Stikkord: Tsonga

Jo-Wilfried Tsonga: En veldig fransk tenniskarriere

Casper Ruud gikk videre fra første runde av French Open da han slo Jo-Wilfried Tsonga i dag. Tsonga følger mønsteret som gjelder for herrespillerne nå for tida, nemlig det å aldri legge opp. 37 år gammel er det lenge siden han var på sitt beste.

Tsonga kan se tilbake på en karriere som minner om generasjonskameratene Gael Monfils og Richard Gasquet. Alle har spilt nydelig tennis i lange perioder, men ikke lenge nok til å vinne en Grand Slam-tittel. Tsonga er den eneste av dem som har kommet seg til en GS-finale.

Da det skjedde i 2008, var det fristende å spå at Frankrike ENDELIG hadde fått fram en spiller som kunne slåss med de aller beste uke etter uke. Tsonga slo Rafael Nadal i semifinalen av Australian Open det året. «Tsonga blows Nadal away with a force of irresistible joy» skrev The Guardian, og det inntrykket delte mange. Tsonga smilte mens han overkjørte Nadal, og det var ikke et sleskt vinnersmil, men et smil som så ut til å komme fra gleden over å spille tennis. Hvor mange kan vise til en like dominerende forestilling mot Nadal i Grand Slam-sammenheng, som Tsongas 6-2, 6-3, 6-2 den dagen i 2008? Her er noen høydepunkter:

Etter en fantastisk semifinal kommer gjerne en liten nedtur. Tsonga tapte i finalen mot Djokovic, og nådde aldri en Grand Slam-finale igjen. Tsonga kan se tilbake på en karriere hvor han nådde minst kvartfinalen i alle Grand Slam-turneringene, pluss finalen i ATP-sluttspillet 2011. Og Tsongas statistikk mot Nadal, Djokovic og Federer er god sammenlignet med alle andre. Tsonga oppnådde massevis i karrieren, sjekk ATPs fine oppsummering.

Det typiske franske med Tsonga er at han fikk en fantastisk karriere som manglet det siste lille.

Men hadde ikke Tsonga hatt fransk pass, hadde jeg ikke mast om det, bare applaudert en strålende karriere og en perfekt ambassadør for sporten.

Casper Ruud møter finske Emil Ruusuvuori i 2. runde av French Open.

Davis Cup-finalen: Kan halvannen sveitser stå imot den franske lagmaskinen?

Denne saken handler om Davis CupSveits sitt Davis Cup-lag er like sårbart som det er fryktinngytende.

Da Roger Federer og Stan Wawrinka spilte semifinale i ATP-sluttspillet (også kjent som WTF) i går, leverte de en av årets beste kamper på herretouren. På Twitter snakket noen eksperter om at det franske laget sannsynligvis skalv i buksene ved synet av kvaliteten som de to sveitserne viste. Neste helg spiller nemlig Frankrike Davis Cup-finalen mot Sveits, hjemme i Lille, på grus.

Ett døgn etter klassikeren mellom Wawrinka og Federer hadde Federer trukket seg fra WTF-finalen mot Novak Djokovic på grunn av rygg­problem­er. Sveits uten Federer er som Wham! uten George Michael. Frankrike har ingen gallionsfigur i tilnærmet samme klasse. Frankrike har et komplett lag. I finalen av Davis Cup stiller de med Tsonga, Monfils, Benneteau og Gasquet. Gilles Simon ble det ikke plass til, noe som forundrer meg litt. Hans utmattende kontringstennis kunne gjort det til en lang helg for sveitserne.

De fire franske spillerne som er tatt ut har ikke vunnet en eneste Grand Slam-turnering i single. Men alle er rutinerte folk som trives på grus. Samtlige har også slått Federer før. En finale i Davis Cup inneholder mange ukjente faktorer. I år har den fått enda en, Federers helsetilstand. Hvordan vil det påvirke lagene mentalt å vite at Federer er i skadeland? Tiden fram til fredag blir spennende. Foreløpig er det ikke kommet varsel om at Federer trekker seg fra finalen, men akkurat nå framstår Sveits som et halvannenmannslag.

Noen ting er mer sikre. Som det innbyrdes forholdet mellom de franske og sveitsiske spillerne (tviler på om Benneteau er aktuell for single, så jeg tar ikke med ham):

Spillere Innbyrdes Fun fact
Federer – Monfils 8-2 Monfils har aldri slått Federer på grus.
Federer – Tsonga 11-5 Har delt de seks siste oppgjørene mellom seg.
Federer – Gasquet 12-2 Gasquet ble verdenskjent da han slo Federer i 2005.
Wawrinka – Monfils 2-2 Har utrolig nok ikke møttes siden 2011.
Wawrinka – Tsonga 2-3 Flere lange gruskamper mot hverandre.
Wawrinka – Gasquet 1-1 Lite data her. Lang kamp mot hverandre i French Open 2013.

