US Open – Side 15 – Tennisbloggen

Arrangør-mareritt i Los Angeles

Denne saken handler om herretennis Det massive puuuuhhhhffffft…..-et som hørtes i Los Angeles i går, var luften som gikk ut av Countrywide Classic-turneringen.

Fire amerikenere var i kvartfinalene, noe som selvsagt er en drømmesituasjon for arrangøren. Nå er det ingen igjen. Fernando Gonzalez (som er overmoden for en god Grand Slam-prestasjon nå) vant i tre sett mot Andre Agassi. Uberegnelige Dominik Hrbaty slo ut en revitalisert Robby Ginepri. Tommy Haas (bildet) videreførte den amerikanske nedturen med å slå ut Paul Goldstein.

Andy Roddick ga seg på walkover før en ball var slått mot Dimitri Tursonov.

Amerikansk krise? Nei, ikke akkurat. Det er så mange amerikanere som er gode på hardcourt, at jeg tar det for gitt at minst én av dem finner formen til US Open på hjemmebane. Akkurat nå ser James Blake sprekest ut, selv om han har til gode å ta det siste steget i Grand Slam-sammenheng.

Lyse utsikter

Hva skal jeg si om Roger Federer som ennå ikke er sagt? Det er vanskelig å komme på noe.

Federer har spilt to semifinaler og to finaler i Grand Slam-sammenheng i år. Hvis han fortsetter å vinne to hvert år – og det er ikke usannsynlig – har han tangert Pete Sampras sine 14 titler om fire år. Da er Federer 28. Sampras var 31 da han vant sin siste tittel.

Hindre på veien? Akkurat nå ser ingen spillere ut til å ha samme potensiale som Federer. Han har fullstendig kontroll på Hewitt og Roddick, som er i samme generasjon som han selv. Neste generasjon består av Nadal, Gasquet og Berdych som gallionsfigurer. Nadal er bedre enn Federer på grus. Gasquet og Berdych har også slått Federer, uten at jeg legger for mye i det.

Federers kropp kan være den største hindringen mot Grand Slam-rekord. Han kommer langt i alle turneringer, og har spilt over 70 kamper så langt i år. Beina var i dårlig stand etter Wimbledon. Federer har så stor tro på eget spill at han sannsynligvis kommer til å spille mindre mot slutten av 20-årene. Akkurat som Sampras gjorde.

Jeg tviler på om Federer vinner 14 Grand Slams, men 10 bør være innen rekkevidde.

Og jeg skal aldri si et stygt ord om Andre Agassi igjen.

Federer vant mental styrkeprøve

Tennis på tv:
Roger Federer – Lleyton Hewitt 6-3, 7-6, 4-6, 6-3
Semifinale, US Open

Roger Federer kan slås. Backhanden hans er sårbar. Det vet alle spillerne. Marat Safin slo Federer i semifinalen i Australia ved å pirke på Federer sin backhand i hele kampen.

Hewitt gjorde det samme her. Backhand, backhand, backhand. Problemet med Federer er bare at det krever stor konsentrasjon å holde seg til en plan gjennom hele kampen. Nicolas Kiefer fikk erfare det i åttendelsfinalen. Jeg tror det var noe lignende som skjedde på 2-3 i fjerde sett, da Hewitt servet tre dobbeltfeil på rad.

Federer minner mer og mer om Pete Sampras i måten han gjennomfører kamper. Jeg tror vi får se færre 6-0-sett fra Federer i årene som kommer. Han gjør akkurat det som trengs for å vinne settene. I fjerde sett var han tydelig irritert over å ha sluppet Hewitt inn i kampen, og vant settet på Sampras-måten: Variert, hard serving og forehand-herjing. Ikke blendende, men godt nok.

Finalen ser altså slik ut: Vi har verdenseneren, som har tapt to sett på seks kamper. Han møter Andre Agassi, 35 år gammel, med tre femsettere i beina. Spillerne har bare 24 timers hvile. Det oser Federer-seier lang vei, selv om hjemmepublikum vil gjøre hva som helst for å dytte gamlefar til sin tredje tittel i Nwe York.

Dødskyssene

Tennis på tv:
Mary Pierce – Elena Dementieva 3-6, 6-2, 6-2
Kim Clijsters – Maria Sharapova 6-2, 6-7, 6-3
Semifinaler US Open

Når jeg setter penger på noen, er det jevngodt med å takke dem for innsatsen og bedre lykke neste gang. I damenes semifinaler tippet jeg russiske seierinner, men begge kollapset.

Elena Dementieva er et hakk under Mary Pierce i vektklasse, omtrent som 95 oktan mot 98. Hun har dessverre ingen serve å sette motstanderen under press med. Grunnslagene er dristige, men ofte lite gjennomtenkte. Pierce er ikke akkurat Martina Hingis i tennis smarthet hun heller, men når musklene og instinktene jobber så godt som de gjør for Pierce akkurat nå, er ikke det nødvendig.

