Borna-gain – Coric til finalen i St. Petersburg i år også

Jeg tror ikke det finnes noen lovende tennisspillere på denne jord som vil svare «Milos Raonic» på spørsmålet om hvem som er deres forbilde.

Borna Coric – Milos Raonic 1-6, 6-1, 6-4
Semifinale, St. Petersburg Open 2020

Borna Coric (Wikimedia Commons)
Borna Coric (Wikimedia Commons) (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coric_US16_(60)_(29235876124).jpg)

Høst på ATP-touren! Det er den tiden av året hvor kampene flyttes inn, til arenaer med mye ekko og sus, gjerne arenaer som virker litt feil for tennis: Publikum sitter tilsynelatende langt fra banen.

Jeg tror ikke det finnes noen lovende tennisspillere på denne jord som vil svare «Milos Raonic» på spørsmålet om hvem som er deres forbilde. Det er ingenting feil med Raonic, han server opp mot 230 km/t og har vaket i topp 20 i mange år. Men det er noe seigt og tungt over Raonic der han patruljerer grunnlinjen på jakt etter å få slått sin tunge forehand.

Jeg kom inn i denne kampen etter at de hadde vunnet hvert sitt sett 6-1.

Raonic holdt lett serve i første game av det siste settet, og viste i game nummer to at han er mer enn en forehand, en serve og en misunnelsesverdig manke: Han slo en overraskende backhand ned linjen til 30-30 i Corics serve, og fikk en andreserve i gave, og like etter en breakball. På tredje breakballforsøk gjorde Raonic en amatør-tabbe, da han slo en ferdigsnakka forehand langt ut, på et tidspunkt hvor Coric var helt ute av poenget. Coric holdt til 1-1, men det skulle vært 2-0 til Raonic.

Raonic holdt med «Pete Sampras innendørs på raskt dekke»-letthet til 2-1. Coric gjorde det samme til 2-2, før Raonic spilte seg inn i trøbbel på 0-30 i egen serve. Jeg synes ikke Raonic er så god når han må gå framover i banen for å slå, og etter et underholdende poeng slo han ut en middels vanskelig forehand-volley til 15-40 i egen serve. Coric trengte bare slå et par grunnslag i neste ballveksling før Raonic slo en enkel backhand i nettet – Coric brøt til 3-2.

Milos Raonic er bygd som en ishockeyspiller, men det er ingen som ser så mistrøstige ut når de er det, som store menn i vanskeligheter. Og i sjette game begynte nakken å henge framover og skuldrene å peke innover, og Coric holdt med små problemer til 4-2. Raonics backhander hadde begynt å sette seg i ganske langt nede i nettet på dette tidspunktet, og Coric beit seg fast i kanadierens servegame. Men Raonic holdt omsider til 4-3.

Det er vanskelig å finne balansen mellom aggressivitet og det å la motstanderen skape sin egen lykke. Raonic lot ikke Coric få kjenne på nerver i åttende game heller, og avsluttet det med en feil på backhand og forehand. Coric holdt til 5-3, Raonic holdt serve til 5-4, og Coric skulle serve for kampen:

0-15: Coric slår en forehand ut.
15-15: God serve fra Coric, får en enkel retur som han setter vekk med en forehand.
30-15: Coric venter på sjansen, og får Raonic mer og mer ut av balanse.
40-15: Ny god serve, og Coric får et overtak. Raonic setter en forehand i nettet når han prøver å passere Coric.

Kampen avsluttes med en ny god serve og påfølgende forehand. Borna Coric møter Andrey Rublev i finalen. Coric spilte finale i 2019 også, da tapte han mot Medvedev.

To spesielt interessante kamper i Australian Open

Ingen nasjoner klarer på samme måte som Frankrike å få fram hauger av topp 100-spillere uten killerinstinkt. Sveits har bare to i verdenstoppen, men de er til gjengjeld best når det gjelder.

Rafael Nadal.
Rafael Nadal.

