God bredde, tynn topp

Svar kjapt: Hvilket land har flest spillere i topp 100 av ATP-rankingen?

Mitt umiddelbare tips er Spania. De har Nadal, Moya, Ferrer, Ferrero, Robredo og en haug ansiktsløse fyrer som slår backhanden med to hender og liker seg på grus. Og Spania har mange: 12 spillere blant de 100 beste.

Men svaret er feil. Det riktige er Frankrike. Hvor mange franske spillere kan du navnet på? Kanskje Gasquet, som er nummer åtte i verden. Og kanskje gamle Fabrice Santoro, som fortsatt henger med, og muligens gamlingene Grosjean og Clement. Franskmennene har 15 spillere i topp 100. Jeg navngir dem her, med rankingposisjonen i parentes, så kan du se hvor mange du har hørt om: Gasquet (8), Mathieu (25), Simon (29), Santoro (37), Monfils (38), Tsonga (43), Mahut (45), Grosjean (53), Clement (54), Benneteau (68), Gicquel (70), Serra (92), Llodra (93), Ascione (94) og Roger-Vasselin (97).

God bredde, men bare Gasquet i toppen. Monfils burde ha utviklet seg mer på dette stadiet i karrieren. Han ble sterkt hypet for noen år siden, uten at han foreløpig er noen stor stjerne. Kampstatistikken hans for 2007 er et beskjedent 21-21, ingen titler, én finale i en mindre turnering (Poertschach) og to semifinaler i mindre turneringer (Washington og Bucuresti).

Jeg kommer tilbake om noen dager med en oversikt over topp 100 i verden ved årsskiftet, med nasjonsstatistikk og det hele.

Karrierer på vent

Denne saken handler om herretennisNovak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.

En syk dag

Denne saken handler om French OpenJeg reiser til Paris i morgen tidlig. Dagens overraskelse: Feber og halsproblemer! Det er like dårlig timet som Sampras sin backhand på grus. Jeg har puttet sekken full av legemidler og kryper om bord i morgen tidlig.

Andy Murray og Gael Monfils er ikke spreke de heller, selv om de er mye yngre enn meg og atskillig bedre trent. Jeg slo på kampen deres mot slutten av andre sett. Da underholdt de centercourten med stoppballer, volleyer, smasher og grunnlinjeslag det luktet svidd av.

I tredje sett så begge helt kaputt ut. Murray fikk vondt i ryggen og servet i Dementieva-tempo. Monfils spilte enda verre, og slo alt bort. Ved begynnelsen av fjerde sett sovnet jeg. Murray ledet da 2-1 i sett, men tapte likevel i fem sett. Med slike kvaliteter fra begge to, ser jeg ikke hvordan jevnaldrende Rafael Nadal skal ha problemer mot dem i framtiden.

Roddick vant meningsløs kamp

Tennis på tv:
Andy Roddick – Gael Monfils 6-3, 7-6
Semifinale, Paris Trophy

Paris Trophy er en oppvisningsturnering som spilles på en snobbete klubb i Paris. Den må ikke forveksles med French Open, som begynner neste uke.

I stedet for å spille mot de beste (som er med i Düsseldorf nå), velger Andy Roddick å delta i en meningsløs turnering i Paris. Han får føling med byen, men jeg skjønner virkelig ikke hvilke andre argumenter han har for å delta. Penger, kanskje?

Paris Trophy er så obskur at resultatene derfra ikke vises noe sted. Av merkelige grunner ble Roddicks kamp mot Gael Monfils vist på Eurosport. Et oppgjør mellom to upolerte spillere med traurige backhands og rustne volleyer, men plenty av forehand-dunking og raske server.

Roddick vant 6-3, 7-6 (5). Han ser bedre trent ut enn noen gang, men spillemessig ser han fortsatt litt fortapt ut på grus til tider.

Selv om det er populært å mobbe Roddicks manglende grasiøsitet, kan ingen ta fra ham at forehanden hans fortsatt skremmer 95% av motstanderne. Kampens beste poeng kom på 2-2 i tiebreaket. Roddick kom løpende langt på etterskudd på forehand-siden, men likevel fyrte av en forehand ned i beina på Monfils, som ventet ved nettet.

Forfjamset satte Monfils ballen i nettet.