Fra arkivet: Sampras-Agassi 6-7, 7-6, 7-6, 7-6 (US Open 2001)

Tennis på YouTube:
Pete Sampras – Andre Agassi 6-7, 7-6, 7-6, 7-6
Kvartfinale, US Open 2001

Nå i koronapausen har Wimbledon sendt verdens lengste tenniskamp i sin helhet på YouTube, for dem som har lite å fylle dagene med.

Spenning uten forløsning?

Nylig ble kvartfinalen mellom Pete Sampras og Andre Agassi fra US Open 2001 lagt ut. Det nevnes ofte som en av de beste kampene som er spilt i den turneringen.

Det har blitt sagt at denne kampen er spenning uten forløsning, og jeg skjønner hva som menes med det. Fire sett, alle til tie-break, ingen servegjennombrudd.

Nivået er skyhøyt gjennom hele kampen, på en gammeldags måte. Ikke ved at de slår noe svakere enn dagens generasjon, men sett fra spillerhøyde er det lett å se utviklingen i spinn som nyere strengeteknologi har ført til. Ballene stuper ikke ned på samme måte som i dag.

Sampras-Agassi rundt årtusenskiftet

Pete Sampras og Andre Agassi spilte mange minneverdige kamper mot hverandre rundt årtusenskiftet:

  • Sampras spilte sin kanskje beste kamp i Wimbledon-finalen 1999.
  • Han slo Agassi i finalen av Los Angeles den sommeren.
  • Sampras var like suveren i ATP-sluttspillfinalen samme år.
  • Agassi vant semifinalen i Australian Open 2000 i fem sett.

Før US Open 2001 hadde Agassi vunnet de to siste kampene mot Sampras på hardcourt, i Indian Wells og Los Angeles.

En forehandmiss for evigheten

Agassi var favoritt ved inngangen til kampen i US Open, og spilte da også en nærmest feilfri kamp.

Nærmest. I tie-breaket i fjerde sett slår Agassi en enkel forehand rett i nettet, og kommentatorene sier at det bare er hans upressede feil nummer 17 for kampen. Kun 17 upressede feil på 52 spilte games skal være mer enn nok til å vinne enhver tenniskamp. «That was surprising. That came from nowhere.», sier kommentatorene, og har helt rett.

Da Agassi slo Sampras i Australian Open 2000, falt avgjørelsen i det fjerde settets tie-breaket, etter det ble femte sett en formalitet.

Noe lignende ser ut til å skje i denne kampen også. Agassi kommer seg til 30-30 på Sampras´ serve, og er to poeng fra settet på stillingen 6-5 i game i fjerde sett. Sampras bommer på førsteserven. Han setter en andreserve til et ess ned langs midtlinjen, og holder til 6-6 med en luftig volley som seiler inn:

I tie-breaket tar Agassi ledelsen 3-1, og hvis det er ett poeng jeg tror han ligger våken og tenker på om natta i dag, 19 år senere, må det være forehanden som han måker rett i nettet på det femte poenget. Hadde han tatt det poenget, tror jeg settet langt på vei ville vært avgjort. Av hans egne reaksjoner å dømme, tenkte han også det samme selv rett etter missen.

Sampras slår et ess til 3-3, et nytt ess til 4-3 og skaffer seg det avgjørende rykket i neste poeng til 5-3: Han venter i backhandhjørnet hvor han ser at Agassi kommer til å slå, og sender en sjelden backhandvinner ned langs linjen mot en feilplassert Agassi. Sampras får den første av tre matchballer når Agassi slår en enkel backhandvolley ut.

Her skulle kampen sluttet i Pete Sampras´  hender, men  i stedet misser Sampras på en litt triksen volley. Sampras følger opp med en dobbeltfeil, og Agassi server på Sampras´ tredje matchball. Agassi slutter med en sjelden forehandmiss til, og Sampras vinner kampen 6-7, 7-6, 7-6, 7-6.

Sampras og Agassi i forhold til Federer og de

Hvor gode var Pete Sampras og Andre Agassi sammenlignet med dagens beste? Det er vanskelig å si, for teknologien har endret seg siden 2001. Federer, Nadal og Djokovic spiller med mer spinn i ballen, og ballvekslingene er mye lenger enn vi ser her.

