French Open, dag 13: Kyllingfrikassé og Serena-seier

Tennis på tv:
Serena Williams – Maria Sharapova 6-4, 6-4
Finale, French Open

French OpenMitt forhold til bredbåndsleverandøren Altibox er ikke spesielt varmt. Hvorfor ser internett på tv-skjermen så latterlig ut, når signalene kommer inn til huset gjennom den samme kabelen? Hvorfor er kanalpakkene så firkanta, når konkurrentene har begynt med fritt kanalvalg? Jeg har spurt dem, uten å få annet svar enn «sånn er det bare». Det gir meg ikke veldig lysten på å fortsette hos dem.

I går var Altibox-humøret mitt bedre. Chill heter tjenesten som lar meg se Altivbox-kanalene på iPad hvor som helst innenfor huset. Lørdag satte jeg iPad-en på kjøkkenbenken mens jeg fulgte damefinalen. Noen påstår at multitasking er umulig, men det gikk helt fint for meg i går. Kyllingfrikassé er ingen stor kunst, det er bare å kaste ingrediensene i ei gryte og la komfyren gjøre resten.

Kyllingfrikassé  kan aldri gå helt galt. og det kunne ikke gå galt for Serena Williams i går, heller. Jo, da settsifrene 6-4, 6-4 mot Maria Sharapova ser i det minste ut som en jevn kamp, men kamuflerer den underliggende dominansen som Serena sto for. Selv da Sharapova brøt Serena, og det skjedde noen ganger, føltes det bare som en fyrstikkflamme i kuling: Et kortlevd lyspunkt for Sharapova.

Serena Williams (flickr.com)

Pete Bodo hos tennis.com skriver en del om Maria Sharapovas kroppsspråk, og jeg kunne ikke sagt det bedre. Det var tydelig fra første ball hvor mye kampen betydde for henne. Vinnerslag ble etterfulgt av pumpende knyttnever og rop, feilslag med sammensunkne skuldre og himlende øyne. Det er lurt å leve seg inn i kampen med hele kroppen, men det må koste mye mentale krefter å holde på slik Sharapova gjorde i denne kampen. Mest av alt understreket kroppsspråket hennes hvor anspent hun var, og jeg tipper Serena koste seg litt over synet.

Serena Williams har nå 16 Grand Slam-titler, og er bare to bak Chris Evert og Martina Navratilova. Det er ikke noe råtips å si at hun kommer til å være på høyden med dem når 2013 er slutt. Skal bli interessant å se hvor lavt bookmarkerne setter henne i Wimbledon. 1.05 ganger innsatsen tilbake for Serena-triumf, eller noe sånt?

Grafikk og statistikk kommer senere i dag.

Den vanskelige franske

Denne saken handler om dametennisRafael Nadals vårsesong er fantastisk god. Spanjolen har nådd finalen i hver bidige turnering etter at han kom tilbake, og slo Stanislas Wawrinka 6-2, 6-4 i finalen i Madrid. Dette var Nadals 40. tittel på grus. Favoritt til French Open? Jepp. I år som i fjor og som hvert år fram til Nadal blir 35, sånn omtrent.

Damene, da? Jeg har ikke skrevet så mye om dem i det siste, og det er en skam. Førsteplassen på rankingen sto på spill da Serena Williams møtte Maria Sharapova i Madrid-finalen. Sharapova har ikke slått Serena siden 2004 (!), og klarte det ikke denne gangen heller. Dette var Serenas 50. singletittel. Hun kommer garantert til å klatre på den oversikten, men høyere enn fjerdeplass kommer hun garantert ikke.

Serena vant French Open (verdens største grusturnering) så langt tilbake som 2002. Siden den gang har hun vært nevnt i favorittsjiktet mange ganger. Med seieren i Madrid får hun favorittstempelet igjen. Serena spilte semifinale i 2003 (den berømte hånd-episoden mot Justine Henin), men har siden den gang aldri vært forbi kvartfinalen. I 2012 forsvant hun uforståelig i første runde, mot gamle Virginie Razzano. Og alle husker Australian Open i år, hvor storfavoritt Serena tapte helt overraskende mot Sloane Stephens.

Om Serena vinner French Open, sjokkerer det ingen. Men Serenas favorittstempel kan ikke måle seg med Nadals. Tar vi en kikk på vinnere og finalister i dameklassen de siste fem årene, finner vi mange navn du kanskje har halvveis glemt:

År Vinner Finalist Settsifre
 2012 M.Sharapova S.Errani 6-3, 6-2
 2011 N.Li F.Schiavone 6-4, 7-6
 2010 F.Schiavone S.Stosur 6-4, 7-6
 2009 S.Kuznetsova D.Safina 6-4, 6-2
 2008 A.Ivanovic D.Safina 6-4, 6-3

Det gjelder å vinne første sett i disse finalene, som vi ser. Kan vi håpe på en tresetter i 2013-finalen?

