Stikkordarkiv: Tsonga

Federer kastet bort 5-1

ATPJo-Wilfried Tsonga slo Roger Federer i kvartfinalen i Montreal, 7-6, 1-6, 7-6. Federer ledet 5-1 i tredje sett, og skal ikke kaste bort slike ledelser. Dette betyr at sveitserens seiersrekke (som strekker seg fra Madrid-turneringen i vår) stanset på 21 kamper. Men han beholder førsteplassen på ATP-rankingen.

Federer etter kampen:

I think I should have won the first and he completely lost his game for an hour there. That’s what Jo does. He doesn’t make a return for three hours, then he puts in a few and then all of a sudden he’s back in the match.I never should have allowed it but it did happen.

Nadal er også ute, etter 6-7, 1-6 mot Del Potro. Andy Murray kan overta andreplassen på rankingen nå, og har imponerende settsifre i sine tre førse kamper. Davydenko, med to ferske titler bak seg, ble slått 6-2, 6-4 i kvartfinalen. Murray møter Tsonga i semifinalen, mens Roddick får en ny sjanse mot Del Potro.

Franske nedturer i kø

ATPIndian Wells-turneringen har vært slem mot de franske herrespillerne i år.

I tredje runde tapte både Gilles Simon (mot Ljubicic!), Paul-Henri Mathieu (mot Murray, forståelig nok), Richard Gasquet (mot Verdasco, som fortsatt er i fin form) og Jo-Wilfried Tsonga (mot ustabile Andreev). Dette kommer på toppen av Monfils´ tap mot Isner i andre runde. Eneste gjenværende franskmann i single er Chardy, som møter Ferrer i neste kamp.

Skuffelsene i Indian Wells kommer på toppen av Davis Cup-tapet mot Tsjekkia tidligere i måneden. Mars 2009 ser ut til å bli en av de verste for fransk tennis på lang tid.

Hjemmeseier, hjemmeseier, borteseier

ATPDenne uken er definitivt en uken derpå etter Australian Open. Hvem kommer ved årets slutt til å huske hvem som vant turneringene i Zagreb og Vina del Mar?

Kanskje er det i overkant kynisk å se sånn på det. Både chilenerne i Vina del Mar og kroatene i Zagreb fikk valuta for pengene. Fernando Gonzalez vant på hjemmebane for fjerde gang. (Jeg har ikke giddet å sjekke hvorfor turneringen heter Movistar Open. Er Vina del Mar det chilenske svaret på Hollywood?). Gonzalez har nå 11 titler i karrieren. Fire av dem i Vina del Mar, altså en tredel av karrierens pokaler har kommet på hjemmebane. Ikke så rart han kommer tilbake år etter år.

Marin Cilic tok årets andre tittel da han vant turneringen i Zagreb, mot landsmann Mario Ancic, 6-3, 6-4. Sikkert stor stemning der også.

Jo-Wilfried Tsonga vant turneringen i Johannesburg, Sør-Afrika. Kjekt med en tittel, men listen over motstandere var ikke all verden. Hans høyeste rankede motstander var Chardy, 61 i verden, som han slo i finalen, 6-4, 7-6.

Kanonsterke kvartfinaler

Masters-turneringen i Paris går mot slutten, og det er gledelig at årets beste spillere holder koken helt til siste ballveksling av sesongen (med unntak av Djokovic).

Nalbandian – Murray blir en skikkelig test for begge spillerne. Dekket passer begge perfekt. Jeg tror Murray drar det i land. Han har vært tourens beste spiller siden hardcourt-turneringene begynte i sommer. Innbyrdes: 1-0 til Nalbandian.

Nadal – Davydenko er i utgangspunktet klar fordel Nadal. Det trege dekket i Paris passer perfekt for Nadal. Davydenko vant sin eneste Masters-turnering i Miami ved å slå Nadal i finalen (6-4, 6-2), men jeg tror ikke han klarer det igjen. Innbyrdes: 3-1 til Nadal.

Federer – Blake gir Federer sjansen til å revansjere tapet i OL. Han gjør alt bedre enn Blake, og er nok lysten på en Masters-tittel i 2008. Dette er siste sjanse. Innbyrdes: 8-1 til Federer.

