Overskriften er en klisjé, men blås i det. Jo-Wilfried Tsonga (ranket 38 i verden) slo verdenstoer Rafael Nadal 6-2, 6-3, 6-2 i semifinalen. Det er det vi kaller skikkelig grisebank. Les BBC sin game for game-rapport. Gleder meg til å se høydepunktene.
Oppdatering: Har sett et sammendrag av kampen. Hva skal jeg si? Tsonga virket som han hadde sin livs kamp. Jeg så ingen spesiell taktikk fra ham, bare å hamre ballen så hardt han kunne. Han hadde alle marginer med seg. Dessuten viste kampen noe av Nadals svakhet på hardcourt: Han slår med så mye overskru at høye og gode spillere kan slå ned grunnslagene hans og straffe dem brutalt. Som Youzhny og Berdych til tider har gjort.
Jeg ble overrasket over Nadals innstilling i kampen. Han virket ganske enkelt rystet av det som skjedde. Noen av Nadals taktiske valg virket helt latterlige. På settball i det første settet sto han i sitt eget backhand-hjørne og slo en kort, løs forehand til Tsonga sin forehand, hvor Tsonga hadde stått lenge. Han dundret den enkelt ned langs linjen.
Jeg husker da Marat Safin og Fernando Gonzales slo gjennom. Begge ble spådd store resulater, uten at de klarte å levere mer enn i glimt. Kanskje får Tsonga en lignende karriere. Møter han Federer i finalen, tror jeg han taper. Møter han Dokovic, kan alt skje.