Har vi et godt norsk ord for det engelske prime, et som er like kort og slående? I så fall vil jeg gjerne bli opplyst i kommentarfeltet. Jeg tenker på ordet som substantiv, som Google Translate forklarer slik:
noun
a state or time of greatest strength, vigor, or success in a person’s life.
«you’re in the prime of life»
synonymer: heyday, best days, best years, prime of one’s life, youth, salad days, peak,pinnacle, zenith
Novak Djokovic er en tennisspiller i sin prime, ifølge ham selv. Det kan vanskelig motstrides. Han er den soleklare verdenseneren, vant den forrige Grand Slam-turneringen og den siste Masters-turneringen i Indian Wells. Da tok han sin tittel nummer 50, som er en milepæl.
Djokovic har mange gode år igjen i karrieren. Han kan selvsagt gjøre utrolige ting og raske med seg to-tre Grand Slam-titler i året, og da snakker vi øverste klasse når status skal gjøres opp etter endt karriere. Men slik som det ligger an nå, kommer han neppe til å overgå Federer og Nadal når det gjelder antall ATP-titler. Her er kurvene som viser det (og som viser at Nadal versus Federer er et close race):
Hva med Grand Slam-titler? Hvis vi igjen skal lene oss på historien, kommer Djokovic neppe opp på nivå med Rafael Nadals 14 Grand Slam-titler. Det er ganske enkelt for lite tid igjen:
Denne uka spiller Djokovic i Miami, i likhet med de andre beste (minus Federer).
(En gretten fyr inni meg mener Djokovic må klare å vinne French Open nå som han er på toppen av karrieren. Nadal kan ikke vinne der til evig tid, og virker litt svakt nedadgående. Og hvorfor har hardcourt-spesialist Djokovic bare vunnet US Open én gang?)
Her er høydepunkter fra Djokovics seier i Indian Wells mot Roger Federer:
Novak Djokovic tok sin åttende Grand Slam-tittel da han vant Australian Open 2015. Han har krabbet forbi John McEnroe og Mats Wilander (sju Grand Slams hver) og sin egen trener (Boris Becker, seks Grand Slams).
Djokovic er ett år yngre enn Rafael Nadal, som har 14 GS-titler. Som Nadal er Djokovic en vinnerkandidat i alle de fire Grand Slam-turneringene, og serberen er ATP-tourens klare ener. Likevel skal det godt gjøres å ta igjen Nadal. Jeg tipper Djokovic ender et sted rundt Björn Borgs 11 Grand Slam-titler.
Nylig hørte jeg Australian Open-utgaven av den fine podcasten No challenges remaining. De pekte på et poeng jeg ikke har tenkt på før: Djokovic er verdens udiskutabelt beste spiller på hardcourt, med fem seire i Australian Open. Likevel har han bare én seier i US Open. Det skjedde i mirakel-sesongen 2011, hvor han reddet matchballer mot Federer i semifinalen. Marginene er små, og Djokovic har tapt fire finaler i New York – men det er litt rart at han bare har vunnet der én gang.
Legg merke til at Djokovic var betydelig yngre da han vant sin åttende Grand Slam-tittel enn de andre i åtterklubben. Agassi var nesten 33 da han vant sin åttende og siste. Lendl var nesten 30, Connors var 31. Ken Rosewall var i sitt 38. (!) år da han vant Australian Open i 1972. Det må legges til at motstanden ikke var all verden, med bare åtte ikke-australske spillere i trekningen.
NB! Finner du feil i oversikten under, blir jeg ikke overrasket. Kombinasjonen av tall og (eks)-journalister kan slå uheldig ut. Gi beskjed, så fikser jeg.
Grand Slam-vinnere, menn
Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler
Navn
Nasj.
