Stikkord: Navratilova

En helt uaktuell oppdatering: US Open 1985

En sein kveld kom jeg til å tenke på Hana Mandlikova. Jeg vet at hun vant et par Grand Slam-turneringer i Navratilova/Evert-epoken, men kan ikke huske å ha sett mye av hennes spill. Jeg ramlet oppi en oppsummering av US Open 1985, som Mandlikova vant etter at hun slo de to ovennevnte damene i semifinalen og finalen.

Alle vet at tennisen i dag er mye bedre enn for 30 år siden. Likevel; dette er tøffe klipp. Se hvordan både Mandlikova og Navratilova jager mot nettet:

Matchballen er fantastisk, Mandlikova må rygge sidelengs og slå en lav volley nesten bak seg, men styrer den skarpt diagonalt bort fra Navratilovas forehand.

Noen klipp fra herrefinalen også, den siste John McEnroe noen gang spilte. Ivan Lendl vant endelig US Open, i sin fjerde strake finale. Han holder på å sprekke av energi mellom poengene, de fleste av dem er skikkelige perler. Tennisen går raskere i dag, men Lendl hadde klart seg helt fint i 2015 med dagens utstyr. Sjekk backhanden han slår på 21:05.

 

Kan Serena Williams overgå Steffi Graf?

Denne saken handler om dametennisFor noen dager siden kikket vi på Grand Slam-oversikten for menn. Kortversjonen er sånn: Rafael Nadal vant sin 13. Grand Slam-turnering da han seiret i US Open tidligere denne måneden. Han ligger én GS bak Pete Sampras og fire bak Roger Federer. Nadal er bare 27 år gammel, og har alle muligheter til å overgå begge som ligger foran ham på adelskalenderen.

Serena Williams: Ustoppelig. (Wikimedia)

Hva med kvinnesiden? Serena Williams vant sin 17. Grand Slam-turnering i US Open. Hun ligger rett bak Navratilova og Evert, og foran dem har bare Margaret Court og Steffi Graf flere GS-titler. (Court vant 11 av sine i Australian Open på et tidspunkt hvor denne definitivt var mindre verdt enn de andre tre Grand Slam-turneringene. Så jeg holder Graf som den største. Kverulér hvis du vil.)

Serena Williams´ bestenivå rager høyt over de andre på WTA-touren. Derfor er hun en trussel på alle underlag. I år vant hun French Open og US Open. Så lenge Serena er skadefri, vil hun være favoritt i hver Grand Slam-turnering hun spiller. Bare navnet og ryktet gir henne et par game i hvert sett.

Jeg tar det for gitt at Serena passerer Navratilova og Evert. Hva med de to øverste, Graf og Court? Serena er blitt 32 år, men alderen tynger henne ikke. Likevel må vi huske at Serena har hatt lange skadeperioder gjennom hele karrieren. På dette tidspunktet av tennislivet blir det stadig vanskeligere å komme tilbake fra skader. Serena har ikke råd til halvtårslange skader dersom hun skal klatre på Grand Slam-tabellen.

Mitt tips: Serena Williams kommer til å vinne sin 18. og kanskje 19. Grand Slam-turnering i 2014. Kanskje vinner hun noen flere, men jeg tror ikke hun passerer Steffi Graf og Margaret S. Court. Hva tror du?

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet.
Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler Navn Nasj. År AO FO W USO
24 Margaret S. Court* AUS 1960-73 11 5 3 5
22 Steffi Graf GER 1987-99 4 6 7 5
18 Martina Navratilova USA 1978-90 3 2 9 4
Chris Evert USA 1974-86 2 7 3 6
17 Serena Williams USA 1999-13 5 2 5 5
12 Billie Jean King** USA 1966-75 1 1 6 4
9 Monica Seles USA 1990-96 4 3 – 2
7 Venus Williams USA 2000-08 – – 5 2
Justine Henin BEL 2003-07 1 4 – 2
Evonne G. Cawley AUS 1971-80 4 1 2 –
5 Martina Hingis SUI 1997-99 3 – 1 1
4 Maria Sharapova RUS 2004-12 1 1 1 1
Kim Clijsters BEL 2005-09 1 – – 3
Hana Mandlikova AUS 1980-87 2 1 – 1
Arantxa S. Vicario ESP 1989-98 – 3 – 1
3 Jennifer Capriati USA 2001-02 2 1 – –
Lindsay Davenport USA 1998-00 1 – 1 1
Virginia Wade GBR 1968-77 1 1 – 1
Ann H-Jones*** GBR 1961-69 – 2 1 –
2 Victoria Azarenka BLR 2012-13 2 – – –
Svetlana Kuznetsova RUS 2004-09 – 1 – 1
Amelie Mauresmo FRA 2006 1 – 1 –
Mary Pierce FRA 1995-00 1 1 – –
Tracy Austin USA 1979-81 – – – 2
Nancy Richey**** USA 1967-68 1 1 – –
1 Ana Ivanovic SRB 2008 – 1 – –
Petra Kvitova CZE 2011 – – 1 –
Li Na CHN 2011 – 1 – –
Samantha Stosur AUS 2012 – – – 1
Francesca Schiavone ITA 2010 – 1 – –
Marion Bartoli FRA 2013 – – 1 –
Sue Barker GBR 1976 – 1 – –
Mima Jausovec YUG 1977 – 1 – –
Barbara Jordan USA 1979 1 – – –
Iva Majoli CRO 1997 – 1 – –
Conchita Martinez ESP 1994 – – 1 –
Anastasia Myskina RUS 2004 – 1 – –
Jana Novotna CZE 1998 – – 1 –
Chris O´Neil AUS 1978 1 – – –
Kerry Reid AUS 1977 1 – – –
Virginia Ruzici ROM 1978 – 1 – –
Gabriela Sabatini ARG 1990 – – – 1
*Smith Court vant 13 titler før 1968, 11 etter – totalt 24.**Jean King vant to titler før 1968, 10 etter – totalt 12.***Jones vant to titler før 1968, en etter – totalt tre.****Richey vant en tittel før 1967, en etter – totalt to.

