I en perfekt verden hadde jeg hatt fri i 14 dager nå, hvor jeg skrudde døgnet til New York-tid og så alt av tennis på Eurosport. Det er dessverre ikke situasjonen (og ærlig talt hadde jeg vel blitt litt lei). Nå er tv-tennis en av mange ettermiddagsaktiviteter, sammen med grøt-mating, bleieskift og kone med litt andre tv-preferanser.
Med andre ord: Ikke allverdens jeg har fått sett. Disse kampene var jeg innom i dag:
Jeg har vært fire uker borte fra tennisoppdateringer, bortsett fra de spinkle greiene som finnes i norske papiraviser. Etter det jeg forstår har det ikke skjedd stort.
Det mest oppsiktsvekkende var vel Rafael Nadal som vant en hardcourt-turnering. Ikke hvilken som helst turnering – Masters i Montreal. Han møtte ikke de helt store hardcourt-kanonene på veien, men å slå både Moya, Grosjean og Agassi er en god prestasjon. Nadal er skadet nå, og kanskje var det like greit. Han har spilt sykt mye i år, og trenger hvile før US Open.
Jeg er spent på å se Nadal mot Hewitt, Safin (i godt humør), Federer og Roddick på hardcourt. Nadal må trolig slå to av dem for å vinne US Open. Kanskje har han flere knep på lager enn jeg spådde i vinter…
Rafael Nadal har som karrierens store mål å vinne Wimbledon. Beundringsverdig at ikke alle spanjoler hater grasdekket.
Foreløpig har han veldig langt igjen på gras. Han tapte mot svake Gilles Muller i årets Wimbledon-turnering. Normal logikk skulle derfor tilsi at gutten trenger så mye grastrening som mulig. Nå er Wimbledon slutt, men faktisk finnes det en grasturnering på ATP-kalenderen: Newport, USA.
I stedet for å spille her, velger Nadal altså å spille i Båstad i Sverige. En grusturnering, lenge etter at French Open er ferdig. Nadal kommer ganske sikkert til å vinne den. For rankingen har det liten betydning.
Federer har tatt ferie før hardcourt-sesongen begynner i USA/Canada. Nadal burde gjort det samme, han har spilt sinnsykt mye til nå i år. Eller så burde han deltatt i Newport, og prøvd seg mot triksne grasspillere som Rusedski, Dent og Duouis.
Jeg tipper arrangørene betaler Nadal godt for å stille opp. Eller at Nadal har meget dårlige rådgivere.
Jeg så verken semifinalen Federer-Nadal eller damefinalen, men likevel:
Tredje runde fredag byr på en rekke lekkerbiskener:
Hantuchova – Clijsters: Clijsters skal være flere divisjoner bedre, så lenge hun ikke er skadet. Hantuchova har kommet litt tilbake etter et par elendige år, men jeg ser ikke helt hva hun kan skade Clijsters med.
Federer – Gonzalez: Mye avhenger av Gonzalez, som på sitt beste kan vinne dette. Men neppe dersom det går til fire eller fem sett. Gonzalez bruker mye energi, satser maksimalt på hver ball og er ikke redd for noen. Dette blir en real test for Federer, som jeg likevel tror vinner.
Nadal – Gasquet: Hype, hype, hurra! 18-åringene møtes i et mye omtalt oppgjør. Nadal har sett best ut så langt. Er usikker på hvem av dem som takler fem sett best, men tviler på om Gasquet klarer å ta kampen så langt. Blir spennende å se om han vokser med den enorme støtten fra hjemmepublikum, eller knekker sammen, slik franske favoritter har for vane.
Tennis på tv:
Rafael Nadal – Xavier Malisse 6-2, 6-2, 6-4
2. runde, French Open 2005
Rafael Nadal gjorde kort prosess med Xavier Malisse i dag, 6-2, 6-2, 6-4. Han har utrolig mye energi, og virket særdeles konsentrert. Jeg blir litt svett av å se Nadal spille (til forskjell fra f.eks Safin og Federer), melkesyra fra den kompromissløse stilen kommer omtrent gjennom tv-ruta.
Nadal spiller som en blanding av Hewitt og Thomas Muster – slit og strev, mye overskru på ballen og kamp om hvert poeng. Men han har sine begrensninger, til tross for fem titler så langt i år.
