Blessed are the Greeks

Stefanos Tsitsipas – Daniil Medvedev 6-3, 6-7 (11), 7-6 (1)
Group match, Nitto ATP Finals 2022

My 1990s addicted heart skipped a beat: Sitting in Stefanos Tsitsipas´ corner was a retired English speaking serve and volley specialist of Greek descent, who used to serve people off the court in the 1990s. It´s good to see Mark Philippoussis on the tour again, life in tennis retirement has not always been easy for him.

Tsitsipas came out with a clear plan: Serve. And. Volley. With the serves pulling Medvedev wide, Tsitsipas took the first set quickly. He also threw in a lot of drop shots, and continued doing so even when they did not always pay off.

You see, Medvedev is a better player than Tsitsipas from the baseline. Even though they both held serve throughout the second set, Medvedev was game by game starting to dictate. He was going after the Tsitsipas backhand, even when he has plenty of space to work with elsewhere on Tsitsipas´ side. Still, the Greek reached match point three times in the tiebreak, but Medvedev saved them all, and did that thing that spells trouble for the opponent: Asking for audience love by raising both hands in the air. Tsitsipas finally blinked at 11-12 in the second set tiebreak.

Medvedev broke for 4-3 in the third set. Tsitsipas had break points in the next game, but Medvedev held. The match seemed lost for Tsitsipas.

I watched this match with Swedish audio, and the commentator made and interesting point: Tsitsipas´ backhand is the thing that keeps him from winning slams. Tsitsipas tries to avoid hitting that stroke as much as possible, according to the Swede whose name I did not catch. I have never thought of that before, but maybe he is right. I like the simplicity of Tsitsipas´ game, including his backhand. It is not as baroque as Gasquet´s, and not as booming as Wawrinka´s, but mostly works fine. A weakness? I don´t know.

As for his adventures to the net, Tsitsipas was brave to keep pushing at all times. At one point the Swedish commentator screamed in agony over a missed Tsitsipas volley, claiming that everybody from Sampras to Edberg to Rafter to … well, just about anybody wielding a racket in the 1990s would have made that volley. (Trigger warning: They also missed volleys.) Tsitsipas won 30 of 37 points at the net.

When it all seemed over, Tsitsipas broke back to 5-5, and the match went to a tiebreak, where the Greek went up 6-0. And it was time for another vintage Medvedev gesture, the raised shoulders and wide stare.

As for 1990s serve and volley specialists of Greek descent go, it is time somebody lures Pete Sampras out of his Californian mansion(s) and onto the ATP tour again. How can he not be bored out of his mind? His kids are adults now. And with an autobiography called A champion´s mind, does he not feel the need to share that mind with a player? Imagine Taylor Fritz or Felix Auger-Aliassime with Sampras in their corner, tapping in to all that knowledge.

That would be something.

(Why is this Norwegian guy writing in English? At a party this fall, a friend and fanatical tennisbloggen.net fan suggested I should write in English in order to conquer the world or something like that. (Memories are slightly fuzzy.) I have not written English texts of any substance or length since the Clinton presidency, but will write in English for the rest of 2022 just for the fun of it and see if my numbers go through the roof. Please excuse my rusty grammar and spelling. If I run out of steam and/or receive loads of online fury from Norwegian language activists, I will switch to Norwegian and claim the blog was hijacked by forces outside my control.)

Medvedev – Nadal: Det er vanskelig å leve utenfor komfortsonen

Daniil Medvedev – Rafael Nadal 3-6, 7-6, 6-3
Semifinale, ATP-sluttspillet 2020

Rafael Nadal
Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

Midtveis i andre sett satt jeg og applauderte Rafael Nadal for hans taktiske påfunn i denne kampen. Nadal slicet (slo med underskru) mot Medvedevs backhand, slik at russeren måtte slå ballen opp og over nettet. Det er vanskelig for spillere som har relativt flate slag (som slår med lite overskru). Sett fra spillerhøyde ser Medvedevs slag ut til å snike seg over nettet, han har ikke den vispende bevegelsen som Nadal har.

