Stikkordarkiv: Murray

Andy Murray

Tennis på tv: Roberto Bautista Agut mot Andy Murray

Tennis på tv:
Roberto Bautista Agut – Andy Murray 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 6-2
1. runde, Australian Open 2019

Med Andy Murrays nært forestående karriereslutt som en våt klut over denne kampen, ble også jeg en smule sentimental da spillet startet. Ville Murray klare seg gjennom en femsetter når han får vondt av å kle på seg?

Roberto Bautista Agut slo Djokovic i forrige uke, og kan slå forehander og backhander hele ettermiddagen. Men Murray kollapset ikke. Han holdt serve relativt enkelt, og ble ikke brutt før i slutten av første sett. Murray av gammelt merke var det likevel ikke. Murrays stil har aldri vært å stå langt framme i banen, men Murray ville i sine glansdager ikke blitt diktert av en spiller som Bautista Agut.

Det er rørende hvordan Murray nå, på oppløpssiden av karrieren, blir omfavnet av en hel idrettsverden. «Tidenes største britiske idrettsmann» (hvis ikke han, hvem?) er en gjenganger når karrièren hans oppsummeres, og Murray hylles av alle medspillere som en strålende rollemodell. Publikum var bak Murray, og han prøvde å fyre seg selv opp. Innimellom var de der, de faste Murray-momentene: Backhand-servereturer på ett bein, det fine volleyspillet. Da han brøt tilbake til 2-2 i tredje sett løftet han begge armene, og ble badet i jubel. Den fortsatte over til 15-0 i neste game, og da Bautista Agut slo neste poeng ut til 30-0 for Murray, kom et «let´s go!» før tribunene overdøvet ham.

Jeg var klar til å skrive noen svulstige ord om Murrays siste Australian Open-poengi midten av tredje sett. Da snudde kampen, og Murray fikk en settball på 4-5, men en lang, nølende ballveksling endte med at Murray satte en enkel forehand i nettet. På dette tidspunktet servet spanjolen dårligere og dårligere, men Murray var ikke like hissig på returene som før i kampen. Bautista Agut fikk gameball til 5-5, og holdt da Murray slo en forehandretur ut. Murray holdt til 6-5 i neste game.

Tiebreaket ble avgjort da Murray slo en drive-volley i det tomme forehandhjørnet til Bautista Agut. Jeg måtte gå på jobb. Murray vant fjerde sett også, men tapte femte.

PS. Dette var kanskje den siste tenniskampen jeg så med Andy Murray. Det er nesten gått 14 år siden jeg så ham første gang, mot Thomas Johansson. Les hva jeg skrev i 2005.

Rafael Nadal

En skade fra eller til betyr ikke så mye for Nadal

Jeg er i innspurten av Peter Englunds bok om trettiårskrigen (1618-48) og Sveriges rolle i den. Anbefales varmt for alle som er interessert i historie, og som tror svenskene alltid har vært så fredelige som de er nå.

Jeg kom til å tenke på Englunds bok da jeg leste en sak i dag om Rafael Nadals skadeproblemer. «Hvor mye mer kan Rafa tåle», spør Steve Flink i tennis.com. Men akkurat som krigen var tilværelsens grunntilstand for 1600-tallsmenneskene, er skader en så naturlig del av Nadals karriere at jeg ikke tror en skade fra eller til betyr så mye. Så kommer han kanskje ikke til å dominere en sesong slik han gjorde på sitt beste. Men Nadal har i hele karrieren hatt skader av ulike slag, og alltid kommet tilbake. Nadal får ikke panikk av skader, og han vet at han kan tåle lange avbrudd fra sporten uten å trenge lang tid på å slå seg tilbake i verdenstoppen.

Det var en tid jeg trodde Nadal kom til å bukke under av skadene. Heller ikke han kommer til å spille for evig, men hittil har han klart å komme fint tilbake fra alle skader. Restitusjon er en kunst som både han, Federer og Djokovic har perfeksjonert de siste årene.