Men litt vet vi. Andre Agassi var mye nærmere sin karrieretopp i 2001 enn han var i 2005, da han nådde finalen i US Open mot Federer, en kamp hvor han hadde et godt tak på Federer i store deler av kampen – i et år hvor Federer var tett på sine beste år på banen.

Så når en yngre Andre Agassi hadde minst like store problemer mot Pete Sampras som en eldre Agassi hadde mot Federer, er det rimelig å si at Sampras var helt på høyden med Federers hardcourt-nivå. Det er et åpent spørsmål hvordan Sampras ville tilpasset seg strømingene utover 2000-tallet, hvor teknologien først og fremst har kommet returspillerne til nytte mer enn serverne.

2010-19: Feil, feil, feil osv.

Jeg ser tilbake på det jeg har skrevet på tennisbloggen i årene 2010-19. Før skrev jeg noen ganger saker hvor jeg prøvde å forutse utfallet av kamper. Lavpunktet i denne virksomheten var forhåndssaken før finalen av US Open i 2009, mellom Federer og Del Potro. Der bommet jeg på det aller meste.

2010-19 er slutt, og jeg tar noen blikk i bakspeilet for å se hva jeg har skrevet i løpet av disse ti årene.

For noen år siden erklærte jeg at jeg skulle slutte å spå utfallet av kamper. Denne formen for glasskuleskriving er verdiløs, les mer om det i mitt prinsippfaste innlegg fra 2018.

Før den tid skrev jeg noen ganger saker hvor jeg prøvde å forutse utfallet av kamper. Lavpunktet i denne virksomheten var forhåndssaken før finalen av US Open i 2009, mellom Federer og Del Potro. Der bommet jeg på det aller meste:

  • «Jeg tror Federer vinner finalen.» Han tapte.
  • «Jeg tipper det blir et tett første sett, muligens med tie-break.» Federer vant første sett 6-3.
  • «Jeg tror Del Potro må vinne i tre eller fire sett dersom han skal klare dette.» Del Potro vant i fem sett.
  • «Dersom Federer vinner første sett, tror jeg han tar kampen ganske problemfritt.» Han vant første sett. Han tapte kampen.
  • «Hvis motgangen kommer i form av Del Potro-bomber på linjene i game etter game, kan Federer tape. Men jeg tror ikke Del Potro klarer å spille på et så høyt nivå så lenge.» Del Potro vant i fem sett.

Ups! 2009 faller utenfor 2010-19. Men presisjon har aldri vært min sterke side.

Svart kveld for Zverev i New York

Jeg vet ikke helt. Er Alexander Zverev bare noen små justeringer unna å bli den neste verdenseneren, eller er det bare noe vi fortalt oss i årevis uten å ha grunn til det?

Diego Schwartzman – Alexander Zverev 3-6, 6-2, 6-4, 6-3
Åttendelsfinale, US Open 2019

-Dette er det vakre med tennis: 170 cm høye Diego Schwartzman kjører rundt med lange Alexander Zverev! Schwartzman kunne aldri drevet det langt i svømming, basket, volleyball eller håndball, men i tennis går det fint, sa jeg skråsikkert til en halvinteressert lytter i sofaen.

Uten å ha det minste peiling på idrettene over, er det ingen tvil om at lange lemmer er en fordel i mange sporter. Lionel Messi er snarere unntaket enn regelen, for å si det sånn.

Diego Schwartzman
Diego Schwartzman (Wikimedia Commons)

Diego Schwartzman har kortere rekkevidde enn de fleste av motstanderne sine, ikke minst Alexander Zverev. Men her var det Schwartzman som tok initiativet i de fleste ballvekslingene.

Alexander Zverev har ligget i verdenstoppen en stund nå, men jeg sliter med å få opp den store entusiasmen. Han ligger langt bak i banen og prøver å jobbe seg framover i hvert poeng. Jeg kan ikke huske å ha sett mange spillere vinne hardcourt-kamper fra en så tilbaketrukket posisjon som Zverev har – Andy Murray er eneste unntak jeg kommer på i farten. Og da må Zverev løpe mer enn om han hadde stått lenger inne i banen og skåret av vinklene.

Serven hans er god når den sitter, men Zverev slår en hel del dobbeltfeil, noen av dem fryktelig dårlige. Jeg sluttet å telle da han var kommet til 17 dobbeltfeil på 1-4 i det fjerde settet.

