Småpent av NRK

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenFørste runde er ofte den mest nervøse for spillerne, så da er det kanskje ikke så rart at NRK også var litt nervøse i begynnelsen av sin første Wimbledon-sending på 18 år?

Statskanalen ble lammet av Wimbledons evige fiende, regnet. Etter et drøyt sett av Federer – Gasquet begynte det å regne. Da viste NRK opptak av Clijsters – Zvonareva i stedet. Det er smart at de kommenterer på flere baner samtidig, for nettopp situasjoner som den i dag.

Regnet fortsatte å pøse ned også etter at opptaket fra damekampen var ferdig. Heldigvis har NRK tydeligvis mye i banken. Flere gode dokumentarer og intervjuer fulgte utover ettermiddagen, og glimt fra fjorårets finaler. Nydelig!

Jeg fikk et mer positivt bilde av Maria Sharapova etter å ha sett intervjuer med henne, men samtidig synes jeg hun virker en smule overmodig. Sharapova sa på pressekonferansen at hun ennå ikke var gammel nok til å dominere WTA-touren over lengre perioder. Fordi hun bare er 19 år, og ikke helt utviklet som spiller ennå.

De fleste damespillere er på sitt beste når de er rundt 20. Bare se på Graf, Seles og Williams-søstrene. Herrespillere modnes senere, men i farten kommer jeg ikke på mange damespillere som har vært bedre i midten av 20-årene enn ved slutten av tenårene. Så Maria, dette er din tid i livet. Ikke gjem deg bak unnskyldninger.

Federer og Gasquet sin kamp var imøtesett med stor forventing. Begge kan spille på gras, og begge har nylig vunnet en turnering. Men i første sett var det klasseforskjell på dem. Federer tok et tidlig brudd, og cruiset inn settet.

For meg virker Federer betydelig mer komfortabel på graset enn grusen, og det er lett å se i slagene hans. Det er ingen nøling i grunnslagene, og for meg ser det ut som han anstrenger seg mindre for å sette fart på ballene. Det raske dekket belønner god timing, og det har Federer massevis av. Backhanden hans vekselvis sklir av graset og treffer helt nede i hjørnene, og i første sett slo han masse uanstrengte vinnere med forehanden.

De norske kommentatorene Christian Nilssen og Jan Frode Andersen var som hogget ut av publikum på turneringen: Høflige, kunnskapsrike og beherskede. Men er det lov å be om litt friskere fraspark i morgen? Jeg har ingen ønsker om Rike/Carlsen-tilstander i tennisbua, men det er lov å vise en smule entusiasme over spillet som vises, særlig i et så godt sett som det første av Federer – Gasquet. Ekspertkommentator Andersen har mye bra å komme med, det gjelder bare å skru opp volumet litt og våge seg litt mer utpå.

Sterke damer ute av dansen

Denne saken handler om dametennisTre av de store navnene på damesiden har allerede trukket seg fra Wimbledon: Serena Williams, Lindsay Davenport og Mary Pierce. De to førstnevnte har vunnet turneringen før, men jeg tror ingen av dem kommer til å dominere sporten igjen.

Årets Wimbledon for damer har ingen klar favoritt. Venus Williams vant i fjor, men jeg tror det var mer et siste livstegn enn signalet om gjenvunnet storhet. Clijsters ser ut til å bry seg minimalt om tennis for tiden. Spesielt sjokkerende var hvor likegyldig hun svarte etter å ha tapt semifinalen i French Open. Sharapova vant i 2004, og ligger på høyt på rankingen. Likevel har hun manglet gutsen til å avgjøre de viktige kampene i tiden etter Wimbledon-triumfen. Resten av russerne? Tja, jeg har alltid sans for Kuznetsova.

Justine Henin er den beste tennisspilleren på damesiden, samme hva rankingen sier. Spørsmålet er hvor mye French Open-seieren har slitt henne ut. Fysisk er hun neppe preget av turneringen (hun vant alle kampene i strake sett). Har hun klart å nullstille seg i hodet (hvilken herlig sportsklisje!), skal de andre få problemer. Da kan Henin bli den første side Steffi Graf som vinner French Open og Wimbledon i samme sesong.

Russisk berg- og dalbane

Tennis LIVE:
Dinara Safina – Maria Sharapova 7-5, 2-6, 7-5
Åttendelsfinale, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenDu har opplevd det, ja? Akkurat i det du gir dine største komplimenter til en spiller, gjør spilleren det fullstendig motsatte av det du nettopp har sagt.

– Hun har jo ikke nerver i det hele tatt, sa jeg med tyngde. Maria Sharapova hadde tapt første sett, men herjet vilt med Safina i andre og tredje sett. Hun servet for kampen på 5-2 i tredje sett. Safina nektet å gi seg, og begynte å vinne de lange ballvekslingene. Hun brøyt da Sharapova servet for kampen. Så holdt hun sin egen serve igjen.