Altså: På papiret er de to sveitserne best. Hvor spreke de er, er et annet, og mer avgjørende spørsmål.

Davis Cup-finalen skal spilles på grus i Lille

Denne saken handler om Davis CupFrankrike møter Sveits i finalen av Davis Cup i november. Dette er nasjonsturneringen for menn, med fire singlekamper og én doublekamp i hvert oppgjør.

Årets finale går mellom Frankrike og Sveits, som begge vant sine semifinaler ganske komfortabelt.

Rett etter semfinalene begynte spekulasjonene om to ting:

1) Hva ble den franske finalebyen?
2) Hvilket underlag velger de?

Svarene kom i dag. Finalen spilles i Lille, på grus. Dette blir et av tidenes mest sette tennisoppgjør, for arenaen har kapasitet til minst 27.000 tilskuere. Det er mer enn Arthur Ashe-banen i US Open, som er den største jeg kommer på i farten. Stade Pierre-Mauroy i Lille brukes mest til fotball, og jeg lurer på hvordan de skal gjøre den intim nok til tennis. De har vel tenkt ut noe lurt.

Hvor i all verden er Lille? Ikke langt fra Belgia:

Hvorfor akkurat i Lille? Mye vissvass i svarene her, synes jeg. Virker som publikumstallet er den mest avgjørende faktoren:

ITF President Francesco Ricci Bitti said: “Lille will be a spectacular setting for one of the most eagerly anticipated Davis Cup Finals in years. It will be a fitting climax to a successful year for the competition that has seen strong player participation, sell-out crowds and excellent TV and media coverage.”

FFT President Jean Gachassin said: “French tennis is really looking forward to hosting such an exciting Davis Cup Final. I am particularly happy that it will be played before a record attendance in the beautiful city of Lille.”

Franskmennene kommer til å få rikelig støtte fra tribunene. Jeg skjønner en måte at de velger grus. Sveits består av to spillere, Roger Federer og Stanislas Wawrinka. Begge er gode på grus, men klarer de tre kamper på tre dager? Jeg tipper Frankrike kommer til å bruke evighetsmaskinen Gilles Simon i en av de første singlekampene, for å mørne sveitserne, så kan Monfils og Tsonga sette inn dødsstøtet på søndagen. Richard Gasquet er også en joker.

Grus er et fremmed underlag for alle spillerne i slutten av november. Hvem takler det best?

French Open, dag 9: En av de dårlige dagene

Tennis på tv:
Jo-Wilfried Tsonga – Roger Federer 7-5, 6-3, 6-3
Kvartfinale, French Open 2013

French OpenHva er den beste følelsen en tennisspiller kan ha på banen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Den beste følelsen innebærer verken serve-ess, listige stoppballer, hylende vinnerslag eller backhandsmasher i full strekk.

Nei, den beste følelsen er den av å drive motstanderen rundt uten at man spiller på grensen av det forsvarlige. Med god margin til linjene, men samtidig med nok fart i ballen og god nok plassering til at fyren på andre siden av nettet løper som en tulling.

Roger Federer fra French Open 2009. (Flickr)

Jeg så ikke så mye av det fra Roger Federer i dag. Sveitseren klarte sjelden å stresse Jo-Wilfried Tsonga fra grunnlinjen. Federers forehand var ikke kvass nok til at Tsonga måtte slite, og Federers backhand kommer aldri til å regjere på dette dekket. Tsonga spiste opp alt Federer sendte hans vei, og selv Federer får litt hetta da. Forehanden var enten for lang eller for kort, han fikk sjelden den fine presslengden som alle tennisspillere søker.

Jo-Wilfried Tsonga fra French Open 2012. (Flickr)

Slutten av første sett var typisk: Tsonga fikk 0-40 i Federers serve, og dermed tre settballer. Federer reddet alle med strålende spill. Dette kunne vært en anledning til å vise Tsonga hvem som er sjefen, hvis Federer klarte å presse fram et tie-break. I stedet kom en billig forehandfeil, og så et rammetreff. Settet var vekk, og Tsonga tok raskt kontroll i det andre.

