Tennis på tv:
Julie Coin – Ana Ivanovic 6-3, 4-6, 6-3
2. runde, US Open
Jeg liker overraskelser og spillere som kommer ut av ingenting og slår de store navnene. I natt var husets yngste (tre dager gammel) lite sovevillig, og jeg ble sittende og se på Ana Ivanovic sin kamp mot Julie Coin. Ivanovic er ranket nummer én i verden. Coin er nummer 188.
Jeg hadde vært på gjenforeningskonserten til The September When i Stavanger sentrum tidligere på kvelden (merkelig tamme greier), og begynte å se Ivanovic – Coin i begynnelsen av andre. Ivanovic spilte dårlig. Hun var bakpå i de fleste duellene, og manglet en plan. I likhet med landskvinnen Jankovic kvelden før, lå hun langt under normal standard, og så ut til å håpe av 188-rankede Coin skulle slå seg bort.
Ivanovic klorte til seg det andre settet etter et sent brudd. På 2-2 i tredje sett var jeg sikker på at hun hadde avgjort kampen, for da hadde Ivanovic tre breakballer på rad i Coins serve. Coin avverget alle, og brøt verdensenerens serve til 4-2 i neste game. Ivanovic reddet den første matchballen med en dristig forehandvinner, men to poeng senere slo hun en lignende forehand langt ut.
Som sagt, jeg liker overraskelser. Men jeg synes det er rart at Ivanovic går rundt på banen med så lite autoritet. Kvelden før så jeg deler av Andy Roddicks knusing av Fabrice Santoro. Roddick gikk rundt på banen som om det var hans egen private tennisbane, med brystkassen fire meter foran kroppen og et blikk som sa «hva er det du tror, festlige franskmann?».
Ivanovic dirret av nervøsitet, hun flakket med blikket og skuldrene var så høye at de nesten gikk opp til øverste rad på Arthur Ashe stadion. Litt senere på natten så jeg begynnelsen av Serena Williams sin kamp. Jeg håper hun, eller noen andre som liker å være verdens beste og vise det, vinner turneringen. (Apropos, les denne fine artikkelen om Serena sin sparringpartner. Høres ut som en fin jobb.)
New York Times: This qualifies as big: Top-seeded Ivanovic falls