Stikkordarkiv: Murray

Tennisbloggen ser Murray-Dimitrov

Tennis på tv:
Andy Murray – Grigor Dimitrov 6-4, 6-7, 6-3, 7-5
Åttendelsfinale, Australian Open 2015

Denne saken handler om Australian OpenFørste uke av Australian Open 2015 gikk uten at jeg fikk sett mye tennis. Søndag formiddag spiller Andy Murray mot Grigor Dimitrov, og jeg følger sånn brukbart med, iblandet huslige sysler:

  • Dimitrov tar de tre første gamene. Det er mye å like med Dimitrov. Enhåndsbackhand, brukbare volleyer, offensiv innstilling. Satsingen betaler seg i begynnelsen, og Murray ser passiv ut. Han gjør som regel det når han taper.
  • Dimitrovs svakheter? Jeg synes han er litt dårlig på defensiven. Han trenger litt tid på å lade slagene. Noen ganger løper han rundt backhanden uten å få betalt for det, og Murray straffer ham. Murray vinner de tre neste gamene -det står 3-3.
  • Dimitrov holder til 4-3, viktig game.
  • Murray får Dimitrov ut av posisjon, slår i hans tomme forehandhjørne, setter en god førsteserve og deretter et ess. Holder blankt til 4-4. Viktig game som kommer nå for Dimitrov.
  • Murray vinner poengene ved å få Dimitrov ut av posisjon, Dimitrov vinner sine ved bomber fra grunnlinjen. Breakball for Murray etter en forehandmiss fra Dimitrov, men Murray gjør selv en enkel forehandfeil deretter. Murray får enda en breakball da han angriper Dimitrovs andreserve, og gnager på Dimitrovs backhand før han setter ballen i forehandhjørnet – Murray bryter til 5-4 og skal serve for settet. Klassisk Murray: Virker litt uinteressert og bakpå, men jobber seg gradvis inn i motstanderens hode.
  • Murray setter en god førsteserve til 15-0. Serveretur er heller ikke Dimitrovs sterke side, har jeg inntrykk av (kanskje statistikken forteller noe annet, men den kan jeg ikke sjekke nå). Murray får 30-15 etter en stor bom fra Dimitrov, og 40-15 når han igjen må forsvare seg. Som Eurosports kommentator påpeker, liker ikke Dimitrov å forsvare seg. Murray tar settet, 6-4.
  • (Jeg går for å støvsuge.)
  • (Jeg støvsuger, rydder vekk julepynteske og -trefot fra kjelleren, lager pizzadeig, brød og rister tepper.)
  • Sporadisk kikking, Dimitrov ser ut til å ta det fjerde settet.
  • Men hei! Det står 5-5 i fjerde sett, og Murray har tre breakballer. Dimitrov slår en dårlig andreserve som Murray klinker tilbake til en ren vinner. Omtrent i samme sekund som ballen treffer bakken, knuser Dimitrov racketen sin. Spredt piping.
  • Murray server for kampen og tar seg greit til 30-0. Dimitrov reduserer til 15-30 og får sjansen til å angripe en andreserve. Murray slår i nettet, 30-30, han er to poeng fra seier. Murray får matchball med en serve mot Dimitrovs backhand, som bulgareren slår i nettet. Murray vinner kampen da en forehand treffer nettet og dør på Dimitrovs side. Murray vinner 6-4, 6-7, 6-3, 7-5.
  • Grigor Dimitrov: Mye bra tennis i den mannen. Men jeg synes han beveger seg for dårlig og har veldig lange slagbevegelser som krever at han er i god posisjon for å få et godt treff. Litt for ofte ble han liggende halvannen meter bak grunnlinjen mens Murray styrte.
  • Andy Murray møter hjemmehåpet Nick Kyrgios i kvartfinalen. Det skal være en grei oppgave for Murray. Kyrgios har både Australias forventninger og en lang femsetter som bagasje når han møter Murray i neste kamp.

ATP-sluttspillet 2014 dag for dag

atp_logoNy uke, ny turnering som ikke går på mine kanaler. Her er kampene i ATP-sluttspillet dag for dag. Dette er turneringen hvor de åtte beste møtes i London, først til gruppespill og deretter sluttspill. (Les reglene for kvalifisering til semifinaler.)

Dag 1: Jeg hadde ikke gitt Kei Nishikori store sjanser mot Andy Murray, siden japaneren spiller sitt første ATP-sluttspill. Murray har spilt seg opp i høst, og på hjemmebane skal han slå Nishikori. Federers seier mot Raonic var som ventet, selv om Raonic slo ham i Paris nylig. At både Nishikori og Federer vant i strake sett, hjelper dem i fortsettelsen.

