ATP Cup begynner nå

(torsdag ettermiddag:)
Kom igjen, Åsmund. Ikke hør på den lille negative fyren på skulderen din. ATP Cup blir kjempegøy!

Jeg prøver. Passelig hardt, har ikke så mye energi etter jula. ATP Cup er en ny oppfinnelse av året. Det er en nasjonsturnering for menn, og spilles de neste ni dagene i tre ulike byer i Australia. Det skal spilles topptennis igjen! Gøy! Kom igjen!

Det er ikke mange ukene siden Davis Cup ble spilt, også det en nasjonsturnering for menn, som for sikkerhets skyld hadde et nytt format av året. At ATP Cup kommer nå, sier litt om en sport hvor det ikke snakkes så mye sammen på bakrommet. Eller at det ikke ikke finnes noen übersjef der oppe som kan si at det er tullball å ha to så like turneringer rett etter hverandre. ATP Cup drives av herrenes organisasjon (ATP) og Davis Cup av det internasjonale tennisforbundet (ITF). Når de beste spillerne allerede nå foreslår at de to turneringene slår seg sammen, håper jeg de tar til fornuft. Det finnes også en organisasjon for kvinnene, WTA, som har sin nasjonsturnering, Fed Cup. Rettelse: Fed Cup organiseres av ITF.

Tennis har fire hjørnesteiner, og det er de fire Grand Slam-turneringene. Davis Cup har vært en kollektiv bonus til dette,  men jeg tror ikke du finner den spiller i verden som heller ville ha vunnet Davis Cup enn en Grand Slam-turnering. Og tennis er en individuell idrett, folks sympatier går på kryss av landegrensene på en helt annen måte enn i lagidrett.

Og dessuten (gneldre, klage, sutre…)

(fredag morgen:)
Casper Ruud slo John Isner! Himmel! Tennis! Bring it on! Endelig er vi i gang!

Challenger-turnering til Bergen i 2020

Alle storheter har begynt på bunnen. Den neste Nadal eller Djokovic kommer kanskje til Bergen neste år.

Denne uka kom nyheten om at det skal spilles ATP-tennis i Bergen neste år. Hurra!

Dette er det som er kjent:

  • Det er snakk om en Challenger 90-turnering.
  • Turneringen skal spilles i oktober/november 2020.
  • Casper Ruud skal være med.

Challenger-nivået er det nederste på ATP-stigen. At turneringen i Bergen blir en Challenger 90, betyr at vinneren får 90 ATP-poeng. Grand Slam-turneringene gir flest rankingpoeng, med 2000 poeng til vinneren.

Arrangøren som drømmer om å få 20.000 tilskuere til å se tennis på Brann stadion en gang i framtiden, setter jeg på kontoen for bergensk optimisme. (Hovedbanen i Wimbledon tar 15.000 tilskuere.)

En gammel sannhet er at hjulene holder på å falle av på tennisvognene når kalenderen viser oktober og november – spillerne er dauslitne etter en lang sesong.

Jeg vet ikke om det stemmer på Challenger-nivå. Dette er spillere som alltid er sultne på spill og rankingpoeng, tennisens evige klatrere.

Jeg er litt spørrende til Casper Ruuds rolle i dette. Han er viktig for å gi turneringen prestisje. Men hvis utviklingen hans fortsetter, vil han etter hvert være for stor til å ha sportslig utbytte av å spille Challenger-turneringer.

I første omgang må Bergen konsentrere seg om å lage en knallgod turnering i 2020. Det er to sportslige forutsetninger som er viktige:

Thomas Enqvist
Thomas Enqvist (flickr.com).

For det første: Hvis arrangørene i Bergen er smarte, prøver de å få inn en gammel storhet på vei tilbake. En kikk på vinnere og finalister i årets Challenger-turneringer viser at det var mange kjente fjes ute på veien: Dustin Brown (slo Nadal i Wimbledon en gang), Donald Young (en gang verdens mest hypede unge spiller), Andrey Rublev (som slo Federer senere på året), Marcos Baghdatis (finalist Australian Open 2006), Filip Krajinovic (stabil topp 50-spiller og finalist i ATP-turneringen jeg var på i Stockholm) og evigunge Tommy Robredo.