Roddick – Tsonga er oppgjøret mellom to storeservere. Etter gjennombruddet i Australia hadde Tsonga noen måneder borte fra toppen, før han igjen har spilt stort i høst. Helt åpent, men jeg tror Roddicks rutine drar det i land. Innbyrdes: 2-0 til Roddick.

Store i Asia

På herresiden gjenstår det fire store ting i år: De to Masters-turneringene (Paris og Madrid), ATP-sluttspillet og Davis Cup-finalen.

Men det spilles turneringer før den tid også, blant annet i Asia. Andy Roddick slo Dudi Sela i finalen i Beijing, hans 26. tittel i karrieren. Roddicks tredje tittel for året, men ingen av dem har vært blant de mest prestisjetunge. Roddick trenger en god avslutning på sesongen for å være helt fornøyd med 2008, tror jeg. En seier i Madrid eller Paris vil være en perfekt avslutning på et greit år.

Jo-Wilfired Tsonga slo Novak Djokovic i finalen i Bangkok, og fikk dermed revansje for finaletapet i Australian Open i januar. Dette var faktisk Tsongas første ATP-tittel.

Jelena Jankovic vant dameklassen i Beijing. Dette var faktisk bare hennes andre tittel for sesongen, til tross for at Jankovic har nådd førsteplassen på rankingen i år. Ana Ivanovic har også vært verdensener, og også hun har bare to titler i 2008. Etter French Open har Ivanovic vært utrolig svak, og jeg lurer på når det snur.

Maria Kirilenko har tre titler i år, den siste av dem tok hun i Seoul denne helgen.

Dette er i så måte et merkelig år på WTA-touren. Ingen har vunnet mer enn fire titler i 2008.

Neppe verdensener-materiale

Tennis på TV:
Rafael Nadal – Jo-Wilfried Tsonga 6-7, 7-6, 7-5
4. runde, Indian Wells

SportN sin ellers gode kommentator lanserte Tsonga som en mulig verdensener i kveldens kamp mot Nadal. Jeg er villig til å sette mye penger på at han ikke kommer til å bli det. Tsonga har etter min mening et ganske begrenset arsenal. Han er en spiller av typen Safin/Gonzalez, hardtslående men ustabil.

Tsonga slår hardt når han er i posisjon, spesielt fra forehandsiden. Det virker ikke som det er så mye plan bak slagene, de er bare harde. Tsonga sitt fotarbeid er den store svakheten hans. Flere ganger mot Nadal måtte han ty til nødløsninger fra grunnlinjen fordi han ikke var i posisjon.

Da Tsonga knuste Nadal i Australia Open, var det ingen som forventet noe av ham. Nå er han et navn, og da han skulle hente seieren i land fra 5-3 i siste sett, hadde han masse nerver. Nadal konsentrerte seg om å holde ballen i gang, og Tsonga gjorde akkurat slik Nadal ville: Slo masse feil, til dels grove.

Peter Bodo: The lions sleeps tonight

Sensasjonsmennene spretter fram fra alle kanter

Jo-Wilfried Tsonga, Kei Nishikori og nå Sergiy Stakhovsky. Dersom du hadde sagt at disse tre ville sette seg kraftig i respekt i 2008s to første måneder, ville du blitt lagt inn på tennisens galehus.

Tsonga kom til finalen i Australian Open, Nishikori vant finalen i Delray Beach mot James Blake. I dag: Sergiy Stakhovsky slo Ivan Ljubicic i finalen i Zagreb. Ljubicic spilte sin tredje strake finale i turneringen som går i hjemlandet Kroatia. Ljubicic er ranket 25 i verden, men har vært helt oppe på 3. plass.

Sergiy Stakhovsky er ranket 209, og kom inn i turneringen som en lucky loser. Det vil si en spiller som ikke klarer å kvalifisere seg til spill, men som får sjansen likevel fordi en av de andre spillerne trekker seg. Da Michael Llodra ble skadet, steppet Stakhovsky inn. Han er den første lucky loser som vinner en ATP-turnering siden 1991. Dette er merkelige tider.

