God kondis

Denne saken handler om herretennisSesongen går mot slutten, og mange er slitne. Det pleier å være gjennomgangsmelodien, men i år er det litt annerledes. Sist uke vant James Blake, Nikolay Davydenko og Ivan Ljubicic hver sin turnering. Alle har gode sjanser til å kvalifisere seg til ATP-sluttspillet i Shanghai, og alle har spilt masse turneringer i år.

Baghdatis ligger på niende plass, rett bak Nalbandian. Jeg har mye mer lyst å se kyprioten i sluttspillet. Han får nok spille uansett, for de siste årene har det vært mange forfall til ATP-sluttspillet.

Nervebandian

Tennis LIVE:
David Nalbandian – Martin Vassallo Arquello 6-4, 6-4, 6-4
Åttendelsfinale, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenDavid Nalbandian har ord på seg for å være en av de mest stabile spillerne i verden, uansett underlag. Han er også en notorisk nervebunt i store sammenhenger. Åttendelsfinalen mot Arquello viste begge deler i rikt monn.

Nalbandian tok kontrollen over hver ball, og løpte mye mindre enn italieneren. Arquello hadde spilt to femsettere før denne kampen. Likevel viste han ingen svakhetstegn i de lange duellene. Noen av dem vant han, og ble rikelig tiljublet fra tribunen. Dette var dagens siste kamp på banen, og folk strømmet til fra de andre arenaene for å få med seg resten av kampen. De ville se mer tennis, og bar Arquello fram på en bølge av fransk entusiasme.

Selv syntes jeg det begynte å bli i mørkeste laget til å spille tennis, men kampen fortsatte. Nalbandian fikk det nødvendige servegjennombruddet i hvert sett. Men som nevnt, han er ikke blant de sterkeste i hodet. Da han skulle serve hjem kampen, hadde han flere ganger sendt Arquello langt ut i geografien, og stakk til nettet for å sette bort en enkel volley.

Men Nalbandian klarte ikke å sette bort matchballene. Han bommet på tilsynelatende enkle ting, og ropte ut sin frustrasjon i den parisiske skumringen. Vi luktet et fjerde sett, men akkurat da Arquello luktet det samme, avgjorde Nalbandian, til høflig applaus.

Arquello gjorde sitt livs turnering i Paris, og han visste det selv. Etter kampen gikk han til midten av banen med sitt Roland Garros-håndkle i hendene, og dunket det mot brystet mens han vinket til det rause publikummet med den andre hånden. Det var en vakker avslutning på hans turnering. Og på vår, der vi satte beina i retning metroen for siste gang.

Drømmefinale!

Tennis på tv:
Roger Federer – David Nalbandian 3-6, 6-4, 5-2, Nalbandian skadet
Rafael Nadal – Ivan Ljubicic 6-4, 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open

Denne saken handler om French OpenRoger Federer må spille sitt livs kamp dersom han skal slå Rafael Nadal i finalen av French Open. Han må eliminere alle svakheter fra sitt eget spill, og håpe at Nadal har en dårlig dag. Det har han ikke hatt på 58 (eller er det 59?) kamper på grus. Semifinalene ga hint om at Federer får en nærmest uoverkommelig oppgave mot Nadal.

I Federers første sett var han ganske enkelt ikke til stede. Det forsvant på en halvtime, 3-6. Han lå under 0-3 i det andre, før han snudde det. Akkurat hva som skjedde, klarer jeg ikke sette fingeren på. Når underdogen – Nalbandian – tar en soleklar ledelse, sniker det seg inn en følelse av at det kommer til å snu. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Federers backhand er et kritisk punkt. I første halvdel av kampen mot Nalbandian landet den som regel innenfor serveruten, og Nalbandian tok kontroll over ballvekslingen, som regel med suksess. Federers backhand er et sårt punkt. Samme hvor Federer slår den, kan Nadal løpe rundt og denge til med sin stygge, men utrolig effektive forehand. Slår Federer ned langs linjen, har han en veldig liten feilmargin. Slår han diagonalt, havner den midt i gapet på Nadals keivhendte forehand.