For det andre: Hvis arrangørene i Bergen er smarte, bruker de det neste året på å fortelle at Challenger-nivået er stedet hvor man får se morgendagens stjerner på nært hold. Spillerne som deltok i  Challenger-turneringene i Bergen 1988-90 ble store senere:

Bergen staged three Challenger tournaments between 1988-90, gathering the players like Petr Korda, Nicklas Kulti, Paul Haarhuis, MaliVai Washington, Mark Woodforde, Eric Jelen, Thomas Enqvist and Richard Krajicek. (Tennisworldusa.org)

Dette er kjente navn for tenniskjennere. Petr Korda vant Australian Open 1998. Richard Krajicek vant Wimbledon i 1996 mot MaliVai Washington. Thomas Enqvist spilte finale i Australian Open 1999. Mark Woodforde er en av tidenes beste doublespillere.

Alle storheter har begynt på bunnen. Den neste Nadal eller Djokovic kommer kanskje til Bergen neste år.

Tennisbanene på Varhaug

Rapport frå tennisbanene på Varhaug.

Bønder spelar ikkje tennis, slo Herbjørn Sørebø fast i 1972. Vel, dersom eg var bonde på Jæren, ville eg mykje heller spelt tennis enn badminton. Det er få vindlause godvérdagar der.

Jæren: Terra incognita ein halvtime sør for Stavanger. Der dei «trur på skillingen og trøyster seg til Gud». Der dugnadsanda er sterk og kakestykka i kiosken på Jæren Sparebank Arena på storleik med ein halv murstein. Der grøden er endelaus, og fotballbane med naturgras ein så sjølvsagt ting at på ein nydeleg septemberlaurdag er ho heilt fri for born.

Bønder (og andre) som vil spele tennis på Varhaug, kan gjere det på idrettsanlegget. At dei to tennisbanene finst, viser at Herbjørn Sørebø tok feil, men banetilstanden tyder på at han ikkje var heilt på viddene. Dei to banane ligg i eit hjørne av idrettsparken, og er teikna inn på asfalten. Malinga er nedslitt og underlaget ruglete (men uten hol, så vidt eg kunne sjå). Det vil ikkje koste mykje å oppgradere dei til grei standard. Til dømes har Sandnes kommune har ein tolv år lang suksess med offentlege tennisbanar som dei sikkert kan videreformidle og erfaringsoverføre til Hå kommune i eit formiddagsmøte.

Just saying, som det heiter.

Her er oversikt over tennisbaner eg kjenner til i Rogaland og omegn.

Del Potro og Ruud skal spille Stockholm Open

Det nærmer seg Stockholm Open i oktober. Dit skal jeg!

Det nærmer seg Stockholm Open i oktober. Dit skal jeg!

Juan Martin Del PotroSpillerlisten ble sluppet under US Open. Stockholm er en 250-turnering, som er den klassen turneringer på ATP-touren med minst poeng og penger i premiepotten. Fordelen for Stockholm er at den spilles om høsten, rett før ATP-sluttspillet. I sluttspillet deltar de åtte beste i verden, og lønnes rundhåndet for det. Altså er det et poeng å komme seg til London, og da kan noen velge å spille Stockholm.

Allerede er Nadal, Djokovic, Federer og Medvedev kvalifisert til ATP-sluttspillet. Thiem og Tsitsipas ligger også godt an. Men fra 7-15 på rankingen er det ganske tett. Fabio Fognini har en sjanse, og skal spille i Stockholm. Det hadde vært sykt gøy om også Wawrinka hadde dukket opp i Stockholm på wild card (sen påmelding). Han har en liten sjanse til å kvalifisere seg for London.

Og! Juan Martin Del Potro skal spille i Stockholm! Den lange argentineren vender tilbake etter nok en skade. Casper Ruud skal også spille i Stockholm. La oss håpe han slipper å møte en servekanon i første runde, som Reilly Opelka.

Andre folk jeg er nysgjerrige på: Taylor Fritz, Denis Shapovalov og Fernando Verdasco. Det blir nok første og siste gang jeg ser spanjolen. Den forehanden er verd hele flybilletten til Stockholm.

Hele startoppstillingen er her.

Ny podcast: Smash

Første episode av den norske tennispodcasten Smash er ute, og du finner den der du hører podcaster.

Programlederne Rasmus Wold og Sverre Krogh Sundbø kjenner hverandre fra før, og har god kjemi uten at tonen blir for intern. Første episode lover godt: Bra humør, det varer ikke altfor lenge (de fleste podcasters  problem) og sendingen har en fin miks av aktualitet og fakta for nerder. Gratulerer, gutter!