Periode
AO
FO
W
USO
17
Roger Federer
Sveits
2003-12
4
1
7
5
14
Rafael Nadal
Spania
2005-14
1
9
2
2
Pete Sampras
USA
1990-02
2
–
7
5
11
Björn Borg
Sverige
1974-81
–
6
5
–
Rod Laver*
Australia
1960-69
3
2
4
2
8
Novak Djokovic
Serbia
2008-15
5
–
2
1
Andre Agassi
USA
1992-03
4
1
1
2
Jimmy Connors
USA
1974-83
1
–
2
5
Ivan Lendl
USA
1984-90
2
3
–
3
Ken Rosewall**
Australia
1953-72
4
2
–
2
7
John McEnroe
USA
1979-84
–
–
3
4
John Newcombe***
Australia
1967-75
2
–
3
2
Mats Wilander
Sverige
1982-88
3
3
–
1
6
Boris Becker
Tyskland
1985-96
2
–
3
1
Stefan Edberg
Sverige
1985-92
2
–
2
2
4
Jim Courier
USA
1991-93
2
2
–
–
Guillermo Vilas
Argentina
1977-79
2
1
–
1
3
Arthur Ashe
USA
1968-75
1
–
1
1
Gustavo Kuerten
Brasil
1997-01
–
3
–
–
2
Lleyton Hewitt
Australia
2001-02
–
–
1
1
Andy Murray
Storbritannia
2012-13
–
–
1
1
Sergi Bruguera
Spania
1993-94
–
2
–
–
Yevgeny Kafelnikov
Russland
1996-99
1
1
–
–
Johan Kriek
USA
1981-82
2
–
–
–
Ilie Nastase
Romania
1972-73
–
1
–
1
Patrick Rafter
Australia
1997-98
–
–
–
2
Marat Safin
Russland
2000-05
1
–
–
1
Stan Smith
USA
1971-72
–
–
1
1
1
Marin Cilic
Kroatia
2014
–
–
–
1
Juan M. Del Potro
Argentina
2009
–
–
–
1
S. Wawrinka
Sveits
2014
1
–
–
–
Pat Cash
Australia
1987
–
–
1
–
Michael Chang
USA
1989
–
1
–
–
Albert Costa
Spania
2002
–
1
–
–
Mark Edmondson
Australia
1976
1
–
–
–
Juan Carlos Ferrero
Spania
2003
–
1
–
–
Vitas Gerulaitis
USA
1977
1
–
–
–
Gaston Gaudio
Argentina
2004
–
1
–
–
Andres Gimeno
Spania
1972
–
1
–
–
Andrez Gomez
Ecuador
1990
–
1
–
–
Goran Ivanisevic
Kroatia
2001
–
–
1
–
Thomas Johansson
Sverige
2002
1
–
–
–
Petr Korda
Tsjekkia
1998
1
–
–
–
Richard Krajicek
Nederland
1996
–
–
1
–
Carlos Moya
Spania
1998
–
1
–
–
Thomas Muster
Østerrike
1995
–
1
–
–
Yannick Noah
Frankrike
1983
–
1
–
–
Manuel Orantes
Spania
1975
–
–
–
1
Adriano Panatta
Italia
1976
–
1
–
–
Andy Roddick
USA
2003
–
–
–
1
Michael Stich
Tyskland
1991
–
–
1
–
Roscoe Tanner
USA
1977
1
–
–
–
Brian Teacher
USA
1980
1
–
–
–
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.
Fyren på bildet til høyre kjenner dere. Novak Djokovic vant Wimbledon og ATP-sluttspillet, og blir mannen de andre må slå i 2015 også. Til tross for førsteplassen går Djokovic sulten inn i neste sesong, for å revansjere semifinaletapet kvartfinaletapet i Australian Open fra 2014.
2015-sesongen nærmer seg, vi må bare gjøre unna jula først. Før vi går løs på den, gjør jeg opp status for 2014.
Hvilke land hadde flest spillere i topp 100 ved årsslutt? Hvilke land er verdens beste tennisnasjoner i 2014? Her er oversikten, kommentarene kommer til slutt:
Toppen dominerer dekningen av alle sporter. Å se topp 100 samlet viser hvor lite oppmerksomhet de nederste folkene egentlig får.
Colombia og Japan har flere spillere i topp 100 enn Davis Cup-vinner Sveits. Det visste ikke jeg. Neste sveitser på rankingen er Marco Chiudinelli (plass 210). Serbia vant Davis Cup 2010. Nummer tre og fire fra Serbia ligger rett på andre siden av 100-tallet.
Sammenhengen mellom topp og bredde er svak. Se på nasjonene med flest folk i topp 100; av disse har bare Spania, med Nadal, en spiller i topp 10. Det er pussig hvordan Tyskland, Frankrike, Argentina, USA og Australia har solid bredde, men ingen helt i toppen.
Øst-Europa dominerer i kvinneklassen, mindre på herresiden.
Alle verdensdeler har spillere i topp 100. Eneste afrikaner er Jaziri på 76.plass. Hans beste resultat var tredje runde av Masters-turneringen i Shanghai. Hvor mange andre idretter har alle verdensdelene representert hvis de skal ramse opp de 100 beste?
Tennisen forgubbes. Djokovic, Nadal og Murray er nærmere 30 enn 25. Federer fyller 34 neste år. Gjennombruddsmennene Wawrinka og Cilic, vinnere av Australian Open og US Open i år, er henholdsvis 29 og 26 år gamle. Tendensen er tydelig for de andre nasjonene også. Beste amerikaner (John Isner) er 29. Beste australier er Lleyton Hewitt, som fyller 34 i februar. Philip Kohlschreiber er 31 år.
Apropos forgubbing: Et gledelig tilfelle av sorten er Victor Estrella Burgos. Hvis du trenger noen små 34-åringer å heie på neste år, lån din sympati til mannen fra Den dominikanske republikk. Han nådde tredje runde av US Open og har aldri vært høyere ranket enn i 2014. Respekt!
Russisk tennis sliter, både for herrer og kvinner. Det er ikke så mange år siden Kafelnikov og Safin kjempet om Grand Slam-triumfer, med Nikolay Davydenko som evig joker. Alle har lagt opp. Bare tre russere i topp 100 er tynt. Selv «kriserammede» USA har flere.
