer Andy Murray i deres andrerundekamp i US Open.

Murray hadde knepet det første, cruiset i det andre og skulle bare komme seg gjennom det tredje med minst mulig stress. Det var da Leonard Mayer beveget seg opp i høyden. Argentineren servet perfekt og flyttet Murray langt ut av banen og sidelengs.

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Tv-tennis dreier seg ofte om de vante fjesene. Forskjellen mellom Murray (nummer 3 i verden) og Mayer (81 i verden) er hvor lenge de klarer å spille på sitt maksnivå. I ett sett så Mayer ut som en topp ti-spiller. Særlig serven hans bør vises i sakte film for unge spillere. Han spenner kroppen som en buestreng i serven, med en livlig venstrearm som styrer bevegelsen.

Mayer kom ned fra treet på 0-1, 0-15 i fjerde sett. Han hadde drevet Murray rundt på banen, og skotten returnerte en smash fra langt bak i banen. Mayer plasserte seg fint ved nettet, men satte volleyen i nettet. Det sto 0-30, og Mayers raptus var over.

Og Murray? En grei gjennomkjøring, men det er vanskelig å si noe bastant om formen hans ut fra denne kampen. I likhet med Novak Djokovic (som måtte redde settballer mot Benjamin Becker tidligere på dagen) har ikke Murray virket så overlegen som Federer og Nadal i de to første rundene. Det bekymrer neppe Murray, som har gjort det til en vane å spille best mot slutten av de store turneringene.

Morsomt poeng: Murray spiller mot enda en Mayer, Florian, i neste runde. Han er ikke beslektet med Leonard, såvidt jeg vet.

Tennisbloggen har Murray som favoritt til årets turnering, med egen Andy-watch i den anledning.