Kampen så ut til å gå Zverevs vei etter et par innledende games, hvor Schwartzman kom ned fra sitt skyhøye innledende nivå. Argentineren tok de to neste settene ganske lett, og tok ledelsen 4-0 i fjerde sett. På 2-4 var tyskeren litt på vei tilbake, men da pådro Zverev seg poengstraff for munnbruk (etter først å ha fått en advarsel for ball abuse som han ikke fikk med seg), og tapte gamet til 2-5. Han holdt serve til 3-5, før Schwartzman fikk matchballer i egen serve og tok den andre med en forehand ut av banen.

Jeg vet ikke helt. Er Alexander Zverev bare noen små justeringer unna å bli den neste verdenseneren, eller er det bare noe vi fortalt oss i årevis uten å ha grunn til det?

Schwartzman møter Cilic eller Nadal i kvartfinalen.

Djokovic ut av myra

Novak Djokovic – Marton Fucsovics 6-3, 3-6, 6-4, 6-0
1. runde, US Open 2018

Novak Djokovic
Novak Djokovic (Wikimedia Commons).

Av settsifrene å dømme skulle man tro dette var en enkel kamp for Djokovic, men han hadde beina djupt i myra på et tidspunkt.

Fucsovics ble bare brutt i første game i første sett før han stilte inn forehanden, og tok sett nummer to. Han brøt tidlig i tredje sett, og luktet på dobbeltbreak. Djokovics hode dinglet og øynene så på noe langt borte, i heten (34 grader) i New York. Dessuten tok han seg til kne, mage og legg.

Fucsovics har jeg knapt sett før. Han er lang og hengslete, med en voldsom forehand. Han kan minne om Tomas Berdych i stilen. Til tider klarte han å overvelde Djokovic, men det var hele tiden noe helt på grensen over spillet hans; han spilte på små marginer og klarte ikke å kvitte seg med Djokovic i tredje sett. Mot slutten av tredje sett kom Djokovic seg til hektene igjen, og de siste gamene var klassisk Djokovic. Samme hva Fucsovics bød på, sto Djokovic der og slo det tilbake. Settballen i tredje sett er verd å spore opp på YouTube.

Etter tredje sett ble kampen stanset på grunn av varmen, og deretter var det bare Djokovic på banen. Fucsovics tapte fjerde sett kjapt. Jeg har ikke sett Djokovic siden skadeavbrekket, og siden den gang har han vunnet Wimbledon.

Det var ikke den utilnærmelige vinnermaskinen Djokovic som spilte i dag, men han kom seg gjennom.

Zverev ble sliten

Rapport fra Taylor Fritz mot Mischa Zverev, US Open 2018.

Jeg har hatt et mer hat enn elsk-forhold til Eurosport Player, tjenesten som koster meg 129 kroner i måneden de månedene jeg vil ha den. Kanalpakke har jeg ikke hatt på noen år, og det trengs nøyaktig halvannen reklamepause for å minne meg på hvor lite jeg har savnet tilbudet. Eurosport Player på min årsgamle Samsung-TV pleier å innebære at jeg må skrive inn brukernavn og passord hver blippings gang jeg skrur på skjermen. På Mac-en funker det bedre.

Men på dager som første spilledag av US Open har playeren sin funksjon. Det spilles kamper på alle banene i Flushing Meadows, og selv halvstore navn kan folk få med seg på nært hold. Jeg fant fram til oppgjøret mellom Taylor Fritz og Mischa Zverev. Fritz er en av mange gode amerikanere, på jakt etter det store gjennombruddet. Zverev er storebror til bedre Alexaner Zverev, han er venstehendt og går ofte til nettet.

Jeg kom inn i kampen i begynnelsen av fjerde sett, etter at tyskeren hadde tatt to av de tre første. Fritz (jeg holder hele tiden på å skrive Taylor Swift, men det heter han definitivt ikke) har blitt sammenlignet med Pete Sampras i spillestil, og trenes faktisk av Pistol Petes gamle coach Paul Annacone.

Taylor Fritz
Taylor Fritz (Wikimedia Commons).