Hvem er verdens beste tennisnasjon for menn? Det er etter min mening Spania, selv om landet ikke spiller i øverste nivå av Davis Cup neste år. Snodig sport, tennis.
Som alltid: Gi beskjed om dere finner feil eller har spørsmål.
Min tidligere kollega Erlend Frafjord har hovedsaken i dagens Stavanger Aftenblad. Den handler om hvordan toppidretten domineres av mennesker født tidlig på året. De har tidlig et fysisk forsprang på sine jevnaldrende, får selvtillit av det, plukkes opp som talenter og drar det med seg opp gjennom årsklassene. Suksess avler suksess. (Tror ikke artikkelen ligger på nett, kjøp e-avisen. Oppdatert 3/11-14: Saken ligger nå på nettet.)
Gjelder dette i tennis også? Min hypotese er at tendensen er svak i tennis, hvis den finnes i det hele tatt. Jeg har inntrykk av at klubber og trenere er gode til å prøve unge spillere mot hverandre på tvers av aldersklasser. Spillere som er født tidlig (og gjerne har en mer utvokst kropp) kan prøve seg mot eldre spillere. Det kan gi dem god matching, og dermed ytterligere forsprang på resten av årsklassen sin. Eller det kan få motsatt effekt, at de faller til bakken etter en realitetsorientering.
Det skal heller ikke glemmes at tennis er en sport hvor det er trangere på toppen enn i f.eks fotball. Det er ikke mange hundre mennesker av hvert kjønn som kan leve av å spille profesjonell tennis. Hvor mange i verden lever av å spille fotball? En hel del (selv i Norge!). Verdens beste tennisspillere har alle vært gjennom tilstrekkelig mange tennistimer til at fødselsmåned blir en temmelig marginal faktor etter hvert.
Hvordan kan hypotesen om fødselsmåned og tennisferdighet testes? Jeg kunne tatt for meg dagens topp 100 på ATP- eller WTA-touren, og sett når på året de er født.
I stedet har jeg valgt en historisk variant: Når på året er tidenes beste tennisspillere født? Jeg har sett på spillere som har vunnet Grand Slam-titler for herrer etter 1968, i den åpne æraen.
Fødselsmåned
Grand Slam-vinnende spillere
Grand Slam-titler
Januar
Stefan Edberg
Sergi Bruguera
Marat Safin
Petr Korda
6
2
2
1 Totalt 11
Februar
John McEnroe
Lleyton Hewitt
Yevgeny Kafelnikov
Michael Chang
Juan Carlos Ferrero
Andres Gomez
Manuel Orantes
7
2
2
1
1
1
1 Totalt 15
Mars
Ivan Lendl
Stanislas Wawrinka
Thomas Johansson
8
1
1 Totalt 10
April
Andre Agassi
Johan Kriek
8
2 Totalt 10
Mai
Novak Djokovic
Andy Murray
Pat Cash
Yannick Noah
7
2
1
1 Totalt 11
Juni
Rafael Nadal
Björn Borg
Albert Costa
Mark Edmondson
14
11
1
1 Totalt 27
Juli
Arthur Ashe
Ilie Nastase
Vitas Gerulaitis
Adriano Panatta
3
3
1
1 Totalt 8
August
Roger Federer
Pete Sampras
Rod Laver
Mats Wilander
Jim Courier
Guillermo Vilas
Andres Gimeno
Carlos Moya
Andy Roddick
17
14
11
7
4
4
1
1
1 Totalt 60
September
Jimmy Connors
Gustavo Kuerten
Marin Cilic
Juan M. Del Potro
Goran Ivanisevic
8
3
1
1
1 Totalt 14
Oktober
Thomas Muster
Michael Stich
Roscoe Tanner
1
1
1 Totalt 3
November
Ken Rosewall
Boris Becker
8
6 Totalt 14
Desember
Patrick Rafter
Stan Smith
Gaston Gaudio
Richard Krajicek
Brian Teacher
2
2
1
1
1 Totalt 7
Går det an å lese noe ut av dette? Det finnes i alle fall ingen tydelig tendens til at sportens store spillere er født tidlig på året. Mest oppsiktsvekkende er opphopningen av storheter med bursdag i august. Jeg synes det er morsomt at Sampras, Federer og Laver har bursdag med noen få dagers mellomrom, tre spillere som ofte sammenlignes. På samme måte har Rafael Nadal og Bjørn Borg begge bursdag tidlig i juni med tre dagers mellomrom, også det to spillere som gjerne omtales sammen.
At jeg selv har bursdag 8. august, midt i denne ildstormen av tennislegender, er det perfekte unntaket fra regelen.