Dag 2: Stan Wawrinkas ustabile sesong fortsetter, denne gangen med en bølgetopp i stedet for en bølgedal: 6-1, 6-1 mot Tomas Berdych (som har spilt solid i høst) er overraskende overlegent. Eller kanskje ikke, vi snakker jo om Wawrinka her. Og han har nå slått Berdych i de fire siste kampene. Djokovic slo Cilic med samme sifre i neste kamp (og hva synes egentlig publikum om underholdningen til nå?). Jeg blir overrasket omWawrinka eller Berdych slår Djokovic, og med tre seire i sluttspillet har Djokovic sikret førsteplassen på rankingen ved årsslutt – uansett hva Federer finner på.

Dag 3: Både Kei Nishikori og Milos Raonic har slått Roger Federer tidligere. Begge deltar i ATP-sluttspillet for første gang, og begge ble sendt av banen uten å ta ett sett mot sveitseren. For en mann. Andy Murray slår Milos Raonic, og holder liv i håpet om semifinale. Det gunstigste scenariet for Federer er en semifinale mellom Murray og Djokovic. Med kveldens resultat mellom Murray og Raonic er Federer faktisk ikke helt klar for semifinale ennå.

Dag 4: Berdych og Cilic trengte begge en seier, og det var Berdych som fikk den, 6-3, 6-1. Fortsatt ingen tresettere i turneringen, og skuffelsen pipler fram på sosiale medier. Denne turneringen trenger Murray, Federer og Djokovic i semifinalene for å våkne til live. Akkurat da man trodde det ikke kunne bli mer ensidige kamputfall, slår Djokovic Wawrinka 6-3, 6-0 i siste kamp. Jeg savner Nadal.

Dag 5: Akkurat da du trodde det ikke var luft å skvise ut av denne sluttspillballongen, trekker Milos Raonic seg på grunn av skade. Inn kommer David Ferrer, som i det minste klarte å pushe Nishikori til tre sett. Det resultatet gjorde at Andy Murray måtte slå Roger Federer i strake sett for å avansere til semifinale. I stedet feide Federer ham av banen med 6-0, 6-1, et resultat ingen hadde sett for seg. Nishikori og Federer går til semifinale, og det eneste som kan redde denne turneringen er en finale mellom Federer og Djokovic.

Dag 6 (skrevet et par dager senere): Berdych måtte slå Djokovic for å holde liv i Federers sjanser til å ende året som verdensener. Djokovic svarte på det med enda en overlegen seier, og førsteplassen for 2014 er hans. Wawrinka slår Cilic i den siste gruppekampen, og det i en – hold deg fast! – tresettskamp. Wawrinka møter Federer i semifinale, Djokovic får Nishikori.

Dag 7 (skrevet dagen etter): Semifinalene gikk til tre sett, men det var bare den siste av dem som kommer til å bli husket: Roger Federer reddet fire matchballer mot Stan Wawrinka og vant 7-6 i tredje sett. Når jeg ser de fire matchballene i reprise, er det nærliggende å skylde på Wawrinkas nerver. De to første var overkommelige backhandvolleyer som Wawrinka ikke klarte å utnytte.

Dag 8: Roger Federer trekker seg fra finalen mot Novak Djokovic med skade. Jeg og resten av tennisverden er mest spent på hva dette betyr for finalen i Davis Cup i neste uke.

Gruppe A
Novak Djokovic – Marin Cilic6-1, 6-1
Stan Wawrinka – Tomas Berdych6-1, 6-1
Tomas Berdych – Marin Cilic6-3, 6-1
Stan Wawrinka – Novak Djokovic3-6, 0-6
Tomas Berdych – Novak Djokovic 2-6, 2-6
Marin Cilic – Stan Wawrinka 3-6, 6-4, 3-6
TabellenSeier-tapSettGames
Novak Djokovic3-06-036-9
Stan Wawrinka2-14-331-26
Tomas Berdych1-22-418-28
Marin Cilic0-31-618-40
Gruppe B
Roger Federer – Milos Raonic6-1, 7-6 (0)
Kei Nishikori – Andy Murray6-4, 6-4
Roger Federer – Kei Nishikori6-3, 6-2
Milos Raonic – Andy Murray 3-6, 5-7
Roger Federer – Andy Murray6-0, 6-1
Kei Nishikori – David Ferrer (erstattet skadet Milos Raonic) 4-6, 6-4, 6-1
TabellenSeier-tapSettGames
Roger Federer3-0 6-0 37-13
Kei Nishikori2-14-233-31
Andy Murray 1-2 2-4 22-32
Marin Cilic0-20-415-26
David Ferrer0-11-211-16
Semifinaler
Djokovic – Nishikori 6-1, 3-6, 6-0Federer – Wawrinka 4-6, 7-5, 7-6 (8)
Finale
Djokovic – Federer ikke spilt fordi Federer trakk seg med skade.

