Robredo imponerer i stillhet

Denne saken handler om US OpenI skyggen av Agassi sin karriereslutt og Nadal/Federer-rivaliseringen, får resten av herrespillerne gjøre hva de vil i stillhet.

Tommy Robredo er ranket nummer seks i verden, og noen rynker på nesa av det. Men mannen kan spille. Han har kun tapt ett sett på sine tre første kamper. Tredjerundeseieren over Wawrinka, settsifre 6-3, 6-4, 6-2, er en regelrett overkjøring. Neste runde er mot Youzhny, ingen umulig oppgave.

Hvor er alle tenåringene?

Denne saken handler om herretennisFlere store karrierer har begynt med seier i US Open, blant annet den største av dem alle, Pete Sampras’. Han vant turneringen i 1990, og det overrasket de fleste. Marat Safin sa et lignende hallo da han vant ti år seinere (mot Sampras i finalen, ironisk nok.)

Marat SafinI år? Så langt jeg kan se, er det ingen tenåringer i vannskorpa. Dimitri Tursunov ser ut til å få et gjennombrudd nå, og i kveld spiller han finale i Los Angeles mot Tommy Haas. Tursunov er født i 1982, på ingen måte noen fersk fole. Tennisspillere på 24 år er tvert i mot som regel på toppen av karrieren.

I det hele tatt er topp 10 preget av mange grå spillere. Mario Ancic, Tommy Robredo, Nikolai Davydenko og Radek Stepanek – er det noen som får frysninger på ryggen av å se disse folkene spille tennis? ATP skal være sjeleglade for at Federer og Nadal har en duell gående, for ellers hadde det vært mange konturløse seierherrer på touren.

Fotballspiller i trøbbel

Tennis LIVE:
Tommy Robredo – Lukas Dlouhy 6-1, 6-4, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Denne saken handler om French Open– En typisk venstreback.

Det var den samstemte dommen fra de to norske ekspertkommentatorene på rad 7 etter å ha kastet et blikk på Lukas Dlouhy. Tsjekkeren ser ikke ut som noen tennisspiller. Han er tett, firkantet og med usedvanlig kraftige bein.

Tommy Robredo er mindre fysisk skremmende. På tennisbanen er han likevel mer enn de fleste klarer å holde følge med på grus. Selv har jeg aldri likt Robredo noe særlig, det er noe veikt over spillet hans, han virker på meg som en flittig juniorspiller som spiller med de store guttene.

Robredo fikk en grei treningsøkt mot Dlouhy, som var et forglemmelig bekjentskap. Til tross for overkjøringen han fikk av Robredo, bør tsjekkeren være fornøyd med innsatsen: Han vant sine to første kamper i årets French Open, etter å ha tapt samtlige 11 han hadde spilt tidligere i 2006. Respekt!

Blake-ansikt med store mål

Tennis på tv:
James Blake – Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
4.runde, US Open

Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.

I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.

Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.

James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.

Steinarbeiderne

Tennis på tv:
Lars Burgmüller – Tommy Robredo 6-2, 7-6
2.runde, Ordina Open

Du skal være bra sær for å få kriblinger i kroppen ved tanken på Robredo mot Burgsmüller:

Robredo ser alltid ut som han blir angrepet av ballen, og ikke omvendt. Burgsmüller har jeg bare sett i glimt før, og har tydeligvis ikke gått glipp av noe. Jeg begynte av ukjente grunner å tenke på maling som tørket.

Jeg så fra 3-3 i andre sett, hvor begge spillerne gjorde sitt beste for å tape. Robredo klarte det til slutt, etter at Burgsmüller gjorde et par framstøt på nettet.

Robredo slet ut Safin

Tennis på tv:
Tommy Robredo – Marat Safin 7-5, 1-6, 6-1, 4-6, 8-6

Åttendelsfinale, French Open 2005

Tommy Robredo er en fluevekter mot tungvekteren Safin, men klarte likevel å slå favoritten fra Russland. Det så absolutt ikke sånn ut i første sett, før Robredo klarte å klive tilbake i kampen og vinne settet. Det ble en berg- og dalbane av en kamp, hvor den største entertaineren tapte.