Jeg har bare testet aldershypotesen mot spillere som har vunnet Grand Slam-turneringer. I Aftenblad-artikkelen går det fram at fødselstidspunkt på året har mest å si i de yngre årsklassene. Overført til tennis skulle det bety at spillere som blomstrer tidlig i karrieren, er født tidlig på året. Det finnes støtte for dette i statistikken:
Rafael Nadal, John McEnroe, Björn Borg, Stefan Edberg og Michael Chang vant alle Grand Slam-titler som tenåringer. Alle er født i første halvdel av året.
Men: Boris Becker, Pete Sampras, Mats Wilander og Ken Rosewall vant også Grand Slam-turneringer som tenåringer. Alle er født i siste halvdel av året.
Kanskje er bildet et annet i kvinnetennis, men det har jeg ikke sjekket. Noe må man gjøre i tennisferien også.
US Open avslutter Grand Slam-sesongen hvert år. 2014 var året da Novak Djokovic og Rafael Nadal tok enda et steg opp mot udødeligheten (i tennisstatistikksammenheng). Selv om Roger Federer ikke vant noen titler, er han nok godt fornøyd med at ingen av konkurrentene vant mer enn én GS i år. Stanislas Wawrinka vant Australian Open, Rafael Nadal i French Open, Novak Djokovic vant Wimbledon og Marin Cilic vant US Open.
Her er listen over hvor mange Grand Slam-titler som er vunnet på herresiden fra 1968 fram til i dag. Gi meg beskjed om dere finner feil.
Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler
Navn
Nasj.
Periode
AO
FO
W
USO
17
Roger Federer
Sveits
2003-12
4
1
7
5
14
Rafael Nadal
Spania
2005-14
1
9
2
2
Pete Sampras
USA
1990-02
2
–
7
5
11
Björn Borg
Sverige
1974-81
–
6
5
–
Rod Laver*
Australia
1960-69
3
2
4
2
8
Andre Agassi
USA
1992-03
4
1
1
2
Jimmy Connors
USA
1974-83
1
–
2
5
Ivan Lendl
USA
1984-90
2
3
–
3
Ken Rosewall**
Australia
1953-72
4
2
–
2
7
Novak Djokovic
Serbia
2008-14
4
–
2
1
John McEnroe
USA
1979-84
–
–
3
4
John Newcombe***
Australia
1967-75
2
–
3
2
Mats Wilander
Sverige
1982-88
3
3
–
1
6
Boris Becker
Tyskland
1985-96
2
–
3
1
Stefan Edberg
Sverige
1985-92
2
–
2
2
4
Jim Courier
USA
1991-93
2
2
–
–
Guillermo Vilas
Argentina
1977-79
2
1
–
1
3
Arthur Ashe
USA
1968-75
1
–
1
1
Gustavo Kuerten
Brasil
1997-01
–
3
–
–
2
Lleyton Hewitt
Australia
2001-02
–
–
1
1
Andy Murray
Storbritannia
2012-13
–
–
1
1
Sergi Bruguera
Spania
1993-94
–
2
–
–
Yevgeny Kafelnikov
Russland
1996-99
1
1
–
–
Johan Kriek
USA
1981-82
2
–
–
–
Ilie Nastase
Romania
1972-73
–
1
–
1
Patrick Rafter
Australia
1997-98
–
–
–
2
Marat Safin
Russland
2000-05
1
–
–
1
Stan Smith
USA
1971-72
–
–
1
1
1
Marin Cilic
Kroatia
2014
–
–
–
1
Juan M. Del Potro
Argentina
2009
–
–
–
1
S. Wawrinka
Sveits
2014
1
–
–
–
Pat Cash
Australia
1987
–
–
1
–
Michael Chang
USA
1989
–
1
–
–
Albert Costa
Spania
2002
–
1
–
–
Mark Edmondson
Australia
1976
1
–
–
–
Juan Carlos Ferrero
Spania
2003
–
1
–
–
Vitas Gerulaitis
USA
1977
1
–
–
–
Gaston Gaudio
Argentina
2004
–
1
–
–
Andres Gimeno
Spania
1972
–
1
–
–
Andrez Gomez
Ecuador
1990
–
1
–
–
Goran Ivanisevic
Kroatia
2001
–
–
1
–
Thomas Johansson
Sverige
2002
1
–
–
–
Petr Korda
Tsjekkia
1998
1
–
–
–
Richard Krajicek
Nederland
1996
–
–
1
–
Carlos Moya
Spania
1998
–
1
–
–
Thomas Muster
Østerrike
1995
–
1
–
–
Yannick Noah
Frankrike
1983
–
1
–
–
Manuel Orantes
Spania
1975
–
–
–
1
Adriano Panatta
Italia
1976
–
1
–
–
Andy Roddick
USA
2003
–
–
–
1
Michael Stich
Tyskland
1991
–
–
1
–
Roscoe Tanner
USA
1977
1
–
–
–
Brian Teacher
USA
1980
1
–
–
–
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.