Novak Djokovic er ingen vits lenger

Denne saken handler om US OpenFor folk som begynte å følge tennis i 2011 eller deromkring, vil det virke naturstridig at Novak Djokovic en gang var ATP-tourens aspeløv. En spiller mer kjent for å kaste inn håndkledet enn for å vinne viktige turneringer.

Den gnistrende gode bloggen tennis-x.com skreiv en dryppende spydig artikkel om serberen i 2009. Djokovic var tittelforsvarer i Australian Open det året, men trakk seg midt i fjerderundekampen mot Andy Roddick av helsegrunner. Tennis-x.com i januar 2009:

For the record, that’s already four retirements in Grand Slam events, seven in total for Djokovic. That’s far too many for some aged 30 let alone a 21-year-old who thinks he belongs in the No. 1 conversation. The joke now on the Joker is that at the U.S. Open this year he’ll shoot for the “Retirement Slam”, that is successfully bailing from a match at all four majors.

Fem og et halvt år senere er det ingen som forbinder Djokovic med avbrutte kamper. Djokovic slo ut Andy Murray i kvartfinalen av årets US Open, med sifrene 7-6, 6-7, 6-2, 6-4. Etter kampen sa han dette på pressekonferansen, ifølge tennis.com:

«I get the feeling that if I stay with him and kind of work, work, and not get too loose and too frustrated with points, and not let him get into a big lead, I feel like there’s a point where I have the edge, maybe physically. That’s what I try to focus on, and it paid off tonight.»

Kort sagt: Jeg er sterkere enn Murray, og vil kverne ham i stykker så lenge jeg ikke mister hodet. Djokovic ankom New York og årets siste Grand Slam-turnering med et par dårlige uker bak seg. Nå er han klar for semifinale, og det ene settet mot Murray er det eneste han har tapt til nå. Djokovic er den udiskutable favoritten til turneringsseier nå. Jeg er ikke sikker på at Roger Federer kommer så langt, han skal ut mot Gael Monfils i natt.

Kei Nishikori (Wikimedia).

Kei Nishikori er klar for semifinalen i US Open etter en femsetter mot Stanislas Wawrinka. Jeg så deler av andre og tredje sett, og sier som den danske kommentatoren: Dette var den beste kampen til nå i turneringen. (Det slo meg ellers at danskene har et større arsenal av rosende uttrykk enn oss. For hver fantastiske ball – og dem var det mange av – hadde han en ny variant. «Hold nu op!» og så videre.)

Wawrinka og Nishikori er i hver sin vektklasse, både fysisk og når det gjelder hastigheten på slagene. Wawrinka skaper kraft mer uanstrengt enn japaneren, ikke minst med sin fabelaktige backhand. «Tennisens beste baghånd», som dansken i bua sa. Nishikoris backhand slås med to hender, noe som automatisk gir færre stilpoeng. Nishikori må jobbe mer for å komme i posisjon til å avgjøre poengene, mens Wawrinka kan slå vinnere når som helst.

Men stil betyr som kjent null når game, sett og match deles ut i tennis. Nishikori reddet settball i tredje sett med en desperat backhand ned langs linjen, og vant til slutt det fantastiske settet. Det blir snakket mye om mangelen på serve og volley-spillere i dagens tennis, som en kontrast til alle som står bak og dunker. Nishikori mot Wawrinka beviste at det finnes mange måter å spille grunnlinjetennis på.

Nishikori får en tett på umulig oppgave i neste runde. Japaneren spilte fem sett i sine to siste kamper, og møter en uthvilt verdensener Novak Djokovic. De to har ikke spilt siden 2011. Jeg blir overrasket om Nishikori klarer å ta sett mot serberen.

Nadal tapte mot Nick Kyrgios, og denne eksperten ser ekstra dum ut

Denne saken handler om WimbledonFor noen dager siden slo jeg fast med en vismanns klarsyn at Rafael Nadal må slås tidlig i Wimbledon. Hvis ikke, kommer han til finalen. Sånn er det med den saken, ferdig snakka.

Dette var bakgrunnen for min bastante spådom:

ÅrNadals Wimbledon-prestasjonTapte mot (ranking)
20033. rundeParadorn Srichaphan (11)
2004Spilte ikke
20052. rundeGilles Muller (69)
2006FinaleRoger Federer (1)
2007FinaleRoger Federer (1)
2008Vant turneringen
2009Spilte ikke
2010Vant turneringen
 2011FinaleNovak Djokovic (2)
20122. rundeLukas Rosol (100)
20131. rundeSteve Darcis (135)

Etter dagens kamp mot Nick Kyrgios tar jeg gjerne fram klovnenesen og den spisse hatten, hvis det gjør leserne glade. Nadal hadde startet Wimbledon slik han gjerne gjør; i seiersform, men ikke helt overbevisende. Da jeg vasket badet i ettermiddag og samtidig hørte på tennis-podkast, snakket kasterne seg varme om Nadals sjanser. Nadal blir farlig i uke to, var omkvedet. Uke to, det er nå, det.

