Jeg fikk sett slutten av første sett og begynnelsen av andre sett da Djokovic slo Berrer. Djokovic virket anspent. Han klarte sjelden å få tunge Berrer ut av spill. Berrer slo noen avgjørende ess, godt hjulpet av det raske dekket. Wimbledon-graset har blitt atskillig tregere de siste årene, men før det blir skikkelig oppharvet er det mulig å slå mange ess. Om to uker spretter ballene nesten til skulderhøyde, perfekt for Nadal. Hvis han kommer så langt.
Sendingen hoppet videre til Stakhovsky-Ferrer. Sistnevnte spilte sin vanlige kvernetennis, og Stakhovsky var for ustabil til å henge med fra grunnlinjen. Jeg duppet faktisk av noen sekunder.
Fikk ikke sett noe av Federer-Hrbaty. Sveitseren vant selvsagt (3-2-2), for Hrbaty er en skygge av den spilleren han var for 4-5 år siden, og kommer nok til å legge oppå snart. Ved siste sidebytte satte han seg ved siden av sin gode venn Roger på pausestolen. Les saken på Daily Telegraph, som hadde en treffende kommentar til hendelsen: «It was also the closest that Hrbaty got to Federer all afternoon, as the Swiss beat his former doubles partner with ease.»
Apropos aviser, så er Wimbledon en høytid. Britiske aviser er kanongode på Wimbledon, selv om de bare er passelig interessert i resten av sesongen. Les for eksempel Daily Telegraph sin kåring av de ti beste finalene for menn og kvinner. Jeg har store problemer med at Federer-Nadal fra 2007 havner bare på åttende plass.