Serena Williams har en ganske annen karrierekurve enn de andre Grand Slam-sankerne. Hun nevnes stadig oftere som tidenes beste spiller, men sammenlignet med Graf og Navratilova har Serena få uker som verdensener. (Den grafen får vi ta en annen gang.)

Her er oversikten over når de vant sine Grand Slam-titler. Klikk på bildet for å se det i større versjon.

wta_alder

Serena og kurvene

Denne saken handler om dametennisNei, dette handler ikke om Serenas kurver, men damas karrierekurve sammenlignet med andre store spillere.

Serena Williams er for lengst utropt til tidenes beste kvinnelige spiller. Jeg mener toppnivået hennes nok er det beste verden har sett. Tidenes beste må uansett dominere mer fra uke til uke enn det Serena har gjort, mener jeg.

Fortsett å lese Serena og kurvene

Spillerne som formet tennisen

About.com har en ganske bra tennisseksjon. For noen dager siden kom artikkelen The players who made today’s tennis. Før vi går til navnene, kan det være greit å finne ut hva som er today´s tennis. Jeg vil koke det ned til tohåndsbackhander og grunnlinjespill, mot mer enhåndsbackhander og nettspill fram til ca 1975. For å si det veldig enkelt.

I artikkelen trekkes fire spillere fram som sterke påvirkningskrefter: Rod Laver (toppspinn, allsisdighet), Ivan Lendl (treningsviljen), Martina Navratilova (treningsviljen) og Chris Evert (tohåndsbackhand).

Sånne kåringer innbyr til debatt. Jeg savner Boris Becker, som for alvor viste hvor langt du kommer med en god serve. Becker var god til mye, men det er serven hans som blir husket. Eller hva med Connors, som brakte inn en ny aggressivitet i servereturene?

Jeg er litt skeptisk til å inkludere Navratilova og Lendl på grunn av treningsdisiplinen deres. I alle idretter har de beste trent mer og mer, og det ville skjedd også uten Lendl og Navratilova. Men de skal ha mye av æren for dagens østeuropeiske tennisboom, mener jeg. Lendl blir holdt fram som et eksempel på en spiller som gjorde det godt selv med begrenset talent, men at About.com nevner Kafelnikov som en spiller i denne sjangeren, er for meg et mysterium. Man kan si mye om Kafelnikov, men han var et stort balltalent.

På damesiden ville jeg kanskje inkludert Williams-søstrene, for de brakte en ny råskap inn i tennisen, og de erobret verden selv med et dårlig utgangspunkt.

Det morsomme med tennishistorien er at spillestilen til de beste ofte er helt unik, og lar seg vanskelig kopiere. Hvor mange har spilt som McEnroe, Nadal, Graf eller Seles?

Det som ikke nevnes i artikkelen, er at teknologien minst like mye som spillerne påvirker måten tennis spilles på. Dagens strenger og racketer gir spillerne større trygghet i returspillet og grunnlinjeslagene enn for bare få år siden. Det i seg selv har bidratt til å drive serve- og volleyspillerne ut av tennisen, selv om Sampras sopte inn Grand Slam-titler på den måten aldri så mye.

Nok babling. Hva mener dere?

Jeg tar med en film. Denne kampen kan ses som et vannskille i tennishistorien. Den gamle gentleman Rosewall møter den nye tid i form av en ung og sulten Jimmy Connors i finalen av US Open 1974, og taper 6-1, 6-0, 6-1.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=v7jkeZ0kNq8]

Et merkelig amerikansk fenomen

Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush – listen er lang.

Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.

Tennisens Hall of Fame ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal Sergi Bruguera, Michael Chang og Michael Stich inn i Hall of Fame.

Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.

Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.

Grastennis for dummies

Gras har gått fra å være det dominerende underlaget til å bli en raritet som det spilles på en knapp måned hvert år. US Open ble spilt på gras fram til midten av 70-tallet, og i 1988 (tror jeg det var) skiftet også Australian Open til hardcourt.

Den eneste grunnen til å fortsatt spille tennis på gras er sportens største turnering: Wimbledon. De aller fleste store spillere har vunnet Wimbledon, selv om det finnes unntak (Wilander, Seles, Lendl). Bjørn Borg, Pete Sampras, John McEnroe, Boris Becker, Steffi Graf og Martina Navratilova har alle dominert Wimbledon.

Gras er, som alle fotballspillere vet, et ujevnt dekke. Grasbanene blir slitt jo lenger turneringene varer, dermed spretter ballen skeivt. Gras er et organisk materiale som endrer seg med været. Fuktig luft gir raske baner, tørt vær får dem til å ligne mer på hardcourt.

Serven er det viktigste slaget i tennis, og på gras er det ekstra viktig. Det hører med til unntakene når spillere som ikke baserer seg på en sterk serve vinner, men det skjer noen år. Hewitt, Agassi, Hingis og Connors har alle vunnet Wimbledon til tross for halvtamme server.

Returspillet er nesten like viktig, og svekker myten om at Wimbledon er en lang servefest. Og ikke minst: Psykisk sterke spillere kommer til sin rett på graset. Grastennis betyr korte ballvekslinger, og et par ukonsentrerte poeng kan bety at settet er tapt.