Hvis det ligner på en gruskamp, kommer Dominic Thiem til å vinne

Mot slutten av det tredje settet måtte en av dommerne flytte seg når Dominic Thiem skulle returnere serve – Thiem trengte plassen der bak til å stille seg opp på. Hodet hans var knapt synlig på tv, så langt inntil veggen sto han.

Tennis på tv:
Dominic Thiem – Felix Auger-Aliassime 7-6, 6-1, 6-1
Åttendedelsfinale, US Open 2020

Mot slutten av det tredje settet måtte en av dommerne flytte seg når Dominic Thiem skulle returnere serve – Thiem trengte plassen der bak til å stille seg opp på. Hodet hans var knapt synlig på tv, så langt inntil veggen sto han.

Dominic Thiem er den høyest rankede spilleren som fortsatt er med i US Open. Hans beste resultater har vært på grus – han har to tapte finaler i French Open som beste Grand Slam-resultat. Til tider var det bare fargen på underlaget som fortalte at dagens kamp foregikk på hardcourt. Thiem klarte å få kampen til å bli spilt på premissene han bestemte, og det er første steg mot seier.

Poengene foregikk stort sett slik at Felix A-A presset på mot Thiem nedover i banen, hvor Thiem ladet og slo med mye spinn og fart tilbake. Dette er det bare Rafael Nadal som gjør bedre enn Thiem i verden.

Stadig oftere ble poengene avsluttet med en upresset feil av kanadieren. Skjønt å kalle det upresset blir feil – det er klart A-A ble presset av Thiems konstante slagstyrke. Og stadig oftere ble A-A stående og glane ut i ingenting mellom poengene. Motet forsvant i sett to og tre.

Hva kunne A-A gjort annerledes? Thiem la opp til å ville løpe mye, og hvis A-A hadde klart å vinkle flere av slagene skrått ut av banen, ville Thiem fått enda flere meter å tilbakelegge. Men altfor ofte ble A-A litt overivrig når han skulle sette inn det avgjørende støtet.

Thiem møter en terrier i kvartfinalen, australske Alex de Minaur. Jeg tror ikke de Minaur kollapser slik A-A gjorde i slutten av dagens kamp, og de Minaur spilte en smart og disiplinert kamp mot Pospisil i dag.

Djokovics fremste talent

Novak Djokovics fremste talent er å vinne kamper når han spiller langt fra sitt beste.

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)
Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Dominic Thiem 6-4, 4-6, 2-6, 6-3, 6-4
Finale, Australian Open 2020

I boka som bør være alle tennisspilleres bibel, Winning ugly av Brad Gilbert, refererer Gilbert til notater som talentspeidere gjorde om ham da han var ung spiller. Jeg har ikke boka foran meg, så ordrett er dette ikke, men innholdet var omtrent sånn: «Dårlig serve, dårlig forehand, dårlig backhand. Vinner kamper.»

Novak Djokovic har eksellente slag, bevegelse, ballkontroll og alt mulig annet. Han er i en annen talentliga enn Brad Gilbert. Likevel var det sitatet fra Winning ugly jeg kom til å tenke på da jeg så finalen mellom Dominic Thiem og Djokovic i dag. Djokovic vant første sett, men etter de to neste var Twitter fullt av bekymringsmeldinger. Djokovic spilte dårlig. Han var sur og uinteressert, og så ganske kokt ut. Men jo lenger kampen varte, desto mer begynte Djokovics talent for å vinne kamper å skinne.

Hvis jeg skal si noe om slag, så var dette første gangen jeg fikk øynene opp for Djokovics forehand til forehandhjørnet hos motstanderen. Det er ikke et vilt slag, men kontrollert, pressende og ofte en manøver som skaffer Djokovic overtaket i poenget.

I fjerde og femte sett krøp Djokovic nærmer grunnlinja, og Thiem klarte ikke å spille så ekstraordinært som nødvendig er for å slå Djokovic i formen han viste i dag. Underveis begynte jeg også å tenke etter hvor mange av sine Grand Slam-titler Djokovic har vunnet med publikums støtte. Det er ikke mange. Aldri i Wimbledon, aldri mot Federer, og i alle fall ikke i denne kampen, selv om han er kongen av Melbourne. Rart.

Mine tweets fra finalen:

«Du kan ikke vinne kampen fra bak der!»

