2010-19 er slutt, og jeg tar noen blikk i bakspeilet for å se hva jeg har skrevet i løpet av disse ti årene.
For noen år siden erklærte jeg at jeg skulle slutte å spå utfallet av kamper. Denne formen for glasskuleskriving er verdiløs, les mer om det i mitt prinsippfaste innlegg fra 2018.
«Jeg tipper det blir et tett første sett, muligens med tie-break.» Federer vant første sett 6-3.
«Jeg tror Del Potro må vinne i tre eller fire sett dersom han skal klare dette.» Del Potro vant i fem sett.
«Dersom Federer vinner første sett, tror jeg han tar kampen ganske problemfritt.» Han vant første sett. Han tapte kampen.
«Hvis motgangen kommer i form av Del Potro-bomber på linjene i game etter game, kan Federer tape. Men jeg tror ikke Del Potro klarer å spille på et så høyt nivå så lenge.» Del Potro vant i fem sett.
Ups! 2009 faller utenfor 2010-19. Men presisjon har aldri vært min sterke side.
Sesongen er slutt, og også her i spaltene gjøres det opp status:
For andre år på rad inviterte jeg dere til å gjette hvordan tennisåret kommer til å bli. Tre deltakere hadde fem rette i tennisbloggens «spå 2019»-konkurranse. Av disse var det Thomas Ergo som kom nærmest å gjette hvilken ranking Casper Ruud ville ha ved årsslutt, og vi gratulerer!
Alle resultatene kan dere se her:
Dette var spørsmålene for 2019-sesongen:
1. Hvem vinner Australian Open 2019 for menn, Novak Djokovic eller noen andre?
FASIT: 127 mot 1 høres ut som feige lag, men det var Djokovic som vant, etter en utrolig finale mot Rafael Nadal.
2. Hvem vinner French Open 2019 for menn, Rafael Nadal eller noen andre?
FASIT: 127 mot 1 høres ut som feige lag, men det var Nadal som vant, etter en utrolig finale mot Dominic Thiem.
3. Naomi Osaka vant US Open i 2018. Kommer hun til å vinne en eller flere Grand Slam-turneringer i 2019?
FASIT: Jajamenn, det skjedde allerede i Australian Open. Resten av året var ikke like fabelaktig, men en sesong med Grand Slam-tittel er et godt år uansett hvordan man ser på det.
4. Hvor kommer Roger Federer til å være ranket ved årsslutt? Her var alternativene 1-2, 3-5, 6-10 og 11 eller dårligere.
FASIT: Federer er nummer tre, godt bak Nadal og Djokovic. De aller fleste prikket inn denne.
5. Andy Murray og Stan Wawrinka har falt ut av verdenstoppen. Hvordan kommer de til å gjøre det på rankingen 2019?
FASIT: Ingen av dem er i topp 10. Murray la opp i januar, men gjorde et fint comeback allerede i høst. Han er nummer 126 akkurat nå. Wawrinka er ranket nummer 16.
6. Caroline Wozniacki og Simona Halep vant sine første Grand Slam-turneringer i 2018. Hvordan går det i 2019?
FASIT: Halep vant Wimbledon, Wozniacki hadde et skuffende 2019 er nå ranket så langt nede som 37.
7. Tie-breaker: Hva blir Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2019? (skriv et tall)
FASIT: Casper Ruud er ranket 54 i verden. Av de tre som hadde fem av seks riktige, var ingen særlig treffsikre. Thomas Ergo tippet 80, som er 26 plasser unna, men likevel nærmere enn de to andre med like mange poeng. De hadde Ruud på 100. og 184. (!) plass. Den norske optimismen var ikke særlig stor; kun én av deltakerne i årets tippekonkurranse hadde Ruud høyere enn 55. plass.
NB: Hvis noen tror det å skrive tennisblogg fører til klarsyn, så er ikke det tilfelle. Jeg fikk 2 poeng.
Årets vinner: Thomas Ergo
Når Ergo ikke driver sine motstandere fra hjørne til hjørne i Stavanger tennishall, tjener han til livets opphold som journalist i Stavanger Aftenblad. Trofaste lesere vil huske at det var NRK P2s kulturreporter Jostein Gjertsen som vant fjorårets konkurranse. Gamle fordommer om en kunnskapsløs fjerde statsmakt kan altså trygt begraves.