Roger Federer og Stan Wawrinka vant kvartfinalene sine i strake sett i dag. At Federer skulle ta seg av Zverev på enkel måte, var som forventet. At Tsonga tapte mot Wawrinka så lett, var mer overraskende, men det er jo noe veldig fransk over det. Ingen nasjoner klarer på samme måte å få fram hauger av topp 100-spillere uten killerinstinkt. Sveits har bare to i verdenstoppen, men de er til gjengjeld best når det gjelder.

Hva kan vi vente oss av Federer mot Wawrinka når de møtes i semifinale? Hver av dem har en klar oppskrift på seier. Federer vinner hvis han klarer å pirke og frustrere Wawrinka ut av stilen, og ikke mater Wawrinka med passelig høye baller som Stan kan mose vekk. For blir det en slagkonkurranse, har Wawrinka en god sjanse. At Federer har en god innbyrdes statistikk, betyr lite. Federer har publikums støtte, men Wawrinka spiller med enorm selvtillit i Melbourne. De tre siste årene har han vunnet ett år, spilt semifinale ett år og nådde 4. runde i fjor i Melbourne. Og før eller senere må Federers manglende kamptrening begynne å vises. Jeg mener semifinalen mellom dem er temmelig åpen, med en liten fordel for Federer.

Milos Raonic.
Milos Raonic.

Onsdag formiddag spilles en enda mer interessant kamp, kvartfinalen mellom Milos Raonic og Rafael Nadal. Hvis Milos Raonic har tenkt å bekrefte at 3. plassen på verdensrankingen er riktig sted for ham, er denne kampen et godt sted å begynne. Nadal leder 6-2 i innbyrdes oppgjør, men Raonic har vunnet to av de tre siste kampene. Jeg tror det blir et jevnt oppgjør. Raonic har fordel av raske baner, Nadal har rutinen og fordel av femsettsformatet. Jeg vil ikke vedde mot Nadal på et så seint stadium av en Grand Slam-turnering, og han kommer til å være som en klegg for Raonic. Jeg gir Nadal en liten fordel. Hvis kroppen virker, er han en mer bevegelig og allsidig spiller.

Jeg holder Nadal som en favoritt i turneringen nå, hvis han kommer seg forbi Raonic. Alle snakker om Federers comeback, men Nadal er farligere. Jeg tviler på om Goffin eller Dimitrov klarer å gi Nadal særlig motstand i en semifinale, og i finalen møter Nadal – jeg vet at hypotesene begynner å bli tynne nå – en sannsynligvis sliten Federer eller Wawrinka.

Men først: Federer mot Wawrinka i semifinale, og Nadal mot Raonic i kvartfinale.

De meningsløse og morsomme idrettskåringene

Sportsprestasjoner er ikke målbare på tvers av grener. Å se hvordan de vektes mot hverandre i ulike land, forteller mye om hvilke idretter landet holder høyest.

Man kan si en del om et land ved å se på hvilke idrettshelter det holder seg med. Ved nyttårstider kommer kåringene av årets idrettsmenn og -kvinner verden over. Her i landet deles prisene ut på Idrettsgalla 2015, et direktesendt tv-show som tar pompøsiteten til stadig nye høyder.

Sportsprestasjoner er ikke målbare på tvers av grener. Å se hvordan de vektes mot hverandre i ulike land, forteller mye om hvilke idretter landet holder høyest. Ta Sveits: Roger Federer har vært landets beste idrettsutøver fra 2003 til i dag, sånn røffly. Likevel har han ikke blitt kårets til landets beste mannlige sportspersonlighet i alle disse årene. Ingenting vondt om landets mange snøbaserte sportsfolk, men det er vanskeligere å bli best i tennis enn å ta VM-gull i hopp, langrenn eller alpint.

Det blir kjedelig å kåre samme mann år etter år, det skjønner jeg. Likevel blir det parodisk når sveitserne overser Federer i 2005, året hvor han vant 11 titler, inkludert to Grand Slam-turneringer. Men Sveits er, tross Federers bragder, en vintersportsnasjon innerst inne.

I år kåret de Federer til idrettsyndling igjen. Hvorfor ikke Stan Wawrinka? Han vant en Grand Slam-tittel og var den beste spilleren da Sveits vant Davis Cup.

Milos Raonic: Årets kanadiske idrettsmann. (Wikimedia.)

