Wimbledon, dag fire

Sporadiske oppdateringer fra meg nå, pga sommervarme og ustrukturerte dager. Merkelig nok tar ikke Wimbledon-folket hensyn til småbarnsforeldre i tennismetropolen Stavanger. Lause tanker etter fire dager med Wimbledon:

Maria Sharapova har en behagelig vei til semifinalen. Hennes farligste motstander før den tid er…hm…Martinez? Petrova? Sharapova må skyte seg selv i foten for ikke å nå semifinalen.

Øverste del av Sharapovas side av trekningen er stappet med outsidere. Fortsatt henger Ivanovic, Pierce, Williams x 2, Hantuchova og Danilidou stand. Bare en av dem kan nå semifinale. Mye blir avgjort i den sannsynlige åttendelsfinalen mellom Williams-søstrene.

Safin slo ut Philippoussis i andre runde. Hvis været holder seg varmt og tørt, blir gressbanene som hardcourt-baner med rar sprett. Det øker sjansene for Safin. En eventuell semifinale mot Hewitt blir nydelig.

Tim(e) to hang it up. Tim Henman tapte i andre runde mot den fryktinngytende Dimitri Tursonov. Tim har rundet 30, og det er på tide å innse det triste faktum: Britenes største håp etter krigen kommer aldri til å vinne Wimbledon. På bildet til høyre spiller han grus, et underlag han faktisk har spilt bedre på de siste to årene. Antall gresstitler Tim Henman har vunnet: 0 (null).

Samtidig, på en annen bane: Andrew Murray slår ut stabile Radek Stepanek i strake sett. Se opp for den karismatiske skotten framover. 18 år og verden foran seg. Han får det tøft mot Nalbandian i neste runde, og deretter eventuelt Gasquet.

Roger Federer får faktisk litt å bryne seg på framover. Kiefer i neste runde er brukbar på gress. Ferrero/Mayer bør være grei skuring, men deretter venter trolig Joachim Johansson eller Fernando Gonzalez, to spillere som på sitt beste kan blåse spillere av banen. Inkludert Federer.

Robredo slet ut Safin

Tennis på tv:
Tommy Robredo – Marat Safin 7-5, 1-6, 6-1, 4-6, 8-6

Åttendelsfinale, French Open 2005

Tommy Robredo er en fluevekter mot tungvekteren Safin, men klarte likevel å slå favoritten fra Russland. Det så absolutt ikke sånn ut i første sett, før Robredo klarte å klive tilbake i kampen og vinne settet. Det ble en berg- og dalbane av en kamp, hvor den største entertaineren tapte.

En typisk ballveksling var sånn: Safin/Robredo server, Robredo havner på defensiven og slår konstant rundt servelinjen på Safins banehalvdel, uten at Safin klarer å dra fordel av det. Robredo piler rundt etter Safins missiler, og vinner til slutt poenget. 73 upressede feil ble Safins undergang.

Kvartfinalene ser slik ut, vinnerne av kamp 1 og 2 møtes, det samme med 3 og 4:

Federer – Hanescu
Nadal – Ferrer
Davydenko – Robredo
Canas – Puerta

Med andre ord ligger det an til en moralsk finale mellom Federer og Nadal i semifinalen. Federer er for øvrig den eneste av disse åtte som har vært i en Grand Slam-semifinale. Sådan er grustennisen.

Safin kommer luskende

Husker du Marat Safin? Ja, den lange russeren som slo Federer i semifinalen i Australian Open, og kverket Hewitt i finalen. Mannen som har vært helt ute av det i samtlige turneringer etterpå.

Det nærmer seg ny Grand Slam-turnering, og etter måneders elendighet vaker Safin i fjæra igjen. Tirsdag slo han Alberto Martin 6-1, 6-0 i Hamburg. Martin er en spiller som på papiret kunne frustrert Safin ut av stilen på det langsomme dekket i Hamburg. I stedet ble han feid av banen.

Kanskje betyr det ingenting, kanskje er det signal om at Safin blir meget farlig i Paris. Det er nettopp derfor vi digger Safin.

Dagens søsken-dobbel

Tennis på tv:
Dinara Safina – Ana Ivanovic 6-1, 6-4
1. runde, German Open

Dinara Safin vant i Berlin, og broder Marat i Roma. En god dag for Safinene, med andre ord.

Eurosport sender dameturneringen, og for andre gang på kort tid fikk jeg se «sensasjonen» Ana Ivanovic. Safina stakk enkelt hull på den ballongen, med tunge grunnslag og stabilt humør.

Ivanovic virket ikke særlig ille berørt, og tok initiativet til en god klem etter kampen. Bra med gode holdninger, men hun kunne da i det minste late som om tapet var surt?

Safina blir sjelden regnet med blant russermafiaen på damesiden. Hun har mindre glam-faktor enn Sharapova og Dementieva, og har brukt lenger tid på å bli god. Safina minner mye om Marat i kroppsspråket, men virker fri for hengehode-tendensene til storebror.

