En ettermiddag med zapperen

I en perfekt verden hadde jeg hatt fri i 14 dager nå, hvor jeg skrudde døgnet til New York-tid og så alt av tennis på Eurosport. Det er dessverre ikke situasjonen (og ærlig talt hadde jeg vel blitt litt lei). Nå er tv-tennis en av mange ettermiddagsaktiviteter, sammen med grøt-mating, bleieskift og kone med litt andre tv-preferanser.

Med andre ord: Ikke allverdens jeg har fått sett. Disse kampene var jeg innom i dag:

  • Serena Williams – Yung-Jan Chang. Serena mange gir under toppform, og hadde ingen problemer. Under kampen kom jeg til å tenke på om Martina Hingis noen gang slo så hardt som den taiwanske jenta. Spillet har utviklet seg, Williams-søstrene er ikke lenger i en kraftklasse for seg.
  • Rafael Nadal – Bobby Reynolds. Nadal sin forehand er kanskje det største og mest stabile våpenet på ATP-touren akkurat nå. Samtidig viste kampen mot Reynolds svakhetene til Nadal på hardcourt. Spanjolen sto laaangt bak grunnlinjen selv på andreserven, og overlot initiativet til Reynolds i stor grad.
  • Richard Gasquet – Alberto Martin. Gasquet har skulderparti som en flaske, men får kraft i slagene med sin nydelige teknikk. Bra allround-spiller, slår flatt og likevel kontrollert. Backhanden en av de lekreste som slås med en hånd, på høyde med Federer og Gaudio sine. Venter på det store gjennombruddet.
  • Serenas flaueste dag

    Jill Craybas har vært proff siden 1996. På de ni årene har hun vunnet én tittel, og hennes beste ranking er 51, som hun oppnådde for over to år siden. Hun er 31 år gammel og 1,60 m høy. Hun er, som amerikanerne spydig sier om middelmådigheter innen tennis, en journeywoman.

    Serena Williams har vunnet Wimbledon to ganger, og Jill Craybas skal være easy piecy for henne. Likevel tapte Serena i to strake sett 6-3, 7-6 (4)i tredje runde. Jeg likte denne replikkvekslingen fra pressekonferansen:

    Q. Can you tell us what you thought about your game today.
    SERENA WILLIAMS: I can’t use those words.

    Serena Williams vant i Australia i februar, og på sitt beste er hun fortsatt den beste spilleren i verden. Men resten av spillerne frykter ikke Williams-søstrene på samme måte som før.

    Nye spillere slår like hardt som dem, og når Williams-søstrene stiller i halvgod fysisk form, slipper de ikke unna med det. Heller ikke mot Jill Craybas, som etter rapportene å dømme holdt ballen i spill lenge nok til at Serena gjorde en feil. Likevel, Serena Williams vinner ingen nye venner med utsagn som dette, fra pressekonferansen:

    I think she just got balls back. She didn’t have to do anything exceptionally well today. She just pretty much had to show up.

    Craybas møter søster Venus i neste kamp. Forvent en revansjesugen storesøster.

    Før damefinalen

    Finalene i Australian Open ødelegger nattesøvnen som ingen andre arrangementer. Kampstart i natt er 03.30. Så hva skal en stakkar gjøre? Jeg kunne jo lagt meg, men aldri i livet om jeg hadde kommet til å stå opp når klokka ringer.

    Får se om jeg orker å holde meg våken fram til kampen begynner. Serena mot Davenport. Har aldri hatt særlig sans for noen av dem.

    Davenport fordi hun symboliserer hvor lite som kreves i dametennis i forhold til herreklassen. Hun er treig, beveger seg dårlig og er svak på defensiven. Men hun er høy, server bra og hvis hun får de ballene hun ønsker, har hun det reneste treffet på dametouren.

    Serena fordi hun spiller ganske uten eleganse, med en hjemmelaget teknikk som faktisk fungerer fordi hun er så fysisk overlegen sine motstandere. Talentet er der, merkelig at hun bare har seks slam-titler. Med så mange skader spørs det vel om hun klarer mer enn 10-12 til sammen.

    Får gjøre litt husarbeid, se første sett og legge meg hvis det ser kjedelig ut. Jeg tipper Serena vinner i to enkle sett.