Finale i French Open 2019: Nadal har fått flere generasjoner grusspillere til å se sjanseløse ut, og var flere lengder bedre enn Thiem i dag. Nadals touch og volleyer er blant de beste på touren, forehanden er der når han trenger den og backhanden er en av de mest effektive på touren.

Rafael Nadal – Dominic Thiem 6-3, 5-7, 6-1, 6-1
Finale, French Open 2019

Rafael Nadals gruskamper mot de beste spillerne (Federer, Djokovic, Thiem) pleier å inneholde mange poeng hvor Nadal ligger langt bak eller ute i siden av banen, og sender tilsynelatende umulige baller utagbart tilbake. Kampen mot Thiem i dag hadde sånne poeng, bevares. Mer overraskende var det at Nadal oftere var den som sto nær grunnlinja og drev Thiem rundt.

Rafael Nadal.
Rafael Nadal (Wikimedia).

Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg dette. Tidlig i første sett begynte jeg å rope «du kan ikke vinne kampen fra bak der!» til Thiem. Okei, statistikken viste at Thiem vant flere lange enn korte poeng, men jeg var overrasket over at Thiem ikke hadde sett mer til Djokovic-skolen for hvordan slå Nadal på grus: Gå inn og ta ballen tidlig, ta tida vekk fra Nadal. Hele tida var det Nadal som vant de korte poengene. Når Thiem skulle gi ekstra gass, endte han ofte opp med dårlige valg, som å slå ikke giftige nok forehander fra eget backhandhjørne. Når Thiem skulle flate ut backhanden sin, var det et sjansespill.

Thiem klarte ikke å slå hull på Nadal, og Nadal var bedre i alle faser av spillet. Da Thiem var heldig og tok det andre settet, var det også siste pift fra ham.

Jeg lurer på hva som var Thiems plan, eller hvilke scenarier de så for seg. Det var noe nølende over Thiems spill fra starten av, det virket som han hadde lånt øre til Karl Rove-skolen, «angrip motstanderens styrke». Nadals styrke på grus er…alt, men det å ligge langt bak i banen og utveksle grunnslag mot Nadal er ikke lurt. Thiem har hatt et strammere kampprogram enn Nadal inn mot finalen, og måtte trolig ha vunnet den i tre sett. I tredje og fjerde sett i dag virka han avlogga mentalt.

Nadal har fått flere generasjoner grusspillere til å se sjanseløse ut, og var flere lengder bedre enn Thiem i dag. Nadals touch og volleyer er blant de beste på touren, forehanden er der når han trenger den og backhanden er en av de mest effektive på touren. Grand slam-turneringsseier nummer 18 for Nadal, Federers 20 er innen rekkevidde.

En serie faste Nadal-momenter

Dette var Rafael Nadals 11. tittel i French Open. Det er en helt vill statistikk, som ikke kommer til å bli slått av noen annen spiller så lenge det spilles tennis på denne planeten.

Rafael Nadal – Dominic Thiem 6-4, 6-3, 6-2
Finale, Roland Garros 2018

– Å, du kødder!

Alle gruskamper med Rafael Nadal har noen faste elementer, og vi var framme ved ett av dem: Det punktet av kampen hvor Nadals rekke av umulig opphentinger topper seg i form av en spesielt mirakuløs ball.

Det var på 3-3 i første sett, og stakkars Dominic Thiem (seedet 7, fra Østerrike), hadde sendt en forehand hardt og langt ut i Nadals backhandhjørne, hvor det ikke befant seg noen spanjol. Men han kom selvfølgelig dit i siste sekund, men klarte ikke mer enn å sende tilbake en desperat backhand som var utenfor sidelinjen gjennom hele sin ferd gjennom luften, men selvsagt falt ned på det ytterste krysset av Thiems backhandside, og jeg ropte de tre ordene øverst i artikkelen. Østerrikeren ble så forfjamset at han tapte poenget, og var på full fart mot å tape finalen.

Jeg har sett lite av årets French Open. Mest på grunn av det utrolige været i Stavanger. Det har føltes feil å sitte inne og se en turnering hvor utfallet, i alle fall på herresiden, er gitt på forhånd. Nadal tapte ett sett i turneringen. Som 32-åring har han fortsatt ingen seriøse utfordrere på grusen. Dominic Thiem har slått Nadal før, ja faktisk tidligere denne sesongen. Av alle de 127 spillerne i årets turnering, hadde han den beste sjansen til å slå Nadal, ville jeg sagt på forhånd.