En tennisbok som passer for deg

The inner game of tennis, W. Timothy Gallwey.
The inner game of tennis, W. Timothy Gallwey.

Opp gjennom årene har jeg lest en del bøker om tennis. Enten du følger sporten som tilskuer eller utøver, finnes det mye bra lesestoff om vår elskede idrett. Du får tak i alt sammen på nettet eller ditt lokale bibliotek. (Bransjehemmelighet: Bibliotekarer synes det er stas når lånere gir innkjøpstips. Bare prøv.)

Siden sommerferien står for døra med sine mange ledige timer, her er alle tennisbøkene jeg har lest, og hvem de passer for:

Selvbiografier

Pete Sampras A champion´s mindPete Sampras/Pete Bodo: A champion´s mind
Amerikanske Pete Sampras forteller om livet sitt fram til og med seieren i US Open 2002, som ble hans siste. Sampras var tidenes beste spiller i noen år fram til Federer, Nadal og Djokovics dominans begynte. Grundig og ganske tørr bok, men ei bok jeg stadig tar fram og blar litt i. Den har stikkordsregister. NB: Steve Flink jobber med en ny biografi om Sampras.
Passer for: Fans av Pete Sampras og/eller 90-tallstennis.
Les hele omtalen

 

Andre Agassi: Open
Om livet med en tyrannisk far, hatet mot tennisen og de fleste av sportens utøvere. Som å sitte på kafébord overfor en gneldrete fyr som aldri gir seg, men som har en så interessant historie at du likevel blir værende i hans selskap.
Passer for: Fans av Andre Agassi. Hobbypsykologer.

 

Boris Becker The PlayerBoris Becker: The player
Lite tennis, mest om livet utenfor. Om kjendiser han har møtt, folk som har lurt ham, foreldrene sine, Muhammad Ali (platt og uinteressant) og ikke minst skilsmissen. Det meste er gjespende kjedelig, og tittelen «The Player» blir ekstra tåpelig.
Passer for: Ekstreme fans av Boris Becker og knapt nok dem.
Les hele omtalen

Björn Borg: Mitt liv som tennisspiller
Borg, ja. Av en eller annen grunn har ikke han fått DRITKJEDELIG SPILLER stemplet over karrieren sin, i motsetning til f.eks Ivan Lendl. Var det det lange håret som gjorde det? Denne fant jeg på en antikvariat en gang, og jeg tror ikke engang de unge jentene som digga Borg rundt 1980 fikk noe ut av boka.
Passer for: Folk med søvnvansker.

A handful of summersGordon Forbes: A handful of summers
Memoarer fra et tennisliv på 1940-60-tallet, da sollyset var mykere, menneskene varmere, replikkene muntre på Stompa-måten og pengene ennå ikke hadde korrumpert sporten. Deilig nostalgisk.
Passer for: Historieinteresserte og de som er gamle nok til å huske Rod Laver som mer enn han som deler ut pokaler i Grand Slam-turneringer.

Maria Sharapova

Maria Sharapova: Unstoppable
En overraskende opptur. Sharapova er like selvrettferdig og -opptatt som mennene jeg har lest biografier om, men historien hennes er annerledes. Hvordan Sharapova havnet i USA og rekken av heldige omstendigheter i første halvdel av livet hennes, er forbløffende lesning.
Passer for: Alle som liker en rags to riches-historie.

Tim Adams Being John McEnroeTim Adams: Being John McEnroe
Mange liker denne. Jeg synes premisset er litt søkt. McEnroes raseri var av en slik sort at journalister og forfattere har prøvd å finne en dypere mening der siden 1977. Jeg tror bare han er en litt hissig fyr. Noen er det. Tim Adams bruker McEnroe som legemgjøringen av hele 1980-tallets vinder i sportsverden, en fiks idé som jeg synes holder sånn passe.
Passer for: Tennisfans med trang til psykologisering.