Her er en oversikt over tidspunktene for spillernes Grand Slam-titler:
Rafael Nadal ligger bare tre Grand Slam-titler bak Federer. Nadal har vunnet det åpne franske mesterskapet hvert år siden 2005 (!), bortsett fra i 2009. Ingenting tyder på at han stopper der. Pluss på at Nadal er tittelkandidat i de tre andre Grand Slam-turneringene også, og jeg tror han kommer til å passere Federers antall. Rafael Nadal har vunnet mindt en Grand Slam-turnering hvert år siden 2005, og den statistikken tror jeg aldri kommer til å bli slått. MEN: Nadal har ikke flere Grand Slam-titler nå enn Federer hadde på samme alder.
Når Federer verken klarte Wimbledon eller US Open i år (til tross for ypperlige muligheter i begge), kan jeg ikke se at det skal skje neste år, da han fyller 34 år. Jeg tror han stanser på 17.
Novak Djokovic halser rett bak Agassi og Connors, og skal passere dem i løpet av karrieren. Om han kommer opp mot Björn Borgs 11, er jeg mer tvilende til.
Stanislas Wawrinka (29) og Marin Cilic (25) vant sine første Grand Slam-titler i år. Som vi ser av tallene, har de store mesterne en ting felles: De var unge da de vant sine første Grand Slam-titler. Det tilsier at verken Cilic eller Wawrinka kommer til å blande seg inn der oppe.
Det finnes mange artikler om Roger Federers rekorder på tennisbanen. Personlig er jeg mest imponert over at han på et tidspunkt vant mer enn 20 finalekamper på rad. I en finale møtes turneringens to formspillere, og en tittel kommer sjelden lett.
I går kveld spilte Federer finale igjen, hans sjuende for året. Jeg var ikke spesielt optimistisk: Federer hadde bare to seire og fire tap i de foregående finalene i 2014. Titlene kom i Dubai og Halle, to små turneringer. I Toronto i går tapte Federer finalen (som jeg fryktet) mot Jo-Wilfried Tsonga.
Med Federers nedadgående finalestatistikk i mente begynte jeg å lure på hvem som er tidenes beste finalespillere på herresiden. Magefølelsen sa Rafael Nadal, ikke minst takket være alle grustitlene han har samlet. Svaret Wikipedia serverte var noe helt annet enn jeg så for meg:
Folk med overfladisk tennisinteresse vil nok rynke panne over noen navn her. Jose Luis Clerc? Argentinsk grusspesialist som aldri vant noen Grand Slam-turnering, han nådde ikke engang noen finaler. Thomas Enqvist? Høy svenske som var best på raske dekker i årene rundt årtusenskiftet. Nikolay Davydenko (bildet)? Artig russer som var mest kjent for å svikte mot slutten av Grand Slam- turneringer, men en god statistikk i finaler. Han slo faktisk Rafael Nadal i strake sett i Masters-finalene i Miami i 2008 og Shanghai i 2009.
Øverst ligger altså Rod Laver (en av tidenes fem beste spillere) og Thomas Muster. Tilfellet Muster viser at vi ikke skal lese altfor mye inn i finalestatistikken. Han var det tidlige nittitallets svar på Rafael Nadal, dog med bare én tittel i Roland Garros. 40 av Musters titler kom på grus, et underlag hvor han bare tapte 5 finaler.
Pete Sampras og Thomas Enqvist var mentalt sterke, men spilte få finaler på sitt verste underlag (grus).
Året er snart slutt, og tennisbloggen slumrer inn i et jevnt pinnekjøttkoma. Før det blir nyttår, er det på tide å oppsummere hva som var årets fem mest leste artikler. I alle fall ifølge Googles statistikk, og de hvis det er ett selskap jeg tror har full kontroll over hva som rører seg på nettet, er det det netttopp dem.
1.»Amerikanernes håp«. Dette skjønner jeg ikke. Denne artikkelen om ukjente Ryan Harrison er fra 2010, og er likevel den mest leste i år.
2. «Tre tanker etter Rafael Nadals triumf i French Open 2013«. Bloggtrafikken når en topp på forsommeren, mellom akkurat i overgangen mellom French Open og Wimbledon. På ingen måte min mest gjennomarbeidede artikkel, men det betyr ikke alltid så mye.
3. «Det lille, subjektive tennisleksikonet«. Jeg pleier å lenke til minibiografiene mine på denne siden, som jeg begynte på for noen år siden. Oppslagsord blir føyd til etter hvert som jeg trenger det. Da jeg nylig skreiv om det nye samarbeidet mellom Djokovic og Boris Becker, oppdaget jeg at det manglet oppføring om Becker. Det samme skjedde da jeg viste klipp fra kampen mellom Björn Borg og Rod Laver. Nå er begge to inkludert, og leksikonet vokser uke for uke.
4. «Tennisbloggen spår Wimbledon 2013«. Nok et eksempel på at tennisinteressen er på sitt største i mai/juni. Jeg spådde at Nadal og Serena Williams kom til å vinne. Ingen av tipsene gikk inn, uten at jeg føler meg som idiot av den grunn.
