Tennisøvelser for dårlige bein

Etter at jeg røyk korsbåndet i sommer, har det ikke blitt så mye tennis på meg, akkurat som legen foreskrev. Men etter noen tusen repetisjoner med legg- og lårbelastning av ulik type, våget jeg meg utpå så smått. Heldigvis har jeg en kreativ makker, som kom opp med et sett øvelser som vi begge får utbytte av, selv om jeg ikke er helt bevegelig ennå. Noe av begrensningen er fysisk, men litt sitter i hodet også, tror jeg.

Disse øvelsene gir meg gleden av å slå en ball selv om jeg ikke 100%. Jeg merker at serving ikke er noe jeg har lyst å gjøre helt ennå. Fallet fra balltreffet og ned over venstre fot (med det berømmelige kneet), er ikke noe jeg kjenner meg trygg på ennå.

Som med alle øvelser blir disse best hvis man spiller den som en konkurranse, gjerne gjør hver øvelse til et sett i en kamp som varer treninga gjennom.

Dette er noe av det vi har gjort, en forsmak på tennisen vi kommer til å spille om 25 år. (Da har jeg sannsynligvis noe annet enn min blytunge, vanskeligspilte og herlige Wilson ProStaff 6.0 85 i hendene.)

Alle øvelsene begynner med tre fine over nettet før det spilles om poeng. Man kan spille hvilket grep man vil i alle øvelsene.

Øvelse 1: Spill rett over nettet innen serveruta. Nettangrep er lurt.

Øvelse 2: Spill forehand-forehand i serverutene.

Øvelse 3: Backhand-backhand i serverutene. Fin måte å trene stoppballer og touch-slag på.

Øvelse 4: Rake slag igjen, men nå i hele banens lengde.

Øvelse 5: Forehand-forehand, innenfor forehandkorridoren.

Øvelse 6: Backhand-backhand, innen backhandkorridoren.

Har du forslag til noen gode øvelser? Del gjerne i kommentarfeltet.

Å bevege seg inn mot ballen

Neville Godwin viser en enkel øvelse for å få kroppen framover i slaget.

Forflytning i tennis handler om å komme seg i best mulig posisjon til å slå ballen godt. I denne videoen viser Neville Godwin noe som jeg har lett for å glemme, eller mer korrekt lar være å gjøre av ren latskap: Å lese ballbanen og sette meg selv i posisjon til å bevege meg innover i banen når jeg slår. Slagene blir så mye bedre av å ha en hel riktigbevegende kropp bak seg, og mye av grunnlaget for det legges i de få øyeblikkene fra ballen har forlatt motstanderens racket og er på vei over nettet.

Sannhetens ord fra Brad Gilbert

Brad Gilbert - Winning ugly.
Brad Gilbert – Winning ugly.

Snart vinterferie. Det er meldt brukbart kjørevær over fjellet, så Haukeliseter fjellstue bør være innen rekkevidde for fire vestlendinger som hvis de ble født med ski på beina ikke har gjort mye for å bevare dem der de siste årene.

Siden jeg skal til fjells og det er VM på ski i Falun, har jeg lånt med meg to bøker om…fotball og tennis. En bok om statistikk og fotball, Tallenes tale – alt du tror om fotball er feil. Jeg ser ikke så mye fotball som før (mitt 13-årige jeg ville rast mot 38-åringens uvitenhet om Tottenhams spillerstall og Norges kvalikmotstandere). Men jeg har sett og hørt nok om fotball til å ville godte meg over statistikker som skyter ned klisjé etter klisjé.

Tennisboken er Brad Gilberts klassiker Winning ugly, hvor han øser av visdom fra et langt tennisliv. Gilbert ble kjent for å få maks ut av et begrenset talent, og ble senere Andre Agassis trener. (Jeg mener han gjorde Agassi til en temmelig kjedelig spiller, men det er mitt problem.)

Gilbert var tidlig ute med å analysere motstandere og deres svakheter, og gir sine tips til hobbyspillere som meg. Jeg leser 2013-utgaven av Winning ugly, som har et nytt forord. Jeg leste det i lyset fra kinoreklamene i dag (Phoenix, tysk film, se den!). Dette er vakkert, ikke ugly i det hele tatt (min oversettelse følger, og i dette blogginnlegget ble det mange parenteser, gitt):

Når du gjør noe du elsker i livet, verdsett det og respekter det ved å gi alt du har. Ta det aldri for gitt, for det vil tidsnok bli tatt fra deg. Tiden er tøff. Vær takknemlig hver gang du går ut på banen. Vær takknemlig. Stol på meg, jeg er det. Hvis du er så heldig at du er tennisspiller, bør du være klar over at det er et privilegium å kunne gå ut på banen og spille spillet.

Og dette bare fra forordet. Det lover godt for de neste 240 sidene. Kjør på, full gass på de tingene du elsker, enten det er skitur, matlaging eller den store romanen du skriver på. Plutselig er det for seint.