Andre tennisbøker

Steve Flink The greatest tennis matches of the 20th centurySteve Flink: The greatest tennis matches of the twentieth century
Steve Flink er tennisens Arne Scheie, minus kultfaktoren: Et vandrende oppslagsverk av trivia og resultater om sin favorittsport. Denne boka (som finnes i flere versjoner) hadde sin misjon hovedsakelig før YouTubes tid.
Passer for: Alle med interesse for tennishistorie.
Les hele omtalen

Bud Collins´tennis encyclopedia
Overflødiggjort av internett? Som alle oppslagsverk i papir, er det noe dinosauraktig over denne lefsa. Min utgave er fra 1997, og jeg tror den finnes i senere utgaver også. Boka har fortsatt sin misjon. Hvis jeg vil vite hvordan sesongen 1971 eller 1983 forløp, vil jeg heller lese kapitlene i denne boka enn å bruke den samme tida på å lete rundt på nettet.
Passer for: Tennisnerder som liker å slå opp i bøker.

Patrick McEnroe/Pete Bodo: Tennis for dummies
Slapp og sprikende bok som er en blanding av historie, instruksjon, ABC om spillet, taktikk og litt trivia. Denne blar jeg aldri i. Parkert på alle måter av internett. Det gjelder vel alle bøkene i denne gyselig designede dummies-bokserien?
Passer for: Folk med bred, men overfladisk tennisinteresse

 

Gudmund Skjeldal: Wimbledon
Som i flere Skjeldals bøker er han sterkt til stede også i denne. Om hans eget forhold til tennis, reisen hans til Wimbledon og om sportens særegenheter. Fungerer både som en introduksjonskurs til tennis for nybegynnere, og et innblikk i Skjeldals forkjærlighet for Federer og Borg/McEnroe.
Passer for: Alle som liker tennis og tydelige fortellerstemmer.

Jon Wertheim: Venus Envy
Hoi, denne er allerede 18 år gammel! Wertheim er kjent for mange fra CNNs spalter. Boka skildrer sesongen 2000 på WTA-touren, i det som kan kalles en gullalder for touren: Seles, Williams-søstrene, Kournikova, Hingis og Davenport var tydelige profiler som dominerte sporten på ulike måter.
Passer for: Folk med interesse for nær tennishistorie.

Jon Ståle Ritland: I bane rundt en gul ball
Diktsamling om tennis, hvor kjente motiver får en annen betydning i Ritlands hender.
Passer for: Deg som vet at tennis er mer enn et spill.
Les hele omtalen

 

Lars Gustafsson TennisspelarnaLars Gustafsson: Tennisspillerne
Denne skal du lese, det er en snodig blanding av selvbiografi, science fiction og tidsbilde av USA rundt 1970. Den perfekte miksen av høyt og lavt, idrett og filosofi, samfunnskritikk og fjas. Allerede på første side nevnes Nietzsche, Brandes og Walter Cronkite, og navnedroppingen fortsetter i stor stil. Men det er ingen kultursnobbete bok. Morsomt, drømmende.
Passer for: Alle.
Les hele omtalen

Winning ugly av Brad Gilbert.

Brad Gilbert: Winning ugly
Brad Gilbert er en av de skarpeste hodene som har beveget seg på en tennisbane. Han maksimerte sitt eget talent og har senere vært en av de beste trenerne i verden. I denne boka deler han sine beste tips for å lykkes på banen.
Passer for: Alle som spiller tennis.
Les hele omtalen

 

The inner game of tennis, W. Timothy Gallwey.

W. Timothy Gallwey: The inner game of tennis
Tennis som en kamp mellom din indre kritiker og den allvitende kroppen som vet hvordan alt skal gjøres. Har blitt kjøpt og lest kontinuerlig siden den kom ut for mer enn 40 år siden, og kommer til å forandre måten du snakker til deg selv på banen.
Passer for: Alle som spiller tennis.
Les hele omtalen

David Foster Wallace String theoryDavid Foster Wallace: String theory
Den amerikanske forfatteren var en brukbar juniorspiller. Det gir en ekstra dybde til innsikten i denne håndfullen med essays om tennis. Spesielt leseverdig er reportasjen fra Canadian Open 1995 og omtalen av Tracy Austins selvbiografi.
Passer for: 90-tallsfolk og deg som liker langlesing.
Les hele omtalen.

Hard courts John FeinsteinJohn Feinstein: Hard courts
Feinstein er en maskin av en forfatter, og spytter ut bøker om alle slags amerikanske idretter. Så vidt jeg vet er dette den eneste han har skrevet om tennis. Feinstein følger sesongen 1990 på herre- og damesiden fra Australian Open og utover. Feinstein bedriver ikke sofistikert analyse av backhander og spillmønstre, men er en ordentlig nyhetsjeger som spar opp det ene og andre. Deilig fokusert og nerdete. Han skulle skrevet en oppfølger.
Passer for: Tennisnerder.
Les hele omtalen.