Ergo var ringside på ATP-sluttspillet i London i november.
-Hvem imponerte deg mest i London?
-Tsitsipas. Utrolig hvor kald og proff han er på viktige baller. Tror han reddet elleve av Federers 12 breakballer. Han har de ekstreme vinneregenskapene talentfulle spillere som Dimitrov og til og med Zverev mangler.
-Du har vunnet en rekke priser for den gravende journalistikken din. Hvis Aftenbladet hadde gitt deg et halvt år og romslig budsjett til å grave i profesjonell tennis, hva ville du gått løs på?
-Da kunne jeg tenkt meg følgende story: Fra januar 2020 får jeg være flue på veggen når Djokovic og hans team lader opp til – og han vinner – Australia Open. Fra april til og med finalen i French Open følger jeg Nadal. Og gjett hvilken spiller og team jeg hopper over til rett etter at Gruskongen har herjet på Roland Garros? Etter at Mesteren har tatt sin niende og siste Wimbledon-tittel, drar jeg på hytta i en måned og skriver. Det blir en dyptpløyende, underholdende og forhåpentligvis innsiktsfull feature om vinnernes vesen. Så da gjenstår det bare å overbevise redaksjonsledelsen – og ta en telefon til Federer og co.
-Har du en dristig spådom for tennisåret 2020?
-Jeg håper selvsagt Federer vinner enten OL eller Wimbledon, men tipper mer realistisk han kommer til finalen i en av dem, og at han i Tokyo (OL) varsler at han vil legge opp ved sesongslutt.
Er årets seier til Thomas Ergo starten på en Nadal-aktig evighetsrekke av triumfer, eller er han tennistippingens Andres Gomez? Hvis du vil prøve å vippe ham av tronen til neste år, svar på disse spørsmålene:
Noen andre enn Novak Djokovic kommer til å vinne Australian Open.
Noen andre enn Rafael Nadal kommer til å vinne French Open.
Naomi Osaka kommer ikke til å vinne noen Grand Slam-turnering i år.
En overveldende majoritet (77 prosent) tror Roger Federer kommer til å være ranket 3-5 ved årsslutt 2019. Ingen tror han kommer til å være blant de to beste.
De strevende veteranene Andy Murray og Stan Wawrinka klarer ikke å nå gamle høyder: Ingen av dem kommer til å slutte året i topp 10. I alle fall ikke Wawrinka.
Simona Halep kommer til å vinne en eller flere Grand Slam-turneringer i år. Men ikke Caroline Wozniacki.
Casper Ruud kommer til å ende året et sted mellom 35. og 210. plass på rankingen. Snitt-tipset er 95. plass.
Jeg oppsummerer og deler ut premier om 11 måneder. Ha et strålende tennisår, alle!
Før nyttår ba jeg dere spå utfallet av tennisåret 2018: Fire spørsmål, og i tillegg tipping av Casper Ruuds rankingtall ved årsslutt dersom det sto likt etter de fire spørsmålene.
Casper Ruud reiser verden rundt etter rankingpoeng i mange uker ennå, men hvor han ender på rankingen er ikke så viktig. I det minste ikke for denne konkurransen. Vi har nemlig en vinner, som klarte å prikke inn fire av fire i tippekonkurransen.
Dette var spørsmålene (og svarene):
Hvem kommer til å være høyest ranket av Novak Djokovic og Andy Murray ved årsslutt 2018? Dette var et reelt spørsmål for ti måneder siden, da begge to var skadeforfulgte storspillere på feil side av 30-tallet. Etter en svak sesongstart for begge fikk Djokovic opp farten i sommer, og vant både Wimbledon og US Open. Murray har avsluttet sesongen med enda mer skader. Fasit: Djokovic.
Kommer både Rafael Nadal og Roger Federer til å vinne Grand Slam-turnering neste år? De dominerte 2017, og svaret på dette spørsmålet kom allerede på forsommeren. Da hadde Federer forsvart tittelen i Australian Open og Nadal vunnet French Open som vanlig. Fasit: Ja.
Kommer Serena Williams til å vinne mer enn én Grand Slam-turnering? Begynner alderen omsider å bite på Serena Williams? Hun spilte i årets to siste Grand Slam-finaler, og tapte begge i strake sett, etter temmelig dårlig spill. Motstandere var Angelique Kerber og Naomi Osaka, som har mye mindre erfaring enn Williams i slike situasjoner. Williams er fortsatt bare én Grand Slam-tittel bak rekorden på 24, og kan selvsagt tangere eller passere det tallet. Men faktum er uansett at hun har tapt fire av sine siste seks Grand Slam-finaler. Fasit: Nei.