5. «Federer – outsider i Wimbledon«. Også en sak fra Wimbledon-turneringen. Federer hadde akkurat vunnet turneringen i Halle, uten at det gjorde meg til optimist. «Sveitserens spill avhenger mer og mer av serven, fra grunnlinjen og ved nettet er han ikke så giftig som før. En seier i Halle er selvsagt fint, men det var ikke akkurat en skremmende rekke spillere han slo på veien dit: Stebe, Zverev, Haas og Youzhny.» Federer tapte i andre runde mot ukjente Sergiy Stakhovsky.
Fire av fem artikler handler om herretennis. Kanskje tilfeldig – eller er ikke kvinnetennis så interessant når hver store turnering handler om Serena Williams mot resten?
For noen dager siden kikket vi på Grand Slam-oversikten for menn. Kortversjonen er sånn: Rafael Nadal vant sin 13. Grand Slam-turnering da han seiret i US Open tidligere denne måneden. Han ligger én GS bak Pete Sampras og fire bak Roger Federer. Nadal er bare 27 år gammel, og har alle muligheter til å overgå begge som ligger foran ham på adelskalenderen.
Hva med kvinnesiden? Serena Williams vant sin 17. Grand Slam-turnering i US Open. Hun ligger rett bak Navratilova og Evert, og foran dem har bare Margaret Court og Steffi Graf flere GS-titler. (Court vant 11 av sine i Australian Open på et tidspunkt hvor denne definitivt var mindre verdt enn de andre tre Grand Slam-turneringene. Så jeg holder Graf som den største. Kverulér hvis du vil.)
Serena Williams´ bestenivå rager høyt over de andre på WTA-touren. Derfor er hun en trussel på alle underlag. I år vant hun French Open og US Open. Så lenge Serena er skadefri, vil hun være favoritt i hver Grand Slam-turnering hun spiller. Bare navnet og ryktet gir henne et par game i hvert sett.
Jeg tar det for gitt at Serena passerer Navratilova og Evert. Hva med de to øverste, Graf og Court? Serena er blitt 32 år, men alderen tynger henne ikke. Likevel må vi huske at Serena har hatt lange skadeperioder gjennom hele karrieren. På dette tidspunktet av tennislivet blir det stadig vanskeligere å komme tilbake fra skader. Serena har ikke råd til halvtårslange skader dersom hun skal klatre på Grand Slam-tabellen.
Mitt tips: Serena Williams kommer til å vinne sin 18. og kanskje 19. Grand Slam-turnering i 2014. Kanskje vinner hun noen flere, men jeg tror ikke hun passerer Steffi Graf og Margaret S. Court. Hva tror du?
Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet.
Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler
Navn
Nasj.
År
AO
FO
W
USO
24
Margaret S. Court*
AUS
1960-73
11
5
3
5
22
Steffi Graf
GER
1987-99
4
6
7
5
18
Martina Navratilova
USA
1978-90
3
2
9
4
Chris Evert
USA
1974-86
2
7
3
6
17
Serena Williams
USA
1999-13
5
2
5
5
12
Billie Jean King**
USA
1966-75
1
1
6
4
9
Monica Seles
USA
1990-96
4
3
–
2
7
Venus Williams
USA
2000-08
–
–
5
2
Justine Henin
BEL
2003-07
1
4
–
2
Evonne G. Cawley
AUS
1971-80
4
1
2
–
5
Martina Hingis
SUI
1997-99
3
–
1
1
4
Maria Sharapova
RUS
2004-12
1
1
1
1
Kim Clijsters
BEL
2005-09
1
–
–
3
Hana Mandlikova
AUS
1980-87
2
1
–
1
Arantxa S. Vicario
ESP
1989-98
–
3
–
1
3
Jennifer Capriati
USA
2001-02
2
1
–
–
Lindsay Davenport
USA
1998-00
1
–
1
1
Virginia Wade
GBR
1968-77
1
1
–
1
Ann H-Jones***
GBR
1961-69
–
2
1
–
2
Victoria Azarenka
BLR
2012-13
2
–
–
–
Svetlana Kuznetsova
RUS
2004-09
–
1
–
1
Amelie Mauresmo
FRA
2006
1
–
1
–
Mary Pierce
FRA
1995-00
1
1
–
–
Tracy Austin
USA
1979-81
–
–
–
2
Nancy Richey****
USA
1967-68
1
1
–
–
1
Ana Ivanovic
SRB
2008
–
1
–
–
Petra Kvitova
CZE
2011
–
–
1
–
Li Na
CHN
2011
–
1
–
–
Samantha Stosur
AUS
2012
–
–
–
1
Francesca Schiavone
ITA
2010
–
1
–
–
Marion Bartoli
FRA
2013
–
–
1
–
Sue Barker
GBR
1976
–
1
–
–
Mima Jausovec
YUG
1977
–
1
–
–
Barbara Jordan
USA
1979
1
–
–
–
Iva Majoli
CRO
1997
–
1
–
–
Conchita Martinez
ESP
1994
–
–
1
–
Anastasia Myskina
RUS
2004
–
1
–
–
Jana Novotna
CZE
1998
–
–
1
–
Chris O´Neil
AUS
1978
1
–
–
–
Kerry Reid
AUS
1977
1
–
–
–
Virginia Ruzici
ROM
1978
–
1
–
–
Gabriela Sabatini
ARG
1990
–
–
–
1
*Smith Court vant 13 titler før 1968, 11 etter – totalt 24.**Jean King vant to titler før 1968, 10 etter – totalt 12.***Jones vant to titler før 1968, en etter – totalt tre.****Richey vant en tittel før 1967, en etter – totalt to.