Slagene deres er også ganske ulike. Dinara kaster dobbelt så høyt opp på serven. Marat er mye bedre på volley, tipper jeg, det er vel en grunn til at Dinara var limt fast til grunnlinjen gjennom hele kampen. Men basisen er den samme: Sugende grunnslag med moderat overskru, med en sunn miks av sikkerhet og aggressivitet.

Safin ute – og i rute?

Jose Acasuso er et navn de færreste kjenner. I dag slo han Marat Safin i andre runde av grusturneringen i Barcelona.

Etter seieren i Australian Open har Safin spilt helt elendig. Det gjorde han egentlig før Australian Open også, og Safin er ikke en spiller som trenger lang tid på å stille siktet.

Det spilles mange grusturneringer nå. Spanjolene er med overalt, det samme er søramerikanerne. Ingen andre underlag tapper spillerne for krefter på samme måte, og French Open er den aller siste, og viktigste turneringen. Det hjelper lite å sprinte halvveis opp fjellet, hvis man ligger utmattet for krefter før den siste kneiken.

Derfor kan Safin fortsatt vinne French Open. Agassi hadde minimalt med forberedelser før seieren i 1999, Gaudio var ingens favoritt i fjor, og Kafelnikov hadde en elendig grussesong før han vant i 1996.

Altså: Ikke avskriv Safin.

Gruskjempene overlevde

Party like it’s 2002: Juan Carlos Ferrero slo Marat Safin enkelt i Monte Carlo i går. Roger Federer slo Fernando Gonzalez i tre sett. Typisk at mine tips slår til når jeg ikke har satset penger. Da slipper vi i alle fall å se flere bilder av Safin i den latterlige cap-en.

Federer møter Richard Gasquet i neste kamp. Det tror jeg blir full knus, for jeg ser ganske enkelt ikke hva Gasquet har å stille opp med. Han blir en fluevekter både fysisk og psykisk mot verdenseneren.

Gaudio viser for hver kamp at seieren i French Open 2004 var mer enn et blaff, og Coria+Nadal vant også med små anstrengelser. Alltid gøy når de beste holder til langt ute i turneringene, og på grus er det ikke ofte det skjer. For eksempel French Open 1999, hvor Hrbaty, Meligeni (hvem?), Medvedev og Agassi spilte semifinaler.

Kvartfinalene i Monte Carlo spilles slik:
Federer – Gasquet
Nadal – Gaudio
Volandri – Ferrero
Coria – Ferrer

Med andre ord: Federer/Nadal/Gaudio mot Coria i finalen. Alt annet vil være en liten sensasjon. Ferrer og Volandri skal være for lette her, og Ferrero er ikke tilbake i gammelt slag ennå.

Parabol-tv ønskes

Dette er dagen man skulle hatt en feit tallerken utenfor verandaen og stilt den inn til å motta kanaler som sender fra turneringen i Monte Carlo. Roger Federer – Fernando Gonzalez og Juan Carlos Ferrero – Marat Safin, og det allerede i tredje runde!

Hvis Gonzalez spiller på sitt beste kan han slå Federer, men jeg tviler på om det skjer.

Safin – Ferrero er helt åpen. Ferrero er nok sulten, og hvis han vinner slipper vi jo å se Safin med den teite cap-en bak fram. Jeg trodde virkelig aldri at jeg ville få se stilige Safin i et så latterlig hodeplagg.

Go JCF!

En lettet Safin

Tennis på tv:
Marat Safin – Lleyton Hewitt 1-6, 6-3, 6-4 6-4.
Finale, Australian Open

Marat Safin hadde nettopp vunnet sin andre grand slam, fire og et halvt år etter sin første. Hva gjorde han? Hun pustet ut, ingen ville fakter, bare et nesten resignert fjes og en hevet arm.

Safin er 25 år, og har god tid på seg. Andre Agassi har vist at det finnes et tennisliv etter 30, og Safin har alle muligheter for å vinne seks-sju slam-titler.

Vendepunktet mot Hewitt kom i tredje sett. De hadde vunnet et sett hver, og begge virket nervøse. Safin lå under 1-4 i tredje, men spilte et nydelig game som brøt tilbake Hewitts serve. Han tok de neste sju gamene, og da var kampen i realiteten avgjort. I siste sett hadde Safin et snev av Sampras over seg, han brukte passelig med krefter i Hewitt sine game og servet helt sinnsykt bra.

Dette var femte gang på rad at Hewitt tapte mot den som til slutt vant grand slam-turneringen (3xFederer, Gaudio og Safin). All ære til Lleyton for innsatsen. Han hadde nok blitt god i alle idretter.

Denne gangen var de fire beste i semifinalen, og jeg tror det kan fortsette på den måten. Safin, Federer, Roddick og Hewitt har etablert seg i toppen, og ingen er på vei dit. Joachim Johansson er for uferdig for øyeblikket. Agassi spiller for lite, Moya kommer til å synke og Nadal er for ung. Den eneste jeg håper på er Ferrero, som jeg tror kan klore seg oppover listene når grusturneringene begynner i april.

Vent og se.