God argentinsk dag

Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.

Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.

Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.

Spanjolene i kortform

Carlos MoyaNår det dreier seg om grustennis er det lett å gå seg vill i de spanske navnene. Her er en kort guide til spanjolene i topp 100 på entry-rankingen pr 25/4-05:

  • Rafael Nadal (ranket 7): Rask, sykt overskrudd forehand, stabil backhand, anonym serve.
  • Carlos Moya (9, bildet): Tourens beste forehand når han får tid på seg, råtten backhand, harde og lite varierte server, litt treig, best på grus men også brukbar på hardcourt. Vant French Open 1998.
  • Tommy Robredo (15): Deilig enhåndsbackhand, rask, tam forehand, svak serve.
  • David Ferrer (25): Dårlige server, stabile grunnslag og sikkert spill som gir suksess på lite annet enn grus.
  • Feliciano Lopez (27): Den spanske fattigmannsversjonen av Stefan Edberg: Dyrker serve og volley, svak fra grunnlinjen.
  • Juan Carlos Ferrero (42): Rask, durabelig forehand, solid backhand, humørsyk, vant French Open 2003.
  • Albert Costa (51): En nytelse å se på, men har litt lite kraft. Super enhåndsbackhand på sitt beste, litt humørspiller som nok er over toppen. Vant French Open 2002.
  • Fernando Verdasco (57): Har aldri sett ham i aksjon.
  • Alberto Martin (61): Som Ferrer en stabil grunnlinjespiller som mangler trøkk, men tar det igjen med stabilitet.
  • Santiago Ventura (71): Se Verdasco.
  • Albert Montanes (74): Se Verdasco.
  • Felix Mantilla (78): Frustrerte Roger Federer til tap i finalen i Roma 2003, etter kampen klaget Federer på at absolutt alle ballene kom med samme kraft og skru. Med andre ord en stabil spiller som neppe vil få fans utenfor sin nærmeste familie.
  • Guillermo Garcia-Lopez (80): Slo Moya i Australian Open 2005, men utmerker seg ikke på noen områder.
  • Alex Calatrava (83): Som mange andre en grå arbeidsmann som kan vinne noen kamper på grus her og der.
  • Oscar Hernandez (88): Se Verdasco.
  • Nicolas Almagro (99): Se Verdasco.

Ferrero sniker seg innpå

Det ble som ventet et ganske klart tap da Ferrero spilte mot kometen Nadal i finalen i Barcelona. Ferrero har en dårlig ranking, og er spilleren ingen ønsker å møte i French Open.

Uansett hva som skjer fram til spillet begynner i Paris, er Nadal favoritt der. Trolig første gang noen er favoritt til å vinne en turnering de aldri har deltatt i før…

Årets gruskomet

Det virker som Rafael Nadal har vært her i årevis, selv om han bare er 18. Han slo Coria 6-3, 6-1, 0-6, 7-5 i finalen i Monte Carlo, og er på 11.plass på rankingen nå.

Nadal er best på grus, og kommer nok til å spille både Roma og Hamburg før French Open i slutten av mai. Hvis han er smart, så dropper han Roma eller Hamburg. Sitatet etter seieren over Coria var et dårlig tegn:

I’m not made for five sets on clay, and when it was 2-0, 3-0 in the set I stopped playing for the last few games.

Jaha. Han er ikke skapt for fem sett på grus. Da har jeg en dårlig nyhet til Nadal: I Grand Slam-sammenheng spilles alle kamper i fem sett. French Open kryr av sultne spillere som mer enn gjerne orker å holde det gående i fem sett mot en 18-åring som plutselig har blitt en gjev skalp.

Kall meg mr. Feiltips

Jeg glemmer det av og til, men det er en grunn til at jeg ikke spiller noe særlig på oddsen. Noen timer etter at jeg spådde en knusende seier til Federer over Gasquet, vinner Gasquet kampen.

Han reddet til og med matchballer på vei til seieren, 6-7, 6-2, 7-6. Tror ikke det betyr så mye for Federer, som må være dødssliten etter to lange Masters-turneringer i USA før han fløy rett over til Monte Carlo. Noe av presset er borte nå, og Federer kommer i angrepsposisjon igjen.

Gasquet viser at han er mer enn preik nå, på samme måte som Nadal gjorde i fjor. Da slo Nadal nettopp Federer, i Miami. Gasquet trenger fortsatt tid før han etablerer seg som toppspiller, og jeg tror ikke han er moden nok til å vinne French Open i år.

Nadal er ATP-tourens Duracell-kanin. 6-3, 6-0 mot Gaston Gaudio på grus er vilt imponerende. Guillermo Coria og Juan Carlos Ferrero er også videre.

To unge og to enda yngre i semifinalen i Monte Carlo. Hvorfor kan ikke Eurosport ta ansvar og kjøpe rettighetene til neste år?

Nadal – the real deal

Jeg tviler på om Rafael Nadal leser denne bloggen (for å si det mildt), men han ga i alle fall svar på tiltale i finalen mot Federer. Han tapte 6-2, 7-6 (4), 6-7 (5), 3-6, 1-6, etter å ha vært to poeng unna seier.

Masters-turneringene (ni stk) går dessverre ikke på Eurosport lenger. Jeg synes de turneringene er vel så kjekke som Grand Slam-turneringene, med høyere kvalitet pga færre spillere. Det ser ikke ut som de kommer tilbake til Eurosport med det første heller.

Nadal framstår som en Hewitt med mer overskru. Han har utrolig raske bein, og på en god dag, som den mot Federer, kan han slå de fleste. Han tok jo Hewitt også til fem sett i Australian open tidligere i år. Et navn å regne med, ikke bare som et talent, men som en fullblods klassespiller. I’m a believer!

Nadal hopper 14 (!) posisjoner på ATP-rankingen med finaleplassen, til 17.plass. Topp ti før sommeren, tipper jeg.

Kampen gir garantert Federers rivaler blod på tann før grussesongen begynner. Nadal fikk Federer helt ut av fatning med lange, ekstremt overskrudde baller, og på grus vil de sprette enda høyere enn på hardcourten.

Og slike spillere finnes det jo nok av i verden, og hvis en ev dem har en så god dag som Nadal i Miami, er Federer absolutt overvinnelig på grus. Bare spør Kuerten, som klarte det i fjor.

Nå da, Nadal?

Rafael Nadal i 2006 (Wikimedia Commons)

Folk har oooh-et og aaah-et over Rafael Nadal i årevis nå. Hypen begynte omtrent samtidig med at Nadal ble ferdig med bleier, da Nadal ble hyllet som det neste store, en bankers ny superstjerne.

Da jeg så ham første gang, skjønte jeg lite av det. Nadal har flere åpenbare svakheter:
-puslete backhand
-puslete serveretur
-puslete serve

Men han har også klare styrker;
-hard og sinnsykt overskrudd forehand
-raske bein
-bra fightervilje

Særlig forehanden lar ham løpe rundt på trege dekker, og slå sine slemme overskrudde forehands mot backhanden til de høyrehendte. (Han er keivhendt selv). Det kan kanskje gi ham en tittel i French Open.

Hvis han har planer om å bli god på annet enn grus, bør han slå David Ferrer i semifinalen i Key Biscane. I så fall venter Agassi eller (mest sannsynlig) Federer i finalen, og en seier der vil gjøre meg litt mindre skeptisk.

Rafael Nadal i 2006 (Wikimedia Commons)