Blessed are the Greeks

Stefanos Tsitsipas – Daniil Medvedev 6-3, 6-7 (11), 7-6 (1)
Group match, Nitto ATP Finals 2022

My 1990s addicted heart skipped a beat: Sitting in Stefanos Tsitsipas´ corner was a retired English speaking serve and volley specialist of Greek descent, who used to serve people off the court in the 1990s. It´s good to see Mark Philippoussis on the tour again, life in tennis retirement has not always been easy for him.

Tsitsipas came out with a clear plan: Serve. And. Volley. With the serves pulling Medvedev wide, Tsitsipas took the first set quickly. He also threw in a lot of drop shots, and continued doing so even when they did not always pay off.

You see, Medvedev is a better player than Tsitsipas from the baseline. Even though they both held serve throughout the second set, Medvedev was game by game starting to dictate. He was going after the Tsitsipas backhand, even when he has plenty of space to work with elsewhere on Tsitsipas´ side. Still, the Greek reached match point three times in the tiebreak, but Medvedev saved them all, and did that thing that spells trouble for the opponent: Asking for audience love by raising both hands in the air. Tsitsipas finally blinked at 11-12 in the second set tiebreak.

Medvedev broke for 4-3 in the third set. Tsitsipas had break points in the next game, but Medvedev held. The match seemed lost for Tsitsipas.

I watched this match with Swedish audio, and the commentator made and interesting point: Tsitsipas´ backhand is the thing that keeps him from winning slams. Tsitsipas tries to avoid hitting that stroke as much as possible, according to the Swede whose name I did not catch. I have never thought of that before, but maybe he is right. I like the simplicity of Tsitsipas´ game, including his backhand. It is not as baroque as Gasquet´s, and not as booming as Wawrinka´s, but mostly works fine. A weakness? I don´t know.

As for his adventures to the net, Tsitsipas was brave to keep pushing at all times. At one point the Swedish commentator screamed in agony over a missed Tsitsipas volley, claiming that everybody from Sampras to Edberg to Rafter to … well, just about anybody wielding a racket in the 1990s would have made that volley. (Trigger warning: They also missed volleys.) Tsitsipas won 30 of 37 points at the net.

When it all seemed over, Tsitsipas broke back to 5-5, and the match went to a tiebreak, where the Greek went up 6-0. And it was time for another vintage Medvedev gesture, the raised shoulders and wide stare.

As for 1990s serve and volley specialists of Greek descent go, it is time somebody lures Pete Sampras out of his Californian mansion(s) and onto the ATP tour again. How can he not be bored out of his mind? His kids are adults now. And with an autobiography called A champion´s mind, does he not feel the need to share that mind with a player? Imagine Taylor Fritz or Felix Auger-Aliassime with Sampras in their corner, tapping in to all that knowledge.

That would be something.

(Why is this Norwegian guy writing in English? At a party this fall, a friend and fanatical tennisbloggen.net fan suggested I should write in English in order to conquer the world or something like that. (Memories are slightly fuzzy.) I have not written English texts of any substance or length since the Clinton presidency, but will write in English for the rest of 2022 just for the fun of it and see if my numbers go through the roof. Please excuse my rusty grammar and spelling. If I run out of steam and/or receive loads of online fury from Norwegian language activists, I will switch to Norwegian and claim the blog was hijacked by forces outside my control.)

Frustrerende Federer-formiddag

Stefanos Tsitsipas (Wikimedia Commons)

Stefanos Tsitsipas – Roger Federer 6-7, 7-6, 7-5, 7-6
4. runde Australian Open 2019

Det er lett å glemme at de beste tennisspillernes fremste talent ikke er slagene, hurtigheten, de taktiske valgene eller kondisjonen. Deres fremste talent er å vinne kamper. Etter hvert som kampen mellom Tsitsipas og Federer gikk inn i andre, tredje og fjerde sett, ble det åpenbart at det var dette talentet Federer måtte stole på.

For Federers spill var frustrerende for en fan. Alle tennisspillere vet at den verste følelsen på banen er når man ikke klarer å finne balansen mellom aggressivitet og kontroll. Federer sleit med det gjennom hele kampen. Prøvde han å ta ballen tidlig og ta initiativet i poengene, slo han som regel feil. Prøvde han å holde det gående med større kontroll, tok Tsitsipas over og presset Federer på defensiven. Kampen minnet meg litt om andre kamper hvor Federer har møtt hardtslående, fryktløse folk som hadde dagen, som Wimbledon-finalen mot Roddick i 2009 (seier) eller US Open-finalen mot Del Potro samme år (tap).