Det ser skummelt ut når Fritz taper serven sin tidlig i fjerde sett, men han skaffer seg tre breaksjanser i neste game. Fritz utligner til 2-2 med en forehand som treffer noe på bakken som får den til å skifte retning. Hvis Fritz ligner på Sampras, er det mer i kroppsspråk enn spillestil. Han har kort, litt mekanisk servebevegelse som minner mer om Andre Agassi. Zverev prøver å få ham ut av rytmen, men klarer det ikke, og Fritz holder til 3-2. 

Zverev får massasje på en vond arm før han skal serve. Som alltid er det en åpenbaring å se filmingen fra disse banene, som mer enn de store arenaene gir et inntrykk av hvor raskt det går. Mange slag blir tatt på halvspretten selv langt bak i banen, og både Zverev og Fritz går tidlig for vinnerslag. Zverevs førsteserve har forlatt ham, og Fritz får to breaksjanser til å drepe dette settet. Zverev holder unna, og jeg liker forehanden hans ned langs linjen. Han berger gamet til 3-3 med en styring ut av Fritz´forehandhjørne. Kul tennis. Nettspilleren Zverev har vi ikke sett mye til, han har ikke fått sjansen til å komme seg dit ennå.

Zverevs backhand veksler mellom harde, flate slag, og kjappe blokkeringer som gir Fritz lite å jobbe med. Zverev bryter til 4-3. 

Mischa Zverev skifter sko, og tar av seg momentumet i samme slengen. Han gir Fritz tre breaksjanser i neste game, og dobbeltfeiler gamet over til amerikaneren. So much for rutine (Zverev er ti år eldre enn Fritz). Det er korte poeng i denne kampen. Fritz holder enkelt til 5-4, og ser piggere ut.

Fritz løper, Zverev prøver å få spillet til å komme til seg. Zverev holder til 5-5 i fjerde sett. Dagens beste poeng kommer i neste game på 30-15 til Fritz, hvor Zverev slår en nadalsk forehand ned langs linjen selv i tidsnød, hvor all bevegelse ser ut til å skje i underarmen. Det slaget skaper masse problemer for Fritz i denne kampen, men amerikaneren tar de tre neste poengene og leder 6-5.

Zverev holder til 6-6. Tiebreak i fjerde sett.

Det virker ikke som kickservene (sterkt overskrudde server) har særlig effekt på underlaget. Fritz får 3-1 i tiebreaket, og så 4-1 med et ess. Fritz presser på videre, og får 5-2. Zverev virker halvinteressert, og Fritz får fire settballer. Zverev gir bort de to siste poengene, og Fritz utligner til 2-2 i sett. 

Jeg legger meg, og våkner til nyheten om at Fritz vant kampen, 6-2 i siste sett. Han møter australske Jason Kubler i neste runde. 

Federer langt unna pokalnivå

Roger Federer-showet hadde ankommet New York, og det var tydelig at de ikke ville at det skulle ende i andre runde.

Tennis på tv:
Roger Federer – Mikhail Youzhny 6-1, 6-7, 4-6, 6-4, 6-2
2. runde, US Open 2017

Sein kveld! Ny TV! Eurosport Player-app! Alene i stua!

Det eneste dumme med å se Roger Federer på TV, er at jeg blir veldig nervøs. Og at Federer taper. Det er i alle fall min følelse, og den var sjelden mer levende enn da jeg skrudde på i kveld. Jeg hadde fulgt halvveis med på usopen.orgs score tidligere, og registrerte at Federer overkjørte Youzhny i første sett. Det pleier å være sånn, Youzhny har vanligvis ingenting som skal uroe Federer. Fortsett å lese «Federer langt unna pokalnivå»

To veier til 22 Grand Slam-titler

Steffi Graf
Steffi Graf i Wimbledon 2009 (Wikimedia Commons).

OL-tennisen er slutt, og spillerne havner inn i den faste rytmen igjen. Når US Open begynner om noen uker, handler mye om Serena Williams, og hennes jakt på nye rekorder. Hun har allerede tangert Steffi Grafs 22 Grand Slam-titler, som er mest i moderne tid.

Serena er ikke like utilnærmelig som før, men slik det ser ut nå, blir jeg mer overrasket om hun ikke bryter 22-grensen enn om hun klarer det.

Steffi Graf vant sin siste slam i 1999, mot Martina Hingis i en meget minneverdig finale i Paris (YouTube). Rett etter at hun hadde vunnet nummer 22, kom spørsmålene om Margaret Court Smiths rekord på 24 singletitler var neste mål. Før den melodien kom skikkelig i gang, la i stedet Graf opp, midt på sommeren 1999, sluttkjørt og uten mer å bevise.

