Oh, yes!

Roddick slo Stepanek i finalen i Brisbane (7-6, 7-6), og 50-lappen jeg satset gikk dermed inn. 1,40 i odds er ikke all verden, men greit nok: Totalt gikk jeg 10 kroner i minus på veddemålene på Nadal og Roddick.

Jeg var relativt tidlig oppe (en bonus ved å ha småbarn), og kikket på live-streamingen til bet365.com (krever at du er registert) mens jeg kuttet prim-skivene i småbiter.

Jeg fryktet et nytt surt tap i det jeg så Roddick serve for kampen på 5-4 i andre sett: Han spilte et elendig game, og Stepanek brøt tilbake i det Roddick slo en backhandpassering helt i bånn av nettet. Jeg lukket laptopen og gikk løs på kaffikoking, mens kampen murret i bakhodet. (Leste på nettet at Roddick faktisk ledet 4-0 i det settet).

Men så snudde han det, og vant kampen. Roddick tok én tittel i fjor. Nå har han alle forutsetninger for å overgå den statistikken.

Bildet er fra en double-kamp han spilte sammen med Blake i samme turnering, mot franske Chardy/Gicquel. Franskmennene vant senere turneringen.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=roddick&iid=7495125″ src=»b/0/a/2/Brisbane_International_2010_8363.jpg?adImageId=8896819&imageId=7495125″ width=»500″ height=»319″ /]

Söderling til London likevel

Andy Roddick er skadet, og kommer ikke til å spille ATP-sluttspillet i London i neste uke. Synd for Roddick, som garantert er en liten publikumsfavoritt der etter den spennende finalen mot Federer i Wimbledon. Inn kommer Robin Söderling i hans sted.

Jeg liker at det er Söderling som er første reserve, og dermed får spille minst tre kamper og casher inn store prispenger (mer detaljer i DN.se). Svensken sto for årets mest sensasjonelle resultat (seier over Nadal i French Open) og spilte jevnt med Federer i flere kamper. Dessuten er han meget god på innendørs hardcourt. Greit at det ikke var en spansk grusspesialist som var nummer ni på ATP-rankingen.

God tur, Robin!

De to puljene i ATP-sluttspillet trekkes onsdag.

Bildet: Söderling mot Djokovic i Paris, en kamp han tapte i tre sett.

[picapp src=»3/4/b/b/BNP_Paris_Tennis_1a95.JPG?adImageId=7584061&imageId=7045823″ width=»500″ height=»333″ /]

Roddick kvalifisert, to plasser gjenstår

ATPATP har regnet ut at det er matematisk umulig å skyve Andy Roddick ut av ATP-sluttspillet, så amerikaneren er dermed den sjette som er klar for turneringen i London.

To plasser gjenstår, og det er et komplisert regnestykke å finne ut hvem som kvalifiserer seg. Jeg regner med at Davydenko tar den ene, så god form som han har for øyeblikket. Verdasco og Gonzalez ligger foran Söderling i racet. Jeg er skandinavisk patriotisk og håper svensken klarer å ta den siste plassen. Han fortjener det etter den fine sesongen han har hatt.

Her får Davydenko ei Rolex-klokke etter seieren i Shanghai i helga:

[picapp src=»5/d/a/0/2009_Shanghai_ATP_db28.jpg?adImageId=6261461&imageId=6847688″ width=»500″ height=»333″ /]

Ironien er ikke død

US OpenJeg har to ganger vært på intervjukurs på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Første gang (2005) med Svein Tore Bergestuen, andre gang for halvannet år siden med Knut Røe. Veldig kjekt begge gangene.