Jeg er mer bekymret for Andy Murray, som jeg synes langt på vei hinter om karriereslutt når han i sesongens første turnering halter mellom poengene og sier ting som «I’m happy I’m back out here competing again. I want to try to enjoy it as much as I can. I’m not sure how much longer it’s going to last.»

Andy Murray

Blir 2018 mer av det samme?

Denne uka så jeg siste episode av NRKs serie Lisenskontrolløren. Der ser Njål Engesæth på ulike sider av tilværelsen med NRKs enorme arkiv som filter. Siste program handla om framtida. Hvorfor er vi så dårlige til å forutse framtida? Se Lisenskontrolløren på nett.

Mot slutten av programmet sier en av jentene i et arkivklipp at hun tror framtida kommer til å være omtrent som nåtida. Det er en ganske kjedelig og lite dristig ting å si, men desto mer treffsikker. Verden får en mild nullpunkt-psykose rundt nyttår. Vi liker å tro at alt begynner med blanke ark igjen 1. januar, men verden er ikke som et telleverk. 2018 har 2017 og alle foregående år på ryggen når det begynner i morgen.

Tenniåret 2017 var spesielt fordi Nadal og Federer skrudde klokka tilbake og vant to Grand Slam-turneringer hver, etter lange skadeopphold. Når store deler av topp 10 på herresiden var ute med skade i siste halvår, sitter i alle fall jeg med en snikende forventning om at noe lignende skal skje det kommende året. For eksempel ved at Djokovic, Murray, Wawrinka eller Nishikori herjer i 2018.

Men rett før alt starter virker det ikke som noen av dem er i stand til å dundre gjennom Australian Open slik Federer og Nadal gjorde i fjor:

  • I dag kom nyheten om at Djokovic trekker seg fra både Doha og Abu Dhabi-turneringene. Årsaken er den samme vonde albuen som holdt ham ute av spill i slutten av 2017. Jeg blir overrasket om Djokovic spiller Australian Open.
  • Kei Nishikori skulle spilt i Sydney, men har trukket seg fra turneringen.
  • Andy Murray og Milos Raonic oser ikke akkurat av selvtillit før sine comeback. Murray: «Unless something happens the next couple of days that goes wrong, I don’t see myself not playing because of my hip right now». Tre nektelser i én setning – det bobler ikke selvtillit av briten for øyeblikket.

Fjorårsfinalist Rafael Nadal virker tvilsom for Australian Open. Han trakk seg fra turneringen i Brisbane, og avsluttet 2017 med skade. Hvis han uteblir fra Australian Open, er førsteplassen på rankingen i fare.

Akkurat nå virker det som vi nok en gang skal låne øre til The Who: «Meet the new boss. Same as the old boss.» Roger Federer er skadefri og klar for Australia.

Aller mest spennende på comeback-fronten: Serena Williams spiller igjen, men har ikke bestemt seg for om hun kommer til å spille Australian Open.

Gullalderen som aldri slutter

Roger Federer

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Denne helgen spiller Rafael Nadal og Roger Federer mot hverandre for tredje gang i 2017. Hvis de fortsetter slik de har begynt året, kan verken Andy Murray eller Novak Djokovic være sikre på å beholde plassene sine på toppen.

«De fire store» (de fire i forrige avsnitt) er en så utbrukt frase at den strengt tatt burde vært pensjonert – hadde det ikke vært for at den er sann. Murray og Djokovic dominerte fjoråret. Da de ble rammet av skader og mild formsvikt (Djokovic), kom Nadal og Federer ut fra båsene og overtok lederposisjonen. Hvis noen for et halvt år siden ville sagt at Nadal og Federer ville dominere vinteren 2017, hadde det gitt høye odds.

Vi lever i helt spesielle tider i herretennisen. Eller, de spesielle tidene har vart så lenge at vi ikke blir helt klar over hvor spesielle de er før de tar slutt. Jeg tror ikke det kommer til å skje igjen på lang tid at en håndfull spillere dominerer så kraftig som vi har sett siden 2005.

Federer spiller sin tredje store finale for året i Miami. Han vant i Australian Open og Indian Wells. I begge turneringene slo han Nadal. Jeg har en følelse av at Nadal får sin revansje i Miami.