Hvis Thiem trodde det samme, var det ikke lett å se på ham. Et annet fast moment i en Nadal-gruskamp er det øyeblikket hvor motstanderen begynner å kaste lange og hyppige blikk mot tribunen og folkene sine der, gjerne akkompagnert av en god remse med gloser og «hva faen skal jeg finne på»-håndbevegelser. Thiem havnet der ganske tidlig, og jeg hadde aldri følelsen av at han trodde på seier. Derfor fikk jeg ikke se (i alle fall mye sjeldnere enn vanlig) et annet klassisk Nadal-moment, nemlig den pumpende armbevegelsen ned mot grusen etter et spesielt godt poeng.

Tennis handler om å få kampen inn i sitt spor. Den beste spilleren i en kamp har den fordelen at han ikke trenger å avvike fra den normale kampplanen for å vinne. Nadal var business-aktig i de to første settene som var et jeg fikk med meg. Han hadde et par fine triks på lager, som den stadige serven rett i kroppen på Thiem, og en «Roland Garros-finaleklassiker til glede for nye seere»: Nedbrytingen av motstander med enhåndsbackhand ved å dundre på med høye forehander mot denne backhanden. (For tidligere episoder i serien, se Nadals kamper i Roland Garros mot Roger Federer i 2005, 2006, 2007, 2008 og 2011)

Det mest stabile elementet i en Nadal-gruskamp er at han vinner. Dette var Rafael Nadals 11. tittel i French Open. Det er en helt vill statistikk, som ikke kommer til å bli slått av noe annet menneske så lenge det spilles tennis på denne planeten.

US Open, fredagskveld foran tv-en

Denne saken handler om US OpenSkalvise…kone på teater, barn i seng, US Open på skjermen. Her er det som skjedde sett fra en grå stol i Stavanger:

Simona Halep mot Mirjana Lucic-Baroni: Wimbledon-turneringen i 1999 vil alltid være spesiell for meg. Det var Steffi Grafs siste Grand Slam-turnering, det var da Pete Sampras slo Andre Agassi i finalen og der var året med et par tenårsingskometer i kvinneklassens semfinaler: Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic.

Sistnevnte heter nå Lucic-Baroni. Hun ble aldri en stabil toppspiller, men holder på fortsatt. (Hvor er Alexandra Stevenson? Gudene vet.) Lucic i 2014 spiller på små marginer, som blir hennes triumf og tap. Hun har 4-3 i første setts tie-break og egen serve, taper det første på en enkel feil, men vinner det neste til ledelse 5-4. Hun får settball på en serveretur som treffer baksiden av Haleps grunnlinje, men følger opp med en feil. Settball nummer to: Lucic-Baroni slår en ny backhand rett i nettet, og det står 6-6. Halep klarer ikke å skape noe selv, og Lucic-Baroni får enda en settball etter frisk satsing. Verdenstoer Simona Halep gir henne settet med en andreserve som så vidt når fram til nettet. Party like it´s 1999!

(Men burde vi ikke fått se Venus Williams mot Sara Errani i stedet? Den går ikke på Eurosport 2, slik kommentatoren på 1 sier.)

Jeg sjekker tilstanden i barneavdelingen, rydder litt halvhjertet og kommer tilbake til en kamp hvor LUCIC LEDER 2-1 I ANDRE SETT MED EGEN SERVE! Leder det gamet 40-0, før Halep før 40-15, men Lucic server godt til ledelse 3-1. Simona Halep ser ikke ut som en verdenstoer, men som ett nummer for liten for Lucic.

Lucic øker til 4-2 ved å drive Halep langt ut på sidene. Dette må vel holde helt inn? Halep virker tom for ideer. Halep kaster for sikkerhets skyld inn enda en dobbeltfeil, og Lucic leder 5-2. (Må sjekke trekningen for å se hvilke hull et tap for Halep medfører. Bare sette på en klesmaskin først.) Oh yes, Lucic vinner dette, og Halep går på årets verste tap.

Rett over på Arthur Ashe-banen, hvor Sara Errani vinner mot Venus Williams i tredje setts tie-break. Får vi se Venus igjen i US Open noen gang? Jeg bare spør. Denne replikkvekslingen var kul, trenerne Brad Gilbert og Darren Cahill ga Errani mikroskopiske sjanser før kampen:

Mats Wilander og Barbara Schett nå, alltid trivelig, de forteller at Angelique Kerber er ute. Høh? Kerber og Halep er spillere som skal kverne i stykker middelmådigheter som Lucic i Grand Slam-sammenheng. For ikke å snakke om Belinda Bencic (17 år), som slo ut Kerber i strake sett.