Wimbledon går ikke på mine kanaler i år (bortsett fra finalene på NRK), så jeg har ikke sett noe av Nadals tap. Jeg ser i referatet på tennis.com at Kyrgios (ranket 144!!!) slo 37 ess mot Nadal. Det er mye på fire sett mot en så god returspiller. Noen rynker på nesa over servingens dominante plass i Wimbledon, men jeg er ikke blant dem. Det er bra at det fortsatt er mulig å serve folk av banen i Wimbledon, for det er praktisk talt umulig andre steder. Skal ikke tennisens viktigste slag – serven – få lov til å dominere én Grand Slam-turnering? Så kan vi ha de uendelige ballvekslingene resten av året? Jeg liker nervekampen som Wimbledon er.

Vi som liker en god servekonkurranse får turneringens godbit i neste runde: Milos Raonic mot Nick Kyrgios. Alle som lengter tilbake til Ivanisevic-Sampras-finalene på 90-tallet vil sitte med tårer i øynene.

Trekningen for herrene ser slik ut fra kvartfinalene og inn:

wimbledon

Vi mangler Nadal, men kunne trekningen ellers vært mer spennende? Vi har de vante fjesene (Djokovic, Murray, Federer, Wawrinka), han som aldri fikk det helt til (Cilic) og de nye fjesene (Dimitrov, Kyrgios, Raonic). Det er mye god psykologi i luften. Hvordan kommer Federer til å takle det at Nadal er borte fra Federers side av trekningen? Hvor god er egentlig Grigor Dimitrov på britisk gress mot Murray i storform?

Det er nye unger på blokka i dameklassen også. Hvor mange tidlige tap kan Serena Williams ta før vi må begynne å snakke om henne som bare en av mange tittelkandidater i turneringene hun spiller? Mer om dameklassen en annen dag.

Folk jeg gjerne skulle sett i trenerboksen, og tips om en god podcast

ATP - herretennisÅ vaske badet står langt nede på listen over foretrukne aktiviteter. Plagen blir mindre med noe fornuftig å høre på. Mine badeskrubbinger blir vanligvis utført med The Tennis Podcast strømmende ut av en liten høyttaler.

The Tennis Podcast ledes av den britiske kommentatoren David Law. De publiseres ikke så ofte, men er vel verdt å vente på. Podcasten har et visst britisk preg. Det betyr i klartekst at de er himla opptatt av Andy Murray, siden landets tenniselite består av bare denne ene mannen.

I vinter ble det kjent at Ivan Lendl slutter som Murrays trener. Det åpner for en ny runde av den velkjente gjette-/synseleken «Hvem blir spiller X sin neste trener?». I podcasten slenges det fram flere (kjedelige) navn, mange av dem etablerte trenere, for eksempel Darren Cahill og Larry Stefanki.

Marat Safin i French Open 2001. Mats Wilander var trener hans da, og sto noen meter unna.

Marat Safin i French Open 2001. Mats Wilander var treneren hans da, og sto noen meter unna.

Med Lendl som Murrays forrige trener blir det fristende å peke på andre kjente navn:

Stefan Edberg er del av Roger Federers trenerteam nå, og jeg kan ikke se hva som skal friste ham bort derfra.

Mats Wilander er en skarp fyr med et spilletalent som minner om Murrays: Hold ballen i spill og hiv inn noen overraskelser her og der. Wilander har dessuten trent toppspillere før (Marat Safin).

John McEnroe dukker selvsagt opp i podcastens spekulasjoner. McEnroe har en tendens til  dukke opp i de fleste tennisdiskusjoner, 30 år etter sin siste Grand Slam-tittel. Jeg kan ikke tenke meg hvorfor Murray skulle ønske seg McEnroe som trener. Personlighetene (i den grad man kan uttale seg om slikt etter bare å ha sett folk på tv og lest om dem) er motpoler. Grubleren Murray sammen med oppmerksomhetskåte McEnroe? Murrays metodiske spill under veiledning fra den improviserende nettspesialisten McEnroe? Njet.

Lleyton Hewitt i French Open 2001.

Lleyton Hewitt i French Open 2001.

