Sommerknask: McEnroe-Wilander, 1982

ATPDa Mats Wilander vant French Open i 1982, var det en av tidenes sensasjoner. Han var 17 år, og slo en rekke toppspillere før han slo rutinerte Vilas i finalen. Senere den sommeren spilte Sverige mot USA på bortebane i Davis Cup. Wilander møtte John McEnroe, en av tidenes beste DC-spillere.

Jeg leste første gang om dette oppgjøret for noen år siden, i Steve Flinks bok The greatest tennis matches of the 20th century. I forrige uke kom jeg over et klipp på YouTube.

Det er lett å se at mye har skjedd med sporten på de 27 årene som er gått. Det mest åpenbare er at verken McEnroe eller Wilander går for vinnerslag med samme dødsforakt som spillerne i dag. Det har nok en sammenheng med at racketene var mindre kraftfulle enn i dag. Jeg synes Wilander slipper unna med mange korte grunnslag – de lander som regel rundt servelinjen til McEnroe, som likevel ikke prøver å hamre dem inn. I dag hadde så korte slag blitt straffet mye hardere.

Wilander var som sagt fersk Franch Open-vinner sommeren 1982, og spiller mye på samme måten her. Mye overskru og god margin til sidelinjene, og litt for mye luft i passeringsslagene mot McEnroe. De gangene Wilander prøver på noe spesielt, er når McEnroe tvinger ham til det. Likevel er det lett å se hvorfor Wilander var en vanskelig motstander, for svensken gir ikke bort noe gratis i form av upressede feil.

Kampen varte 6 timer og 22 minutter, og er den lengste i DC-sammenheng. McEnroe vant til slutt: 9–7, 6–2, 15-17, 3–6, 8–6. Legg merke til at McEnroe spiller med treracket. Jeg tror han droppet den i 1983 eller deromkring.

Stakkars Robin Söderling

French OpenSvensken er klar for tredje runde, og møter sin gamle erkefiende Rafael Nadal der. De spilte i Roma nylig, og da fikk Söderling ett game til sammen.

Etter den kampen blir det litt mer interessant. Davydenko eller Verdasco møter Nadal i fjerde runde. En annen spennende kamp på den siden av trekningen er Cilic-Murray. John McEnroe holdt fram Cilic som en kommende storspiller da han var gjest i Game, sete & Mats i dag.

Morsomt øyeblikk der: McEnroe avsluttet omtalen av Cilic med å si at han likte det når de snille fyrene gjorde det bra, et utsagn som fikk Wilander til å fnise, før McEnroe i godt humør lurte på hvorfor det utsagnet var merkelig. Så ut som de likte hverandre godt. Wilander og McEnroe har begge 7 Grand Slam-titler.

Spillerne som formet tennisen

About.com har en ganske bra tennisseksjon. For noen dager siden kom artikkelen The players who made today’s tennis. Før vi går til navnene, kan det være greit å finne ut hva som er today´s tennis. Jeg vil koke det ned til tohåndsbackhander og grunnlinjespill, mot mer enhåndsbackhander og nettspill fram til ca 1975. For å si det veldig enkelt.

I artikkelen trekkes fire spillere fram som sterke påvirkningskrefter: Rod Laver (toppspinn, allsisdighet), Ivan Lendl (treningsviljen), Martina Navratilova (treningsviljen) og Chris Evert (tohåndsbackhand).

Sånne kåringer innbyr til debatt. Jeg savner Boris Becker, som for alvor viste hvor langt du kommer med en god serve. Becker var god til mye, men det er serven hans som blir husket. Eller hva med Connors, som brakte inn en ny aggressivitet i servereturene?

Jeg er litt skeptisk til å inkludere Navratilova og Lendl på grunn av treningsdisiplinen deres. I alle idretter har de beste trent mer og mer, og det ville skjedd også uten Lendl og Navratilova. Men de skal ha mye av æren for dagens østeuropeiske tennisboom, mener jeg. Lendl blir holdt fram som et eksempel på en spiller som gjorde det godt selv med begrenset talent, men at About.com nevner Kafelnikov som en spiller i denne sjangeren, er for meg et mysterium. Man kan si mye om Kafelnikov, men han var et stort balltalent.

På damesiden ville jeg kanskje inkludert Williams-søstrene, for de brakte en ny råskap inn i tennisen, og de erobret verden selv med et dårlig utgangspunkt.

Det morsomme med tennishistorien er at spillestilen til de beste ofte er helt unik, og lar seg vanskelig kopiere. Hvor mange har spilt som McEnroe, Nadal, Graf eller Seles?

Det som ikke nevnes i artikkelen, er at teknologien minst like mye som spillerne påvirker måten tennis spilles på. Dagens strenger og racketer gir spillerne større trygghet i returspillet og grunnlinjeslagene enn for bare få år siden. Det i seg selv har bidratt til å drive serve- og volleyspillerne ut av tennisen, selv om Sampras sopte inn Grand Slam-titler på den måten aldri så mye.

Nok babling. Hva mener dere?

Jeg tar med en film. Denne kampen kan ses som et vannskille i tennishistorien. Den gamle gentleman Rosewall møter den nye tid i form av en ung og sulten Jimmy Connors i finalen av US Open 1974, og taper 6-1, 6-0, 6-1.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=v7jkeZ0kNq8]

McEnroe-bøker til nedsatt Mammut-pris

ATPSom tidligere nevnt er John McEnroe-biografien Å være John McEnroe blant titlene på årets Mammut-salg i bokhandlene. Noen av dere har fortalt om problemer med å finne den. Jeg var innom Norli i Stavanger i dag, og der hadde de to.