Kampen ble preget av andre sett, hvor Federer hadde åtte breakballer, uten å ta noen av dem. Han hadde totalt tolv breaksjanser i kampen uten å bryte Tsitsipas.

Det hang en sky over Federer. Kampene som han vinner pleier å ha minst ett øyeblikk av «du kødder!»-tennis fra Federer, hvor alle blir minnet på at han er en halvgud på to bein og at motstanderen ikke er det. Det øyeblikket kom ikke mot Tsitsipas. I stedet prøvde Federer alt han kunne for å forlenge kampen, i håp om at grekeren skulle komme ned fra sitt skyhøye nivå. Federer spilte stoppballer for å slite ut Tsitsipas, han slo forehand-slicer når han var seint ute for å holde seg i poengene, men mest pinsamt å se på var alle poengene hvor han jobbet seg til en god posisjon, for bare å måke ballen i nettet eller ut, eller slå en lunken ball som Tsitsipas kunne slå inn.

Skuffende. Tsitsipas møter Bautista Agut i kvartfinalen.

Nå merker jeg et barnslig håp om at Tsitsipas kommer seg til semifinalen og får skikkelig juling mot Nadal. (Det hadde Federer også fått, med den formen han viste i denne kampen.)

Juleavslutning på småbarnsavdelingen

Stefanos Tsitsipas (foto Keith Allison)

Av alle tennisens rare turneringspåfunn, må juniorsluttspillet på ATP-touren være noe av det ypperste. Det vil si, det er ikke for juniorspillere, men unge seniorspillere. De sju beste til og med 21 år, pluss en wild card-spiller, får delta i Next Gen ATP Finals, som ble spilt i Milano i forrige uke.

Finn fram ei teskei, for jeg henger ikke helt med. Spillere som deltar i ATP-turneringer er per definisjon seniorspillere. Etableringen av unge voksne-sluttspillet i Milano framstår som en panikkreaksjon på at toppen på herresiden er temmelig aldrende. Denne uka spiller for eksempel Kevin Anderson ATP-sluttspill (det ordentlige) i London for første gang. Han er 32.

Det var greske Stefanos Tsitsipas som vant Milano-turneringen i år. Den beste spilleren i verden i Next Gen-kategorien er Alexander Zverev, nummer 5 i verden. Han spilte ikke i Milano, for han skulle spille i voksen-sluttspillet uka etter. Jo flere som havner i hans situasjon – unge og gode nok til ATP-sluttspillet – desto mindre prestisje får Milano-turneringen.

Hva med Casper Ruud?

Casper Ruud er for øyeblikket ranket 113 i verden. Nettstedet Tennisabstract.com har en interessant listing av spillere etter alder. Den viser at Ruud akkurat nå har 14 spillere ranket over seg i under 22 år-segmentet.

Ruud har avslutta 2018-sesongen, og kan se tilbake på et år hvor han kvalifiserte seg, og vant første runde, i både Australian Open og French Open. Dessuten kvalet han inn i US Open, og Ruud er nå så godt ranket at han ikke er langt unna å få automatisk innpass i Australian Open i januar. Hans beste prestasjon for året var kanskje likevel seier mot Munar og Ferrer i Båstad i sommer. Selv om David Ferrer ikke er på høyde med nivået han hadde på sitt beste (2013-finalist i French Open), vet han hvordan man vinner kamper på grus.

 

Vanskelig å si hvem som tar steget

Norske medier følger Casper Ruud så tett at tilfeldige fans kan få inntrykk av at det går litt seint oppover rankingen, men det er det ingen grunn til. Tennis er blitt en sport hvor spillere kan blomstre tidlig og seint, i motsetningen til hvordan det var for 25-30 år siden – da blandet tenåringer seg jevnlig inn i verdenstoppen. Hvem som tar spranget og når det skjer, er vanskelig å spå. Stefanos Tsitsipas var ranket 91 ved årsslutt i fjor, nå er han etablert i toppen. Alex De Minaur, som tapte finalen i Milano, var 208 i verden for ett år siden. Når de kan gjøre enorme byks oppover, kan selvsagt Casper Ruud klare det samme.

Tsitsipas og De Minaur blir spennende å følge i 2019. De Minaur er australsk og minner mye om Lleyton Hewitt i stilen.

https://www.youtube.com/watch?v=_acZayQ0VsU