Både Serena Williams og Steffi Graf vant sine første Grand Slam-titler året de fylte 18. Begge var barnestjerner som tidlig kom i medienes søkelys. Likevel tok karrierene deres forskjellige retninger. Graf tok de fleste av sine Grand Slam-titler i årene 1988-96, mens Serena har vunnet ni Grand Slam-titler i 30-årene.

Da Graf la opp, skrev mange om prøvelsene hun ble satt på utenfor banen, og hvordan de slet på henne. Det har aldri vært stille rundt Serena Williams heller, uten at det ser ut til å gnage henne ned.

I dokumentaren om Serena som ble vist på NRK i sommer, er det en scene hvor hun venter på å motta en pris. Kameraet følger henne backstage. Et sted i introduksjonen sier speakeren (og dette tar jeg fra hukommelsen) noe sånt som at hun endte året som nummer 1 i verden i 2002, og igjen i 2009. Til dette himler Serena med øynene og spør ut i lufta «hva gjorde jeg i alle årene mellom»? I de statistisk sett beste årene for tennisspillere flatet Serenas karriere ut av ulike grunner, men hun omskriver fortsatt reglene for hva spillere i 30-årene kan få til.

Her er Williams og Graf sine veier til 22 Grand Slam-titler:

Serena Williams og Steffi Graf
Og ja, her er Serena mot Graf i 1999. Serena skriker mindre i 2016.

Djokovic er kongen og har ingen utfordrere

Novak Djokovic (Wikimedia).

Finalen i US Open mellom Novak Djokovic og Roger Federer begynte tre timer for seint, altså klokken 01.

Jeg gikk og la meg, og har ikke sett noe av kampen. (Jeg fikk sjansen til å skru på tv-en et par ganger i løpet av natta, vekket av verdens verste vekkerklokke: Et spyende barn som ikke rakk fram til toalettet.)

Tennisverden for menn akkurat nå:

  • Novak Djokovic vant i New York, og det var hans tiende Grand Slam-tittel.
  • Han kommer til å vinne flere. Djokovic er best på alle underlag, han er best trent og har bygd opp en mental styrke som ingen kan matche. Djokovic er tennisspilleren for vårt århundre, helt uten svakheter.
  • Roger Federer vil alltid slite i en femsettskamp mot de beste. Jeg kan ikke huske sist Djokovic eller Nadal spilte en dårlig Grand Slam-kamp mot Federer, som derfor alltid må pushe litt mer enn han er komfortabel med når han møter dem. Greit at Djokovic er verdens beste returspiller, men Federers serving blir automatisk litt mer anstrengt når han møter Novak. Ellers Nadals toppspinn.
  • Federer måtte tatt denne finalen (og Wimbledon) i tre sett, eller i det minste vunnet de to første. Djokovic bare kverner på, og har fordelen jo lenger kampen blir. Mats Wilander om Wimbledon-finalen: Federer sluttet å spille tennis etter de to første settene (stillingen i kampen var 1-1).
  • Hvem skal slå Djokovic i Grand Slam-turneringene framover? Den eneste som klarte det i 2015 var Stan Wawrinka. Det gjorde han med en helt vill oppvisning av høyrisiko-tennis, og jeg ser ikke hvilke andre resepter som nytter. Ingen andre kan matche Djokovics nivå over fem sett.
  • Den neste generasjonen er allerede middelaldrende, i alle fall i tennissammenheng. Jeg ser ingen utfordrere til Djokovic de neste årene. Murray er rett og slett ikke god nok, Nadal er utbrent/skadet/grublende, Federer er 34 år og kommer ikke til å være her for alltid. Dessverre. DET kommer til å bli et tomrom.

Finale US Open: Vinci mot Pennetta

Tennis på tv:
Flavia Pennetta – Roberta Vinci 7-6 (4), 6-2
Finale, US Open 2015

Serena Williams? Long gone. Roberta Vinci (32) og Flavia Pennetta (33) varmer hjertene til alle oss tennisspillere i 30-årene som føler at vi har mer å gi.

Her er kampen game for game (med fare for familie-infiserte avbrekk):

Flavia Pennetta (Wikimedia).

