Stikkordarkiv: Stockholm Open

Tennisbloggen på Stockholm Open

Kungliga tennishallen Stockholm

Kungliga tennishallen Stockholm

Den siste ball er slått i Stockholm Open 2019, og Denis Shapovalov vant. Jeg fikk sett to dager med tennis der. Dette er de svinnende minnenes rapport fra idretten som ble bedrevet på turneringens to nest siste dager.

Stockholm Open spilles i Kungliga Tennishallen. Den ligger nordøst i sentrum av byen, i Östermalm. Det er den minste ATP-turneringen jeg har vært på. Det er én publikumsbane der. Det beste med turneringen er intimiteten. Samme hvor dårlige billetter du får, føles det som du er tett på spillet. Vi hadde plasser på kortsidene, men beveget oss også til langsidene noen ganger. Så lenge du ikke tar plassen til noen som er til stede, kan du sitte stort sett hvor du vil. (Vi så også flere svensker som gikk på rødt lys, så mytene om landets regelslaveri er overdrevet.) Tennishallen ligger i spasertur-avstand fra sentrum, gjennom fine boligområder. Stockholm er en vakker by, det er hundreår med stabilt samfunn og jevn velstandsutvikling satt i stein og tre.

Jeg har vært på Roland Garros tre ganger og Masters i Roma én gang før. Forskjellen fra Stockholm Open er at de to førstenevnte foregår ute. Snakkingen på tribunene der går opp i lufta og vekk. Inne i en hall reflekteres lyden i taket, og det tok litt tid før jeg vennet meg til susingen. Det oppleves litt som å være i et kjøpesenter. Til tider påvirket det spillerne, mer om det senere. Bak hver av kortsidene er det spise- og konferanseopplegg, og til sammen gir det turneringen et visst messepreg.

Vi ankom tennishallen fredag formiddag, og fant plassene våre i trebenkene på tribunen. Ta med sitteunderlag hvis du noen gang skal til Stockholm Open. Billetter er i salg fra midten av mai hvert år, men det så ut som det var noen billetter til salgs på spilledagene også. Uten at du trenger å ligge i kø a la Wimbledon utenfor.

Irritasjon 1: Litt mye snakking på tribunene, og på områdene bak hver kortsidetribune.
Irritasjon 2: Musikk før kampen og i pausene. Er ikke poenget med pausene i tenniskamper at spillerne skal konsentrere seg om hva de skal gjøre i de to neste gamene? Og er høy musikk spesielt konsentrasjonsfremmende? Hvem er det som etterspør denne musikken? Hadde det vært stille, ville kanskje publikum engasjert seg mer verbalt i kampene med tilrop til spillerne, i det eneste tidsrommet hvor de har lov å lage lyd? Nå blir lydrommet i stedet okkupert av en DJ.

Fredag

Filip Krajinovic

Filip Krajinovic

Yoshihito Nishioka

Yoshihito Nishioka

Første kamp: Kvartfinalen mellom Krajinovic og Nishioka. På tv ser Krajinovic farlig, men ganske hengslete og halvtrent ut. I levende live er han en presis slagmaskin som setter motstanderen under press med forehanden sin, jeg fikk følelsen av å se Tomas Berdych´ halvbror i aksjon. Japanske Nishioka hadde aldri en sjanse. Dette var en kamp hvor Krajinovic satt med nøkkelen til seier og tap, og det var ikke første gangen. I motsetning til Casper Ruud holdt Nishioka brukbart følge, uten at det det noen gang var tvil om utfallet. Krajinovic vant 6-3, 6-4.

Sam Querrey

Sam Querrey

Andre kamp: Kvartfinalen mellom Pablo Carreno Busta og Sam Querrey. Tennisspillere kommer i alle fasonger. Sam Querrey sleper kroppen etter seg mellom poengene, men transformeres til toppspiller i det han kaster ballen opp for å serve. Synet av en serve på 220 km/t er ikke noe man glemmer så lett. Resten av spillet hans er ikke like imponerende, og andreserven og breakballene blir Querreys svakheter gjennom kampen. Carreno Busta ser mest ut som en fotballspiller, og spanjolens jevnhet vant kampen. Carreno Busta vant 4-6, 6-1, 6-4.