De dårlige dagene kommer tettere når spillere blir eldre. Dette var en sånn for Federer. Nedturen hans er et faktum, samme hva rankingen sier. Federer har ennå ikke vunnet en turnering i 2013. Hvor mye svir dette nederlaget? Ikke all verden, selv om Federer sier det motsatte. For å vinne denne turneringen måtte Federer slått Simon, Tsonga, Ferrer og Djokovic/Nadal, og det er mye forlangt.

Wimbledon vil fortelle mye om framtiden for Federer. Der kan han fortsatt kjempe om tittelen, selv om jeg rangerer ham bak både Nadal og Djokovic (Murray er et spørsmålstegn akkurat nå).

Tsonga skal ut i semifinale mot David Ferrer, trolig den verste mannen å møte for en hjemmefavoritt som Tsonga. Ferrer gir seg aldri, han spiller hvert poeng med dødsforakt og er ikke redd for Tsonga. Jeg tipper Tsonga vinner den kampen i fem sett.

Federers siste sjanse?

Denne saken handler om WimbledonRoger Federer får neppe en bedre sjanse enn denne til å vinne sin 17. Grand Slam-turnering. Novak Djokovic i semifinalen er selvsagt ingen enkel kamp. Men Nadal er borte, Federer trenger bare slå en av dem, og Djokovic er en bedre match for Federer. Dette blir deres første møte i Wimbledon, hvor Djokovic er tittelforsvarer.

Fortsett å lese Federers siste sjanse?

Gira for Paris

Vi har en viss historie sammen, Roger Federer og jeg. Første gang jeg så Federer spille, var høsten 1999 på Eurosport. I de 12 årene som er gått, har jeg sett Federer på tv en haug med ganger og live ved to anledninger. Jeg har sett Federer gå fra hengslete, hockeybesveiset tenåring til tidenes beste tennisspiller, fra 0 til 16 Grand Slam-titler.

Fortsett å lese Gira for Paris

Federer lekte med Tsonga

Tennis på tv:
Roger Federer – Jo-Wilfried Tsonga 6-2, 6-3, 6-2
Semifinale, Australian Open

Australian OpenSom stor Federer-fan er jeg temmelig nervøs hver gang jeg ser Federer spille, uansett motstander og turnering. Men før dagens kamp mot Tsonga var jeg rolig som aldri før. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan Tsonga skulle true Federer, dersom Federer spilte en grei kamp. Jeg fikk rett.

Federer hadde litt rusk i sitt første servegame, og Tsonga tok sitt første blankt. Så holdt Federer enkelt til 2-1, før han brøt til 3-1, og da var det takk og farvel til Tsonga i denne kampen.

Jeg lurer på hvilken taktikk Tsonga hadde lagt opp på forhånd. Hadde han noen i det hele tatt? Tsongas store styrke er at han slår hardt. Og han har publikum i ryggen. Mats Wilander var sjokkert over at han ikke utnyttet noe av dette i kampen mot Federer. Tsonga prøvde aldri å fyre opp publikum. I stedet for å satse litt ekstra i grunnslagene, ble han helt satt ut av Federers mange temposkifter i ballvekslingene, han spilte stoppballer og klarte aldri å gjøre livet vanskelig for Federer. Tsonga slo ut med armene når han bommet, og hadde ikke det fighterfjeset som han har i sine beste kamper. Kunne han ikke i det minste knust en racket? Et eller annet for å prøve å dra seg opp etter håret?

Viktig statistikk: Federer hadde ingen breakballer mot seg, og satte 64 prosent førsteserver.

Jeg tror han må ha like høy serveprosent i finalen mot Murray, som jeg tror har en fair sjanse til å ta sin første Grand Slam-tittel. Federer har masse rutine i Grand Slam-finaler, mens dette er Murrays andre. Sist gang de møttes i en Grand Slam-finale, US Open 2008, ble Murray for passiv, og Federer fikk styre som han ville. Jeg er spent på hvordan Murray kommer til å gå ut denne gangen. Han liker best å reagere på motstanderens spill og tilpasse seg etter det. Men samtidig er det denne innstillingen som gjør at han ofte taper når det nærmer seg slutten i GS-sammenheng. Murray er en smart fyr, og jeg tror han har lært.

Finalespådom: Murray i fem sett.

De ville veddemåls kveld

Jeg har satt noen kroner på spillere med gode odds i Australian Open.

En tier på hver av disse spillerne som vinner av hele turneringen, med oddsen i parentes (og nei, pengene er ikke satset i alkoholinfluert tilstand):

  • Tomas Berdych: 126 (ekstremt god odds, etter mitt syn, en tier her gir 1260 kroners gevinst)
  • Jo-Wilfried Tsonga: 34
  • Maria Sharapova 11