Nishikori, Tsonga og Stakhovsky. Jesus hadde neppe tennis i tankene da han sa at de siste skal bli de første, men etter disse resultatene i vinter, er jeg ikke sikker lenger.

Finalefolkene utslått

Det er en merkelig tid dette her. Perioden mellom Australian Open og Indian Wells består av første runde i Davis Cup, Fed Cup og…en masse ubetydelige turneringer. Jeg gleder meg til mars, Indian Wells, Miami og den lange grussesongen i Europa. Det skader ikke at jeg får Eurosport fra mandag. Hirr-hirr!

Novak Djokovic vant som kjent Australian Open. Han var svimmel og syk i første runde av Davis Cup, da Serbia tapte mot Russland. Jeg skjønner ikke hvorfor han allerede denne uken spiller igjen, i turneringen i Marseille. Sannsynligvis har det med penger å gjøre.

Anyway, Djokovic ble slått ut i andre runde av Marseille-turneringen. Ute er også Jo-Wilfried Tsonga, som tapte finalen i Melbourne mot Djokovic.

Hvil dere nå, gutter.

Underdogen har dårlige kår

Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.

Jo-Wilfried Tsonga er en av tidenes underdoger i finalen mot Novak Djokovic i dag. Ingen av dem har vunnet noe så stort før, men Djokovic er nummer tre i verden og en etablert toppspiller. Tsonga er ranket 38 i verden.

Den siste overraskelsen jeg kommer på, er Thomas Johanssons seier mot Marat Safin i Australian Open for seks år siden. Men okei, Johansson var riktig nok en dårligere spiller enn Safin på papiret, men mer rutinert. Og Safin er ingen mental klippe. Nei, kanskje Gustavo Kuertens første Grand Slam-tittel i 1997 er den mest overraskende de siste årene. Han var ranket et sted på 60-tallet (66?) da han vant, og finalemotstander Sergi Bruguera hadde vunnet turneringen to ganger før. Outsidernes skytshelgen er Boris Becker, som vant Wimbledon som 17-åring i 1985.

Så, har Tsonga noen sjanse? Jeg tror ikke det. Djokovic er god til å forsvare seg, og en god taktiker som klarer å finne motstanderens svake punkter. Jeg tror Tsonga må sjokke Djokovic fra start dersom han skal ha en sjanse. Ta første sett. Han må knocke Djokovic ut, på samme måte som han knocket ut Nadal og Youzhny.

Alt avhenger av hvem av Tsonga og Djokovic som håndterer situasjonen best. Tsonga vet at han kanskje aldri får en slik sjanse igjen. Djokovic vet at de fleste forventer at han vinner.

Jeg har sett Djokovic live én gang, i French Open for halvannet år siden.

En stjerne er født

Overskriften er en klisjé, men blås i det. Jo-Wilfried Tsonga (ranket 38 i verden) slo verdenstoer Rafael Nadal 6-2, 6-3, 6-2 i semifinalen. Det er det vi kaller skikkelig grisebank. Les BBC sin game for game-rapport. Gleder meg til å se høydepunktene.

Oppdatering: Har sett et sammendrag av kampen. Hva skal jeg si? Tsonga virket som han hadde sin livs kamp. Jeg så ingen spesiell taktikk fra ham, bare å hamre ballen så hardt han kunne. Han hadde alle marginer med seg. Dessuten viste kampen noe av Nadals svakhet på hardcourt: Han slår med så mye overskru at høye og gode spillere kan slå ned grunnslagene hans og straffe dem brutalt. Som  Youzhny og Berdych til tider har gjort.

Jeg ble overrasket over Nadals innstilling i kampen. Han virket ganske enkelt rystet av det som skjedde. Noen av Nadals taktiske valg virket helt latterlige. På settball i det første settet sto han i sitt eget backhand-hjørne og slo en kort, løs forehand til Tsonga sin forehand, hvor Tsonga hadde stått lenge. Han dundret den enkelt ned langs linjen.

Jeg husker da Marat Safin og Fernando Gonzales slo gjennom. Begge ble spådd store resulater, uten at de klarte å levere mer enn i glimt. Kanskje får Tsonga en lignende karriere. Møter han Federer i finalen, tror jeg han taper. Møter han Dokovic, kan alt skje.