Begge gir klare retningslinjer for hva som gir gode svar fra intervjuobjektene (mye ligner på Sawatsky-metoden, for dere som kjenner den):

  • Unngå ja/nei-spørsmål, for da bruker drevne intervjuobjekter det til å snakke om akkurat hva de vil (-«Er Frp en trussel mot velferdsordningene, Siv Jensen? -Nei. Frp vil gi mer i skattelette til alle, og la folk styre pengene sine selv, osv»).
  • Bruk intervjuobjektets egne svarord til å stille oppfølgingsspørsmål (hva mener du med «bekymret»)
  • Unngå doble spørsmål («hvorfor er du så sikker på at du blir en bedre statsminister enn Stoltenberg, og har dere egentlig støtte fra Høyre?»)
  • Ikke foreslå svar («ble du glad da du fikk hilse på Solskjær?»), og så videre. Legg merke til det på neste valgsending, hvilke spørsmål fra journalistene som gir gode svar fra intervjuobjektene.

Alle journalister trenger ikke forholde seg til disse tipsene like mye. Fredrik Skavlan trenger ikke det, selv om han også får de beste svarene når han stiller åpne spørsmål og følger dem opp. Gjestene hos Skavlan er blitt intervjuet så mange ganger, at Skavlan kan tillate seg å stille et ganske dårlig spørsmål (eller til og med bare komme med et utsagn til gjesten), for gjestene vet at de må levere når de er på tv. (Et unntak var da Odd Børretzen var gjest for noen år siden.)

Thomas Numme var lenge en intervjumessig katastrofe på Senkveld, men er blitt bedre de siste par årene.

Og hvem trenger minst av alt å bruke gode intervjuteknikker? Den største stjerna, David Letterman. Sjekk klippet under, fra et ferske intervju med Andy Roddick før US Open. Letterman presterer ikke mindre enn tre – 3! – ja/nei-spørsmål i samme spørsmål.

Det han egentlig prøver å spørre om, er hvordan Wimbledon-finalen vil påvirke Roddick dersom han møter Federer igjen. Det som skjer når noen får doble og triple spørsmål, er at de velger hvilket de vil svare på. Og Roddick, som er et drevet intervjuobjekt og i tillegg en morsom fyr, leverer et svar som viser at ironien ikke er død.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=HH_ehm5Eog0]

En veldig forsinket og lang finalerapport

Tennis på tv:
Roger Federer – Andy Roddick 5-7, 7-6, 7-6, 3-6, 16-14
Finale, Wimbledon

(Dette ble skrevet dagen etter Wimbledon-finalen, men ikke publisert før nå, av mangel på nettforbindelse på hytta.)

WimbledonDet eneste slaget som Federer virkelig traff med denne dagen, var serven. Federer var råtten fra grunnlinjen (som jeg sms-et en kamerat under sendingen), klarte aldri å lese seg inn på Roddicks serve og var merkelig dårlig ved nettet. Det mest sjokkerende med kampen var at Roddick var sjefen fra grunnlinjen, og utrolig sterk i hodet. Federers seier skyldes serven, hodet og flaks i det avgjørende gamet på 14-15 i femte sett. Så vidt jeg husker, hadde Roddick to rammetreff der. Det var Federers eneste brudd i kampen.

Kampene mellom Federer og Roddick pleier å følge et fast mønster: Begge holder serve i begynnelsen, før Federer får et break, senker skuldrene og begynner å herje med amerikaneren.

Første sett så ut til å følge manus. De fulgte hverandre til 5-5, hvor Federer satte en breakball ned i Roddicks backhandhjørne og brøt. Det vil si, Roddick protesterte, og Hawkeye viste at han hadde rett. Roddick reddet seg inn og holdt til 6-5. Så ble sendingen brutt. Da bildet kom tilbake, hadde Roddick brutt Federers serve og tatt første sett. Det var åpenbart at kampen var i ferd med å bli noe utenom det vanlige.

Jeg ventet hele tiden på at Federer skulle gire seg opp litt, ta litt med kommandoen utpå der. Jeg syntes han listet seg rundt utpå banen, tydelig ukomfortabel på et vis. Roddick fortsatt å serve fantastisk i andre sett, og Federer levde også på serven. Federer fra grunnlinjen var et ynkelig syn. De gangene han fikk tilbake Roddicks førsteserve på godt vis, var det likevel Roddick som tok kommandoen over ballvekslingen.

