Stikkordarkiv: US Open

Granollers fikk Federer til å se ekstra god ut

Tennis på tv:
Roger Federer – Marcel Granollers 4-6, 6-1, 6-1, 6-1
3. runde, US Open 2014

Denne saken handler om US OpenMarcel Granollers er en av disse spillerne som får Roger Federer til å se ekstra god ut. Han har ingen klare våpen som kan skade Federer, og utfallet er gitt så lenge Federer ikke slår seg vekk. Det gjorde han ikke: Federer slo Granollers ganske greit.

Jeg så ikke det første settet, hvor Federer startet elendig. Resten av kampen var uproblematisk for Federer, som koblet grepet da han fikk 6-1 i andre og deretter i 3-1 i tredje sett. Granollers serverte Federer en lett meny av moderate grunnslag og server, og Federer fikk terpet både grunnslag og volleyer.

Marcel Granollers (Wikimedia).

Federers fjerderunde mot Roberto Bautista Agut (prøv å skrive det uten å google rettskrivingen) skal også være plankekjøring. Kvartfinalen mot Dimi­trov eller Monfils er derimot mer spenn­ende. Dimitrov krabber nærmere sitt endelige gjennombrudd, og Monfils har slått Federer før. Monfils kommer fra en overbevisende seier mot Richard Gas­quet i sin tredje runde.

David Ferrers exit er den eneste virkelige overraskelsen til nå i herre­klassen. Jeg er spent på Murray mot Tsonga, og Djokovic virker sterkere enn han har gjort i hele sommer.

Ingen får en lett vei til tittelen her:

Kvartfinaler:
Djokovic – Kohlschreiber
Tsonga – Murray
Wawrinka – Robredo
Nishikori – Raonic
Berdych – Thiem
Cilic – Simon
Dimitrov – Monfils
Agut – Federer

US Open, fredagskveld foran tv-en

Denne saken handler om US OpenSkalvise…kone på teater, barn i seng, US Open på skjermen. Her er det som skjedde sett fra en grå stol i Stavanger:

Simona Halep mot Mirjana Lucic-Baroni: Wimbledon-turneringen i 1999 vil alltid være spesiell for meg. Det var Steffi Grafs siste Grand Slam-turnering, det var da Pete Sampras slo Andre Agassi i finalen og der var året med et par tenårsingskometer i kvinneklassens semfinaler: Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic.

Sistnevnte heter nå Lucic-Baroni. Hun ble aldri en stabil toppspiller, men holder på fortsatt. (Hvor er Alexandra Stevenson? Gudene vet.) Lucic i 2014 spiller på små marginer, som blir hennes triumf og tap. Hun har 4-3 i første setts tie-break og egen serve, taper det første på en enkel feil, men vinner det neste til ledelse 5-4. Hun får settball på en serveretur som treffer baksiden av Haleps grunnlinje, men følger opp med en feil. Settball nummer to: Lucic-Baroni slår en ny backhand rett i nettet, og det står 6-6. Halep klarer ikke å skape noe selv, og Lucic-Baroni får enda en settball etter frisk satsing. Verdenstoer Simona Halep gir henne settet med en andreserve som så vidt når fram til nettet. Party like it´s 1999!

(Men burde vi ikke fått se Venus Williams mot Sara Errani i stedet? Den går ikke på Eurosport 2, slik kommentatoren på 1 sier.)

Jeg sjekker tilstanden i barneavdelingen, rydder litt halvhjertet og kommer tilbake til en kamp hvor LUCIC LEDER 2-1 I ANDRE SETT MED EGEN SERVE! Leder det gamet 40-0, før Halep før 40-15, men Lucic server godt til ledelse 3-1. Simona Halep ser ikke ut som en verdenstoer, men som ett nummer for liten for Lucic.