1. sett: Pennetta – Vinci 7-6 (4)

1-0 Vinci: Ingen nedtur fra forrige kamp mot Serena. Vinci holder serve helt uten dramatikk.

1-1: Steffi Graf sitter et sted i Las Vegas og smiler. Roberta Vinci slicer og slicer backhanden slik Graf skapte en karriere, og tvinger Pennetta til å grave opp grunnslagene sine fra bakken. Pennetta holder likevel greit til 15. (Altså at Vinci bare tok ett poeng i servegamet til Pennetta.)

2-1 Vinci: Lett game for Vinci igjen. Ingen breaksjanser til nå, mest en mental kamp mellom viljer. Pennetta godtar Vincis tempovekslinger, uten at hun prøver å ta initiativet.

2-2: Pennetta kommer fram i banen og avgjør på smash og volley, og presser Vinci slik hun må for å kunne vinne dette. Vinci får deuce etter et par feil fra Pennetta, men sliter litt med å slå vekk med forehanden når hun får sjansen. Pennetta holder serve etter litt rusk i forgasseren.

2-3 til Pennetta: Pennetta får 0-30 da Vinci lomper en forehand midt i nettet, og deretter to breaksjanser på 15-40. Pennetta kaster bort begge med svake backhander. Ikke all verdens kvalitet i denne kampen til nå. Pennetta får en tredje breaksjanse, som Vinci også redder. Pennetta leser seg inn på Vincis slicede backhander, som ikke blir like farlige når hun slår dem igjen og igjen. Breakball nummer fem i dette gamet for Pennetta, og en ny andreserve å angripe: Pennetta sender den også over grunnlinjen. Breaksjanse nummer seks, er det for mye å forlange litt variasjon? Vinci tar initiativet og setter en forehand på sidelinjen og redder seg til deuce igjen. Pennetta bryter ENDELIG etter et game som varte like lenge som en proglåt fra 70-tallet.

2-4 til Pennetta: Blankt game, og Vinci virker litt tom for ideer. Pennetta er forberedt på det som kommer, hun blir ikke frustrert av Vincis lave tempo og underskrudde slag.

3-4 til Pennetta: Vinci tar 30-0, og tempoet har økt. Vinci våger mer, og kommer til nettet for å avgjøre poengene. Vinci bør begynne å spille litt overskrudde backhander for å gi Pennetta litt å tenke på, synes jeg. Vinci holder serven sin, og henger med i settet fortsatt.

4-4: Pennetta tar de to første poengene, og da er mye gjort. Vinci slår en fin forehand ned linjen til 15-30, men Pennetta har begynt å slå backhanden rett ned langs linjen i Vincis ofte tomme forehandhjørne. Ingen av spillerne har klart å utnytte alle andreservene de får sjansen til å returnere. (Lyder fra andre etasje. Jeg går opp.)

5-5: What!? 5-4 til Vinci! Pennetta holder til 5-5, og settet nærmer seg en avgjørelse.

6-5 til Vinci: Vinci tar de tre første poengene enkelt. Søndag morgen kommer en generasjon unge tennisjenter til å gå ut og øve på enhåndsbackhand og slice takket være henne. Pennetta gnager seg tilbake til deuce. Eviglange dueller fra backhand til backhand nå. Jeg håper Pennetta har sterke lår, for det må være slitsomt å bøye seg så langt ned for hver gang. Vinci holder til slutt til 6-5.

6-6: Pennetta avslutter et velspilt game med en følsom halv-volley. Tie-break, folkens! (Først til sju poeng.)

7-6 Pennetta: Jeg vet om mange spillere som ville elsket å mose andreservene som disse to serverer hverandre, men Pennetta og Vinci klarer det ikke. Pennetta får settball da Vinci slår en andreserveretur langt ut, og tar settet 7-4 i tiebreak.

Roberta Vinci (Wikimedia).

2. sett: Pennetta – Vinci 6-2

1-0 til Pennetta: Pennetta begynner med serven. Trenger ett sett for å være US Open-mester. Hey! Vinci slår en overskrudd backhand og vinner dagens beste poeng med en fin halvvolley. Pennetta vinner de to siste poengene i gamet med høy satsing, og leder 1-0.