Det er også på sin plass med en «hvor er de nå»-gjennomgang av finalister og vinnere:

Sharapova fortsetter å vinne. Aboslutt en kandidat til tittelen i Paris. Li, Ivanovic, Schiavone og Errani er fortsatt toppspillere, men har de en Grand Slam i seg i 2013? Tviler på det. Samme gjelder Stosur og Kuznetsova, for ikke å snakke om Dinara Safina, som praktisk talt har lagt opp.

Perfekt Sharapova i finalen mot Errani

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Sara Errani 6-3, 6-2
Finale, French Open 2012

De vanskeligste kampene er ikke de du spiller mot de beste spillerne, men kampene hvor du har mye å tape, og motstanderen er antatt dårligere enn deg.

Samantha Stosur og Maria Sharapova taklet de kampene helt forskjellig denne uka. Stosur var pulveriserende god i kvartfinalen mot Cibulkova, hvor forehanden og serven hennes herjet med Cibulkova. Semifinalen gikk mot Sara Errani. En god spiller med flere titler på grus, men ikke i Stosur-klasse når det gjelder meritter.

Stosurs toppspinn-baserte spill beit ikke på Errani, selv om hun ikke er noe fyrtårn. Stosurs førsteoppskrift er å gå rundt backhanden sin og slå forehander mot motstanderens backhand. Errani timet disse ballene nydelig og måkte dem fryktløst tilbake diagonalt. Når Stosur ikke får gratispoeng på den måten, begynner tvilen å komme sivende. Etter at Errani tok første sett, tok Stosur det andre. Hun pumpet seg opp, slo seg på låret og snakket med seg selv.

Stosur falt tilbake i grubleland i tredje sett, men da hun tok seg inn til 3-3, trodde jeg hun skulle klare å vinne dette. Det ble repetert under alle Erranis kamper i Roland Garros at hun aldri hadde slått en topp 10-spiller før.

Men Errani viste ingen nerver mot Stosur, og fortsatte å presse mot slutten av tredje sett, og vant 7-5, 1-6, 6-3. Det må ha vært et snev av deja vu for Stosur her. For to år siden var hun favoritt mot en annen italiener, Schiavone, men tapte den gang også.

Hvem er Sara Errani?, spurte jeg i vår. Nå vet jeg det. Hun er en stødig liten italiensk spiller med solid overskru i slagene og kjappe bein.

Mot Sharapova i finalen i dag var det ikke nok. Sharpova tok kommandoen i de aller fleste ballvekslingene. Errani måtte slå veldig langt for å presse Sharapova ut av posisjon. Toppspinn er nødt å være plagsom for å ha noen effekt. Hvis ikke, gir det bare motstanderen litt ekstra tid til å finne posisjon. Korte baller ble spist opp av Sharapova, som var helt fantastisk i dag. På alle vis. Nå har hun vunnet alle de fire store, og det er mer enn langt mer talentfulle spillere har klart.

Og hvor mange damer har gått fire år mellom to Grand Slam-titler? Jeg er for lat til å sjekke, men tror ikke det er mange. Gratulerer, Maria! Jeg blir aldri noen stor fan, men hun har en vilje som ingen andre.

De forbannede forholdene

Xerxes 1.

Omgivelser. Hva er de godt for, om vi ikke kan skylde på dem når vi selv svikter? Jeg liker spesielt historien om den persiske kongen Xerxes 1. (485-465 f. Kr), som beordret at havstykket Hellesponten skulle piskes 300 ganger og hånes, da forsøket på å bygge bro over mislyktes. (Var det noen helt bakerst i perserhæren som kniste litt da dette skjedde? Jeg håper det.)

Eller som i går: Vikings Andre Danielsen bommet på straffespark, visstnok fordi graset i Branns 16-meter var for løst.

Nedtur

Tennis på tv:
Victoria Azarenka – Maria Sharapova 6-3, 6-0
Finale, Australian Open

Denne saken handler om Australian OpenLørdag morgen: Jeg har klart å overtale ungene til at det er damefinalen i Australian Open som gjelder denne formiddagen. Jeg så starten av kampen før vi spiste frokost på 0-2 til Sharapova i første sett. (Vi er knallharde på forbudet mot tv-kikking når vi spiser, og i dag ble det ris til egen bak).