Når vi snakker om eks-spillere, faller ikke Lleyton Hewitt i den kategorien helt ennå. Australieren synger på siste verset (spiller på siste settet?), og har allerede prøvd seg som tv-kommentator i Australia. Der er han visstnok fabelaktig. Hewitt har skapt en karriere av å lese andre spillere, og ved hjelp av en enkel og effektiv spillestil og fire gigatonn vilje. Tenk deg Hewitts analystiske evner overført til en elev med større naturlig talent. Kombinasjonen måtte blitt knall. Hewitts vinnerinstinkt er så ekstremt at det ville smittet lett over på eleven. Jeg tipper Hewitt gir seg om noen få år, tar litt pause og vender tilbake til ATP-touren i stråleglans som trener. (Mer om den unge Hewitt her.)

Når vi snakker om eks-spillere som hadde blitt kanontrenere, er det umulig å komme utenom Andre Agassi. Han var det råe talentet som med Brad Gilberts hjelp ble tennisens fremste prosentspiller, altså at han tok de smarte valgene i hver situasjon. Agassi har også hatt gjesteopptredener som kommentator, og er ifølge rapportene helt sjef der. Familie og skoleprosjekter tar det meste av Agassis tid nå. Når barna er større og duften av sagmugg blir et savn, håper jeg Agassi prøver seg som trener.

DET hadde blitt greier.

Tennisbloggen oppsummerer tennisåret 2013 for menn, i det som ganske sikkert er årets lengste artikkel (og ikke minst overskrift)

ATP - herretennisTennisåret 2013 er så godt som over. Bare finalen i nasjonsturneringen Davis Cup gjenstår, og vil sikkert bli omtalt videre på bloggen her i den døde desembermåneden.

ATP-turneringene er slutt og Grand Slam-pokalene fordelt. Siste ball på ATP-touren ble slått av Novak Djokovic, da han satte inn matchballen mot Rafael Nadal i London. De spilte finale i ATP-sluttspillet, og Djokovic vant for tredje gang. Nadal har som kjent ikke vunnet denne turneringen ennå, selv om han kommer stadig nærmere.

Novak Djokovic. (Wikimedia)

Intelligentsiaen blant verdens tennisjournalister klarer ikke helt å omfavne rivaliseringen mellom Nadal og Djokovic. De er for like i stilen. Det er mer en fysisk prøve enn en tenniskamp. De er på samme alder. Og så videre. Sist ut i rekken av halvfornøyde tennisjournalister er Jon Wertheim, tennisjournalist hos Sports Illustrated:

Apart from fans suffering from «rivalry fatigue» — casting their lot with either Federer or Nadal — and not having the capital to invest in another rivalry, Nadal-Djokovic doesn’t quite play out on the court. The matches are long and hard-fought, but they’re seldom pretty. And they don’t offer the same clash of styles.

Stavangerfolk har et eget uttrykk for slikt snakk: «Eg bler mah-tte» («Jeg blir matt (oppgitt)»). Nadal. Djokovic. Sin generasjons fremste spillere. De soper inn titler, og møter hverandre stadig vekk på banen, faktisk har de spilt mot hverandre flere ganger enn noen andre i ATP-tourens historie.

Hvordan kan man ikke like det? Skepsisen er et bevis på hvor kort hukommelse vi har. Vi lever midt i herretennisens gullalder. Når sportens to beste menn stadig møtes i finaler, bør vi bare takke og bukke.

Hva er det Wertheim ønsker seg? Gasquet mot Wawrinka i finalen? Jeg vil se de to beste spille mot hverandre, for det er sportens klimaks. Hvis Wertheim er lei av å se Nadal mot Djokovic, er det bare å hente fram sluttspillfinalen fra 2001 (Lleyton Hewitt mot Sebastien Grosjean) eller 1998 (Alex Corretja mot Carlos Moya – grøss).

Djokovic avsluttet året med 22 strake seire. At han likevel ikke sluttet året som verdensener, forteller alt om hvor vilt god Nadal var i 2013.

Verdensrankingen for 2013 ser slik ut:

NavnGS-titlerGS-finalerTitler2012-ranking
1R.Nadal, Spania20104
2N.Djokovic, Serbia1271
3D.Ferrer, Spania0125
4A.Murray, Storbritannia1143
5J.M.D.Potro, Argentina0047
6R.Federer, Sveits0012
7T.Berdych, Tsjekkia0006
8S.Wawrinka, Sveits00117
9R.Gasquet, Frankrike00310
10J-W.Tsonga, Frankrike0018

Den skarpe leser vil se at verdenstoppen i tennis er temmelig stabil. Bare ett navn har kommet inn siden i fjor: Stanislas Wawrinka, og han nærmer seg også 30 år. Ute er Janko Tipsarevic, som uansett ikke er topp 10-materiale i mine øyne. Det må nevnes at den kanadiske servemaskinen Milos Raonic vaker rett under, på 11. plass. Han blir et navn å følge i 2014, men jeg blir overrasket om han kommer inn i topp fem. Til det er nivået for høyt.