Nadal har mer hviletid mellom semifinale og finalen. Han spilte en kortere semifinale enn Federer. Nadal vant i to sett mot italienske Fognini. Federer spilte tre tie-break-sett mot Nick Kyrgios, en kamp som ryktene sier vil bli stående som en av de beste i år.

Her er et sammendrag. Kyrgios minner litt om sin landsmann Bernard Tomic. Begge ser litt late ut, men får mye kraft i slagene uten å hente den fra beina, spesielt på backhandsiden. Kyrgios hadde sjansen til å vinne det første og tredje tie-breaket også. Men mot Federer i 2017 er ikke det nok.

https://www.youtube.com/watch?v=7c15hnlVQ3o





Grand Slam-titler etter alder – herrer

Roger Federer er i sitt 36. leveår, og han vant sin Grand Slam-tittel nummer 18 i Australian Open. Det er på tide å oppdatere grafen som viser hvordan spillerne ligger an i forhold til hverandre i sammendraget, og hvor gamle de var da de vant sine titler. Federer selv tonet ned dette i pressekonferansen etter finaleseieren, naturlig nok:

Q. Does it mean a lot to you to put some more distance between you and your greatest rivals with this title?
ROGER FEDERER: That’s the smallest part, to be honest. For me it’s all about the comeback, about an epic match with Rafa again. Doing it here in Australia, that I’m so thankful to Peter Carter and Tony Roche, and just people… I guess my popularity here, their support, that I can still do it at my age after not having won a slam for almost five years. That’s what I see. The last problem is the slam count. Honestly, it doesn’t matter.

Dagens generasjon toppspillere har redefinert alder. McEnroe og Borg hadde sine beste år i midten av 20-årene. Pete Sampras så ut som en helt ferdig mann da han vant US Open i 2002. Han hadde akkurat fylt 31, og var de siste årene mer utbrent enn sulten. Roger Federer spilte tre strake femsettskamper før han kunne heve pokalen i Melbourne forrige helg, og virker ikke lei i det hele tatt.

Federer har vunnet to Grand Slam-titler etter fylte 30 år. Nadal ble 30 i fjor, Murray og Djokovic blir det til sommeren. Hvis de følger Federers skjema, noen andre snart begynne å vinne Grand Slam-titler.

Men foreløpig er det ingenting som tilsier at de skal bli vippet ned fra toppen av neste generasjon – som heller ikke er helt ung lenger. Jeg tenker stadig på Grigor Dimitrov og Milos Raonic som unge og lovende. Raonic fylte 26 før jul, Dimitrov blir 26 til sommeren, og begge tapte mot Nadal i Australia.

Grand Slam-vinnere etter alder

Hvor gamle var spillerne da de vant sine Grand Slam-turneringer?





Hva er verdens beste tennisnasjon for herrer?

Det korte svaret: Argentina. De vant nasjonsturneringen Davis Cup i 2016, og kan kalle seg verdensmester om de vil. Det vil de sikkert. Argentina har siklet på denne pokalen i årtier, og har fire tapte finaler bak seg. I november slo de Kroatia på bortebane i finalen, etter å ha ligget under 2–1 i kamper før de to siste. Her er klipp fra den avgjørende kampen mellom Delbonis og Karlovic. Plutselig så Karlovic veldig gammal ut:

https://www.youtube.com/watch?v=wLfeVdEhjrI

Men. En ting er å vinne Davis Cup. Det trenger ikke bety at det står en stor og sterk tennisnasjon bak seieren. Sveits? Roger Federer og Stan Wawrinka. Storbritannia? Murray-brødrene. Uten disse enerne er ikke landene supermakter, selv om de vant Davis Cup i 2014 og 2015.

Det teller minst like mye i tennis å ta Grand Slam-titler. Argentina har ikke vunnet en Grand Slam-tittel siden 2009 (Del Potro i US Open). Kollektivets seier i Davis Cup-formatet betyr mye, men hvis ingen av landets spillere klarer å vinne de største turneringene resten av året, falmer glansen noe.