En av årets beste kamper!

Selv ikke verdens beste spillere har hele kamper hvor de spiller perfekt, hvor alt de prøver på, lykkes. Dette så lenge ut som en slik sjelden kamp, etter et første sett hvor Serena Williams var mange numre for stor for Simona Halep.

Serena Williams – Simona Halep 6-1, 4-6, 6-4
4. runde, Australian Open 2019

Selv ikke verdens beste spillere har mange hele kamper hvor de spiller perfekt, hvor alt de prøver på, lykkes. Dette så lenge ut som en slik sjelden kamp, etter et første sett hvor Serena Williams var mange numre for stor for Simona Halep. Alle kamper Serena Williams spiller handler om hennes eget spill. Er det på topp, betyr motstanderens påfunn ingenting. Første sett var sånn.

Simona Halep ble brutt tidlig i andre sett også, og hadde 1-6, 1-2 vært stillingen i en av mine kamper, mot en motstander som hadde slått meg åtte ganger før, hadde jeg gitt opp. Simona Halep er verdensener av en grunn, og gjorde ikke det. Hun brøt tilbake, og vant til slutt settet. Serena bommet litt mer, og Halep klarte å vinne de lange ballvekslingene.

Utover andre og tredje sett var det Halep som holdt serve enkelt, ulogisk nok med tanke på hvem av dem som har den beste serven. Halep hadde tre breaksjanser i tredje sett, men tok ikke vare på noen av dem. Serena brøt til 5-3 i siste sett, og servet kampen inn uten store problemer. Halep klarte å presse henne i de lange duellene i store deler av kampen, men mot slutten var det Serena som vant disse poengene. Kampen minnet litt om Tsitsipas-Federer i den forstand at spilleren som reddet mange breakballer (Tsitsipas/Serena) spilte med lavere skuldre etter å ha kommet seg gjennom vanskelighetene.

Alle de fire single-finalistene fra Australian Open i fjor er ute nå; Federer, Cilic, Wozniacki og Halep.

Serena møter Karolina Pliskova i neste runde. Den øverste delen av trekningen er den sterkeste. I tillegg til de to nevnte, er Naomi Osaka (seedet 4) og Elina  Svitolina (6) her. De fire andre kvartfinalistene er Kvitova (8), Barty (15), Pavlyuchenkova og Collins. Kvartfinalen mellom Kvitova og Barty er langt på vei en semifinale, synes jeg.

En skade fra eller til betyr ikke så mye for Nadal

Rafael Nadal er skadet igjen, men ingen kommer bedre tilbake fra skader enn han gjør.

Jeg er i innspurten av Peter Englunds bok om trettiårskrigen (1618-48) og Sveriges rolle i den. Anbefales varmt for alle som er interessert i historie, og som tror svenskene alltid har vært så fredelige som de er nå.

Jeg kom til å tenke på Englunds bok da jeg leste en sak i dag om Rafael Nadals skadeproblemer. «Hvor mye mer kan Rafa tåle», spør Steve Flink i tennis.com. Men akkurat som krigen var tilværelsens grunntilstand for 1600-tallsmenneskene, er skader en så naturlig del av Nadals karriere at jeg ikke tror en skade fra eller til betyr så mye. Så kommer han kanskje ikke til å dominere en sesong slik han gjorde på sitt beste. Men Nadal har i hele karrieren hatt skader av ulike slag, og alltid kommet tilbake. Nadal får ikke panikk av skader, og han vet at han kan tåle lange avbrudd fra sporten uten å trenge lang tid på å slå seg tilbake i verdenstoppen.

Det var en tid jeg trodde Nadal kom til å bukke under av skadene. Heller ikke han kommer til å spille for evig, men hittil har han klart å komme fint tilbake fra alle skader. Restitusjon er en kunst som både han, Federer og Djokovic har perfeksjonert de siste årene.

Jeg er mer bekymret for Andy Murray, som jeg synes langt på vei hinter om karriereslutt når han i sesongens første turnering halter mellom poengene og sier ting som «I’m happy I’m back out here competing again. I want to try to enjoy it as much as I can. I’m not sure how much longer it’s going to last.»

Her kan du spille tennis i Rogaland

Jeg har samlet tennisbanene jeg kjenner til i Rogaland på dette kartet. Jeg vil gjerne ha bidrag fra dere, hvis folk vet om flere tennisbaner og/eller -klubber hvor det er mulig å spille.