Kommer Simona Halep eller Karolina Pliskova til å vinne en Grand Slam-turnering? Halep spilte en av årets mest underholdende kamper da hun tapte mot Caroline Wozniacki i finalen av Australian Open. Deretter vant hun French Open. Karolina Pliskova kom ikke lenger enn kvartfinale i noen Grand Slam-turnering i år. Fasit: Ja.
Tie-breaker:
5. Hva kommer Casper Ruuds ranking til å være ved årsslutt 2018? Fasit kommer mot slutten av året.
Slik fordelte tipsene seg. (Her kan det lønne seg å flippe skjermen hvis du leser på mobil.)
Deltaker
Djokovic vs Murray best ranking?
Både Nadal og Federer vinner Grand Slam-turnering i 2018?
Serena Williams vinner mer enn én Grand Slam-turnering?
Halep eller Pliskova: vinner noen av dem Grand Slam-turnering?
Tie-breaker: Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2018?
Poeng
Fasit:
Djokovic
Ja
Nei
Ja
Jostein
Djokovic
Ja
Nei
Ja
200
4
Hans
Djokovic
Nei
Nei
Ja
97
3
Svein Inge
Djokovic
Nei
Nei
Ja
110
3
Torleif
Djokovic
Ja
Ja
Ja
99
3
Åsmund
Murray
Nei
Nei
Ja
135
2
Marius
Djokovic
Nei
Nei
Nei
75
2
Terje
Murray
Ja
Ja
Ja
143
2
Sondre
Djokovic
Ja
Rimelig sikker
Fullstendig lotto
– (ikke oppgitt)
2
Thomas
Djokovic
Nei
Nei
Nei
150
2
Tor Arne
Djokovic
Nei
Ja
Ja
90
2
Bjørn
Djokovic
Nei
Nei
Nei
99
2
Kjartan
Djokovic
Nei
Nei
Nei
320
2
Jon Ståle
Djokovic
Nei
Ja
Ja
68
2
Peer
Murray
Nei
Nei
Ja
215
2
Konkurransevinner Jostein Gjertsen er uvant med konkurransehell, og ble mildt forundret da han fikk budskapet. Men selv årelang uflaks i tipping kan snus med jevnlig inntak av tennis på nett og i praksis (han spiller med meg). Han benytter selvsagt alltid sjansen til å snakke tennisens sak når media tar kontakt. Som konkurransevinner får Gjertsen to DVD-er og skryterett de neste 12 månedene.
– Hva skyldes seieren, kløktig vudering eller rein flaks?
– Ren flaks, eller ubevisst kunnskap hentet fra lesing av den eminente tennisbloggen, min kilde til alt jeg vet om tennis.
– Jo, takk. Jeg er åpenbart ikke i kontakt med meg selv, siden jeg bare fikk to rette.
– Haha, du er iallefall min TennisYoda.
– Hva har gledet deg mest i tennisåret 2018?
– Finalen i Australian Open var knall på alle måter, Federer vant og jeg så den sammen med en god og tennisivrig kompis. For egen del, at jeg begynner å få til noe som ligner en slice og at serven av og til sitter sånn nogenlunde.
– Siden du er konkurransevinner, kan du få lov å bestemme ett av spørsmålene for neste års konkurranse. Fyr laus!
– Finalen i US Open mellom Naomi Osaka og Serena Williams blir vel husket for mye annet enn det fine spillet til Osaka. Men jeg har tro på henne og krysser fingrene for fremgang. Så spørsmålet blir: Vinner Naomi Osaka en Grand Slam-turnering i 2019? (Jeg svarer ja)
Da jeg studerte historie grunnfag i 1995, hadde Geir Lundestad en forelesningsrekke om historiefagets DNA for oss ferskinger. Det meste gikk over hodet på meg. Men en ting som sitter fastspikret, er Lundestads insistering på at historien ikke kan brukes til å si noe sikkert om framtiden. «Det e umuuuuulig!» gjentok Lundestad.