Det må gå an å lage en formel som tar disse faktorene opp i seg for å utpeke en nasjon som verdens beste. Den må ta hensyn til a) Davis Cup-prestasjoner b) Bredde (antall spillere i topp 100, vektet i forhold til plassering) c) Prestasjoner i Grand Slam-turneringer.

I 2016 består topp 10 av spillere fra ti forskjellige nasjoner. Hvordan er tyngdefordelingen i topp 100 ved årets slutt i 2016? Her er landene og hvem de har i topp 100:

Frankrike 12: Monfils, Tsonga, Pouille, Gasquet, Simon, Mahut, Paire, Robert, Mannarino, Mathieu, Chardy, Herbert
Spania 10: Nadal, Bautista Agut, Ferrer, Ramos-Vinolas, Lopez, Carreno Busta, Granollers, Verdasco, Almagro, Garcia-Lopez
Argentina 9: Del Potro, Delbonis, Schwartzman, Bagnis, Monaco, Zeballos, Pella, Olivo, Bellocq
USA 7: Isner, Sock, Querrey, Johnson, Fritz, Young, Harrison
Tyskland 6: Zverev, Kohlschreiber, Mayer, Zverev, Struff, Brown
Russland 5: Kuznetsov, Khachanov, Youzhny, Kravchuk, Medvedev
Australia 4: Kyrgios, Tomic, Millman, Thompson
Tsjekkia 3: Berdych, Vesely, Pavlasek
Storbritannia 3: Murray, Edmund, Evans
Serbia 3: Djokovic, Troicki, Lajovic
Kroatia 3: Cilic, Karlovic, Coric
Italia 3: Lorenzi, Fognini, Seppi
Brasil 3: Dutra Silva, Bellucci, Monteiro
Østerrike 2: Thiem, Melzer
Ukraina 2: Dolgopolov, Marchenko
Sveits 2: Wawrinka, Federer
Portugal 2: Sousa, Elias
Japan 2: Nishikori, Nishioki
Belgia 2: Goffin, Darcis
Uruguay 1: Cuevas
Tunisia 1: Malek
Taiwan 1: Lu
Sør-Afrika 1: Anderson
Slovakia 1: Klizan
Nederland 1: Haase
Moldova 1: Albot
Luxembourg 1: Muller
Litauen 1: Berankis
Kypros 1: Bagdhatis
Kashakstan 1: Kukushkin
Israel 1: Sela
Georgia 1: Basilashvili
Colombia 1: Giraldo
Canada 1: Raonic
Bulgaria 1: Dimitrov
Bosnia-Hercegovina 1: Dzumhur

Tallene over viser igjen at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom topp og bredde.

  • Sveits har to aktive Grand Slam-vinnere (Federer og Wawrinka), begge i topp 20, men bak dem er det langt ned til nestemann (129).
  • Frankrike har som vanlig bredde som ingen andre, men ingen på høyde med Djokovic og Murray — som er soleklare enere for Serbia og Storbritannia. (Den siste franskmann som nådde så mye som en Grand Slam-finale var Tsonga for nesten ni år siden.)
  • Nadal er den eneste i den mannsterke spanske kontingenten som har vunnet Grand Slam-titler.
  • Argentina vant Davis Cup, men har ingen spillere i topp 30.

En kåring av verdens beste nasjon i 2016 vil, som alt annet innen herretennis, bli sterkt farget av at sporten er særdeles topptung. De største titlene har blitt delt mellom Nadal, Federer, Murray og Djokovic de siste årene, de andre har tatt for seg av restene.

I 2016 sluttet Andy Murray som nummer én, han vant Wimbledon og OL. Novak Djokovic vant to Grand Slam-titler og dominerte første halvdel av sesongen. Da Storbritannia møtte Serbia i Davis Cup i sommer, hvor verken Murray eller Djokovic spilte, vant britene — på bortebane.

Andy Murray

Andy Murray (Wikimedia Commons).

Storbritannia, verdens beste nasjon for menn? Ikke etter alle målestokker, men etter noen. De var én kamp unna en ny finale i Davis Cup. De har verdenseneren i single, Andy Murray. De har halvparten av verdens høyest rankede double-lag, Jamie Murray. Andy Murray vant OL i single og Wimbledon. De har tre spillere i topp 100.