Federers backhand ble slicet (slått med underskru) diagonalt til Roddicks backhand, som takket for tilliten med å slå sin egen backhand rakt ned linja og sjefet på den måten. De gangene Federer valgte å gå ned langs linjen med backhanden, var slagene såpass dårlige at Roddick kom i posisjon til å slå forehanden sin brutalt ned mot Federers forehand, med sveitseren på etterskudd hele tiden.

Federers forehand var nølende og upresis, og han slo den ofte ut fra upressede situasjoner. Han traff med noen passeringsslag, men bommet også tilsvarende mange som var overkommelige. Underveis kom jeg til å tenke på mitt eget mønster på tennisbanen: Jeg er best når jeg ikke rekker å tenke, på reaksjonsslag. Får jeg tid til å vurdere og tenke, slår jeg ofte feil. Jeg synes Federer også fulgte det mønsteret i store deler av kampen. Nerver?

Roddick på sin side spilte bedre enn jeg noen gang har sett ham mot Federer. Han hadde en tydelig plan om å serve ned langt midtlinjen og i kroppen på Federer (i motsetning til ut av banen), og det funket nydelig. Han gikk aldri bort fra den taktikken, og Federer fant ingen gode svar. Roddicks backhand var solid på alle måter.

Det mest imponerende var Roddicks mentale styrke. Han ble ikke stresset i andre sett, selv om han hadde det første. Bortsett fra én gang: Han skulle ha tatt en av de fire settballene han hadde på 6-2 i tie-breaket i andre sett. Den ene var et høyt og dårlig passeringsslag som Roddick slo flere meter ut med backhand-volley. Federer snek til seg det settet, og jeg syntes han så litt piggere ut i tredje sett. Da Federer tok kommandoen over tredje setts tie-break og vant det også, var jeg sikker på at han kom til å ta det fjerde settet med klar margin.

Slik gikk det ikke. Jeg var ute en tur for å vise søstera mi veien opp til huset (de var på gjennomreise), og kom tilbake akkurat tidsnok til å se Federer bli brutt til 1-3 i fjerde sett. Roddick servet seg gjennom det uten problemer, og som i fjor var det klart for femte sett.

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på finalen i fjor. Den gikk også til fem sett, men bare takket være Federers to tie-break-triumfer i tredje og fjerde sett.

Federer fant ikke rytmen på annet enn serven i det femte settet mot Roddick, men klarte likevel å spise noen poeng på Roddicks servegames her og der. Da han tok matchballen på 16-14 (16-14!!!) i femte sett, var det første gang han brøt Roddick i hele kampen.

Det er ikke ofte at den som klarer å bryte motstanderen færrest ganger, vinner kampen. Det er heller ikke ofte at vinneren av kampen vinner færre games enn taperen (Federer vant 38, Roddick 39). Men der har du tennis: Det handler om å vinne flest sett, og et sett vunnet 6-0 er ikke verdt mer enn et sett vunnet 7-6.

Federer har nå spilt de seks siste Grand Slam-finalene. I en av dem var han sjanseløs (French Open mot Nadal i fjor). I Wimbledon 2008, Australian Open 2009 og denne Wimbledon-finalen synes jeg Federer har vært anspent og tydelig under sitt beste nivå, samtidig som Nadal i fjor og Roddick i år spilte meget gode kamper. Federer har slitt mer i Wimbledon-finalene sine enn f.eks Sampras gjorde, husk for eksempel at han hadde hendene fulle med Nadal i 2007 også, og ble skremt mot Nadal i 2006 og Roddick i 2004 også.