Trump og Brexit
Det er ikke nødvendig å lete lenge for å finne eksempler på at han har rett. Ta for eksempel Brexit-avstemningen og valget av Donald Trump som president. Ingen trodde det ville skje, men det skjedde likevel. Gamle modeller var ikke gyldige lenger, den forventede menneskelige oppførselen fulgte ikke det oppsatte skjemaet, selv om alle medier gikk ut fra det. Svarte svaner, har dette blitt kalt.
Likevel fortsetter mediene å forutsi framtiden basert på nåtiden. Hvorfor det?
Acer-saken
Hukser du Acer-saken? Hvis ikke, er det forståelig. En politisk sak kan leve i noen dager og kanskje uker. Noen ganske få holder seg i folks bevissthet i lang tid, og får vidtrekkende konsekvenser. Kanskje Acer-saken blir en slik. Det mente i alle fall Ap-ordførere som Klassekampen snakket med etter avgjørelsen i Stortinget:
Til informasjon: Det er halvannet år til neste valg.
Det spås mest om penger og sport
Da jeg jobbet som journalist, skrev nok også jeg min kvote med saker hvor jeg ringte til eksperter på det ene eller det andre og ba dem spå. Om hva som kom til å skje i Sandnes-politikken den kommende høsten. Om hvordan internett ville utvikle seg det neste året. (Og det finnes en hel del slike artikler på tennisbloggen også.)
I det siste har jeg begynt å tenke på denne formen for framtidsjournalistikk.
Som underholdning er det morsomt nok, men ofte har disse artiklene et så alvorlig preg at man kan få inntrykk av at de skriver om kjensgjerninger, ikke kvalifiserte spekulasjoner.
Hva er en nyhet?
Hva som er en nyhet, forklares gjerne med VISAK-modellen, Vesentlighet, Identifikasjon, Sensasjon, Aktualitet og Konflikt. (Acer-saken treffer blink på alle disse fem punktene). «En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om», skriver NDLA.
Hva Acer-saken vil føre til, vet vi litt om: Vi kan si noe om det rent formelle, hvilke følger Acer-vedtaket vil få for lover og regler.
Så snart vi beveger oss videre ut fra dette (eksempelvis Acer-sakens betydning for velgeratferden i 2019), er vi over i spekulasjon om ting som kan bli potensielle nyheter, men ikke er det i dag. Det kan argumenteres med at Ap-ordførernes antakelser om valget skal tillegges vekt fordi de kjenner sine velgere, men de besitter neppe så klarsynte evner at de kan se halvannet år inn i framtiden av den grunn. En uke er lang tid i politikken, halvannet år er en evighet.
Tough call. Ja, selvfølgelig, det har ikke skjedd ennå.
Dette er en tennisblogg, ja. Her kommer tennis: Tennis.com har begynt med en artikkelserie de kaller «Tough call», som presenteres på denne måten:
Every week Tennis Channel and Tennis.com will be introducing a Tough Call around a thought provoking topic – and our panel of experts will chime in both on-air and online. Be sure to join the discussion, weigh in on our polls, or comment on Facebook and Twitter using #TennisToughCall.
Dette høres ikke så dumt ut, hadde de bare diskutert hendelser, ikke forutsigelser. En tidligere «tough call» var om Juan Martin del Potro kunne vinne i Miami etter at han vant i Indian Wells. Eksperter uttalte seg med stor tyngde om saken (de fleste mente nei). Jeg ble sittende og lure på hvorfor dette var verd spalteplassen på tennis.com. Å spå om Del Potro vinner en turnering som akkurat har begynt? Selvfølgelig er det en tough call! Fordi det er helt umulig å vite!
Tidligere diskuterte de om Roger Federer burde spille French Open. Som lå to måneder fram i tid! Premisset om at Federer bør spille fordi det er så mange skadde toppspillere, vil kanskje ikke ha noen gyldighet om to måneder. Om Federer bør spille French Open blir en fremtidsdebatt med så mange x-faktorer at det knapt nok har noen verdi å diskutere.
Frykt, håp og spådommer
Da jeg begynte å tenke på disse tingene, mistenkte jeg at spådommer har bredt om seg i norske medier.