Ivan Ljubicic er 27 år. Kampen mellom ham og Nadal (nettopp fylt 20), var en interessant studie i kontraster. For hvert slag Nadal slo, så han ut til å bruke like mange kalorier som det går med på en middels hard joggetur.

Ljubicic har en mye enklere teknikk, men holdt følge med Nadal i mange av duellene. Hadde kampen vært spilt på et annet dekke, tror jeg Ljubicic hadde hatt en god sjanse. I mange av situasjonene kastet Ljubicic vekk sjansen til å bryte Nadal på grunn av tullete feil. Tross sju år mindre på baken, er det Nadal som har rutinen av de to. Jeg har aldri sett Nadal bli nervøs.

Hva kan Federer gjøre mot Nadal? Han må spille med høy risiko. Han må være forberedt på å gjøre mange feil, men han kan ikke bli stående og dunke fra grunnlinjen – der er Nadal best i verden. Federer må få inn mange førsteserver, angripe nettet når han har sjansen, gjøre poengene så korte som mulig og presse Nadal sin backhand, som ikke er allverden. Og Federer bør ta det første settet, og håpe på en lang kamp. Jeg tror faktisk sveitseren har mest krefter av de to.

Spådom: Nadal i fire sett. Men jeg håper på Federer.

Det norske problemet

Jeg satt og holdt et øye med Nina, en hånd på brødskiven og et skarpt blikk på Jarkko Nieminen mot David Nalbandian. Finnen kjørte karusell med Nalbandian i første sett (han tapte kampen). Nieminen har allerede vunnet en turnering i år, og var seedet 26 i Australian Open. Med andre ord: Han er en mann i god form.

Finland har fått fram Nieminen, og Emma Laine som tapte mot Hingis i damenes andre runde. Med andre ord: Våre vodka-, badstu- og hoppglade naboer i øst har en fin liten kontingent i internasjonal topptennis. Danskene hadde nylig Kristian Pless og Kenneth Carlsen i topp 100, og hvis jeg ikke husker feil så har svenskene også fått fram noen helt greie tennisspillere.

Hva er problemet for gamle furet værbitt? Vi produserer olympiske mestere på 800-meter, fotballandslag til mesterskap, spisser i europeiske toppklubber, OL-mestere i spyd og tar alltid mer enn 10 gull i vinter-OL.

Men tennis? Vi er trolig Europas dårligste tennisnasjon i forhold til folketallet. Slovakia spilte finale i Davis Cup i fjor. De har 5,3 millioner innbyggere, mindre enn én million mer enn Norge. Hvem de tapte for i finalen? Kroatia, med nøyaktig like mange innbyggere som oss.

Vi har få tennisanlegg, ingen tradisjon, lite presseomtale, blablabla. Hvis Norge virkelig hadde ønsket å få fram noen gode tennisspillere, hadde det vært en overkommelig oppgave. I det minste noen gode damespillere, der er nivået lavest og bredden i toppen minst. Menn er mye bedre enn damer i tennis, sånn er det bare. Hvis Norge fikk fram et skikkelig talent, finnes det mange mannlige sparringpartnere som kunne gitt henne perfekt motstand hele veien. Det er for dumt at idrettslandet Norge skal ha en så ynkelig tennistopp som i dag.

Nieminen tapte, men svenskene henger med. Heja!

2006 blir et fint tennisår

Jeg vet om mange spillere som hadde droppet sesongavslutningen dersom de hadde hatt en halvskadet fot. Roger Federer (bildet) er ikke en av dem. Han spilte finalen i ATP-sluttspillet, som han tapte i fem sett mot David Nalbandian.

Tapet er slett ikke noe å være flau over. Nalbandian er en spiller som knekker enhver motstander som ikke er 100 prosent i slag. Federer mistet sjansen til å kopiere Ivan Lendls tre sluttspill-pokaler på rad (1985-87), John McEnroes seiersprosent fra 1984 og sjansen til sin 12.tittel for 2005. Og rekken av finaleseiere på rad (24?) ble brutt.