Legg merke til hvor topptung listen er. Nadal og Djokovic er sportens altoverskyggende navn, selv om Andy Murray også hadde et godt år med sin seier i Wimbledon. Roger Federers nedtur har vært rask og brutal. Han vant bare en liten grasturnering i Halle, og kom ikke til noen Grand Slam-finaler.

Topp ti er 90 prosent europeisk, med to hver fra Spania, Sveits og Frankrike. Juan Martin Del Potro er eneste ikke-europeer på lista. Følger vi rankingen nedover, finner vi beste amerikaner på 14.plass (John Isner), beste asiat på 17. plass (Kei Nishikori fra Japan) og beste afrikaner på 20. plass (Kevin Anderson, Sør-Afrika).

Det begynner å bli dagligdags at spillere har helt utrolige sesonger på ATP-touren. Nadal overgikk alle forventninger til comebacket da han pløyde gjennom sesongen 2013. Eneste lille minus var det tidlige tapet i Wimbledon. Er det noen som lenger tviler på at 27 år gamle Nadal kommer til å vinne flere Grand Slam-titler enn Federer? Nadal har 13 nå, Federer har 17.

For sånn har det blitt: Nadal, Federer og Djokovic er så gode at det er naturlig å sette karrierene deres i historisk lys. Her er oversikten over når Pete Sampras, Roger Federer, Rafael Nadal og Bjørn Borg vant sine Grand Slam-titler. Alder i høyre akse, antall Grand Slam-titler i venstre:

gs_alderNadal har like mange Grand Slam-titler som Federer hadde som 27-åring. Dette blir spennende, dere!

Det som virker helt usannsynlig, er at Djokovic eller Nadal skal ta igjen Federer når det gjelder antall uker som verdensener. Så lenge Djokovic og Nadal kjemper om førsteplassen, kan ingen av dem etablere et langvarig hegemoni på toppen. Året har bare 52 uker, det er en annen begrensende faktor. Her er listen over antall uker som verdensener, sammenholdt med alder:

Uker som verdensener i tennisDet er også sannsynlig at Nadal kommer til å vinne flere titler totalt i karrieren enn Federer. Sveitseren vant sin 77. turnering i år. Nadal har vunnet 60 hittil, og nærmer seg Federers antall med god fart:

turneringsseireHva nå? Det er skrevet mye om Roger Federers nedtur, så jeg skal ikke bruke mye tid på det. «Isn’t that what being young is about, believing secretly that you would be the one person in the history of man that would live forever?», er et filmsitat jeg stadig kommer tilbake til («Vanilla Sky», for deg som lurer). Det er noe av denne logikken som gjør at Federers fall får så stor oppmerksomhet. Alderens regler gjelder alle, men vi som opplevde sveitseren på hans mest majestetiske hadde en naiv forestilling langt der inne om at kanskje han skulle slippe unna, og spille sin dansende krafttennis med samme styrke til langt inn i 30-årene. Not so.

Federer er ferdig (la oss håp jeg tar feil!). Jeg er mer opptatt av Andy Murray og Novak Djokovic, og hva de kan gjøre mot Rafael Nadal på grus. Årets beste kamp var for meg oppgjøret mellom Djokovic og Nadal i semifinalen av French Open. Djokovic skulle vunnet kampen, men litt ukonsentrasjon og uflaks snudde den for Nadal, som vant 9-7 i femte sett. Fortsatt har bare én mann slått Nadal i French Open, og han heter Robin Söderling.

Å slå Nadal i French Open er sportens vanskeligste oppgave, og jeg tror Djokovic kan klare det. I årevis har jeg ventet på at Andy Murray skal vise tenner på grus, men håpet brenner ikke like sterkt lenger. Skotten spilte mye på grus i oppveksten, og med sin forkjærlighet for lange poeng og taktikk, burde Murray vært mye bedre på grus enn han er. La oss håpe det skjer i 2014.

[polldaddy poll=7565846]

Mayer kom ned fra treet

Tennis på tv:
Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1
2. runde, US Open 2013

Denne saken handler om US OpenNorsk mangler et ord som tilsvarer det engelske «treeing». «Treeing» er det som skjer når en idrettsmann plutselig beveger seg opp på et høyere nivå enn sitt vanlige. Omtrent som når unger klatrer opp i et tre og sier «Se hvor høy jeg er!». Leonard Mayer klatret opp i treet i tredje sett mot verdenstreer Andy Murray i deres andrerundekamp i US Open.