For å teste hypotesen gjorde jeg et søk i Retriever, tidligere kjent som Atekst. Hvordan måle mengden av spådommer? Jeg tok for meg Aftenposten, VG og NTB i perioden 1995-2017. Jeg søkte opp forekomsten av spå*, frykt* og håp*, som betyr at alle ord som har disse begynnelsene (spå, spår, spådde, spådd osv.) ville gi treff. Håp og frykt er indikasjon på spådommer – det er verb som brukes for å beskrive noe som kan komme til å skje, basert på eksisterende fakta.
Tallene viste at mengden spådomsartikler har holdt seg stabilt gjennom perioden, faktisk med en liten nedgang de siste årene. Jeg har ikke gått til helt til bunns i kildegrunnlaget, så kurvenes svingninger kan skyldes at antall artikler varierer litt fra år til år. Hvis dette betyr at mediene skriver færre slike saker, er gode ting i ferd med å skje.
Sikre faktorer + kort tidshorisont = relevant framtidsartikkel
All skriving om framtida er selvsagt ikke bortkasta. Som service til landets redaksjoner har jeg prøvd å snekre sammen en formel som kan være til hjelp. Den er sånn: Viktigheten av et utsagn om framtida synker proporsjonalt med antall usikre faktorer og hvor langt fram i tid det strekker seg.
Noen eksempler: Hvis jeg holder en pinne i hånda, kan jeg med nesten 100 prosent sikkerhet at den vil treffe bakken dersom jeg slipper den. Tyngdekraften er grei sånn, den er til å stole på. Når høytrykk og lavtrykk fordeler seg en tirsdag kveld, kan meteorologene si med stor sannsynlighet hvordan været blir på onsdag. Værvarselet blir mindre pålitelig desto lenger fram i tid det strekker seg.
Naturkrefter og -lover er en ting. Relevansen for alle spådommer synker så snart menneskelig atferd blir en del av bildet. Klassekampens oppslag om følgene av Acer-saken tar for seg hva 4 millioner norske velgere kommer til å foreta seg ved urnene om halvannet år. Hadde den dreid seg om hvordan Aps representanter kom til å stemme dagen etterpå i Stortinget, vil artikkelen ha stor verdi, fordi den hadde omfattet et lite antall mennesker som skulle gjøre noe innen kort tid.
Lunsjbordet, spekulasjonsgleden og ønsket om kausalitet
For å oppsummere, hvorfor fortsetter mediene å skrive saker om folks antakelser om framtida? Jeg tror det er tre hovedgrunner til det:
Den første er at det skaper bånd til oss lesere. Spådommer kobler seg på folkestrømningene. Alle fotballfans diskuterer hvordan sesongen kommer til å bli. Vi lurer på om vi vil få mer eller mindre penger mellom hendene det neste året. Avisenes «slik blir ditt 2018»-artikler er deres måte å si «vi vet ikke heller, men er like spent som deg, og har funnet noen eksperter som også har det på samme måten – de gleder seg også! (Og se her, de tok like feil som deg)!»
Den andre er at mediene synes Geir Lundestads ord, om at fortiden ikke kan brukes til å spå framtiden, er kjedelige. Å skrive om ting som har skjedd, er ikke så pirrende som å skrive om hva de kan føre til.
Det siste er ønsket om å skape en illusjon av lovmessighet i tilværelsen. Vi mennesker elsker kausalitet, troen på at den ene hendelsen fører til den andre. Men man trenger ikke ekstreme kontrafaktiske tilbøyeligheter for å se at verdenshistorien, og ikke minst våre egne liv, langt på vei er resultatet av tilfeldigheter. Å spå framtiden, er langt på vei en protest mot denne vissheten.
Hvordan blir tennisåret 2018? Svar på disse fem spørsmålene, så gjør jeg opp status om ett år og hoster opp en premie. (Oppdatert mai 2018: Premien er hostet opp! Se nederst i artikkelen.)
Å spå viser seg stadig vekk å være en meningsløs øvelse. Verden nekter å følge manus. Eller klarer du å prikke inn riktig svar på disse?
Hvem kommer til å være høyest ranket av Novak Djokovic og Andy Murray ved årsslutt 2018?
Kommer både Rafael Nadal og Roger Federer til å vinne Grand Slam-turnering neste år?
Kommer Serena Williams til å vinne mer enn én Grand Slam-turnering?
Kommer Simona Halep, Karolina Pliskova eller Simona Halep til å vinne en Grand Slam-turnering? (ja, jeg var bevisstløs i skrive-øyeblikket: Det var ikke noe poeng i å skrive Halep to ganger, bare slurv.)