Lucic øker til 4-2 ved å drive Halep langt ut på sidene. Dette må vel holde helt inn? Halep virker tom for ideer. Halep kaster for sikkerhets skyld inn enda en dobbeltfeil, og Lucic leder 5-2. (Må sjekke trekningen for å se hvilke hull et tap for Halep medfører. Bare sette på en klesmaskin først.) Oh yes, Lucic vinner dette, og Halep går på årets verste tap.

Rett over på Arthur Ashe-banen, hvor Sara Errani vinner mot Venus Williams i tredje setts tie-break. Får vi se Venus igjen i US Open noen gang? Jeg bare spør. Denne replikkvekslingen var kul, trenerne Brad Gilbert og Darren Cahill ga Errani mikroskopiske sjanser før kampen:

Mats Wilander og Barbara Schett nå, alltid trivelig, de forteller at Angelique Kerber er ute. Høh? Kerber og Halep er spillere som skal kverne i stykker middelmådigheter som Lucic i Grand Slam-sammenheng. For ikke å snakke om Belinda Bencic (17 år), som slo ut Kerber i strake sett.

Nå: Tomas Berdych mot Martin Klizan, en kamp som subber langt nede på karismaskalaen. Berdych kan være fryktelig god på sitt beste, når lave grunnslag treffer linjene i en sammenhengende kanonade. Bare han ikke har sin egen kleskolleksjon på seg. Jo, han har den oransjestripete på seg i dag.

Det er populært å snakke om hvor endimensjonale dagens spillere er, at de ikke skjønner seg på volleyspill. Tomas Berdych liker seg best bak i banen, men på 15-30 i egen serve plukker han opp en ekkel ball rett mot kroppen, i ingenmannsland på banen. Berdych setter en skrudd backhandvolley ned i Klizans forehandhjørne.

Klizan har enormt lange slagbevegelser, ser det ut for meg. Det kan ikke være særlig lurt på raske dekker? Ser ikke for meg at Berdych taper denne kampen. Maks fire sett, sier jeg. Berdych bryter til 5-3, tar første sett 6-3. (Nå må vel Eurosport 2 være ferdig med Bundesliga snart?)

Thiem mot Gulbis: Aldri sett Thiem før, bare hørt mye bra om ham. Gulbis er umulig å forutse, har i det minste mye mer rutine i slike sammenhenger og har vunnet de to første settene. I det første gamet er det Thiem som løper, Gulbis som styrer. (Alle disse som sender inn spørsmål til Eurosport om hvem spillerne skal møte, har de ikke smarttelefon og kan finne det ut selv?).

Gulbis kaster ballen temmelig høyt på serven. Lurer på om det finnes noen statistikk som viser sammenheng mellom høyde på oppkast og antall dobbeltfeil osv.

Thiem holder til 3-2 i fjerde sett. En av ballvekslingene viser hvor enkelt det er å sette fart på ballen i dag: Thiem løper skrått bakover i banen for å hente opp en forehand, som han uten problemer kyler ned i Gulbis´ backhandhjørne, og vinner til slutt poenget. Tennis anno 2014: Det er ikke tvingende nødvendig å spille seg til gode muligheter, det er alltid mulig å trekke av. Selv om et godt gjennomarbeidet poeng alltid gir størst sjanse for suksess.

Tilbake til Berdych-Klizan: For mange år siden skreiv jeg en artikkel om Tomas Berdychs forehand. Den er fortsatt en nytelse å se på. Jeg liker spesielt den lille rykningen i det racketen er helt i opptrekksfasen, et lite flikk med toppen av rammen før den raser mot ballen. Klizan holder til 4-3 i andre sett takket være nesten hasardiøs satsing. Han må spille sånn for å vinne denne kampen, så solid som Berdych er.

Men så! Berdych spiller et elendig siste game, og ser plutselig uflyttbar og stiv ut. Klizan presser en dårlig andreserve fra Berdych, og slipper ut et brøl i det han vinner gamet 6-4. Ett sett til hver nå.

Berdych tar det tredje settet enkelt, 6-2. klizan kan neppe snu dette, og jeg står ved min spådom om fire sett.