Sharapova kunne serve for kampen igjen på 5-4, men igjen brøt Safina tilbake. Til slutt var det Sharapova som ble nervøs, men før den tid viste begge bedre dametennis enn jeg har sett live før. I motsetning til andre kamper, var det ikke snakk om å ta foten av gasspedalen. Både Safina og Sharapova angrep hver ball som om den skulle bli et vinnerslag. En del feil ble det, men mest superb underholdning.

Det samme mente resten av tribunen, hvor et solbadende publikum tok bølgen mot slutten av tredje sett. Uten tvil den største kampen vi så i Paris.

Boris! Boris! Boris!

Tennis LIVE:
Maria Sharapova – Alicia Molik 6-0, 7-5
2.runde, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenDet ble litt uro i publikum mot slutten av kampen. Noen games før Sharapova kunne gjøre piruetten sin og strekke armene i været, satte en lyshåret, fyldig type seg på den aller nederste raden på den ene kortsiden. Med andre ord i VIP-land. Boris Jeltsin var i byen, og publikum ropte navnet hans. Han svarte med å klappe og rette tomlene i været. Det var en bisarr opplevelse.

Etter kampen gikk Sharapova bort og hilste på eks-presidenten, som ville ha signert hatten sin (!). Ja ja. Selve kampen fikk jeg bare sett siste settet av. Si hva du vil om French Open, men turneringen har sine publikumsvennlige sider. Ja, det er køer overalt, billettsystemet er dårlig og de har ikke tak over noen av banene. MEN: Når det nærmer seg slutten og liksom-fansen går hjem for å spise middag, kommer du som regel inn på de beste banene, selv om du ikke har billett dit.

«Våre» kamper på Court 1 var ferdige, og vi slapp inn på Suzanne Lenglen-banen, den nest største av arenaene. (Og mye bedre enn centercourten, må jeg legge til) Sharapova og Molik fulgte hverandre gjennom hele det andre settet. Likevel hadde jeg aldri følelsen av at Molik kunne vinne settet. Til det presset Sharapova for mye. (Stønningen hennes er faktisk ikke så irriterende live som på tv.)

Molik har fortsatt den fineste serven på damesiden, og det er godt å ha henne tilbake. Sharapova imponerte på sin monotone måte: Hver ball ble hamret med full kraft, helt til Molik ikke orket mer. Særlig elegant er det ikke, men fryktelig effektivt.

Tre avgjørende poeng

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Mashona Washington 6-2, 5-7, 7-5
1. runde, French Open

Denne saken handler om French OpenGjennom kampen vokste spørsmålet seg større og større: Hvorfor er Mashona Washington bare såvidt innenfor topp 100 på rankingen? Hun servet solid, hadde dype, sugende grunslag, var brukbar på nettet og var sterk i hodet.

Forklaringen kom kanskje i slutten av kampen. Tre ganger hadde Washington matchballer. Alle ble tapt på puslete vis. Etter å ha drevet Sharapova fra side til side hele kampen, overlot Washington initiativet til Sharapova på matchballene. Korte, underskrudde slag mot Sharapovas forehand hjalp ikke: Verdensfireren er sterk i hodet og slo dem inn i stedet for ut eller i nettet. Resten av kampen var som en drøm for Washington, som traff ytterlinjene av banen selv på feilslagene sine.

Nølingen på matchballene ble Washingtons ulykke i denne kampen, som hun ellers bidro til å gjøre mye mer spennende enn jeg hadde trodd. Sharapova spilte sitt vanlige hamre-spill fra grunnlinjen, og med fire meter støttebandasje på høyrefoten så hun ikke ut som opplagt vinnermateriale.

En ova-sikt over russerne

Denne saken handler om dametennisNadia Petrova ble denne uken den beste russerinnen på WTA-rankingen. Og du tenker kanskje: Petrova? Er det hun med de lange beina? Hun som ikke kan serve, hun som har vunnet US Open, eller hun som har vunnet French Open? Eller er det Anna Kournikova som har trent seg i form igjen og skiftet navn?