Jeg likte dette sitatet fra tennis.com-skribent Steve Tignor:

Like the man he passed on the all-time Slam list, Pete Sampras, Federer continues to succeed in his late 20s because he does nothing more, or less, than win. Sometimes that means finding a way to take a match that belongs to someone else.

Finalene mot Nadal i fjor og Roddick i år, er allerede klassikere. Men mest på grunn av dramaet og konteksten, ikke spillet. Hadde Federer spilt sin beste tennis i finalene, ville de blitt kortere og kjedeligere. Jeg er fan av Federer, men mener påstanden holder vann.

Etter årets seier i French Open spådde noen at Federer kom til å spille mer avslappet i de neste Grand Slam-turneringene, siden han hadde tangert Sampras´ rekord på 14 GS-titler, og vunnet den siste av de fire store. Kanskje kommer Federer til å slippe seg mer løs i New York når US Open begynner på seinsommeren? Jeg er ikke sikker, men tror nok han føler presset der også, som mester de siste fem årene.

For to måneder siden så M/S Federer ut som en synkende skip. Federer hadde lagt bak seg en dårlig finale i Australian Open og en miserabel hardcourt-sesong i USA. Ut av ingenting vant han grusturneringen i Madrid, så ble Nadal skadet, forsvant ut av French Open og trakk seg fra Wimbledon. Og i hans fravær vant Federer disse to.

Premissene har også endret seg de siste to månedene. Det siste året har det vært mye snakk om at Nadal, Djokovic og Murray var i ferd med å ta igjen Federer. Ikke uten grunn, for Federer har tapt de fleste kampene mot dem det siste halvåret. Men i French Open og Wimbledon slapp Federer å møte noen av dem. Djokovic tapte mot Kohlschreiber og Haas, Murray mot Gonzalez og Roddick, Nadal mot Söderling i Paris, og deltok ikke i Wimbledon.

Andy Roddick så ut som en knust mann etter finaletapet. Det hadde han all grunn til, for han spilte en fantastisk kamp mot en anspent Federer. Men honnør til Federer som nektet å gi seg selv på en dag hvor han var langt unna toppformen.

Nå har Federer 15 Grand Slam-titler, Nadal har fortsatt 6. Dersom Nadal hadde vunnet de Paris og Wimbledon, ville differansen vært 13-8. Nå virker det plutselig mer usannsynlig at Nadal skal overgå Federers antall.

Et glimt av Roddick og Monfils

ATPDekket i Miami ser ut til å være ekstremt treigt. Jeg så noen minutter av Roddick mot Monfils, i opptak på SportN. Roddick er virkelig raskere og tynnere enn før.

Monfils er en frustrerende uintelligent spiller. De taktiske valgene mot Roddick var til tider sjokkerende. Roddick har ikke verdens beste backhand, men den er blitt bedre, og det nytter ikke å angripe nettet etter en diagonal lompe mot Roddicks backhand når amerikaneren står der og venter – slike passeringer klarer Roddick enkelt.

Monfils skyfler backhanden over nettet uten å bruke kroppen noe særlig, og jeg synes ikke han bruker beina noe særlig for å skape kraft i slagene. (Hans landsmann Tsonga spiller også mest med overkroppen, synes jeg.)

Memo til kommentatoren på SportN: Slutt å kalle Monfils ung og lovende. Han er 22 år, og historien viser at de fleste toppspillerne har bitt kraftig fra seg i den alderen.

Overraskende lørdag

ATPRafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.

I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.

Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.

wtaJeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.

Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.

I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.

Inntrykk fra Federer-Roddick

Jeg så det siste halvannet settet av Federer-Roddick i opptak i dag. Jeg visste resultatet (6-2, 7-5, 7-5) på forhånd, så spenningen var ikke den største. Likevel synes jeg kampen hadde et visst preg av det britene kaller going through the motions: Det så ut som begge spillerne visste at dette var en kamp Federer kom til å vinne, så lenge ikke noe uforutsett hendte.