Serena Williams har en ganske annen karrierekurve enn de andre Grand Slam-sankerne. Hun nevnes stadig oftere som tidenes beste spiller, men sammenlignet med Graf og Navratilova har Serena få uker som verdensener. (Den grafen får vi ta en annen gang.)
Her er oversikten over når de vant sine Grand Slam-titler. Klikk på bildet for å se det i større versjon.
Årets Grand Slam-turneringer er slutt, og på herresiden er de igjen fordelt mellom de tre store. (Federer er ikke stor for øyeblikket): Murray, Djokovic og Nadal.
Vi lever i en spesiell tid. Knapt en uke passerer uten at en tennisskribent gjør opp regnskap over hvem som er tidenes største spiller, underforstått om det er Federer eller Nadal.
Begge har oppnådd ting den andre ikke har sjanse å overgå. Nadal vil neppe få like mange uker som verdensener, og har til gode å vinne ATP-sluttspillet som Federer har dominert. Federer er mye dårligere på grus, og har en elendig statistikk innbyrdes mot Nadal. Jeg holder fortsatt en knapp på Federer, men ledelsen minker.
Hvor mye betyr det at Nadal leder så klart over Federer i de innbyrdes oppgjørene? Etter min mening er det overvurdert. Pete Sampras (14 Grand Slam-titler) har negativ innbyrdes statistikk mot spillere av langt dårligere kaliber enn Federer har mot Nadal, uten at det holdes mot ham.
Her er oversikten over Grand Slam-titler på herresiden:
Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler
Navn
Nasj.
Periode
AO
FO
W
USO
17
Roger Federer
Sveits
2003-12
4
1
7
5
14
Pete Sampras
USA
1990-02
2
–
7
5
13
Rafael Nadal
Spania
2005-13
1
8
2
2
11
Björn Borg
Sverige
1974-81
–
6
5
–
Rod Laver*
Australia
1960-69
3
2
4
2
8
Andre Agassi
USA
1992-03
4
1
1
2
Jimmy Connors
USA
1974-83
1
–
2
5
Ivan Lendl
USA
1984-90
2
3
–
3
Ken Rosewall**
Australia
1953-72
4
2
–
2
7
John McEnroe
USA
1979-84
–
–
3
4
John Newcombe***
Australia
1967-75
2
–
3
2
Mats Wilander
Sverige
1982-88
3
3
–
1
6
Novak Djokovic
Serbia
2008-13
4
–
1
1
Boris Becker
Tyskland
1985-96
2
–
3
1
Stefan Edberg
Sverige
1985-92
2
–
2
2
4
Jim Courier
USA
1991-93
2
2
–
–
Guillermo Vilas
Argentina
1977-79
2
1
–
1
3
Arthur Ashe
USA
1968-75
1
–
1
1
Gustavo Kuerten
Brasil
1997-01
–
3
–
–
2
Lleyton Hewitt
Australia
2001-02
–
–
1
1
Andy Murray
Storbritannia
2012-13
–
–
1
1
Sergi Bruguera
Spania
1993-94
–
2
–
–
Yevgeny Kafelnikov
Russland
1996-99
1
1
–
–
Johan Kriek
USA
1981-82
2
–
–
–
Ilie Nastase
Romania
1972-73
–
1
–
1
Patrick Rafter
Australia
1997-98
–
–
–
2
Marat Safin
Russland
2000-05
1
–
–
1
Stan Smith
USA
1971-72
–
–
1
1
1
Juan M. Del Potro
Argentina
2009
–
–
–
1
Pat Cash
Australia
1987
–
–
1
–
Michael Chang
USA
1989
–
1
–
–
Albert Costa
Spania
2002
–
1
–
–
Mark Edmondson
Australia
1976
1
–
–
–
Juan Carlos Ferrero
Spania
2003
–
1
–
–
Vitas Gerulaitis
USA
1977
1
–
–
–
Gaston Gaudio
Argentina
2004
–
1
–
–
Andres Gimeno
Spania
1972
–
1
–
–
Andrez Gomez
Ecuador
1990
–
1
–
–
Goran Ivanisevic
Kroatia
2001
–
–
1
–
Thomas Johansson
Sverige
2002
1
–
–
–
Petr Korda
Tsjekkia
1998
1
–
–
–
Richard Krajicek
Nederland
1996
–
–
1
–
Carlos Moya
Spania
1998
–
1
–
–
Thomas Muster
Østerrike
1995
–
1
–
–
Yannick Noah
Frankrike
1983
–
1
–
–
Manuel Orantes
Spania
1975
–
–
–
1
Adriano Panatta
Italia
1976
–
1
–
–
Andy Roddick
USA
2003
–
–
–
1
Michael Stich
Tyskland
1991
–
–
1
–
Roscoe Tanner
USA
1977
1
–
–
–
Brian Teacher
USA
1980
1
–
–
–
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.