De koster 51 kroner per stk. Hvis noen vil ha dem, kan jeg kjøpe neste gang jeg er i byen. Meld dere i kommentarfeltet.

Bra McEnroe-sitat

ATPJon Wertheim i Sports Illustrated har snakket med John McEnroe om det å bli 50. Livet tar noen rare vendinger etter hvert som årene går, har Mac funnet ut:

Who would have thought that between me and Ivan Lendl – and I hear he’s trying to get back into shape – I’d be the fitter guy?

Å være John McEnroe

Tim Adams Being John McEnroePå Mammut-salget selges nå Å være John McEnroe for 69 kroner, og det er den verdt. Jeg leste den på originalspråket for tre-fire år siden (coveret var også annerledes enn den norske utgaven).

Det oversettes få tennisbøker til norsk, og det sier noe om McEnroes posisjon i sporten at det var nettopp denne boken som kom på norsk – 23 år etter at han vant sin siste Grand Slam-turnering (1984 – boken kom på norsk i 2007).

Forfatter Tim Adams´prosjekt er å fortelle historien om 1980-tallet, kommersialiseringen av toppidretten og mye annet gjennom et psykologisk portrett av McEnroe. Han lykkes sånn passelig. Personlig synes jeg han overanalyserer McEnroe og tillegger amerikaneren et mer spennende sjelsliv enn jeg tror han er i besittelse av.

Men for all del. 69 kroner er den verdt, og du leser den kjapt ut. Dette minner meg på at jeg skulle ha lest «Jimmy Connors saved my life».

McEnroe og Pernfors, 19 år etter

ATPAlt av vesentlig tennis denne uken skjer i den kaliforniske ørkenen, nærmere bestemt Indian Wells. Jeg tillater meg et lite sidesprang: Gamlingene spiller veterantennis i Rio, Brasil, denne uken. Hovedattraksjonen der er selvsagt John McEnroe, som nylig bikket 50 år.

I sin første kamp slo McEnroe svensken Mikael Pernfors 6-2, 6-4. Pernfors hadde en solid karriere på 80-tallet, med finaleplassen i French Open 1986 som høydepunkt.

Pernfors er likevel mest kjent for kampen mot John McEnroe i Australian Open 1990. Årsak: Det var den første kampen hvor McEnroe ble disket på grunn av utbruddene sine. Her er et klipp:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=_Z8IACYeL-c]

McEnroe fyller 50

ATPJohn McEnroe fyller 50 år i dag, og nettet er fullt av artikler i den forbindelse. Og masse YouTube-kavalkader over mannens beste raseriutbrudd, selvsagt.

Hvis du vil lese mer om McEnroe, anbefaler jeg under tvil selvbiografien hans, og Tim Adams´ Being John McEnroe.

McEnroe spilte mot de aller fleste av storhetene fra de siste 30 årene i  tennis: Ashe, Borg, Connors, Lendl, Edberg, Becker, Sampras og Agassi. Han vant Wimbledon tre ganger og US Open fire ganger i single, og vant 77 titler i både single og double. Han var/er et ballgeni med en unik spillestil og et unikt temperament, leverte en av tidenes beste sesonger for en herrespiller (i 1984), og vant sin siste Grand Slam-tittel som 25-åring.

Gratulerer med dagen, John, løft din venstre arm i en skål for deg selv og ditt eget bidrag til å få tennisen i rampelyset. Verden kommer aldri til å se en sånn spiller dominere igjen.

Påvirker spillestilen en spillers karriereforløp?

ATPJeg hadde et par ledige timer midt på dagen i dag, og svingte innom Stavangers eminente bibliotek. Tennis-seksjonen der er ganske utdatert, og de gamle bøkene som faktisk finnes der, er ikke så interessante. Likevel ble jeg sittende å ble i en dansk instruksjonsbok. Jeg husker ikke tittelen.

Jeg bladde fram til kaptittlet om taktikk. Der var det mange gode, og velkjente råd: Prøv å utnytte motstanderens svakhet, vær tålmodig, spill som regel diagonalt pga lavere nett og bedre sikkerhetsmarginer osv.

I et avsnitt kom jeg over en interessant teori: Boken trekker fram Björn Borg og Mats Wilander som to spillere som baserte seg på sikkerhet, slå mange baller over nettet og basere seg på motstanderens feil. Det er for så vidt en observasjon jeg er enig i. Videre hevdet boken at nettopp denne spillestilen var en grunn til at Wilander og Borg ga seg med topptennis tidlig – de var mentalt utslitt av å spille kamp etter kamp med denne krevende taktikken. (Borg ha seg i 1982 som 26-åring, mens Wilander logget ut mentalt etter 1988, da han vant tre av fire Grand Slam-turneringer som 24-åring).

Boken peker på McEnroe som et eksempel i motsatt retning: Han spilte lenge fordi han hadde en spillestil som var mer basert på kreativitet og mindre på metodisk prosenttennis. Spillestilen kjedet ham ikke over tid, slik boken mener var tilfellet med Borg og Wilander.

Hvor riktig er denne teorien? Jeg tror nok det kan være noe i den. Samtidig var jo Wilander og Borg spillere som slo gjenom veldig tidlig, og ble tidligere mentalt utbrent av den grunn. Jeg tror begge var 18 da de vant sine første Grand Slam-titler.