Tie-breaker:
5. Hva kommer Casper Ruuds ranking til å være ved årsslutt 2018?
Det har kommet inn en hel del tips på Facebook. Jeg samler dem her, så sorterer jeg dem når 2018-sesongen er ferdig.
Deltaker
Djokovic vs Murray best ranking?
Både Nadal og Federer vinner Grand Slam-turnering i 2018?
Serena Williams vinner mer enn én Grand Slam-turnering?
Halep eller Pliskova: vinner noen av dem Grand Slam-turnering?
Tie-breaker: Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2018?
Mandag begynner Australian Open. Det er noe å glede seg til. Mest av alt fordi det skal bli en sann lettelse når verdens tennisjournalister får noe håndfast å skrive om, i stedet for alt dette forhåndsstoffet.
Jeg tror det var Knut Nærum som sa i forrige «Nytt på nytt» noe om at avisene har gått fra å skrive om det som HAR skjedd til å skrive om det som SKAL skje. Siden det er ubegrenset med plass på nettet, skrives det veldig mye om ting som kanskje skal skje. Ekspertene ser i kaffegruten (trekningene) for Australian Open og prøver å resonnere seg fram til hvem som vinner. Jeg har gjort det selv, og kommer sikkert til å gjøre det igjen, så jeg er ikke helligere enn andre. (I fjor var det ingen av skribentene på tennis.com som traff med en eneste finalist da de spådde utfallet. Likevel spås det med stort alvor år etter år. Finalister i Australia i fjor var Wawrinka, Nadal, Li Na og Cibulkova.)
Likevel har årets forsesong gjort meg matt mer enn før. Hvor mye suppe kan kokes på få de få spikrene (resultatene) som er tilgjengelig midtveis i januar? En hel del, viser det seg. Tennis.com (fortsatt verdens beste nettsted om sporten) har hatt en artikkelserie gående med «brennende spørsmål» før årets turnering. Kommer en spiller til å vinne sin første Grand Slam-turnering i Australia i år, slik Wawrinka gjorde det i fjor? Kanskje, kanskje ikke. Spørsmålet kommer ikke noe nærmere sin løsning før om et par uker. Hva skal Roger Federer gjøre for å vinne igjen? Bla bla bla.
Dette kommer i kjølvannet av den jevne strømmen av dusteartikler i tennisferien. Da skrives alle sakene som ikke er saker, om verdensklassespillere som ønsker å vinne Grand Slam-turneringer, spillere som ønsker å serve bedre og folk som håper at de er kvitt skadene. Sukk.
Sosiale medier er viktig, det har i alle fall australianopen.com skjønt. Men jeg er på nippet til å avfølge dem når de fyller opp feeden min med selvfølgeligheter fra Lleyton Hewitts pressekonferanse FØR turneringen i det hele tatt har startet:
#Hewitt «the core is going to be those top 3 or 4 guys. Over 5 sets tough to beat those guys one after another.» pic.twitter.com/DCsmISVEQp
#Hewitt on his physical condition «feels pretty good at the moment. Don’t think that will be a problem come Tuesday.» pic.twitter.com/PbLEB34rIQ — Australian Open (@AustralianOpen) January 17, 2015
Neste uke begynner Wimbledon. Rafael Nadal er verdensener og seedet nummer…2 (!) i turneringen. Tullball med denne egne seedingen som Wimbledon holder seg med, med en egen formel som skal vektlegge spillernes gresstalenter i tillegg til ATP-rankingen. Våkn opp, det er ikke 80-tallet lenger! Thomas Muster har lagt opp for lengst!
Rafael Nadal tapte sin eneste gresskamp etter French Open 2014, mot Dustin Brown i Halle. Jeg legger lite i det. Men tapet mot Brown viser faren ved å spille på gress: Underlaget er så raskt at en ukjent spiller med karrierens beste dag kan slå ut en langt bedre motstander. Gress gir færre sjanser til å klore seg fast i kampen hvis den først har begynt å forsvinne mellom hendene. Dette med å klore seg fast i kamper er noe Rafael Nadal kan bedre enn alle andre.