Over til Wozniacki mot Petkovic, to festlige jenter som spiller temmelig sjelløs tennis. Ups, der sa Eurosport-Francke at det hadde vært en veldig god kamp så langt. La oss håpe det fortsetter sånn. Wozniacki tar første sett. Danmark!

Wozniacki opp til 3-0 i andre sett.

Kjapt over til den andre kanalen for å se Berdych ta hånd om kampen mot Klizan…som server for det fjerde settet! Berdych kan ikke vikle seg inn i en femsetter allerede i andre runde. Kommer seg til 30-30 på stillingen 5-3 for Klizan, men Berdych sender en forehand fem meter utenfor – det er settball. Klizan blir overivrig og slår en forehand ut, og det er deuce igjen. En god førsteserve gir Klizan settball nummer to. En ny forehand fra Klizan slås ut, og det er deuce igjen. Han følger opp med et ess, og settball nummer tre. Dette er spennende, tross alt. Klizan bommer på enda et grunnslag. Enda en enkel feil fra slovaken, og det er breakball for Berdych. Klizan redder den med en god serve, og vi har deuce igjen. (Er ikke tennis en herlig sport?) Ny god serve, og Klizan får en FJERDE settball. Berdych dunker en forehand noen centimeter ut, og kampen går til et femte sett.

Roger Federer og US Open 2014: Kan vi begynne å drømme nå?

Denne saken handler om US OpenLivet lærer oss å ta forventningene ved roten og rykke dem opp før de vokser seg for store.

Det samme gjelder heltene vi dyrker. Ingen som vokste opp med The Beatles som soundtrack til ungdomstiden imøteser Paul McCartneys neste soloplate med håp om at den skal inneholde en ny «Yesterday». Jeg har for lengst tenkt i samme baner når det gjelder Roger Federer. Han fylte 33 år samme dag som jeg ble 38. Etter tapet i Wimbledon-finalen regnet jeg med at sjansen for flere Grand Slam-titler var minimal.

Roger Federer (Wikimedia).

I stedet har Federer måkt på gjennom sommeren. Det toppet seg med Masters-turneringen i Cincinnati, hvor han slo David Ferrer i tre sett. Federer spilte også finale i Toronto uken før, og har slått en bråte med topp 10-spillere i år. I fjor hadde han en elendig statistikk mot de beste.

Novak Djokovic har giftet seg og sliter med spillet. Rafael Nadal har trukket seg fra US Open med skade. Andy Murray er del av «De fire store» bare i navnet nå for tiden.

Andre? Den faste gjengen med andrefiolinister (Ber­dych, Tsonga, Gulbis osv.) kan slå hvem som helst på en god dag. Men vinne sin første Grand Slam-tur­nering i andre halvdel av 20-årene? Jeg tror det når jeg ser det, selv om Stan Wawrinka gjorde det i Australian Open tidligere i år.

Det er gøy å se hvordan Federer har endret spillet sitt med Stefan Edberg på laget. Federers serve har alltid vært viktig, det tøffe er at Federer angriper nettet på en helt annen måte enn før. I klippene fra Cincinnati var det også merkbart hvordan Federers backhand ned langs linjen var tilbake. Den manglet i Wimbledon-finalen mot Djokovic.

ATP sine hjemmesider bør du sjekke jevnlig. En av de beste tingene der er spaltist Craig O’Shannessy sine analyser av utvalgte kamper. Her er hans analyse av finalen i Cincinnati mellom Federer og David Ferrer. Nøkkelopplysning:

Federer only ran 1644 metres for the match with his prominent north-south strategy, while Ferrer ran 2081 metres, mainly going east-west. Federer dominated points won that lasted four shots or less (54 to 38), while losing the majority of points that lasted between five and nine shots (28 to 31), and points lasting longer than nine shots (3 to 8).