Tredje kamp: Kvartfinalen mellom Shapovalov og Stebe. Denne fikk vi ikke sett noen ting av, på grunn av treg pizzaservering på en av nabolagets puber. Shapovalov vant 6-0, 6-3.

Janko Tipsarevic

Janko Tipsarevic

Fjerde kamp: Kvartfinalen mellom Sugita og Tipsarevic. Klokka var ganske mye. Tipsarevic spiller sin siste sesong på ATP-touren, og speakeren minnet oss på at dette kunne bli hans siste kamp. Et visst historisk sus kunne anes på tribunen. Eller kanskje jeg heller skal si vorspiel-brus? Det var fredagskveld på läktarna, med mye snakk og tidvise lydras av flaskehauger som tømtes i søppelkasser. Janko Tipsarevic og minst to ganger dommeren ba publikum om å dempe seg. Tipsarevic? Den ene kampen jeg husket med ham, er den mot Federer i Australian Open 2008, hvor Federer vant, men Tipsarevic mørnet ham skikkelig. Tipsarevic er bare muskler, tennismuskler. Leggmusklene breier seg ut rett under kneet, og det ikke den ball han gir opp. Det gjør ikke Sugita heller, men i to og et halvt sett er det mest sammenbitte tenner og mye bomming fra begge. Bak oss sitter to lett brisne svensker og kommenterer hvor jäkla dålig kampen er, når de da ikke prøver å kåre den dårligste spilleren som har vunnet turneringen. (Navnene er lett synlige over den ene langsiden. Mardy Fish og Paradorn Srichaphan var deres heteste kandidater.) Men så, midt i det tredje settet, skjer det ting. Tipsarevic og Sugita begynner å drive hverandre rundt over hele banen, i stadig mer spektakulære poeng, for et publikum som nå er helt stille utenom i jubelen mellom poengene. På den tiende matchballen vinner Sugita. Tipsarevic faller til bakken, kysser banen og leverer Stockholm-helgas beste replikk da han får spørsmål om hva som var hans beste øyeblikk i karrieren: «Det var da Viktor Troicki slo Michael Llodra i Davis Cup-finalen i 2010, og vi (Serbia) vant.» Denne kvelden vant Sugita 6-2, 4-6, 7-6.

Lørdag

Femte kamp: Semifinalen mellom Carreno Busta og Krajinovic. Jeg hadde spanjolen som stor favoritt her. Han holdt unna for store, sterke Sam Querrey, og Krajinovic ville vel også vikle seg inn i det samme nettet av spansk soliditet? Første sett gikk Carreno Bustas vei, men Krajinovic sank ikke ned i frustrasjon, og utnyttet breaksjansene best, mot en stadig blekere spanjol. Krajinovic vant 4-6, 6-3, 6-3.

Sjette kamp: Semifinalen mellom Shapovalov og Sugita. Shapovalov feide gjennom sin kvartfinale, Sugita kom fra en tre timer lang batalje mot Tipsarevic kvelden før. Dette skulle med andre ord være grei skuring for Shapovalov, og det ble det etter hvert også. Men ikke før Shapovalov hadde knust en racket i frustrasjon. Kanadierens enhåndsbackhand var turneringens mest spektakulære slag, uten tvil. Shapovalov spiller med ungdommens manglende klokkertro på metode og grundighet, og det så til tider litt vilt ut, men Sugita hadde ikke mer å by på enn lissepasninger til slag som publikum kunne ooo-e til. Jeg spådde at Krajinovic ville slå Shapovalov i finalen, men der tok jeg feil. På det tidspunktet satt jeg uansett på Arlanda flygplats. Shapovalov vant semifinalen 7-5, 6-2.