Maria Sharapova er verdenstoer. Kampen mot Clijsters viste tydelig henne begrensninger. Hun beveger seg ikke spesielt bra, server dårlig til å være så høy og har problemer med lave baller. Clijsters vet selvsagt alt dette, og fikk Sharapova ut av stilen.Men Sharapova kjemper som en gal, det skal hun ha. Clijsters hadde tre matchballer på Sharapovas serve i andre sett. Alle ble avverget, gjennom halsbrekkende sasting og litt flaks. Tiebreaket tok Sharapova, men akkurat som i Wimbledon-finalen 1980 var vinneren av tiebreaket dyktig sliten i det avgjørende settet.Finalen Pierce – Clijsters begynner om halvannen time. Jeg kommer ikke til å sitte oppe. Clijsters i strake sett.

Go Mary!

Mary Pierce har nettopp slått ut Amelie Mauresmo i to sett. I forgårs dunket hun ut Henin. Pierce i god form er et tøft syn.

Pierce vant i turneringen i Australia i 1995, Paris 2000, og nå er det 2005…

Neste runde: Dementieva eller Davenport.

En boble av uovervinnelighet

Tennis på tv:
Roger Federer – Nicolas Kiefer 6-4, 6-7, 6-3, 6-4
Åttendelsfinale, US Open

I sine beste år (1993-99) hadde Pete Sampras et psykisk tak på de fleste motstanderne. En aura av uovervinnelighet hvilte over Sampras, og den forplantet seg til banen. Selv i kamper hvor han spilte svakt, klarte han på mystisk vis å knekke en motstander som hadde alle sjanser til å slå ham ut.

Roger Federer er i ferd med å få det samme psykiske overtaket. Mot Nicolas Kiefer spilte Federer sine svakeste to og et halvt sett på lenge. Kiefer angrep Federers backhand, kom til nettet og servet solid. Federer traff med lite, slo masse dobbeltfeil og ble passert når han prøvde seg på nett.

Men så har altså Federer denne evnen til å lure seg gjennom sine dårlige kamper. På 3-3 i tredje sett hadde Kiefer to sjanser til å ta Federers serve. Den andre av dem hadde han omtrent avgjort: Federer slo en svak backhand diagonalt, og Kiefer gjorde klar forehandslegga. Han hamret den til Federers backhand. Federer gjettet riktig og ble stående i backhandhjørnet, hvor han strakk ut armen og passerte Kiefer diagonalt igjen. Federer gjorde et luftslag med neven etterpå. Når Federer pumper seg opp, er det dårlige nyheter for motstanderen.

Etter dette begynte Federer å treffe med førsteservene. Han overtok duellene fra grunnlinjen, og som om det var forutbestemt, slo Kiefer seg mer og mer bort.

Årsaken er også mental. Spillere som skal slå Federer, vet at de må spille perfekt i hvert sett. Det sliter på psyken å vite at en misbrukt mulighet – som Kiefers gedigne sjanse på 3-3 i tredje – kan bety at kampen vipper i Federers favør. Da er det som regel slutt.

Men Federer kan ikke forvente at motspilleren skal knekke sammen bare fordi det er Might Fed som står på andre siden av banen, slik han gjorde med sitt passive spill i første halvdel av kampen. David Nalbandian i neste runde kan bli mer spennende enn sveitseren og bookmakerne hadde sett for seg.

Blake-ansikt med store mål

Tennis på tv:
James Blake – Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
4.runde, US Open

Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.

I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.

Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.

James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.

Løs kanon

Tennis på tv:
Andre Agassi – Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
3.runde, US Open

Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.

Na-na, Nadal

James Blake slo ut Rafael Nadal i tredje runde av US Open. Kanskje ikke så uventet, for Nadal har spilt mye i år, vunnet ni turneringer og bare spilt måtelig bra i sine to første kamper. Blake er i kanonform og best på hardcourt. Sensasjonen er mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Blake møter Robredo/Grosjean i neste runde, og deretter sannsynligvis Andre Agassi. Det blir i så fall en kamp verdt å få med seg.

Justine på topp og bånn

Tennis på tv:
Justine Henin – Cho Yoon-jeong 6-0, 7-6
Tredje runde, US Open

I første sett så Henin ut til å komme fra en annen planet. Cho Yoon-jeong serverte alt rett i fanget på Henin, som flikket inn vinnere fra alle vinkler.

Det endret seg i neste sett, og viste at også Henin blir småstresset når det går fort. Det er kanskje et synsbedrag, men jeg synes hun bruker veldig mye energi på forehanden i forhold til hvor effektiv den er. Den sørkoreanske spilleren hadde lite variasjon i spillet, men det flate spillet satte en støkk i Henin.

Henin møter Jankovic eller Pierce (bildet) i neste kamp, og bør avansere.