2-0 til Pennetta: Vinci mer offensiv og nettorientert nå (høres ut som noe Bård Tufte Johansens parodi på John G. Bernander kunne sagt). Kritisk punkt i det Pennetta får to breaksjanser. En hard forehand ned i Vincis forehandhjørne presser fram en feil, og nå er det enkelt her: Hvis Flavia Pennetta holder serve resten av kampen, er hun årets vinner.

3-0 til Pennetta: Pennetta begynner å kikke mot boksen sin og gjøre grimaser («ta en Andy Murray», som vi kaller det), og Vinci kommer seg til deuce. Hun fortsetter å spille tøft på de viktige poengene, og vinner til slutt gamet da hun plukker opp en desperat redningsaksjon fra Vinci og dytter ballen i en tom bane. Hvis Pennetta taper dette, kommer det til å forfølge henne resten av livet.

4-0 til Pennetta: Liten matchball kommer på 15-40, etter at Pennetta har smelt av nok en backhand ned linjen. Vinci redder den første, men den neste (en andreserve fra Vinci, og det vil alltid bety problemer for henne), dundrer Pennetta rett tilbake midt i banen, og presser fram en feil.

4-1 til Pennetta: Vinci får en breakball med en god forehandretur, og må snart bryte for å henge med i kampen. Hun slår bort en overkommelig volley (hun er kanongod i double), men Pennetta gir henne enda en sjanse til å bryte da hun bommer enkelt ved nettet selv. Vinci bryter etter en dårlig stoppball av Pennetta. Kampen har fortsatt puls.

4-2 til Pennetta: Elegant spill av Vinci nå. Lettbeint, med full kontroll over smasher og volleyer. Hun kommer oftere til med forehanden, som hun slår i en flytende, rask bevegelse.

5-2 til Pennetta: Pennetta er to game unna tittelen. Vincis forehand har funnet formen, og de underskrudde backhandene hennes går ikke bare diagonalt nå. Vinci får 30-30, men gjør en enkel feil som gir Pennetta gameball. Hun slår enda en dårlig stoppball, men klarer med gode reflekser å sende en lobb over Vinci. Hun er ett game unna tittelen.

6-2 til Pennetta: Pennetta kommer ikke til å gi fra seg dette gamet gratis for å vente til hun kan serve det hjem. Først bommer Vinci, så slår Pennetta en perfekt backhand, så løper hun opp en elendig stoppball. Tre matchballer: Hun tar den første med en forehand ut av Vincis backhandhjørne. Flavia Pennetta vinner US Open 2015, og hadde du satt penger på det før turneringen begynte, kunne du kjøpt deg noe fint på mandag.

Ingen slår Marin Cilic 14 ganger på rad?

Denne saken handler om US OpenMarin Cilic fikk mye pes (eller hån, som norske nettaviser ville kalt det) før US Open. Han vant i fjor, men klarte ikke å følge det opp. Derfor ble jeg, også til min egen overraskelse, ganske gledelig overrasket over hvordan han har spilt i årets turnering. Solid, kneblende grunnlinjetennis uten svakheter. Semifinaleplassen legitimerer fjorårets tittel som mer enn et blaff.

Jeg har sett glimt av Cilic tidligere denne uka, og halvannet sett av kvartfinalen mot Tsonga seint i går kveld. Cilic tapte tredje og fjerde sett, men jeg synes han var den stabilt beste av de to. Han har en enorm rekkevidde, og det smeller fra både forehand og backhand. Cilics følelse ved nettet er også brukbar, og med serven kommer han langt opp i treffet.

Marin Cilic (Wikimedia).

Cilic møter verdensener Novak Djokovic i semifinalen. Vinner han den kampen, er det en triumf helt på høyde med fjorårets tittel. Djokovic har vunnet alle de 13 kampene de har spilt mot hverandre. Cilic holder det gående fra grunnlinjen, akkurat som Djokovic, men gjør alt litt dårligere enn Djokovic. Jeg så deler av Djokovics kamp mot Lopez i kvartfinalen, og spanjolen var selvsagt ikke interessert i å veksle grunnslag med Djokovic fra grunnlinjen. Cilic må spille med tilsvarende risiko i semifinalen, selv om jeg ikke tror det er nok.

Kommer Cilic seg gjennom semifinalen, vil jeg si han har en brukbar sjanse i finalen, enten det blir Anderson, Wawrinka, Federer eller Gasquet som venter der.