North-south betyr opp og ned til nettet, east-west betyr parallelt med grunnlinjen. Det sier litt om Federers selvtillit at han våger seg så mye på nett, for på tennisbanen er det få mer ydmykende følelser enn det å bli passert ved nettet. Eller det å bomme på enkle volleyer. (Hvorfor det, egentlig? Hobbypsykologer kan ytre seg i kommentarfeltet.)

Jeg burde visst bedre. Men nå har jeg et spirende håp om at Roger Federer vinner US Open 2014. Trekningen er i morgen, og Federer kan ikke møte Djokovic før finalen.

Holder Serena Williams på å logge av?

Denne saken handler om dametennis2014 har vært et elendig år for Serena Williams. Ingen Grand Slam-titler, ikke så mye som en en GS-finale. Likevel er hun fortsatt nummer én i verden, og vant nylig turneringen i Stanford. Skader har alltid vært et problem for henne (sjekk tennis.com sin stilige grafikk), men hun virker å være frisk nå. Snart begynner US Open, på hjemmebane i New York, hvor Serena er tittelforsvarer.

Serena Williams – i ferd med å bli mett? (Wikimedia)

Tross alle problemer har ikke Serena noen grunn til å grave seg helt ned. Hennes toppnivå er det overlegent beste i dametennis, ja, Serena slår de fleste om hun bare spiller på 80-90 prosent av kapasiteten sin. Vi må også huske at nivået i dametennis ikke er avskrekkende for tiden. Det vil si, nivået er høyt, men vi har ingen stabil klynge med spillere som alltid kommer langt i de store turneringene.

Med alt dette i bakhodet var det merkelig å lese sitatene i ferskt intervju med Serena:

Asked about winning a major this season, Williams said, «I’m not even thinking of it anymore. I haven’t even been able to get to the quarterfinals of a Grand Slam this year. At this point, really just looking forward to next year.»

Høh? Dette er Serena Williams som snakker, damen som ikke har grunn til å frykte noen. Hun står foran årets siste Grand Slam-turnering, så snakker hun allerede om 2015? Dette er latterlig. Jeg nekter å tro at dette er del av en psykologisk greie hvor hun skal snakke seg selv ned for å gi konkurrentene falsk trygghet, eller seg selv, for den saks skyld. Serena driver ikke med sånt. Hvis hun er mentalt ferdig med sesongen i begynnelsen av august, er det første steg på veien til å legge opp, spør du meg.

Og videre:

In a way, I don’t feel like, you know, a ton of pressure going into the Open. I almost feel like it’s lifted. I look forward to next year because I don’t have any points to defend at any of the Slams.

Igjen: Ordene kommer fra Serena Williams, tidenes kanskje beste spiller. Jeg har aldri tenkt på en spiller som bryr seg så fryktelig mye om rankingpoeng, og dette sitatet slår meg som ekstremt defensivt. Serena er ingen ungdom lenger, og før eller senere mister hun også gnisten. Det virker som det er i ferd med å skje.

Hva tror du, holder Serena Williams på å miste appetitten?

Den dagen jeg ble fan av Victoria Azarenka (og litt om Nadal)

Denne saken handler om US OpenEn gang sto Victoria Azarenka langt oppe på lista over spillere jeg mislikte. Hylinga. Det ganske begrensa spillet. De stadige skadeforfallene i kampene hennes. Det var lite å like der, syntes jeg.

Søndagens finale mot Serena Williams forandret ting. Jeg kom inn mot slutten av det første settet, hvor Serena gikk inn i gudinne-modus. Hun slo så hardt og presist at Azarenka ble tvunget til å ta ballene på halvspretten, hvis da ikke Serena satte dem bort som utagbare vinnerslag. Azarenka ble utspilt i disse gamene fra 7-5 i første til 4-1 i andre.

Andre spillere hadde klappet mentalt sammen i en slik situasjon, tenkt litt på den feite vinnersjekken og trøstet seg med at de i det minste klarte å gjøre første sett spennende. Ikke Azarenka. Hun beholdt det grublende fjeset og den rolige framtoningen, og visste at Serena har fått nerver i New York før. To ganger servet Serena for kampen, og begge gangene ble hun brutt. I andre setts tiebreak beholdt Azarenka steinansiktet, og tok det andre settet. Spillemessig hadde hun vært helt underlegen i nesten to sett, men klarte likevel å lage en kamp av det.