Forvirring, forvirring. Her er en kjapp guide til den kvinnelige russiske arme innenfor topp 100, med deres ranking-plassering akkurat nå i parentes:

  • Nadia Petrova (3): Solid fra alle kanter av banen. Litt fantasiløs, men i stand til å slå de aller fleste med sin stabilitet og tunge grunnslag. Men har ingen spesielle våpen å støtte seg på når resten av spillet svikter. Tidligere litt rusten mentalt.
  • Maria Sharapova (4): Hun med beina. Vant Wimbledon 2004, og fikk sitt gjennombrudd i samme turnering året før. Har gjort modelljobber for blant annet Sports Illustrated, men spillet hennes er ikke mye vakkert. Slår knallhardt og mekanisk fra alle posisjoner. Ekstrem vinnervilje.
  • Elena Dementieva (8): Hun som ikke kan serve. Men resten av spillet er det ingenting galt med. God på langsomme dekker. Tapende finalist i US Open og French Open 2004. Spesielt god på defensiven.
  • Svetlana Kuznetsova (10): Vant US Open 2004. Harde grunnslag (jeg er spesielt svak for forehanden), og har blitt flinkere til å variere spillet. Etter en downperiode har hun spilt seg kraftig opp denne våren. Størst potensiale, etter min mening.
  • Anastasia Myskina (13): Vant French Open 2004, men lite etter det. Myk, fin spillestil, til tross for høyden. Har hatt problemer utenfor banen, med sykdom i familien.
  • Elena Likhovtseva (14): Hva gjør hun så langt oppe? Dødskjedelig spiller som begynner å bli gammal.
  • Dinara Safina (19): En kloning av broren i kroppsspråket. Vagger med overkroppen mellom poengene, snakker med seg selv og ser ganske uinteressert ut. Har også de samme harde slagene og enorme svingninger i prestasjonene. Kan fort vinne en slam i sin karriere.
  • Maria Kirilenko (23): Nok en elev i den russiske tradisjonen med mest spill fra grunnlinjen. Litt fantasiløs.
  • Anna Chakvetadze (27): Har jeg aldri sett.
  • Vera Douchevina (41): Se forrige.
  • Elena Vesnina (59): Se forrige.
  • Vera Zvonareva (67): Har trolig tennishistoriens mest negative kroppsspråk. Begynner ofte å grine midt i kamper, henger med skuldrene og ser konstant ut som hun tenker på det aller tristeste i hele verden.
  • Ekaterina Bychkova (78): Har aldri sett henne.

Den røde armé

Vintersportsesongen er – takk og pris – endelig slutt. Likevel tenkte jeg umiddelbart på det norske hopplandslaget da jeg så hvem som kom til finalen i dameturneringen i Miami: Sharapova og Kuznetsova.

De russiske jentene er sportens svar på det norske hopplandslaget. Begge har mange vinnertyper, med ulike kvaliteter. Lars Bystøl tok OL-gull i normalbakke, Bjørn Einar Romøren er verdens beste i skiflygning. Pluss Ljøkelsøy som er god i alt, uforutsigbare Ingebrigtsen, Pettersen og så videre. Russerne har nå vunnet en Grand Slam på gress (Sharapova), grus (Myskina) og hardcourt (Kuznetsova). Dementieva har spilt to GS-finaler. Safina kan plutselig bli kanongod.

Jeg fikk ikke sett finalen mellom Kuznetsova og Sharapova. Det lille jeg har sett tidligere i uka, tydet på at Kuznetsova er tilbake på sitt beste. Jeg skulle likt å se Hingis og Kuznetsova ved siden av hverandre. Jeg tror ikke høydeforskjellen er så stor, men spillet til Kuznetsova har en helt annen tyngde.

Jeg så slutten av Kuznetsova sin semifinale mot Mauresmo, og ble imponert. Hun holdt Mauresmo langt bak i banen, ofte midt på grunnlinjen. Som regel var det Mauresmo som gjorde feil til slutt.

Dessuten er Kuznetsova sin forehand det herligste slaget i dametennisen i dag. Kompakt og utrolig eksplosiv.

Game for game

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Elena Dementieva 6-1, 6-2
Finale, Pacific Life Open

Sharapova – Dementieva 1-0: Sharapova kommer under 0-30, men bryter med en forehand-vinner ned langs linjen. Begge sliter med å finne riktig lengde på slagene i vinden.

Sharapova – Dementieva 1-1: Merkelige uttalelser fra Eurosports norske kommentator: «Sharapova er jo kjempegod i volley også». «Disse to slår jo mye hardere enn f.eks Henin». Takk for sist: Dementieva avgjør et langt og veldig underholdende game med en forehand ned langs linjen.

Sharapova – Dementieva 2-1: Dementieva går opp til 40-0, etter at Sharapova har vist seg som alt annet enn strålende ved nettet. Slår en vinner og presser fram to feil fra Dementieva, før Dementieva slår en elendig stoppball som treffer midt i nettet. Sharapova vinner deretter sin femte ball på rad, og tar gamet. Ingen har holdt serven sin til nå.

Sharapova – Dementieva 3-1, 4-1, 5-1 og 6-1: Sharpova er best i alt, og takler vinden godt.

– – –

Sharapova – Dementieva 6-1, 0-1: Dementieva kjemper til seg gamet. Klarer hun nå å holde serven sin for første gang?

Sharapova – Dementieva 6-1, 0-2: Dementieva holder serven! Flytter mer rundt på Sharapova nå.