Og det gjorde det ikke. Federer brøt Roddick på 5-5 i de to siste settene. Det var noe Sampras-aktig over måten Federer spilte på. Han holdt serve i hele kampen. I mange av Roddicks servegame brukte han lite krefter, og sjanset på returene. Da han luktet blod i slutten av sett to og tre, spilte han smart tennis med gode marginer.

Det bringer oss over på finalen, som etter alle solemerker blir mot Nadal. Jeg lurer på hvordan Federer angriper den kampen. Langt inne i sveitseren er det nok et ønske om å slå Nadal skikkelig, helst 3-0 i ren oppvisningsstil. Jeg tror sommerens to tap i French Open og Wimbledon sitter i fortsatt.

Men samtidig er han mest interessert i å få seieren, for stilpoeng deles ikke ut. Nadal liker seg best når kampene minner mest mulig om grus, med lange dueller. Nadal kommer til å stå langt bak for å returnere serven til Federer. Jeg tipper Federer vil gjøre det han kan for å hindre Nadal i å få en rytme på grunnslagene. Så bra som Federer server nå, kan han koste på seg å sjanse mer i Nadals servegame, og spare seg til det byr seg en anledning. Som Sampras var en ekspert til.

Det koker ned til to ting: I hvilken grad Nadal får lov å diktere med forehanden, og hvor godt Federer server.

Nadal kommer til å knuse Verdasco

Rafael Nadal er klar for semifinalen etter at han slo Gilles Simon 6-2, 7-5, 7-5 i dag. Nadal har fortsatt til gode å tape et sett i denne turneringen. I semifinalen møter han Fernando Verdasco, som har vært mye lenger på banen. Det vil være en av tidenes sensasjoner dersom Nadal taper den kampen. Verdasco har tapt seks av seks kamper på ATP-touren mot Nadal, og bare vunnet ett sett mot sin landsmann. Ja, han tapte faktisk på lavere nivå mot Nadal så langt tilbake som 2003, da Nadal knapt var ferdig med barneskolen.

Nadal kommer til å nå finalen på overbevisende manér, jeg tipper 6-2, 6-0, 6-0 mot Verdasco, eller noe sånt. De møttes i French Open i fjor, hvor Verdasco fikk 1, 0 og 2 game i de tre settene.

I finalen møter Nadal enten Federer eller Roddick. Jeg tror som alle andre at Federer tar den kampen, men det kommer neppe til å bli en reprise av kampen mot del Potro. Roddick har mye selvtillit nå, er bedre trent enn noen gang og takler varmen godt. Jeg tror den kampen går til fire sett, med Federer som seierherre 7-5, 6-7, 7-6, 6-3 eller noe sånt.

Så får vi Nadal-Federer i finalen, den første Grand Slam-finalen mellom dem på hardcourt. Jeg vil si at det er en helt åpen kamp med sin egen logikk, men jeg gir Nadal et lite favorittstempel, ikke minst fordi stilen hans er perfekt mot Federer. Og for en kamp det blir!

Der forsvant Djokovic også

Jeg så et redigert opptak av Djokovic mot Roddick i dag tidlig. Roddick spilte med stor autoritet. Djokovic virket forvirret og ukonsentrert. Han gikk til nettet på ganske dårlige angrepsslag mot Roddicks backhand. Backhanden til amerikaneren er jo ikke all verden, men den er ikke så dårlig at Djokovic kan slippe unna med hva som helst.

trakk Djokovic seg, slik han ofte har gjort før i kamper hvor han ligger under. Årsaken var kramper og varmen. Jeg syntes Roddick så sprek ut. Federer møter del Potro i kvartfinalen som avgjør Roddicks motstander. De har fordelen av lavere temperaturer på kvelden.

Som jeg leste et annet sted på nettet: Djokovic har nå trukket seg fra kamper i Wimbledon, Australian Open og French Open. Bare US Open igjen, så har han en komplett Grand Slam i avbrutte kamper!