Ruud tapte første runde i Stockholm

Tennis på tv:
Filip Krajinovic – Casper Ruud 6-3, 7-5
1. runde, Stockholm Open 2019

Sist gang jeg så Casper Ruud spille kamp innendørs, var her i Stavanger for to år siden. En ung og til tider småamper Ruud klarte ikke helt å senke skuldrene i møtet med de mer rutinerte, men dårligere rankede danskene.

Nå, da? På fredag, altså om tre dager i skrivende stund, sitter jeg på tribunen i Stockholm for å se kamper i Stockholm Open. Det blir ikke Casper Ruud vi får se, han tapte 3-6, 5-7 mot Filip Krajinovic fra Serbia.

Det er ingen katastrofe, for Krajinovic er ingen lettvekter og er en spiller av typen som Ruud har hatt problemer med før: Stor, sterk, hardtslående og høytsatsende. Krajinovic ser etter åpninger for å slå vinnerslag, og er lite interessert i å holde det gående fra bak i banen. Det er en type spillere Ruud ikke liker å møte, og særlig ikke på raske dekker som dette.

Her er det som havna på notatblokka mi fra start til slutt under dagens kamp mellom Krajinovic og Ruud:

Første sett

Swedish House Mafia (eller beslektet) spilles over PA-anlegget når spillerne kommer inn til blinkende lys. Bør jeg ta med glowsticks til Stockholm? Skandaløst lite publikum. Er ikke Sverige en tennisnasjon, da? Selv om de ligger nede for telling på det sportslige?

Mye sus i lokalet. Har lest på nettet at en del publikummere har klaget på det før. Det høres ut som kampen skal spilles i et kjøpesenter. Lav muzak fra et sted. Tribunene er … trebenker? Må huske å ta med sitteunderlag.

Ruud redder en breakball i første game, og spillerne ber selvsagt allerede om håndkle mellom poengene. Krajinovic har et «større» spilll, det er han som tar initiativet i poengene. Ruud holder til 1-0 etter litt problemer. Krajinovic må ha ATP-tourens minst flashy serve. Snakk om å slenge ballen litt opp i lufta og klaske til den. Det betyr ingenting når den funker. Ruud taper alle poengene i Krajinovics serve, men det må da gå an å angripe den andreserven utover kampen?

Det høres ut som de driver med luftpistolskyting, ikke tennis. Heftig akustikk.

Ruud spiller seg inn i trøbbel, og Krajinovic bryter til 2-1.

Spillerne har hver sin store hvite sofa i pausene, ser ikke ut som det er levert av IKEA.

Krajinovic holder lett serve til 3-1. Ruud følger opp til 2-3, og i pausen senkes lysene (!) og det spilles to minutter med popmusikk igjen. Hvem fant ut at dette er trivselsfremmende faktorer på en tenniskamp?

Krajinovic fyker gjennom sitt servegame til 4-2. Dette er slik innetennis skal være; et servebrudd er som en gullbillett. Bare synd at det er Ruud det går ut over.

Det kryper inn feil i Ruud spill nå. Serven får han lite uttelling på. Et kritisk poeng kommer på 15-30, men Ruud holder til 3-4. I pausen kommenterer nordmannen at det er mange pratsomme publikummere på tribunen. Varför gör dom så där?

Krajinovic er ingen umulig oppgave, men Ruud klarer ikke å ta vare på sjansene han får, og Krajinovic holder til 5-3.

I neste game gnager serberen seg igjen inn i Ruuds serve til 30-30. Krajinovic utfordrer en linjeavgjørelse, og det er fortsatt gravstilt i hallen. Enda en utfordring kommer rett etter, og det er fortsatt tyst. Krajinovic tar settet 6-3, og skal serve først i neste sett. Det ser tungt ut.