Gleder meg til Australian Open i januar! Må bare få unna jula først. Den turneringen vil vise hvordan tilstanden i Camp Djokovic er. Han virket mentalt utkjørt de siste månedene av 2016-sesongen. Australia har vært springbrettet hans gjennom hele karrieren. Andy Murray har aldri vunnet der.

Grand Slam-titler og alder – etter sesongen 2016 (herrer)

Novak Djokovic (Wikimedia)

Novak Djokovic (Wikimedia)

Etter sommerens French Open virket det sannsynlig at Novak Djokovic kunne klare det ingen andre menn har gjort før: Å vinne alle de fire Grand Slam-turneringene OG gull i OL i samme sesong. Jeg mener å huske at Serena Williams var temmelig sikker på at det var godt innenfor serberens rekkevidde, men finner ikke intervjuet i farten.

Djokovic vant Australian Open og French Open overbevisende. Men sesongen er lang og Djokovic litt utladet etter omsider å ha vunnet i Paris. I Wimbledon tapte han i fire sett mot Sam Querrey, i OL tapte han i første runde mot Del Potro og nesten-sommeren sluttet med finaletapet i US Open mot Stan Wawrinka. Ingen av tapene var pinlige eller katastrofale i seg selv, men de bremset Djokovics jakt på Nadal og Federer. De har henholdsvis 14 og 17 Grand Slam-titler, og det ser ikke ut som de får så mange flere.

Hvor går veien videre for Djokovic? Han blir 30 neste år, og har fortsatt god tid på seg til å overgå Federers 17 GS-titler, selv om også Djokovic må merke alderen etter hvert. Hans trøst er som før at det ikke står en horde med ungfoler og pruster i manesjen. Tapene hans i sommer kom mot spillere på hans egen alder.

Her er oversikten over aktive spillere med mer enn én Grand Slam-tittel i single, og når i karrieren de vant dem. Legg merke til Wawrinka nede til høyre, som har vunnet én i året tre år på rad. Tøft. (Klikk på bildet for større versjon.)

Grand Slam-titler og alder

 

 

Davis Cup-finale i skyggen av terrortrusselen

Det er absolutt på sin plass at Belgia går rundt med høye skuldre i slutten av november 2015, men grunnen er sørgelig feil. Landet skal spille finale i nasjonsturneringen Davis Cup, et trofé de kan vinne for første gang. I stedet er det terrorangrepene i Paris for to uker siden som har ført Belgia inn i nyhetsbildet, etter at det ble klart at flere av terroristene kunne spores tilbake dit. La oss håpe tennisfinalen fyller nyhetsbildet av sportslige grunner de neste dagene, og ingenting annet.

Belgia er et solid tennisland, men de er ikke verdens nest beste tennisnasjon for menn. Justine Henin og Kim Clijsters vant mye på damesiden for ti år siden. Ingen belgiske menn har vunnet Grand Slam-turneringer. Deres beste herrespiller i dag er 16.-rankede David Goffin, mest kjent for å se ut som han er 14 år gammel. Den andre topp 100-spilleren deres er Steve Darcis. Nei, jeg hadde heller ikke gjenkjent ham på gaten. Men sånn er cupformatet, med litt flaks kan man komme langt:

På vei til finalen har Belgia slått

  • Sveits (selv uten Federer og Wawrinka på Sveits klarte Belgia nesten å tape),
  • Canada (uten Milos Raonic, altså latterlig enkelt)
  • og Argentina (som var en god prestasjon).

Storbritannia har én god singlespiller, Andy Murray, og det har vært nok. Murray har egenhendig slått ut storlagene USA, Frankrike og Australia på vei til finalen. Hvis han er skadefri, skal Belgia være enkel motstand. Det til tross for at Murray gjorde en temmelig dårlig figur i ATP-sluttspillet nylig. Han spiller ganske enkelt på et helt annet nivå enn de andre i denne finalen. Britene har også et mye bedre double-lag enn Belgia.

Alt annet enn britisk seier vil være en stor overraskelse. Jeg hadde tenkt å skrive «bombe», men det ble bare feil.