Men likevel, jeg tror ikke Federer er altfor nedbrutt. Nå har han god tid på seg til å forberede neste sesong, sultnere enn på lenge. Presset knyttet til rekken av finaleseire er borte. Etter tapet for Nalbandian uttalte han at Wimbledon, French Open og førsteplass på rankingen er det viktigste neste sesong. Fornuftige mål.

Jeg tror Federer kommer til å spille mindre i mellomperiodene enn han har gjort i år. Mellom Australian Open og Indian Wells i mars er det mye labre turneringer. Det samme gjelder perioden mellom Indian Wells og French Open. Hvis Federer er lur, holder det med 2-3 grusturneringer, to er sannsynligvis nok hvis formen er god.

Men personlig stolthet er selvsagt alltid en faktor, og hvis Nadal begynner å spise poeng tidlig neste år, kan det hende at Federer spiller mer enn planlagt for å holde topplasseringen.

Nadal blir også et spenningsmoment i 2006. Nå er han spilleren som alle vil slå, ved siden av Federer. Nadal har en energikrevende stil, og har allerede slitt med en del skader.

Så er det resten: Roddick og Hewitt (bildet) har etablert seg i topp 10 for lengst, men ser ut til å være over toppen. Safin er som alltid ustabil. Agassi blir 36 neste år.

Årets stjerneskudd Ljubicic har nok hatt sine minutter i rampelyset, neste år kommer det noen andre halvgamle spillere og får en uventet god sesong. Spennende også å følge britiske Andy Murray, som ganske sikkert blir «Britain’s number one» i løpet av 2006.

Federer vant åpningskampen

Roger Federer slo David Nalbandian i tre sett i den første gruppekampen i ATP-sluttspillet. Han har jo hatt et godt tak på argentineren i det siste, så resultatet var ikke så overraskende. Blir mer spennende å se hvordan det går mot formsterke Ivan Ljubicic.

Argentina + gras = sant

Jeg har sagt mye fint om Lleyton Hewitt i det siste, men etter Davis Cup-oppgjøret mot Argentina har han bare seg selv å klandre for at folk misliker ham. Han hadde en kranglete kamp mot Coria i det første oppgjøret, men vant.

Så tapte han så det sang mot David Nalbandian. På gras, i hjemlandet, i en viktig kamp, ble han utspilt av en spiller han har slått tre ganger så langt.

Mange flirte da Nalbandian nådde Wimbledon-finalen i 2002. Det er det ingen grunn til. Han kommer til å vinne en Grand Slam-turnering en dag. Neppe Wimbledon, men hvilken som helst av de tre andre. Nalbandian vant også doublekampen sammen med Mariano Puerta, latterliggjort av mange (her!) som en ren grusspesialist. Alt om Davis Cup finner du her.

Samtidig spilte Mark Philippoussis leke-tennis i USA. Hvis han ikke hadde vært så høflig, tror jeg Patrick Rafter (bildet) hadde hatt et par sannhetens ord til den ynkelige innsatsen. Men han sitter nok på Barbados og dypper tærne. Fullt fortjent etter en lang karriere!

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Dritkjedelig oppvisning

Jo, en kamp til fra Paris Trophy-turneringen. Feliciano Lopez og David Nalbandian kjedet vettet av hverandre og de få som gadd å se kampen på Eurosport. (Jeg er ikke en gang sikker på turneringens navn, finner ingen lenker til den på nettet.)

Oppvisningsturneringer skal være litt smil og løs snipp, men oppgjøret mellom de to spansktalende er noe av det minst inspirerte jeg har sett. Ingen skulle tro at Lopez nylig slo ut Agassi på grus, eller at Nalbandian blir sett på som en trussel på de fleste underlag.

Lopez sin backhand var pill råtten, og Nalbandian servet like traurig. Får håpe de tar seg sammen til French Open.

God argentinsk dag

Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.

Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.

Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.