Canada er for meg et land av snø og is. De digger ishockey og alpint. De vant 14 gull i Vancouver-OL i 2010. Derfor var det overraskende at de kåret tennisspiller Milos Raonic til årets beste idrettsmann i 2014. Raonic har gjort mye bra på banen, men han er ikke helt der oppe ennå. Han har ennå ikke vunnet noen Grand Slam-turnering, og tennis har små tradisjoner i Canada. Kanskje var 2014 er svakt år for kanadiske vintersportsfolk, hva vet jeg?

Apropos kåringer: Zlatan Ibrahimovic ble henvist til andreplass da Dagens Nyheter kåret de 150 beste svenske sportsfolkene gjennom tidene. Björn Borg vant. Listen er gledelig variert. De ti øverste fordeler seg på disse idrettene: Tennis, fotball, bordtennis, golf, alpint, friidrett, boksing, langrenn, ishockey og kano. Hvor bred hadde listen blitt om man kåret Norges 150 beste gjennom tidene – hvor mange av dem ville drevet med annet enn vinteridrett?

Andre tennisspillere på den svenske listen er Mats Wilander (26), Stefan Edberg (30 – latterlig lavt, mannen har vunnet Wimbledon to ganger!), Thomas Johansson (141) og Anders Järryd (143).

ATP-sluttspillet 2014 dag for dag

atp_logoNy uke, ny turnering som ikke går på mine kanaler. Her er kampene i ATP-sluttspillet dag for dag. Dette er turneringen hvor de åtte beste møtes i London, først til gruppespill og deretter sluttspill. (Les reglene for kvalifisering til semifinaler.)

Dag 1: Jeg hadde ikke gitt Kei Nishikori store sjanser mot Andy Murray, siden japaneren spiller sitt første ATP-sluttspill. Murray har spilt seg opp i høst, og på hjemmebane skal han slå Nishikori. Federers seier mot Raonic var som ventet, selv om Raonic slo ham i Paris nylig. At både Nishikori og Federer vant i strake sett, hjelper dem i fortsettelsen.

Dag 2: Stan Wawrinkas ustabile sesong fortsetter, denne gangen med en bølgetopp i stedet for en bølgedal: 6-1, 6-1 mot Tomas Berdych (som har spilt solid i høst) er overraskende overlegent. Eller kanskje ikke, vi snakker jo om Wawrinka her. Og han har nå slått Berdych i de fire siste kampene. Djokovic slo Cilic med samme sifre i neste kamp (og hva synes egentlig publikum om underholdningen til nå?). Jeg blir overrasket omWawrinka eller Berdych slår Djokovic, og med tre seire i sluttspillet har Djokovic sikret førsteplassen på rankingen ved årsslutt – uansett hva Federer finner på.

Dag 3: Både Kei Nishikori og Milos Raonic har slått Roger Federer tidligere. Begge deltar i ATP-sluttspillet for første gang, og begge ble sendt av banen uten å ta ett sett mot sveitseren. For en mann. Andy Murray slår Milos Raonic, og holder liv i håpet om semifinale. Det gunstigste scenariet for Federer er en semifinale mellom Murray og Djokovic. Med kveldens resultat mellom Murray og Raonic er Federer faktisk ikke helt klar for semifinale ennå.

Dag 4: Berdych og Cilic trengte begge en seier, og det var Berdych som fikk den, 6-3, 6-1. Fortsatt ingen tresettere i turneringen, og skuffelsen pipler fram på sosiale medier. Denne turneringen trenger Murray, Federer og Djokovic i semifinalene for å våkne til live. Akkurat da man trodde det ikke kunne bli mer ensidige kamputfall, slår Djokovic Wawrinka 6-3, 6-0 i siste kamp. Jeg savner Nadal.

Dag 5: Akkurat da du trodde det ikke var luft å skvise ut av denne sluttspillballongen, trekker Milos Raonic seg på grunn av skade. Inn kommer David Ferrer, som i det minste klarte å pushe Nishikori til tre sett. Det resultatet gjorde at Andy Murray måtte slå Roger Federer i strake sett for å avansere til semifinale. I stedet feide Federer ham av banen med 6-0, 6-1, et resultat ingen hadde sett for seg. Nishikori og Federer går til semifinale, og det eneste som kan redde denne turneringen er en finale mellom Federer og Djokovic.