Nå: Tomas Berdych mot Martin Klizan, en kamp som subber langt nede på karismaskalaen. Berdych kan være fryktelig god på sitt beste, når lave grunnslag treffer linjene i en sammenhengende kanonade. Bare han ikke har sin egen kleskolleksjon på seg. Jo, han har den oransjestripete på seg i dag.

Det er populært å snakke om hvor endimensjonale dagens spillere er, at de ikke skjønner seg på volleyspill. Tomas Berdych liker seg best bak i banen, men på 15-30 i egen serve plukker han opp en ekkel ball rett mot kroppen, i ingenmannsland på banen. Berdych setter en skrudd backhandvolley ned i Klizans forehandhjørne.

Klizan har enormt lange slagbevegelser, ser det ut for meg. Det kan ikke være særlig lurt på raske dekker? Ser ikke for meg at Berdych taper denne kampen. Maks fire sett, sier jeg. Berdych bryter til 5-3, tar første sett 6-3. (Nå må vel Eurosport 2 være ferdig med Bundesliga snart?)

Thiem mot Gulbis: Aldri sett Thiem før, bare hørt mye bra om ham. Gulbis er umulig å forutse, har i det minste mye mer rutine i slike sammenhenger og har vunnet de to første settene. I det første gamet er det Thiem som løper, Gulbis som styrer. (Alle disse som sender inn spørsmål til Eurosport om hvem spillerne skal møte, har de ikke smarttelefon og kan finne det ut selv?).

Gulbis kaster ballen temmelig høyt på serven. Lurer på om det finnes noen statistikk som viser sammenheng mellom høyde på oppkast og antall dobbeltfeil osv.

Thiem holder til 3-2 i fjerde sett. En av ballvekslingene viser hvor enkelt det er å sette fart på ballen i dag: Thiem løper skrått bakover i banen for å hente opp en forehand, som han uten problemer kyler ned i Gulbis´ backhandhjørne, og vinner til slutt poenget. Tennis anno 2014: Det er ikke tvingende nødvendig å spille seg til gode muligheter, det er alltid mulig å trekke av. Selv om et godt gjennomarbeidet poeng alltid gir størst sjanse for suksess.

Tilbake til Berdych-Klizan: For mange år siden skreiv jeg en artikkel om Tomas Berdychs forehand. Den er fortsatt en nytelse å se på. Jeg liker spesielt den lille rykningen i det racketen er helt i opptrekksfasen, et lite flikk med toppen av rammen før den raser mot ballen. Klizan holder til 4-3 i andre sett takket være nesten hasardiøs satsing. Han må spille sånn for å vinne denne kampen, så solid som Berdych er.

Men så! Berdych spiller et elendig siste game, og ser plutselig uflyttbar og stiv ut. Klizan presser en dårlig andreserve fra Berdych, og slipper ut et brøl i det han vinner gamet 6-4. Ett sett til hver nå.

Berdych tar det tredje settet enkelt, 6-2. klizan kan neppe snu dette, og jeg står ved min spådom om fire sett.

Over til Wozniacki mot Petkovic, to festlige jenter som spiller temmelig sjelløs tennis. Ups, der sa Eurosport-Francke at det hadde vært en veldig god kamp så langt. La oss håpe det fortsetter sånn. Wozniacki tar første sett. Danmark!

Wozniacki opp til 3-0 i andre sett.

Kjapt over til den andre kanalen for å se Berdych ta hånd om kampen mot Klizan…som server for det fjerde settet! Berdych kan ikke vikle seg inn i en femsetter allerede i andre runde. Kommer seg til 30-30 på stillingen 5-3 for Klizan, men Berdych sender en forehand fem meter utenfor – det er settball. Klizan blir overivrig og slår en forehand ut, og det er deuce igjen. En god førsteserve gir Klizan settball nummer to. En ny forehand fra Klizan slås ut, og det er deuce igjen. Han følger opp med et ess, og settball nummer tre. Dette er spennende, tross alt. Klizan bommer på enda et grunnslag. Enda en enkel feil fra slovaken, og det er breakball for Berdych. Klizan redder den med en god serve, og vi har deuce igjen. (Er ikke tennis en herlig sport?) Ny god serve, og Klizan får en FJERDE settball. Berdych dunker en forehand noen centimeter ut, og kampen går til et femte sett.