Victoria Azarenka. (Wikimedia)

Da var det på tide å legge seg, og jeg hadde bare et svakt håp om seier for Azarenka i det hodet traff puta. Serena Williams har vært for ofte i gudinne-modus i sommer til at hun ville la denne sjansen glippe, mens Azarenka ikke var i sin beste form.

Serena Williams er 32 år og har vunnet 17 Grand Slam-titler. Årets to av sorten kom i French Open og US Open, noe som bekrefter at hun er en trussel på alle underlag, alltid. Det er ikke lenger utenkelig at hun passerer Chris Evert og Martina Navratilovas 18 GS-titler, eller Steffi Graf på 22.

For to år siden falt finalen i US Open mellom Djokovic og Nadal på valgnatten. Det skjedde i år igjen, men utfallet ble et annet. Jeg svitsjet mellom Siv Jensen, Rafael Nadal, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Novak Djokovic. Selv om lyden var høy på valgvakene, var kveldens mest definerende lyd den som kom fra Rafael Nadals racket. Den minner meg stadig om lyden av slåsskamp på film: Et mørkt, bløtt tsjumph! Hver gang jeg ser på Nadal, får jeg sympati for den stakkaren som skal returnere spanjolens slag.

Selv når stakkaren er verdensener og heter Novak Djokovic. Som i Wimbledon-finalen var Djokovic merkelig tam i de delene av kampen jeg så. Djokovic når fortsatt de store finalene, men intensiteten fra gullåret 2011 er ikke der lenger.

Serenas kurs mot stjernene er nevnt. Nadal er på vei samme sted. Han har vunnet 13 Grand Slam-titler, og det er bare fire mindre enn Federer, én bak Pete Sampras. Noen som tør vedde på at han ikke passerer dem begge?

For mer om Nadals fantastiske år og karriere, les ATPs oppsummering.

Bunnen er nådd

Denne saken handler om US OpenOg den heter Tommy Robredo. Roger Federer hadde aldri tapt for spanjolen før de møttes i fjerde runde av årets US Open. Federer har en elendig sesong bak seg, men de tre første kampene i New York fikk fansen til å tenne en liten lighterflamme av håp. Jeg så bare begynnelsen av tapet mot Robredo, en kamp han tapte I STRAKE SETT (7-6, 6-3, 6-4)!!! Det var ille.

Tommy Robredo er en hederlig topp 20-spiller som har vunnet noen turneringer i karrieren. Men. Når Roger Federer taper i strake sett, på hardcourt, i Grand Slam-sammenheng, mot en gammel, kraftløs fyr som Tommy Robredo, kan fanden males på veggen i store bokstaver og klare kulører.

Tommy Robredo: Trivelig fyr som Federer alltid har slått. Helt til US Open 2013. (Wikimedia)

Slik det ser ut nå, er jeg ikke sikker på om Federer kvalifiserer seg for ATP-sluttspillet i år. Han har falt så langt og hardt i 2013 at selv ikke de største pessimistene kunne sett det for seg.

Det er vanskelig å se hvordan han skal komme seg opp igjen. Federers spill har alltid vært bygd på en blanding av fart, kraft, improvisasjon og god serving. Han har ingen livskilde å gå tilbake til i vanskelige tider, slik Rafael Nadal har med sin forehand, Pete Sampras hadde i serven og Andre Agassi i evnen til å male i stykker motstanderen med jevnt harde grunnslag. Hvor lenge kommer Federer til å holde stand i topp 10, og hvor lenge gidder han svare på pressens spørsmål om nedturen?