Første kamper spilles fredag ettermiddag.

Dag 1: Finalen var nesten over allerede første dag, da Goffin spadde seg ned i 0-2 i sett mot Edmund. Tullete femsetter som tapper Goffin for unødvendig mye krefter. Andy Murray vant som forventet i tre sett, som ikke var så overlegne som jeg hadde sett for meg. Britene tar nok double på lørdag, før de avgjør det hele på søndag.

 Belgia flagg Storbritannia flagg1-3
Gent, grus
D. GoffinK.Edmund3-6, 1-6, 6-2, 6-1, 6-0
R.BemelmansA.Murray2-6, 3-6, 5-7
S.Darcis/D.GoffinJ.Murray/A.Murray4-6, 6-4, 3-6, 2-6
D.GoffinA.Murray3-6, 5-7, 3-6
Den femte kampen ble ikke spilt

En gammel refleks vekkes til live

Når en spiller har vunnet to ulike Grand Slam-turneringer, begynner en liten fyr å mase bakerst i hodet mitt. Han hopper opp og ned mens han piper: Alle fire! Alle fire!

Tennisens hjørnesteiner er de fire Grand Slam-turneringene. Har du vunnet to, er du halvveis. Andy Murray er halvveis. Han har allerede US Open og Wimbledon. Da gjenstår Australian Open, hvor han har spilt fire finaler, men aldri vunnet. Murray kan vinne der.

Grunnen til at tanken på Murray-fireslam likevel aldri har streifet meg før denne måneden, er skottens svake statistikk på grus. Inntil i vår hadde Murray aldri vunnet en turnering på underlaget. Tapene hans i French Open (Grand Slam-turnering på grus) er ingenting å skamme seg over, med Nadal og Ferrer som to av overmennene. Det har alltid forundret meg at Murray, som har trent mye i Spania i ungdommen, ikke har vært bedre på grus. Sist helg slo han Rafael Nadal 6-3, 6-2 i finalen i Madrid, et resultat som ville vært utenkelig for et par år siden. Helga før det: Seier i München.

Her er klipp fra finalen mot Nadal.

https://www.youtube.com/watch?v=P_-e4y8QMAs

Ting jeg la merke til:

  • Nadal spiller på hjemmebane, og har selvsagt publikum i ryggen. Likevel synes jeg å høre en mer lettelsens jubel enn vill begeistring når Nadal vinner poeng.
  • Lurer du på hvorfor du ser så mange gode actionbilder av tennisspillere? Klaprelyden du hører i bakgrunnen når spillerne slår, er kameraer som tar massevis av bilder i sekundet. Så velger fotografen blant disse.
  • Murrays forehand har blitt mye bedre de siste årene. Sjekk den han slår på 2:55 ut i videoen, hardt og flatt mot Nadals forehand, som presses til feil. Og den han slår bort på 3:28 er ikke så enkel som den ser ut. Det var dessuten breakball for Nadal, som kunne gått opp til 4-5 i første sett, med egen serve. Kampen sto og vippet i dette poenget.
  • Kampen viser ikke Nadal på sitt beste, men gir likevel et inntrykk av hvor mye toppspinn han legger i slagene. Flere av Nadals grunnslag går temmelig kort, men selv om Murray står helt bak ved grunnlinjen må han slå ballen i brysthøyde.
  • Beste poeng: Rundt 5:13. Murray biter seg fast og avslutter ved nettet.
  • Nadals serve er blitt bedre med årene. Men Murray straffer ham hardt for svak serving mot backhanden i noen av disse poengene.
  • Jeg fikk lyst å se mer tennis med tyske kommentatorer. Passelig engasjerte, og tydelig forbauset over Nadals enkle feil. Ai-ai-ai! som de sier en del ganger.
  • Murrays beste grunnslag er backhanden. Han må ha studert hvordan Djokovic gjør det mot Nadal på grus: Ta backhanden tidlig og slå den flatt tilbake til Nadal for å stresse spanjolen. Sjekk poenget som begynner på 6:00 i filmen, hvordan Murray nekter å bomme på backhanden, før Nadal til slutt slår en sein forehand ut.
  • Hør på publikums reaksjon etter matchballen. Vantro.