Sharapova – Dementieva 6-1, 1-2: Sharapova holder serven sin blankt. Men ligger et break bak i settet.

Sharapova – Dementieva 6-1, 2-2: Sharapova spiller ut sin motstander fullstendig i de to siste poengene, og bryter enkelt tilbake. Fører de aller fleste duellene. Virker vanskelig å stoppe, og veldig konsentrert.

Sharapova – Dementieva 6-1, 3-2: Treje strake game for Sharapova. Avgir bare ett poeng til Dementieva, og cruiser nå.

Sharapova – Dementieva 6-1, 4-2: Der tapte nok Dementieva kampen. Reddet seg ut av 0-40, men en dobbeltfeil ga Sharapova gamet. Sharapova spiller bånnsolid.

Sharapova – Dementieva 6-1, 5-2: Dementieva spilte flere gode poeng, uten å bryte Sharapova sin serve. Sharapova vant gamet da hun heiv opp en improvisert lobb fra presset posisjon. Hun er mer enn dunking fra grunnlinjen, vet du.

Sharapova – Dementieva 6-1, 6-2: Sharapova vinner på sin andre matchball, og var aldri truet. Spiller hun som dette videre, ender hun som nummer en i verden i år.

Ballfølelse er ikke nok

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Martina Hingis 6-3, 6-3
Semifinale, Pacific Life Open

Hvis du hadde plassert ti bowling-kjegler tilfeldig på et tennisbane, tror jeg Martina Hingis hadde truffet flest, i alle fall av kvinnespillerne. Hvis du lurer på hva ballfølelse er, så se en kamp av Hingis. Hun har en helt egen feeling i slagene.

Det er som om Hingis snakker og koser litt med ballen før den forsvinner fra racketen hennes. Hvert slag er gjennomtenkt og fornuftig. Men Hingis sitt kloke hode blir noen ganger et hinder. Hun mangler evnen til å spille rå satse-tennis. Det har kanskje sammenheng med kroppstypen hennes, for Hingis er ikke så eksplosiv som f.eks Henin.

Samtidig tror jeg det har sammenheng med årevis med sjakkaktig tennis. Hingis har det ikke i seg å fyre løs. I semifinalen mot Sharapova hadde Hingis stadige sjanser til å drepe en kort og svak ball fra Sharapova, men Hingis har ingen killerslag. Forskjellen mellom de to spillerne er blant annet at Sharapova kan avgjøre en duell når som helst. Hingis baserer seg mer på å jobbe seg metodisk til hvert poeng.

I store deler av kampen fikk Hingis vist lite annet enn sine utrolige defensive evner, for Sharapova var på en annen planet i første halvdel av begge settene. Hingis klarte ikke å flytte på den lange russerinnen.

Tre ganger har de allerede møttes denne sesongen, 2-1 til Sharapova så langt. Jeg tror det kan snu seg på grusen, så det skader ikke å bruke mitt seks år gamle Hingis-bilde en gang til.

Hingis' taktiske triumf

Tennis på tv:
Martina Hingis – Maria Sharapova 6-3, 6-1
Semifinale, Pan Pacific Open

Ungdom mot rutine. Skjønnheten mot hjernen. Kraften mot finessen. Det er nok av klisjeer å feste på en slik kamp, men i bunn og grunn er det bare tennisen som avgjør hvem som vinner.

Hingis er inne i sin andre karriere, og hun vet at alt som kommer er en ren bonus. Det gjør henne avslappet på banen. Du så det under Australian Open, og det var tydelig i kampen mot Sharapova. Hingis applauderte Sharapova sine beste slag, smilte og hadde lave skuldre.

Sharapova må garantert ha gruet seg litt til dette møtet. Hingis er en favoritt blant publikum i Tokyo, og ikke minst har hun en spillestil som Sharapova ikke liker. Hingis er en sikker og smart spiller. Hun får det meste tilbake, og dessuten passer det raske underlaget godt for Hingis sin evne til å skifte retning på kanonkulene som kom over nettet fra Sharapova sin racket.

Sharapova er god når hun står i rett posisjon og fyrer løs, på samme måte som Lindsay Davenport er det. Hingis ga henne sjelden sjansen til det. Hingis sitt spill i denne kampen viser hvor viktig det er å slå nært motstanderens grunnlinje, for å minske vinklene og dermed mulighetene. Jo lenger ballvekslingene varte, jo større var sjansen for at Hingis ville vinne poenget.

Da hjelper det lite at Sharapova satte noen fantastiske vinnerslag fra umulige vinkler, så lenge neste slag gikk i nettet. Et poeng er et poeng, og Hingis vant flest av dem. Det raske dekket hjalp også Hingis med servingen, og da hun skulle serve for det første settet slengte hun faktisk inn to ess.