Peter Bodo kaller Nadal for prinsen av gresset (han er kongen av grusen). Et blikk på Nadals resultater i Wimbledon gir Bodo rett:
År
Nadals Wimbledon-prestasjon
Tapte mot (ranking)
2003
3. runde
Paradorn Srichaphan (11)
2004
Spilte ikke
2005
2. runde
Gilles Muller (69)
2006
Finale
Roger Federer (1)
2007
Finale
Roger Federer (1)
2008
Vant turneringen
2009
Spilte ikke
2010
Vant turneringen
2011
Finale
Novak Djokovic (2)
2012
2. runde
Lukas Rosol (100)
2013
1. runde
Steve Darcis (135)
Jeg visste ikke at Nadal debuterte i Wimbledon så tidlig som 2003, da han var bare 17 år gammel. I 2005, hans andre opptreden, var han etablert stjerne. Nadal kom rett fra seieren i French Open, og ble slått av 69-rankede Gilles Muller. Muller har en enorm serve og Nadal var ikke blitt allrounder helt ennå, så tapet var ikke sjokkerende.
Men så: Nadal spilte jevne finaler mot Federer i to år, før han vant i 2008. (Han kunne vunnet året før også.) Nadal var ubeseiret fra 2008 til 2011, da han tapte mot Djokovic i serberens beste sesong.
I 2012 trodde jeg tapet mot Lukas Rosol var en enkeltstående episode, men det ble overgått av tapet mot Steve Darcis i fjor. Før årets turnering klager Nadal på litt vondt i ryggen. Trekningen kommer fredag. Hvis statistikken betyr noe, skal Nadal passe seg i de par første rundene. Kommer han seg gjennom dem, begynner banene å bli tregere (noe som passer Nadal godt), samtidig som Nadal finner gress-grooven. Da er det de 127 andre spillerne som bør skjelve i tennisbuksene.
Her er noen bilder fra Nadals tredjerundekamp i 2003. Nettspillet hans er ikke helt patent, og backhanden hans er blitt mye bedre siden den gang.
Storhaug, Stavanger, en sein kveld i forrige uke: Himmelen er lys, verandaen passe full av folk og praten går raskt og muntert, slik den gjerne gjør i slike settinger. En kamerat/kollega har fått med seg at jeg er over snittet interessert i tennis. Han har også merket seg de mange rare resultatene i årets Wimbledon.
– Så, hvordan er det i Wimbledon, er alle favorittene ute nå?
Nadal og Federer hadde tapt. Det samme hadde Azarenka og Sharapova på kvinnesiden. Jeg hentet likevel fram den faderlige tonen, som for å understreke at tennisverden ikke var gått helt av hengslene:
– Nja, Serena Williams er jo fortsatt med på damesiden.
Seier til Serena var like sikkert som regn i november. Et par dager senere forsvant hun også, og dameklassen var offisielt vidåpen. Finalen lørdag går mellom Sabine Lisicki og Marion Bartoli. Det blir karrierens første Grand Slam-tittel for den av dem som vinner. Ingen av dem er stabile toppspillere som kan regne med å få spille mange GS-finaler i karrieren. Den av dem som best klarer å stenge det ute når de entrer banen, kommer til å vinne.
Dette er lørdagens Wimbledon-finalister i tabellform:
Selv om Sabine Lisicki og Marion Bartoli ikke er kjente navn utenfor tennissirkler, bør det være lett å skille dem fra hverandre selv for tilfeldige seere. Tysk mot fransk (jeg regner meg at de britiske tabloidene har kokt i hop noen tøffe titler i den forbindelse). Blond mot mørk. Serve og kraft mot manisk tohånndsspill fra begge flanker. Både Tyskland og Frankrike er store tennisnasjoner som trenger en oppmuntring. Det begynner å bli noen år siden Steffi Graf og Amelie Mauresmo vant sine Grand Slam-titler.
Bartoli og Lisicki har spilt mot hverandre fire ganger før, to av dem faktisk i Wimbledon. Lisicki leder innbyrdes 3-1. Finalen blir helt opp til Lisicki. Klarer hun å begrense feilene, skal kraften hennes være for mye for Bartoli. Dessuten var det nettopp Lisicki som slo ut Serena Williams fra årets turnering. Det betyr mye for selvtilliten i finalekampen. Men husk at det var Lisicki som hadde den tøffeste semifinalen av de to, i tre tette sett mot Radwanska. Hvor skjerpet klarer Lisicki å være til den aller viktigste kampen?
Min spådom: Sabine Lisiki vinner finalen i tre sett.