To grustitler gjør ingen French Open-favoritt. Jeg nekter å gi favorittstempelet til andre enn Nadal så lenge spanjolen stiller opp. Nadal har alltid trivdes best som utfordrer, irriterende mye til tider. (Jeg krympet meg under Nadals «I’m not worthy»-periode i tiden da han slo verdensener Federer stadig vekk.) Nå er Nadal en underdog på ordentlig, med sviktende resultater i år. Men å slå Nadal i tre sett på grus er én ting, å gjøre det over fem sett i Paris noe helt annet. Novak Djokovic har prøvd uten å klare det. Ingen har  klart det, bortsett fra Robin Söderling. Det er seks år siden.

Jeg holder Rafael Nadal som favoritt i French Open fortsatt. Men ikke like overveldende som tidligere år.

Hvem skal dominere Davis Cup 2015 når favorittene er borte?

Andy Murray

Andy Murray: Vinner neppe Davis Cup for Storbritannia egenhendig.

Davis Cup 2015 har ingen klar favoritt i mine øyne.

  • Sveits vant nasjonsturneringen Davis Cup i fjor. I år deltar verken Federer eller Wawrinka, og det er omtrent som å fjerne karosseri og motor fra en bil.
  • Spania spiller ikke på øverste nivå i år.
  • Serbia har Novak Djokovic, men hvor interessert er han i å blø for drakta når han er travelt opptatt av å skrive seg inn i Grand Slam-historiebøkene?

I Glasgow er de i alle fall klare for helga:

Tyskland og Frankrike har bredden, men mangler lederskikkelsene. Storbritannia har Andy Murray, men det er neppe nok til å dra hjem trofeet. Og ellers? Tsjekkia og USA er mine outsidere.

Et Davis Cup-oppgjør er best av fem kamper, fire single og en double. Kampene spilles fredag-søndag, med doublekampen i midten.

(Norge? Vi spiller på fjerde nivå. I juli spiller vi om opprykk til nivå tre. Vi kan møte land som Hellas, Makedonia, Malta, San Marino og Kypros, og bare ett rykker opp.)

Her er første runde i World Group:

Åttendelsfinaler, 6.-8. mars 2015:

Tyskland – Frankrike i Frankfurt, hardcourt2-3
Flagg TysklandFrankrike
J.StruffG.Simon6-7(4), 6-2, 7-6(1), 2-6, 8-10
P.KohlschreiberG.Monfils4-6, 5-7, 6-7(4)
B.Becker/A.BegemannA.Heidel-Schuler/N.Mahut4-6, 3-6, 2-6
P.KohlschreiberG.Simon7-6(5), 6-4
J.StruffN.Mahut7-6(6), 6-3
Spådom: Tyskland har hjemmebane. Frankrike har et litt bedre og mer rutinert lag, og har tradisjonelt hatt et godt tak på Tyskland. Holder Frankrike som knapp favoritt.
Storbritannia – USA i Glasgow, hardcourt3-2
storbritanniausa
A.MurrayD.Young6-1, 6-1, 4-6, 6-2
J.WardJ.Isner6-7(4), 5-7, 6-3, 7-6(3), 15-13
D.Inglot/J.MurrayB.Bryan/M.Bryan3-6, 2-6, 6-3, 7-6(8), 7-9
A.MurrayJ.Isner7-6(4), 6-3, 7-6(4)
J.WardD.Young7-5, 0-1
Spådom: Storbritannia er Andy Murray. Som om det presset ikke var nok, spilles kampene i Glasgow, Murrays hjemby. Det skal ikke være nok, selv om det amerikanske laget ikke er all verden: John Isner, Donald Young og Bryan-brødrene.
Tsjekkia – Australia i Ostrava, hardcourt2-3
czechaustralia
L.RosolT.Kokkinakis6-4, 6-2, 5-7, 5-7, 3-6
J.VeselyB.Tomic4-6, 3-6, 6-7(5)
A.Pavlasek/J.VeselyS.Groth/L.Hewitt1-6, 7-6(2), 3-6, 7-6(4), 6-2
L.RosolB.Tomic6-7(4), 3-6, 6-7(5)
J.MertlJ.Groth6-3, 6-2
Spådom: Tsjekkerne mangler Tomas Berdych. Australia har rutinerte Lleyton Hewitt og uberegnelige Bernard Tomic. Jeg ser ikke bort fra australsk seier her.
Kasakhstan – Italia i Astana, hardcourt3-2
kasakhstanitalia
M.KukushkinS.Bolelli7-6 (6), 6-1, 6-2
A.GolubevA.Seppi3-6, 3-6, 7-6 (5), 2-6
A.Golubev/A.NedovyesovF.Fognini/S.Bolelli6-7(4), 3-6, 7-6(13), 4-6
M.KukushkinA.Seppi7-6(8), 6-0, 6-4
A.NedovyesovF.Fognini7-6(5), 3-6, 4-6, 6-3, 7-5
Spådom: Italia har det jevneste laget, med alle fire spillere i topp 100 single. De kan vel ikke tape dette?
Argentina – Brasil i Buenos Aires, grus3-2
argentinabrasil
C.BerlocqJ.Souza4-6, 6-3, 7-5, 3-6, 2-6
L.MayerT.Bellucci6-4, 6-3, 1-6, 6-3
D.Schwartzman/C.BerlocqM.Melo/B.Soares5-7, 3-6, 4-6
L.MayerJ.Souza7-6(4), 7-6(5), 5-7, 5-7, 15-13
F.DelbonisT.Bellucci6-3, 3-6, 6-2, 7-5
Spådom: Argentina har hjemmebane og det beste laget. Dette skal være grei skuring, selv om jeg alltid har likt brasilianske Thomaz Bellucci (ranket 87). Brasil skal i det minste ha god sjanse på doublen, med Soares/Melo som solid team.
Serbia – Kroatia i Kraljevo, hardcourt5-0
serbiakroatia
N.DjokovicM.Delic6-3, 6-2, 6-4
V.TroickiB.Coric4-6, 1-6, 6-3, 6-2, 6-1
N.Djokovic/N.ZimonjicF.Skugor/M.Draganja6-3, 6-4, 6-1
F.KrajinovicF.Skugor6-4, 6-2
V.TroickiM.Delic6-4, 6-3
Spådom: Kroatene mangler Marin Cilic (hvor ble det av ham etter seieren i US Open i fjor?). Serbia har Djokovic og Troicki, som skal være mer enn nok. Blir spennende å se hvordan unge Borna Coric takler presset på bortebane. Jeg tror han kan slå Troicki, men ikke Djokovic.
Canada – Japan i Vancouver, hardcourt3-2
canadajapan
M.RaonicT.Ito6-2, 6-1, 6-2
V.PospisilK.Nishikori4-6, 6-7(5), 3-6
V.Pospisil/D.NestorG.Soeda/Y.Uchiyama7-5, 2-6, 6-3, 3-6, 6-3
M.RaonicK.Nishikori6-3, 3-6, 4-6, 6-2, 4-6
V.PospisilG.Soeda7-5, 6-3, 6-4
Spådom: To gallionsfigurer, Nishikori og Raonic. Canada har litt bedre dekning bak Raonic. Gamle Daniel Nestor lever opp til etternavnet sitt, og stiller i double, 42 år gammel!
Belgia – Sveits i Liege, innendørs hardcourt3-2
belgiaSveits
R.BemelmansH.Laaksonen6-1, 7-6(6), 4-6, 0-6, 2-6
S.DarcisM.Lammer6-3, 6-1, 6-3
R.Bemelmans/N.DeseinA.Bossel/M.Lammer1-6, 6-3, 6-2, 6-2
S.DarcisH.Laaksonen3-6, 6-3, 6-3, 6-7(5), 1-6
D.GoffinA.Bossel6-4, 6-0 ,6-4
Spådom: Rundens kjedeligste. Sveits stiller med et tøyselag. Belgia er nitriste i utgangspunktet. Belgia tar dette lett.

Kvartfinaler 17.-19.juli
Semifinaler 18.-20.september
Finale 27.-29.november