Andre sett

Krajinovic holder selvsagt uten problemer til 1-0. Ruud venter fortsatt på sin første breaksjanse. Når Ruud skal serve, kjører han seg inn i 0-40, og mister gamet. I det tredje gamet utfordrer Ruud en av Krajinovics server som er så langt inne at den ikke er borti en eneste linje – desperasjon? Krajinovic holder til 3-0.

Krajinovic slår meg ikke som en spesielt mobil spiller, men Ruud klarer ikke å utnytte det. Krajinovic kjenner ikke på noe som helst ubehag. Ruud holder til 1-3. En graf kommer opp som viser hvor mye lenger inne i banen serberen står enn nordmannen når det gjelder retur at andreserver. Litt for mange poeng begynner med at Ruud presses et godt stykke bak for grunnlinja.

Krajinovic holder serve (bombe!) til 4-1.

Ruud får i neste game 30-0, og klarer å holde serve uten for mye føss. 2-4 nå, og det er faktisk bare ett brudd i settet. Virker usannsynlig at Ruud skal klare å bryte.

Men så, når Krajinovic server: 0-15 på en dobbeltfeil. 0-30 på en forehandfeil. 0-40 på en presset forehandfeil. Krajinovic kommer seg unna de to første breakballene, men omsider bryter Ruud når Krajinovic tuller bort en ball som han hadde full kontroll over. 3-4, og liv i settet igjen.

Ruud tar fire raske poeng i neste game til 4-4!

Krajinovic holder til 5-4, og Ruud må serve for å holde seg i kampen. I pausen senkes lysene og det spilles saksofonmusikk. Skulle ikke dere være våre stilfulle storesøsken, Sverige?

Nå er spillerne jevne, men er det for sent? «Han gjetter riktig på hver eneste forehand», synes jeg mikrofonene fanger opp fra Ruud. Han holder til 5-5. Krajinovic er mindre imponerende nå, men holder serve, og Ruud må igjen serve for å holde liv i kampen. Og akkurat da alt virker lovende, får Krajinovic 0-30 i Ruuds serve, og noen minutter senere smasher han inn matchballen.

Puh.

Men hva betyr det, alt sammen? At Casper Ruud inntil videre er best på grus, hvor han får tid til å sette opp forehanden sin. Han kan bli kneblet på raske dekker, hvor det ikke virker som han kan flate ut slaget og sette motstanderen under press med forehanden slik en del andre kan. Det er nesten en nødvendighet på hardcourt, og kan selvsagt utvikles.

Del Potro og Ruud skal spille Stockholm Open

Det nærmer seg Stockholm Open i oktober. Dit skal jeg!

Juan Martin Del PotroSpillerlisten ble sluppet under US Open. Stockholm er en 250-turnering, som er den klassen turneringer på ATP-touren med minst poeng og penger i premiepotten. Fordelen for Stockholm er at den spilles om høsten, rett før ATP-sluttspillet. I sluttspillet deltar de åtte beste i verden, og lønnes rundhåndet for det. Altså er det et poeng å komme seg til London, og da kan noen velge å spille Stockholm.

Allerede er Nadal, Djokovic, Federer og Medvedev kvalifisert til ATP-sluttspillet. Thiem og Tsitsipas ligger også godt an. Men fra 7-15 på rankingen er det ganske tett. Fabio Fognini har en sjanse, og skal spille i Stockholm. Det hadde vært sykt gøy om også Wawrinka hadde dukket opp i Stockholm på wild card (sen påmelding). Han har en liten sjanse til å kvalifisere seg for London.

Og! Juan Martin Del Potro skal spille i Stockholm! Den lange argentineren vender tilbake etter nok en skade. Casper Ruud skal også spille i Stockholm. La oss håpe han slipper å møte en servekanon i første runde, som Reilly Opelka.

Andre folk jeg er nysgjerrige på: Taylor Fritz, Denis Shapovalov og Fernando Verdasco. Det blir nok første og siste gang jeg ser spanjolen. Den forehanden er verd hele flybilletten til Stockholm.

Hele startoppstillingen er her.