Lleyton Hewitt: Still on the road, heading for another…ball? (Wikimedia)

Lleyton Hewitt har like mange mil i beina som Federer, og tapte på mer dramatisk vis. Det var mot Mikhail Youzhny, i en kamp hvor Hewitt hadde ledelsen i fjerde sett, og 5-2 i femte sett. Hadde en Hewitt i 2001-form sluppet slike ledelser? Selvsagt ikke. Hewitt har ikke forandret seg mye de siste ti årene, bortsett fra at han er litt tregere enn før, og fordi trygghet fra grunnlinjen ikke er nok til å vinne de store titlene.

Hvem er med fortsatt? Novak Djokovic overkjørte Granollers 6-3, 6-0, 6-0 i fjerde runde, og møter Youzhny i kvartfinaln. Rafael Nadal har klar bane til finalen. Han møter Robredo i neste runde, og deretter vinneren av Gasquet/Ferrer. Jeg blir overrasket om Nadal taper sett til noen av dem.

Mayer kom ned fra treet

Tennis på tv:
Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1
2. runde, US Open 2013

Denne saken handler om US OpenNorsk mangler et ord som tilsvarer det engelske «treeing». «Treeing» er det som skjer når en idrettsmann plutselig beveger seg opp på et høyere nivå enn sitt vanlige. Omtrent som når unger klatrer opp i et tre og sier «Se hvor høy jeg er!». Leonard Mayer klatret opp i treet i tredje sett mot verdenstreer Andy Murray i deres andrerundekamp i US Open.

Murray hadde knepet det første, cruiset i det andre og skulle bare komme seg gjennom det tredje med minst mulig stress. Det var da Leonard Mayer beveget seg opp i høyden. Argentineren servet perfekt og flyttet Murray langt ut av banen og sidelengs.

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Tv-tennis dreier seg ofte om de vante fjesene. Forskjellen mellom Murray (nummer 3 i verden) og Mayer (81 i verden) er hvor lenge de klarer å spille på sitt maksnivå. I ett sett så Mayer ut som en topp ti-spiller. Særlig serven hans bør vises i sakte film for unge spillere. Han spenner kroppen som en buestreng i serven, med en livlig venstrearm som styrer bevegelsen.

Mayer kom ned fra treet på 0-1, 0-15 i fjerde sett. Han hadde drevet Murray rundt på banen, og skotten returnerte en smash fra langt bak i banen. Mayer plasserte seg fint ved nettet, men satte volleyen i nettet. Det sto 0-30, og Mayers raptus var over.

Og Murray? En grei gjennomkjøring, men det er vanskelig å si noe bastant om formen hans ut fra denne kampen. I likhet med Novak Djokovic (som måtte redde settballer mot Benjamin Becker tidligere på dagen) har ikke Murray virket så overlegen som Federer og Nadal i de to første rundene. Det bekymrer neppe Murray, som har gjort det til en vane å spille best mot slutten av de store turneringene.

Morsomt poeng: Murray spiller mot enda en Mayer, Florian, i neste runde. Han er ikke beslektet med Leonard, såvidt jeg vet.

Tennisbloggen har Murray som favoritt til årets turnering, med egen Andy-watch i den anledning.

Andy-watch: Tennisbloggen følger Murrays US Open

Denne saken handler om US OpenAndy Murray kommer til å vinne US Open 2013, spådde jeg kjekt her på bloggen før turneringen startet.

Andy Murray: Vinner han US Open 2013? (flickr.com)

Skotten har aldri vært blant mine favorittspillere, men i anledning spådommen kommer jeg til å følge skottens progresjon kamp for kamp, på denne bloggposten. Den oppdateres etter hver kamp – det skal bli sju av dem totalt hvis skotten når finalen. Som jeg jo har sagt han skal gjøre.

1. runde: Andy Murray – Michael Llodra 6-2, 6-4, 6-3. Llodra får nostalgiske tenniskjennere til å bli mo i knærne, for franskmannen liker seg best ved nettet og har en lekker volley. Dessuten er han gammal, og alle liker en veteran. Llodra var et par nummer for liten for Murray, noe kampstatistikken forteller alt om. Onwards, Andy!

