Stikkordarkiv: Myskina

Sterk, men sein

Tennis LIVE:
Anastasia Myskina – Ana Ivanovic 6-2, 6-3
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenNoen problemer er så enkle å sette fingeren på at det er vanskelig å skjønne at ingen gjør noe med dem. Som barnehagedekningen i Stavanger, eller Ana Ivanovic sin vekt.

Jeg er ikke særlig opptatt av hvordan folk ser ut eller hvor mye de veier, men i toppidrett er riktig vekt og kondisjon en nødvendighet. Ana Ivanovic har for mange kilo på kroppen, og de bidro til at hun ikke klarte å henge med på Myskina sitt tempo. Og Myskina er ingen slugger, jeg lurer på hvordan det hadde gått dersom f.eks Henin hadde spilt mot Ivanovic.

Ivanovic sin lite mobile kropp hindret henne i nå tilsynelatende enkle baller. Synd, for når hun står riktig i forhold til ballen, har Ana Ivanovic et av de reneste treffene på WTA-touren. I stedet ble hun stadig dratt ut av posisjon av Myskina, som er ei smart dame.

En litt trist kamp, som kunne fått et annet utfall dersom Ivanovic hadde brukt mer tid på kondisjonstreningen sin. Når hun allerede med dagens form er nummer 21 i verden, lurer jeg på hvor høyt hun kunne klatret i mer veltrent utgave.

En ova-sikt over russerne

Denne saken handler om dametennisNadia Petrova ble denne uken den beste russerinnen på WTA-rankingen. Og du tenker kanskje: Petrova? Er det hun med de lange beina? Hun som ikke kan serve, hun som har vunnet US Open, eller hun som har vunnet French Open? Eller er det Anna Kournikova som har trent seg i form igjen og skiftet navn?

Forvirring, forvirring. Her er en kjapp guide til den kvinnelige russiske arme innenfor topp 100, med deres ranking-plassering akkurat nå i parentes:

  • Nadia Petrova (3): Solid fra alle kanter av banen. Litt fantasiløs, men i stand til å slå de aller fleste med sin stabilitet og tunge grunnslag. Men har ingen spesielle våpen å støtte seg på når resten av spillet svikter. Tidligere litt rusten mentalt.
  • Maria Sharapova (4): Hun med beina. Vant Wimbledon 2004, og fikk sitt gjennombrudd i samme turnering året før. Har gjort modelljobber for blant annet Sports Illustrated, men spillet hennes er ikke mye vakkert. Slår knallhardt og mekanisk fra alle posisjoner. Ekstrem vinnervilje.
  • Elena Dementieva (8): Hun som ikke kan serve. Men resten av spillet er det ingenting galt med. God på langsomme dekker. Tapende finalist i US Open og French Open 2004. Spesielt god på defensiven.
  • Svetlana Kuznetsova (10): Vant US Open 2004. Harde grunnslag (jeg er spesielt svak for forehanden), og har blitt flinkere til å variere spillet. Etter en downperiode har hun spilt seg kraftig opp denne våren. Størst potensiale, etter min mening.
  • Anastasia Myskina (13): Vant French Open 2004, men lite etter det. Myk, fin spillestil, til tross for høyden. Har hatt problemer utenfor banen, med sykdom i familien.
  • Elena Likhovtseva (14): Hva gjør hun så langt oppe? Dødskjedelig spiller som begynner å bli gammal.
  • Dinara Safina (19): En kloning av broren i kroppsspråket. Vagger med overkroppen mellom poengene, snakker med seg selv og ser ganske uinteressert ut. Har også de samme harde slagene og enorme svingninger i prestasjonene. Kan fort vinne en slam i sin karriere.
  • Maria Kirilenko (23): Nok en elev i den russiske tradisjonen med mest spill fra grunnlinjen. Litt fantasiløs.
  • Anna Chakvetadze (27): Har jeg aldri sett.
  • Vera Douchevina (41): Se forrige.
  • Elena Vesnina (59): Se forrige.
  • Vera Zvonareva (67): Har trolig tennishistoriens mest negative kroppsspråk. Begynner ofte å grine midt i kamper, henger med skuldrene og ser konstant ut som hun tenker på det aller tristeste i hele verden.
  • Ekaterina Bychkova (78): Har aldri sett henne.

Mann mot mann, samme land

Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina klarte å vinne, selv om begge to strengt tatt burde vært fjernet fra turneringen på grunn av elendig spill.

I dag zappet jeg innom Haas mot Waske på Eurosport. De to tyskerne satte ikke akkurat tennishjertet mitt i brann. Den mekaniske fløtepusen (en selvmotsigelse som faktisk passer utmerket på Haas) og den anonyme Waske var omtrent like underholdende som å se oppvasken tørke.

Derfor kom tanken: Er det alltid bare elendighet når spillere fra samme land møtes? De kjenner som regel hverandre godt, og derfor blir kampene forutsigbare og feilene mange.

Nja. Det finnes plenty av klassiske dueller mellom spillere fra samme land:

Edberg – Wilander: Kjempet om den svenske tennistronen på midten av 80-tallet. Wilander den beste returspilleren i verden, Edberg konge ved nettet. Severdige kamper, og to av de mest sympatiske verdensenerne gjennom tidene. 80-årene var aldri vakrere.
Innbyrdes styrkeforhold: 11-9 til Wilander.

Sampras – Agassi: Var sjelden på topp samtidig, men når de var det, resulterte det i noen av de beste kampene som er spilt: finalen i Australian Open 1995, US Open samme år, Wimbledon 1999 og US Open 2001.

Fun fact: Agassi slo aldri Sampras i Wimbledon eller US Open, og Sampras slo aldri Agassi i Australien Open eller French Open.
Innbyrdes styrkeforhold: 20-14 til Sampras.

Becker – Stich: Kontraster i kø. Becker spilte mye på kraft, mens Stich fikk alt til å se latterlig enkelt ut, og var egentlig ikke så interessert i tennis.

Becker var det brede publikums mann, mens Stich var en særing uten stor fanskare, bortsett fra tennispurister. Trål diskusjonsgrupper etter Stich, og du finner beskrivelser av serven hans som «pure silk», og backhanden hans snakkes det fortsatt om. Stich er blitt en kulthelt, Becker er mest kjent som en kåtpeis som har kastet bort masse penger.
Innbyrdes styrkeforhold: 8-4 til Becker.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

French Open, første dag

Anastasia Myskina tapte sin førsterundekamp mot Maria Sanchez Lorenzo, og jeg kan ikke tenke meg noen som er lei seg for det. Myskina har slitt med skader og personlige problemer i år, og hadde nok tankene et helt annet sted. Moren hennes er alvorlig syk.

Nadal, Federer og Gasquet vant enkelt sine kamper. Fikk sett Gasquet for første gang, og skjønner ikke helt hypen. En fattigmanns Gustavo Kuerten, spør du meg. Backhanden hans har fått mye skryt, men virket litt blaut i mine øyne. Kan ikke se for meg at noe stort er på gang. Det samme sa jeg om Nadal for ett år siden…

Venus Williams vant greit, det samme gjorde Davenport, Dementieva og Clijsters. Dameturneringene blir sjelden interessante før kvartfinalene.

Finaletipset mitt gikk i vasken allerede første dag, da Dinara Safina tapte sin åpningskamp. Ja, ja.