(Oppdatert desember 2018 med flere baner (Vindafjord, Ølensvåg, Etne osv.). Sjekk kartet nederst i saken!)

Jeg har samlet tennisbanene jeg kjenner til i Rogaland på dette kartet. Jeg vil gjerne ha bidrag fra dere, hvis folk vet om flere tennisbaner og/eller -klubber hvor det er mulig å spille. Sharing is caring. Jo flere som spiller tennis på banene i nærmiljøet, desto mer press legger det på lokalpolitikerne om å bygge flere.

Hvis noen har mer info om stedene jeg har lagt inn, så gi lyd! Jeg vet at det er tennisbaner på Tau i Strand og Lassa i Stavanger, men om det er mulig å booke timer (som man kan i Sandnes), er jeg usikker på. Kom gjerne med utfyllende opplysninger, så legger jeg det inn.

Fordeler og ulemper med å bruke ballmaskin

Fordelen med ballmaskin er at den sender en strøm av tennisballer mot meg med større stabilitet enn hva noe menneske jeg kjenner, kan klare. Ballmaskinen sender f.eks aldri ballen i nettet, det er mulig å stille inn både fart, spinn og intervall mellom hver ball. Så langt alt vel. Ballmaskinens minus er at den er en maskin.

Da tennismakkeren ble syk og andre alternativer ikke lot seg gjennomføre, bestilte jeg en time med ballmaskin for å få slått litt i morges. Uka må starte med tennis, ellers kommer jeg til å dø av mismot (sånn omtrent).

Maskinen gjør det maskinen kan

Ballmaskin har jeg prøvd en gang før, da sammen med Jostein. Det skulle raskt vise seg at jeg burde hatt en makker i dag også, mer om det senere.

Fordelen med ballmaskin er at den sender en strøm av tennisballer mot meg med større stabilitet enn hva noe menneske jeg kjenner, kan klare. Ballmaskinen sender f.eks aldri ballen i nettet, det er mulig å stille inn både fart, spinn og intervall mellom hver ball. Så langt alt vel.

Ballmaskinens minus er at den er en maskin. Matingen kan stoppe opp hvis  tennisballene setter seg fast i køen og ikke kommer ut dit de skal til riktig tid, omtrent som et Tjensvollkryss i miniatyr (dere utenbys fra får google). Når maskinen først mater, er det hunky dory på min side av nettet, det er bare å slå på.

En fattigmanns Sjang Schalken (vi snakker om en ekstremt fattig mann her)

Etter mange år som journalist er jeg vant med å se mine ikke alltid briljante formuleringer grine mot meg samtidig som de treffer publikum. Etter noen år med podcast-laging for arbeidsgiver Sølvberget har jeg også tolerert å høre min egen stemme.

I dag valgte jeg å skru opp selvpisking-volumet noen hakk, og filmet meg selv underveis som jeg slo grunnslag. Jeg har sett på meg selv som en fattigmanns Sjeng Schalken (tennisnerdeprisen til den som umiddelbart kan framkalle bilder av den stakkato nederlenderen for sitt indre). Å se seg selv spille tennis var ikke så ille som jeg trodde, det bekreftet det jeg hadde trodd; at alt kan bli bedre, men at jeg i det minste er god til å ta split-step før ballen kommer. Men det er på tide å bruke kroppen mer i slagene, gamle mann.

Hva kommer nå?

Akkurat når ballen kommer, er ikke helt enkelt å vite med ballmaskin. Spiller du mot et menneske, får du mange hint om hva som er på vei, ut fra motstanderens posisjon, og hvor godt slaget ditt var. En ballmaskins leveranser er blanda drops. Siden jeg ikke har ei tønne med nye tennisballer tilgjengelig, kasta jeg mine åtte ganske nye Head-baller og tjue av blanda kvalitet fra tennisklubbens lager oppi materen. Dermed var det helt umulig å hvilken type ball som kom over nettet, og det var egentlig ganske gøy. Men det ligner ikke så mye på tennisrytmen du får av å spille med folk.

Å løpe over til den andre siden av nettet og samle opp alt sammen mellom hver økt er ikke så kult, og fininnstilling av maskinen er også lettere hvis man er to.

Men alt i alt: Ta en time med ballmaskinen hvis ingen andre kan.