En typisk ballveksling var sånn: Safin/Robredo server, Robredo havner på defensiven og slår konstant rundt servelinjen på Safins banehalvdel, uten at Safin klarer å dra fordel av det. Robredo piler rundt etter Safins missiler, og vinner til slutt poenget. 73 upressede feil ble Safins undergang.

Kvartfinalene ser slik ut, vinnerne av kamp 1 og 2 møtes, det samme med 3 og 4:

Federer – Hanescu
Nadal – Ferrer
Davydenko – Robredo
Canas – Puerta

Med andre ord ligger det an til en moralsk finale mellom Federer og Nadal i semifinalen. Federer er for øvrig den eneste av disse åtte som har vært i en Grand Slam-semifinale. Sådan er grustennisen.

God argentinsk dag

Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.

Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.

Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.

Spanjolene i kortform

Carlos MoyaNår det dreier seg om grustennis er det lett å gå seg vill i de spanske navnene. Her er en kort guide til spanjolene i topp 100 på entry-rankingen pr 25/4-05:

  • Rafael Nadal (ranket 7): Rask, sykt overskrudd forehand, stabil backhand, anonym serve.
  • Carlos Moya (9, bildet): Tourens beste forehand når han får tid på seg, råtten backhand, harde og lite varierte server, litt treig, best på grus men også brukbar på hardcourt. Vant French Open 1998.
  • Tommy Robredo (15): Deilig enhåndsbackhand, rask, tam forehand, svak serve.
  • David Ferrer (25): Dårlige server, stabile grunnslag og sikkert spill som gir suksess på lite annet enn grus.
  • Feliciano Lopez (27): Den spanske fattigmannsversjonen av Stefan Edberg: Dyrker serve og volley, svak fra grunnlinjen.
  • Juan Carlos Ferrero (42): Rask, durabelig forehand, solid backhand, humørsyk, vant French Open 2003.
  • Albert Costa (51): En nytelse å se på, men har litt lite kraft. Super enhåndsbackhand på sitt beste, litt humørspiller som nok er over toppen. Vant French Open 2002.
  • Fernando Verdasco (57): Har aldri sett ham i aksjon.
  • Alberto Martin (61): Som Ferrer en stabil grunnlinjespiller som mangler trøkk, men tar det igjen med stabilitet.
  • Santiago Ventura (71): Se Verdasco.
  • Albert Montanes (74): Se Verdasco.
  • Felix Mantilla (78): Frustrerte Roger Federer til tap i finalen i Roma 2003, etter kampen klaget Federer på at absolutt alle ballene kom med samme kraft og skru. Med andre ord en stabil spiller som neppe vil få fans utenfor sin nærmeste familie.
  • Guillermo Garcia-Lopez (80): Slo Moya i Australian Open 2005, men utmerker seg ikke på noen områder.
  • Alex Calatrava (83): Som mange andre en grå arbeidsmann som kan vinne noen kamper på grus her og der.
  • Oscar Hernandez (88): Se Verdasco.
  • Nicolas Almagro (99): Se Verdasco.

Moya slo endelig Ferrero

München høres mer seriøst ut enn Estoril, men det er ingen tvil om hvor den viktigste ATP-tennisen spilles akkurat nå.

Dagens lille overraskelse kom i kampen mellom Ferrero og Moya, to gamle grussjefer som sliter litt. For første gang siden 1999 vant Moya, og dermed viser den innbyrdes statistikken 7-4 til Ferrero. Vet ikke hvor mye som kan leses av dette resultatet. Begge er i beste fall outsidere til French Open. Den tredje French Open-mesteren i aksjon var Costa, men den kampen er ikke ferdig ennå.

Kjekt for Moya, som jeg har gitt en del tyn før. Hvis han og Ferrero bare kunne kvittet seg med de dustete pannebåndene, ville alt vært hunky dory. Moya etter seieren:

I’m very motivated and think I have chances to win tournaments again.

Ja, ja. Det betyr vel som vanlig at Moya kommer til å tryne så snart muligheten byr seg.

Tommy Robredo (nok en spanjol) spiller også i Estoril, han vant 7-5, 6-0 mot Ventura. Robredo er en sånn spiller som alle kommer til å ha glemt dagen etter han har lagt opp, selv om han har en helt grei karriere.