Murray hadde knepet det første, cruiset i det andre og skulle bare komme seg gjennom det tredje med minst mulig stress. Det var da Leonard Mayer beveget seg opp i høyden. Argentineren servet perfekt og flyttet Murray langt ut av banen og sidelengs.

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Tv-tennis dreier seg ofte om de vante fjesene. Forskjellen mellom Murray (nummer 3 i verden) og Mayer (81 i verden) er hvor lenge de klarer å spille på sitt maksnivå. I ett sett så Mayer ut som en topp ti-spiller. Særlig serven hans bør vises i sakte film for unge spillere. Han spenner kroppen som en buestreng i serven, med en livlig venstrearm som styrer bevegelsen.

Mayer kom ned fra treet på 0-1, 0-15 i fjerde sett. Han hadde drevet Murray rundt på banen, og skotten returnerte en smash fra langt bak i banen. Mayer plasserte seg fint ved nettet, men satte volleyen i nettet. Det sto 0-30, og Mayers raptus var over.

Og Murray? En grei gjennomkjøring, men det er vanskelig å si noe bastant om formen hans ut fra denne kampen. I likhet med Novak Djokovic (som måtte redde settballer mot Benjamin Becker tidligere på dagen) har ikke Murray virket så overlegen som Federer og Nadal i de to første rundene. Det bekymrer neppe Murray, som har gjort det til en vane å spille best mot slutten av de store turneringene.

Morsomt poeng: Murray spiller mot enda en Mayer, Florian, i neste runde. Han er ikke beslektet med Leonard, såvidt jeg vet.

Tennisbloggen har Murray som favoritt til årets turnering, med egen Andy-watch i den anledning.

Andy-watch: Tennisbloggen følger Murrays US Open

Denne saken handler om US OpenAndy Murray kommer til å vinne US Open 2013, spådde jeg kjekt her på bloggen før turneringen startet.

Andy Murray: Vinner han US Open 2013? (flickr.com)

Skotten har aldri vært blant mine favorittspillere, men i anledning spådommen kommer jeg til å følge skottens progresjon kamp for kamp, på denne bloggposten. Den oppdateres etter hver kamp – det skal bli sju av dem totalt hvis skotten når finalen. Som jeg jo har sagt han skal gjøre.

1. runde: Andy Murray – Michael Llodra 6-2, 6-4, 6-3. Llodra får nostalgiske tenniskjennere til å bli mo i knærne, for franskmannen liker seg best ved nettet og har en lekker volley. Dessuten er han gammal, og alle liker en veteran. Llodra var et par nummer for liten for Murray, noe kampstatistikken forteller alt om. Onwards, Andy!

2. runde: Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1. Mayer spilte på sitt aller beste i det tredje settet. Da Murray brøt tidlig i det fjerde, var det aldri tvil om seieren. Les kamprapporten min.

3. runde: Andy Murray – Florian Mayer 7-6, 6-2, 6-2. Ingen problemer mot Mayer nummer to.

4. runde: Andy Murray – Denis Istomin 6-7, 6-1, 6-4, 6-4. Enda et sett tapt for Murray, men grei skuring etter det.

Kvartfinale: Andy Murray – Stanislas Wawrinka 4-6, 3-6, 2-6. Au. Jeg trodde Murray var ferdig med å tape slike kamper, mot menn som slår hardt. Wawrinka har gitt skotten problemer før, og her var Murray sjanseløs. Murray satte flere førsteserver enn Wawrinka, men vant bare 25 prosent av returpoengene sine. Wawrinka vant 4 av 11 breakballer, Murray fikk aldri så mye som en breakball. Det er en sjeldenhet. Der slutter Andy Murrays turnering, med et tap for en sveitser med enhåndsbackhand.

Fram med haka: Jeg tror Andy Murray forsvarer tittelen i US Open

Denne saken handler om US OpenDenne seinsommeren valgte jeg sola framfor å nerde med US Open-trekningen. Her er mine siste liten-betraktninger:

I morgen begynner den hardeste Grand Slam-turneringen av dem alle. Jeg blir overrasket hvis andre enn Djokovic, Murray eller Nadal vinner i New York. Formkurven tilsier at Nadal skal vinne, men en murrende skotsk aksent i bakhodet et sted sier Andy Murray.

Andy Murray (Wikimedia). Nye forehander og nye utfordringer venter i New York.

Murray? Han har ikke satt fyr på tennisverden etter seieren sin i Wimbledon. Han har spilt lite, og tapt mot Ernests Gulbis og Tomas Berdych i de to Masters-turneringene de siste ukene. Men greia med Murray er at han har blitt en mester til å vinne når det gjelder, og han trenger ikke så mye matchtrening. Murray spilte ikke French Open i år, på grunn av skade. Noen uker senere vant han Wimbledon.