Alle spillere mister noe fart når de blir gamle, men de får større taktiske evner. Nadal hadde en plan om å ikke mate slagmaskinen Medvedev. Han varierte fart, vinkler og slo med mye underskru – før han prøvde å avgjøre poengene med forehanden.

For meg ser dette dekket i London ganske tregt ut. Spillerne slet med å slå rene vinnere, det meste ble hentet opp igjen. Nadals forehand er heller ikke den mest effektive innendørs, og Medvedev fikk det meste tilbake med sin barokke grunnlinjetennis.

For mange år siden husker jeg en fotballdiskusjon med Trond K., det var på den tida Blackburn var best i England. Vi snakket om Tim Flowers sine kvaliteter mellom stengene. Trond var ikke så imponert: «Hah! Han blei skutt god!». Altså at han ikke var spesielt god i utgangspunktet, men fikk så mange skudd mot seg at det gjorde ham god.

Jeg kom til å tenke på dette utsagnet da jeg så kampen mellom Medvedev og Nadal. Medvedev begynte etter hvert å forvente underskrudde baller mot backhanden, og ble bedre i returene av dem. Backhandslice er heller ikke et like naturlig slag for Nadal som det er for f.eks Federer. Samtidig begynte det å snike seg inn flere enklere feil fra Nadal.

Nadal servet for kampen på 5-4 i andre sett, men ble enkelt brutt. Jeg skal ikke lese for mye inn i det, men det hadde ikke skjedd på grus. Og kanskje, langt bak der et sted, visste Nadal at dette kanskje var den beste sjansen han får til å vinne ATP-sluttspillet, med Djokovic utslått allerede?

En dristig spådom

ATPAndre Agassi mener at Federer/Nadal-æraen går mot slutten, og at Andy Murray er arvtakeren. Det er en dristig spådom. Federer og Nadal har vunnet rubbel, bit, smitt og smule de siste årene, tre av fire Grand Slam-titler i år.

«Now we have possibly the changing of the guard. You have those top two who are now losing ground to the likes of [Novak] Djokovic and Murray and [Juan Martin] del Potro,» Agassi told reporters in Hong Kong by phone from Las Vegas.

Jeg vet ikke hvordan Agassi definerer losing ground, men det er en litt lettvint konklusjon. Federer slo Djokovic uten problemer i den største kampen de spilte i år, semifinalen i US Open. Han slo Del Potro i French Open og grisebanket ham i Australian Open, før han tapte finalen i US Open i fem sett. Så får tiden vise om det var unntaket fra regelen, eller om Del Potro kommer til å slå Federer jevnlig framover.

Nadal har vunnet fire av fem kamper mot Djokovic i 2009, og to av tre mot Murray. Nadal tapte tre av fire kamper mot Del Potro i 2009, alle gangene på hardcourt.

Federer er 28 og Nadal 23. Federers tilbakegang har blitt spådd i noen år nå, men det ser ut som han ender 2009 også som ummer én i verden. Nadal er nummer to, til tross for at han gikk glipp av Wimbledon og tapte tidlig i French Open. Hvis dette er nedturer, tror jeg alle verdens spillere skulle likt å delt deres skjebne. Nadal har vært mye skadet i år. Dersom han er skadefri, er han verdens absolutt beste på grus, og kanskje den beste på hardcourt også. Nadal kan tape på hardcourt, men få har jevnere resultater enn Nadal på det dekket.

Andy Murray henger fortsatt med i toppen, men klarte heller ikke i år å ta steget inn i sirkelen av Grand Slam-vinnere. Det gjorde til gjengjeld Del Potro. Med sine 22 år er ikke Murray gammel, men dersom han ikke vinner noen GS-tittel neste år heller, tviler jeg på om han kommer til å gå inn i tennishistorien med gullskrift. De fleste store spillere begynte å sanke GS-trofeer i begynnelsen av 20-årene. Federer var nesten 22 da han vant Wimbledon første gang, og det er faktisk ganske seint sammenlignet med andre (Sampras, Borg, Nadal, Becker, Edberg, McEnroe).