Serven har blitt bedre på de fire månedene siden jeg sist så han.
Backhanden er mest til å holde ballvekslingene i gang, og gode spillere vil kunne hakke på denne. Siden de fleste spillere er høyrehendte (Nadal er keivhendt), kan de slå diagonale forehander mot Nadals backhand, og det er et slag de fleste behersker godt.
Nadal spiller med veldig mye overskru, og trenger god tid på seg for å klargjøre forehanden. Spillere som Agassi (tidligere) og Safin er flinke til å ta ballene tidlig for å minske reaksjonstiden hos motstanderne. Safin mot Nadal ville vært en interessant kamp.
Neste runde blir snadder: Nadal mot Gasquet. Federer mot villmannen Gonzalez. Nalbandian mot Ancic. Mantilla mot Gaudio.
Anastasia Myskina tapte sin førsterundekamp mot Maria Sanchez Lorenzo, og jeg kan ikke tenke meg noen som er lei seg for det. Myskina har slitt med skader og personlige problemer i år, og hadde nok tankene et helt annet sted. Moren hennes er alvorlig syk.
Nadal, Federer og Gasquet vant enkelt sine kamper. Fikk sett Gasquet for første gang, og skjønner ikke helt hypen. En fattigmanns Gustavo Kuerten, spør du meg. Backhanden hans har fått mye skryt, men virket litt blaut i mine øyne. Kan ikke se for meg at noe stort er på gang. Det samme sa jeg om Nadal for ett år siden…
Venus Williams vant greit, det samme gjorde Davenport, Dementieva og Clijsters. Dameturneringene blir sjelden interessante før kvartfinalene.
Finaletipset mitt gikk i vasken allerede første dag, da Dinara Safina tapte sin åpningskamp. Ja, ja.
Akkurat da Rafael Nadal så helt uovervinnelig ut, ble han skadet. Ikke store greier, men man skal jo kalle en skade for en skade (hi-hi).
Akkurat i det Ferrero så ut til å være på vei tilbake, får han juling av Chela (i Hamburg). Hrbaty blir slått av Gasquet samme sted.
Jeg prøver bare å si at det er så mange som kan vinne på grus at det er skremmende. Sju seire på rad på grus er trolig den hardeste prøven i tennis (French Open). I farten kommer jeg på 10-20 spillere som kan klare det, og nivået er utrolig høyt:
Største favoritter: Rafael Nadal, Guillermo Coria.
Like bak: Roger Federer, Gaston Gaudio, Marat Safin (yes!), Juan Carlos Ferrero.
Dark horses: Tim Henman, Richard Gasquet, enhver spanjol, David Nalbandian, Andy Roddick (yes!), Nikolai Davydenko, Juan Ignacio Chela, Andre Agassi. Og mange som jeg sikkert har glemt.
Den eneste som neppe har noen sjanse, er Gustavo Kuerten (bildet). Den triple French Open-vinneren er et trist syn for tida, halvskadet på tampen av karrieren. Å tape et sett 6-0 mot fjollete Tommy Robredo må svi for Kuerten.
Rafael Nadal vant sin femte tittel for året i Roma søndag. Det er like mange som Federer har, og slik det ser ut nå, blir sesongen en kamp mellom de to om førsteplassen.
Ja, det er fortsatt tidlig, men slik Nadal farer fram nå, ser jeg ikke hvem som skal stoppe ham i French Open. Hvis han holder seg skadefri og tar noen pauser, ser jeg ingenting i veien for at han kan slå fra seg på andre dekker også.
Kampen mot Coria vant han 6-4, 3-6, 6-3, 4-6, 7-6 (6), og den varte i over fem timer. Her er er godt råd som du skal få helt gratis, Rafael: Dropp Hamburg-turneringen, og vinn i Paris. Du er klodens beste grusspiller akkurat nå, og trenger ikke vise det i Hamburg-turneringen.
Skåret i gleden er at Nadal skadet seg i slutten av kampen, men det sier enda mer at han kom tilbake fra 0-3 i siste sett. Med skade. Coria får nok flashbacks til en viss finale i French Open i fjor etter dette tapet, men er en klar vinnerkandidat i Paris.
Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.
Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.
Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.