Dag 6 (skrevet et par dager senere): Berdych måtte slå Djokovic for å holde liv i Federers sjanser til å ende året som verdensener. Djokovic svarte på det med enda en overlegen seier, og førsteplassen for 2014 er hans. Wawrinka slår Cilic i den siste gruppekampen, og det i en – hold deg fast! – tresettskamp. Wawrinka møter Federer i semifinale, Djokovic får Nishikori.

Dag 7 (skrevet dagen etter): Semifinalene gikk til tre sett, men det var bare den siste av dem som kommer til å bli husket: Roger Federer reddet fire matchballer mot Stan Wawrinka og vant 7-6 i tredje sett. Når jeg ser de fire matchballene i reprise, er det nærliggende å skylde på Wawrinkas nerver. De to første var overkommelige backhandvolleyer som Wawrinka ikke klarte å utnytte.

Dag 8: Roger Federer trekker seg fra finalen mot Novak Djokovic med skade. Jeg og resten av tennisverden er mest spent på hva dette betyr for finalen i Davis Cup i neste uke.

Gruppe A
Novak Djokovic – Marin Cilic 6-1, 6-1
Stan Wawrinka – Tomas Berdych 6-1, 6-1
Tomas Berdych – Marin Cilic 6-3, 6-1
Stan Wawrinka – Novak Djokovic 3-6, 0-6
Tomas Berdych – Novak Djokovic  2-6, 2-6
Marin Cilic – Stan Wawrinka  3-6, 6-4, 3-6
Tabellen Seier-tap Sett Games
Novak Djokovic 3-0 6-0 36-9
Stan Wawrinka 2-1 4-3 31-26
Tomas Berdych 1-2 2-4 18-28
Marin Cilic 0-3 1-6 18-40
Gruppe B
Roger Federer – Milos Raonic 6-1, 7-6 (0)
Kei Nishikori – Andy Murray 6-4, 6-4
Roger Federer – Kei Nishikori 6-3, 6-2
Milos Raonic – Andy Murray  3-6, 5-7
Roger Federer – Andy Murray 6-0, 6-1
Kei Nishikori – David Ferrer (erstattet skadet Milos Raonic)  4-6, 6-4, 6-1
Tabellen Seier-tap Sett Games
Roger Federer 3-0  6-0  37-13
Kei Nishikori 2-1 4-2 33-31
Andy Murray  1-2  2-4  22-32
Marin Cilic 0-2 0-4 15-26
David Ferrer 0-1 1-2 11-16
Semifinaler
Djokovic – Nishikori 6-1, 3-6, 6-0 Federer – Wawrinka 4-6, 7-5, 7-6 (8)
Finale
Djokovic – Federer ikke spilt fordi Federer trakk seg med skade.

Raonic, Murray og kampen om førsteplassen

ATP - herretennisNår jeg leser om triumfene til den yngre garde på ATP-touren, får jeg litt den samme følelsen som når foreldre jubler over barna sine: Vi vil så gjerne at de skal gjøre det bra, så vi applauderer litt mer enn det anledningen tilsier. Fortsett å lese «Raonic, Murray og kampen om førsteplassen»

Milos, formann i helga

ATP - herretennisI årene 1997-99 var film min desidert største interesse, og jeg så 60-70 filmer hvert år. Den som er filminteressert, vet når de store filmene har premiere, og teller utålmodig ned dagene til de store Oscar-favorittene settes opp. Jeg kan ennå huske sitringen i det jeg satte meg ned for å se Den tynne røde linjen, som jeg hadde hørt så mye om. Fortsett å lese «Milos, formann i helga»

Det forlokkende ukjente

Da jeg leste musikkblader på 90-tallet var noe av det mest spennende å lese om et band, og så prøve å tenke seg til hvordan de høres ut. (Jeg tilhørte Beat-menigheten, ikke Puls.) Bladene kom gjerne før musikken, og det var journalistens ord som skapte et bilde av musikken i hodet mitt, før jeg hadde hørt den.

Fortsett å lese «Det forlokkende ukjente»