Murray skuffet i alle Grand Slam-turneringene i år. Murray kan ikke tillate seg å tape mot folk som Verdasco og Cilic på hardcourt, dersom han skal ha håp om å vinne de store turneringene. I Wimbledon tapte han for Andy Roddick, som tok større sjanser og ble belønnet for det.

Mens vi venter på den varslede nedturen for Nadal, er han fortsatt med i Shanghai Masters, og spiller semifinale mot Lopez senere i dag. Har han arvet en av de gamle shortsene til Andrei Medvedev? (bildet nederst)

[picapp src=»1/7/7/8/2009_Shanghai_ATP_749c.jpg?adImageId=5937445&imageId=6807565″ width=»380″ height=»253″ /]

Andrei Medvedev
Andrei Medvedev

En guide til døgnfluene

ATPwtaListen over Grand Slam-finalister inneholder mest kjente navn: Sampras, Federer, Nadal, Lendl, Wilander, Edberg, McEnroe, Lewis, Borg…Lewis??? tenker du mens du blar gjennom listen over tidligere Wimbledon-finalister.

Hvem er Chris Lewis, Wimbledon-finalist i 1983? Og hvem er Martin Verkerk (French Open 2003), MaliVai Washington (Wimbledon 1996) og Andrei Medvedev (French Open 1999)? Her er en oversikt over tapende Grand Slam-finalister som lever svakt i minnene i dag.

Chris Lewis, New Zealand

Claim to fame: Tapte Wimbledon-finalen i 1983 mot John McEnroe (2-6, 2-6, 2-6)
Høyeste ranking: 19
Titler i karrieren: 3
Spillestil: Serve- og volley
Livet etter Wimbledon 1983: Et par brukbare plasseringer her og der, og vant karrierens tredje og siste tittel på hjemmebane Auckland i 1985.

MaliVai Washington, USA

Claim to fame: Tapte Wimbledon-finalen i 1996
Høyeste ranking:
11
Titler i karrieren:
4
Spillestil: Allsidig stil, best fra grunnlinjen
Livet etter Wimbledon 1996: Finalen ble den siste i Washingtons karriere. De siste årene av karrieren var han mye plaget av skader, og la opp i 1999.

Andrei Medvedev, Ukraina

Claim to fame: Tapte French Open-finalen mot Andre Agassi i 1999 (6-1, 6-2, 4-6, 3-6, 4-6). Egentlig er det urettferdig å ta med Medvedev her, for han var blant verdens beste på grus midt på 90-tallet. Men i dag er det få som husker Medvedev.
Høyeste ranking: 4
Titler i karrieren: 11
Spillestil: Kreativ grunnlinjespiller
Livet etter French Open 1999: Etter den overraskende finaleplassen mot Agassi, gikk karrieren rett nedover, og Medvedev la opp i 2001.

Anke Huber, Tyskland

Claim to fame: Tapte Australian Open-finalen mot Monica Seles i 1996 (4-6, 1-6).
Høyeste ranking: 4
Titler i karrieren: 12
Spillestil: Hardtarbeidende grunnlinjespiller med et ekstremt forehandgrep
Livet etter Australian Open 1996: Huber holdt seg nær toppen i årene etter også. Hun vant tre titler i 1996, og den siste i 2000. Hun la opp i 2001, og har nå to barn.

Martin Verkerk, Nederland

Claim to fame: Tapte French Open-finalen 2003 mot Juan Carlos Ferrero (1-6, 3-6, 2-6)
Høyeste ranking: 14
Titler i karrieren: 2
Spillestil: Hard serve, ustabile grunnslag
Livet etter French Open 2003: Vant karrierens andre tittel i Amersfoort i 2004, og mye skadet siden den gang. La opp etter 2008-sesongen.