Det er også interessant å se på alderkurvene for spillerne, altså når i karrieren de vant sine GS-titler. Legg merke til at Nadal nå har like mange som Federer hadde på samme tidspunkt av karrieren. Og at Bjørn Borg ville hatt flest av dem alle, hvis motivasjonen hadde vært der.
Andy Murray gjorde slutt på ventetiden for britene da han vant Wimbledon i sommer. Siden den gang har han tatt det med ro, i likhet med Nadal og Djokovic. Federer jakter poeng i Hamburg, med ny racket og det hele.
For ett år siden spurte alle om Murray kunne vinne en Grand Slam, nå har han to. Fortsatt er det langt bak sportens legender, men jeg blir ikke overrasket om han får med seg 5-6 i løpet av karrieren. Han er en trussel i tre av fire Grand Slam-turneringer og er bedre trent enn noen gang.
Her er oversikten over herrespillerne med flest GS-triumfer siden 1968. Før du ser på den, tygg på denne: hvilken annen aktiv herrespiller enn Murray har også to GS-pokaler (faktisk de samme to som Murray har vunnet)?
Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler
Navn
Nasj.
Periode
AO
FO
W
USO
17
Roger Federer
Sveits
2003-12
4
1
7
5
14
Pete Sampras
USA
1990-02
2
–
7
5
12
Rafael Nadal
Spania
2005-13
1
8
2
1
11
Björn Borg
Sverige
1974-81
–
6
5
–
Rod Laver*
Australia
1960-69
3
2
4
2
8
Andre Agassi
USA
1992-03
4
1
1
2
Jimmy Connors
USA
1974-83
1
–
2
5
Ivan Lendl
USA
1984-90
2
3
–
3
Ken Rosewall**
Australia
1953-72
4
2
–
2
7
John McEnroe
USA
1979-84
–
–
3
4
John Newcombe***
Australia
1967-75
2
–
3
2
Mats Wilander
Sverige
1982-88
3
3
–
1
6
Novak Djokovic
Serbia
2008-13
4
–
1
1
Boris Becker
Tyskland
1985-96
2
–
3
1
Stefan Edberg
Sverige
1985-92
2
–
2
2
4
Jim Courier
USA
1991-93
2
2
–
–
Guillermo Vilas
Argentina
1977-79
2
1
–
1
3
Arthur Ashe
USA
1968-75
1
–
1
1
Gustavo Kuerten
Brasil
1997-01
–
3
–
–
2
Lleyton Hewitt
Australia
2001-02
–
–
1
1
Andy Murray
Storbritannia
2012-13
–
–
1
1
Sergi Bruguera
Spania
1993-94
–
2
–
–
Yevgeny Kafelnikov
Russland
1996-99
1
1
–
–
Johan Kriek
USA
1981-82
2
–
–
–
Ilie Nastase
Romania
1972-73
–
1
–
1
Patrick Rafter
Australia
1997-98
–
–
–
2
Marat Safin
Russland
2000-05
1
–
–
1
Stan Smith
USA
1971-72
–
–
1
1
1
Juan M. Del Potro
Argentina
2009
–
–
–
1
Pat Cash
Australia
1987
–
–
1
–
Michael Chang
USA
1989
–
1
–
–
Albert Costa
Spania
2002
–
1
–
–
Mark Edmondson
Australia
1976
1
–
–
–
Juan Carlos Ferrero
Spania
2003
–
1
–
–
Vitas Gerulaitis
USA
1977
1
–
–
–
Gaston Gaudio
Argentina
2004
–
1
–
–
Andres Gimeno
Spania
1972
–
1
–
–
Andrez Gomez
Ecuador
1990
–
1
–
–
Goran Ivanisevic
Kroatia
2001
–
–
1
–
Thomas Johansson
Sverige
2002
1
–
–
–
Petr Korda
Tsjekkia
1998
1
–
–
–
Richard Krajicek
Nederland
1996
–
–
1
–
Carlos Moya
Spania
1998
–
1
–
–
Thomas Muster
Østerrike
1995
–
1
–
–
Yannick Noah
Frankrike
1983
–
1
–
–
Manuel Orantes
Spania
1975
–
–
–
1
Adriano Panatta
Italia
1976
–
1
–
–
Andy Roddick
USA
2003
–
–
–
1
Michael Stich
Tyskland
1991
–
–
1
–
Roscoe Tanner
USA
1977
1
–
–
–
Brian Teacher
USA
1980
1
–
–
–
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.