Han vil aldri bli verken entertainer eller steinansikt på banen, men til tross hengehodetaktene har Murray vokst mentalt de siste årene. Husker du Wimbledon-finalen i fjor? Murray spilte Federer av banen helt til taket ble lukket over centercourten, og gikk på et surt tap. Noen uker senere feide han samme Federer av banen på samme arena i OL. Eller US Open-finalen i fjor? Murray vant de to første settene i finalen, tapte de to neste, men vant det femte. Årets US Open er et nytt trinn på stigen for Andy Murray: Klarer han å forsvare en Grand Slam-tittel? Det er kjennemerket på en mester, og forbausende mange klarte det sjelden.

Tennis.com tror mer på Djokovic eller Nadal, og det er sjølsagt helt greie tips. Begge har vunnet mer og har spilt flere store kamper enn Murray. Roger Federer har ikke vist noe som tilsier at han skal være en utfordrer i år. Djokovic kan møte Murray i en semifinale. Vinneren av den kampen er min favoritt til å vinne turneringen, så lenge de ikke sliter hverandre aldeles ut.

Nadal kan møte Federer i kvartfinalen, noe som skal være plankekjøring for spanjolen, selv om de aldri har møttes i New York. Federer har ikke slått Nadal i Grand Slam-sammenheng siden 2007. Hvis Nadal når finalen på greit vis, skal Djokovic og Murray få kjørt seg i finalen. Men selv Nadal må jo tape til slutt?

Damesiden? Serena Williams har «bare» vunnet denne turneringen fire ganger, som tennis.com påpekte i en interessant artikkel. Heller ikke Serena er uslåelig, men hvem andre enn Victoria Azarenka har virkelig troen?

Grand Slam-oversikt og en liten quiz

Andy Murray gjorde slutt på ventetiden for britene da han vant Wimbledon i sommer. Siden den gang har han tatt det med ro, i likhet med Nadal og Djokovic. Federer jakter poeng i Hamburg, med ny racket og det hele.

For ett år siden spurte alle om Murray kunne vinne en Grand Slam, nå har han to. Fortsatt er det langt bak sportens legender, men jeg blir ikke overrasket om han får med seg 5-6 i løpet av karrieren. Han er en trussel i tre av fire Grand Slam-turneringer og er bedre trent enn noen gang.

Her er oversikten over herrespillerne med flest GS-triumfer siden 1968. Før du ser på den, tygg på denne: hvilken annen aktiv herrespiller enn Murray har også to GS-pokaler (faktisk de samme to som Murray har vunnet)?

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
TitlerNavnNasj.PeriodeAOFOWUSO
17Roger FedererSveits2003-124175
14Pete SamprasUSA1990-02275
12Rafael NadalSpania2005-131821
11Björn BorgSverige1974-8165
Rod Laver*Australia1960-693242
8Andre AgassiUSA1992-034112
Jimmy ConnorsUSA1974-83125
Ivan LendlUSA1984-90233
Ken Rosewall**Australia1953-72422
7John McEnroeUSA1979-8434
John Newcombe***Australia1967-75232
Mats WilanderSverige1982-88331
6Novak DjokovicSerbia2008-13411
Boris BeckerTyskland1985-96231
Stefan EdbergSverige1985-92222
4Jim CourierUSA1991-9322
Guillermo VilasArgentina1977-79211
3Arthur AsheUSA1968-75111
Gustavo KuertenBrasil1997-013
2Lleyton HewittAustralia2001-0211
Andy MurrayStorbritannia2012-1311
Sergi BrugueraSpania1993-942
Yevgeny KafelnikovRussland1996-9911
Johan KriekUSA1981-822
Ilie NastaseRomania1972-7311
Patrick RafterAustralia1997-982
Marat SafinRussland2000-0511
Stan SmithUSA1971-7211
1Juan M. Del PotroArgentina20091
Pat CashAustralia19871
Michael ChangUSA19891
Albert CostaSpania20021
Mark EdmondsonAustralia19761
Juan Carlos FerreroSpania20031
Vitas GerulaitisUSA19771
Gaston GaudioArgentina20041
Andres GimenoSpania19721
Andrez GomezEcuador19901
Goran IvanisevicKroatia20011
Thomas JohanssonSverige20021
Petr KordaTsjekkia19981
Richard KrajicekNederland19961
Carlos MoyaSpania19981
Thomas MusterØsterrike19951
Yannick NoahFrankrike19831
Manuel OrantesSpania19751
Adriano PanattaItalia19761
Andy RoddickUSA20031
Michael StichTyskland19911
Roscoe TannerUSA19771
Brian TeacherUSA19801
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.