2. runde: Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1. Mayer spilte på sitt aller beste i det tredje settet. Da Murray brøt tidlig i det fjerde, var det aldri tvil om seieren. Les kamprapporten min.

3. runde: Andy Murray – Florian Mayer 7-6, 6-2, 6-2. Ingen problemer mot Mayer nummer to.

4. runde: Andy Murray – Denis Istomin 6-7, 6-1, 6-4, 6-4. Enda et sett tapt for Murray, men grei skuring etter det.

Kvartfinale: Andy Murray – Stanislas Wawrinka 4-6, 3-6, 2-6. Au. Jeg trodde Murray var ferdig med å tape slike kamper, mot menn som slår hardt. Wawrinka har gitt skotten problemer før, og her var Murray sjanseløs. Murray satte flere førsteserver enn Wawrinka, men vant bare 25 prosent av returpoengene sine. Wawrinka vant 4 av 11 breakballer, Murray fikk aldri så mye som en breakball. Det er en sjeldenhet. Der slutter Andy Murrays turnering, med et tap for en sveitser med enhåndsbackhand.

Fram med haka: Jeg tror Andy Murray forsvarer tittelen i US Open

Denne saken handler om US OpenDenne seinsommeren valgte jeg sola framfor å nerde med US Open-trekningen. Her er mine siste liten-betraktninger:

I morgen begynner den hardeste Grand Slam-turneringen av dem alle. Jeg blir overrasket hvis andre enn Djokovic, Murray eller Nadal vinner i New York. Formkurven tilsier at Nadal skal vinne, men en murrende skotsk aksent i bakhodet et sted sier Andy Murray.

Andy Murray (Wikimedia). Nye forehander og nye utfordringer venter i New York.

Murray? Han har ikke satt fyr på tennisverden etter seieren sin i Wimbledon. Han har spilt lite, og tapt mot Ernests Gulbis og Tomas Berdych i de to Masters-turneringene de siste ukene. Men greia med Murray er at han har blitt en mester til å vinne når det gjelder, og han trenger ikke så mye matchtrening. Murray spilte ikke French Open i år, på grunn av skade. Noen uker senere vant han Wimbledon.

Han vil aldri bli verken entertainer eller steinansikt på banen, men til tross hengehodetaktene har Murray vokst mentalt de siste årene. Husker du Wimbledon-finalen i fjor? Murray spilte Federer av banen helt til taket ble lukket over centercourten, og gikk på et surt tap. Noen uker senere feide han samme Federer av banen på samme arena i OL. Eller US Open-finalen i fjor? Murray vant de to første settene i finalen, tapte de to neste, men vant det femte. Årets US Open er et nytt trinn på stigen for Andy Murray: Klarer han å forsvare en Grand Slam-tittel? Det er kjennemerket på en mester, og forbausende mange klarte det sjelden.

Tennis.com tror mer på Djokovic eller Nadal, og det er sjølsagt helt greie tips. Begge har vunnet mer og har spilt flere store kamper enn Murray. Roger Federer har ikke vist noe som tilsier at han skal være en utfordrer i år. Djokovic kan møte Murray i en semifinale. Vinneren av den kampen er min favoritt til å vinne turneringen, så lenge de ikke sliter hverandre aldeles ut.

Nadal kan møte Federer i kvartfinalen, noe som skal være plankekjøring for spanjolen, selv om de aldri har møttes i New York. Federer har ikke slått Nadal i Grand Slam-sammenheng siden 2007. Hvis Nadal når finalen på greit vis, skal Djokovic og Murray få kjørt seg i finalen. Men selv Nadal må jo tape til slutt?

Damesiden? Serena Williams har «bare» vunnet denne turneringen fire ganger, som tennis.com påpekte i en interessant artikkel. Heller ikke Serena er uslåelig, men hvem andre enn Victoria Azarenka har virkelig troen?