The plot thickens

Jeg er motstander av for mye engelsk på norsk, men jeg unner meg en anglofil utskeielse etter dette resultatet: Lindsay Davenport slo ut Amelie Mauresmo fra Pilot Pen-turneringen. Mauresmo er verdensener og har to Grand Slam-titler i år. Davenport har vært ute nesten hele sesongen med skader.

Dette var Mauresmos første turnering etter Wimbledon-seieren. Hun ser ikke ut som noen vinnerkandidat til US Open akkurat nå.

Antiklimatisk

Tennis på tv:
Amelie Mauresmo – Justine Henin 6-1, 2-0 (Henin trakk seg)
Finale, Australian Open

En av fordelene med å ha små unger, er at 07.20 en lørdagsmorgen er et perfekt tidspunkt å se finalen i Australian Open. Jeg så fram til et par timers tennis på høyt nivå, bare forstyrret av sporadisk leking.

Og det fikk jeg, men dessverre bare fra en av spillerne. Amelie Mauresmo spilte fantastisk fokusert tennis. Hun slapp aldri til Henin. Mauresmo var best i alt, ikke minst nøytraliserte hun Henins mye tiljublede backhand. Mauresmo vant alle de viktige poengene, og feide gjennom det første settet med 6-1.

Det fortsatte på samme måte i andre sett, hvor hun tok ledelsen 2-0. Da så Henin litt våknere ut, selv om Mauresmo fortsatt styrte det meste. Henin sitt vante fighter-fjes var erstattet av engstelige blikk mot tribunen på jakt etter noe å feste blikket på og finne støtte hos.

Så skjer det: Henin tar en kort skadepause. Går tilbake og spiller noen poeng, før hun tusler mot nettet og tar Mauresmo i neven. Game, set og match – finalen er slutt, og Henin griner i håndkleet på benken sin.

Jaha. Jeg ble overrasket. Etterpå fikk vi vite at det skyldtes magetrøbbel for Justine, og at smertene ble for store til å kunne fortsette. Jeg så ingen tegn til problemer på Henin mens hun spilte, bortsett fra dem Mauresmo gav henne. Dette sa Henin på fredag, dagen før finalen:

Intervjuer: When is the last time you felt so good physically and mentally?

Henin: It’s very hard to say. But in the last two years I never felt as good as now. Even if I played well in a couple of tournaments, I wasn’t feeling physically as well as I am feeling right now. When physically you’re feeling well, when you’re feeling healthy a hundred percent, then mentally you’re feeling stronger. Doesn’t matter of the result of tomorrow. It’s the way I am feeling right now. It’s great because I hope it’s going to stay for such a long time now.

Altså må Justine ha fått noe voldsomme magesmerter på kampdagen. Slett ingen umulighet. Likevel, en tennisspiller får ikke mange Grand Slam-finaler i sitt liv, selv ikke Henin.

Hadde det vært meg, hadde jeg spilt til jeg lå halvdød på banen. Australian Open er den eneste viktige turneringen på mange måneder, og Henin hadde fått god tid å ta seg inn igjen. Såvidt jeg har forstått, dreier det seg bare om magevondt, ikke en strekk eller noe sånt. Derfor virker det enda rarere at hun trakk seg. Men vent litt, her er Henin igjen, etter finalen:

Henin: It’s been a few days I wasn’t feeling well. My stomach was very upset. And then last night, I didn’t sleep a lot because it got worst and worst. Two weeks now I had to take antiinflammatories for my shoulder, and that killed me a little bit. Pretty sensitive. But I had to for my shoulder. Now I got on my stomach, and then I had no legs today.

Mage! Skulder som ikke har vært god på to uker (!)! Og dårlige bein! Utrolig at Henin klarte å gå inn på banen, spør du meg.

Uansett er Amelie Mauresmo en fortjent vinner. De to siste Grand Slam-turneringene er vunnet av Clijsters og Mauresmo, begge spillere som i flere år har fått høre at de mangler en GS-tittel. Kjekt for to så sympatiske jenter.

Bli ferdig med dette tullet

Sesongen for damene avsluttes i natt, med Mary Pierce mot Amelie Mauresmo i Los Angeles. Det blir et passende punktum for en turnering som blir mer tullete for hvert år.

Både Davenport og Clijsters kunne tatt nummer 1-rankingen med stil her, men har forsvunnet lenge før det som kunne blitt en spennende finale. Davenport får toppen av rankingen «by default», etter at Clijsters tapte sine to første kamper. Så tapte Davenport mot Pierce i semifinalen, og Pierce er den som kommer best fra denne turneringen.

Pierce har blitt kalt mye stygt (joda, av meg også), men viser igjen at hun er en av verdens beste spillere når kroppen fungerer. Da er en kamp mot Pierce som å løpe inn i en vegg. Jeg håper hun slår Mauresmo, og det hadde vært helt fortjent om hun vant Australian Open om to måneder også.

Men la oss først bli ferdig med denne, i rettferdighetens navn, middelmådige WTA-sesongen.

Sur slutt på sesongen

Jeg har ikke klart å gire meg opp til ATP-sluttspillet i Shanghai, og har bare såvidt nevnt årets siste dameturnering, som spilles i L.A. nå.

Der deltar bare en av Grand Slam-vinnerne, nemlig Kim Clijsters. Hun har vært høstens formspiller, og jeg hadde håpet at hun kunne vinne turneringen, for å vise at ikke hele tennisuniverset har gått av hengslene.

I stedet har Clijsters tapt både mot Pierce og Mauresmo, ingen av dem akkurat noen ruvende mentale kjemper. Bare syltynn teori kan gi Kim førsteplassen for sesongen nå, den plassen blir nok okkupert av den evige underachiever Lindsay Davenport.

Dette sa Kim etter kampen mot Mauresmo (legg merke til at hun ikke sier «you know», altså en klar forbedring):

Compared to the past, she played a little bit more aggressive. Maybe eighty percent of the break points were either unreturnables or I gave her like an easier shot and she just finished it off. And she played that really well. Especially these last two days I haven’t been feeling like I have been hitting the ball very clean.

Kvalitetstegn

Damenes semifinaler er klare: Davenport mot Mauresmo, Venus Williams mot Sharapova. Davenport vant turneringen i 1999, Venus i 2000 og 2001, Sharapova i 2004. Mauresmo har vært en konstant trussel i seks år.

Med andre ord: Det er fire verdige semifinalister, som alle kan vinne. Fornuften sier at det blir en finale mellom Sharapova og Davenport. Sharapova har vært helt sjef så langt, og Davenport sitt konstante trykk vil bli for mye for Mauresmo, som pleier å bli nervøs på denne tiden av enhver turnering.

En finale mellom Davenport og Sharapova blir spennende. Davenport vant 6-0, 6-0 da de møttes i mars. Det eneste sikre, er at det ikke kommer til å skje i en Wimbledon-finale.

Clijsters i praktslag

Det er lett å gjøre seg morsom på bekostning av Amelie Mauresmo, men når Kim Clijsters slår henne 6-1, 6-0, er det utrolig sterkt. Clijsters i normalt slag er blant verdens fire-fem beste spillere, og snart kommer rankingen dit også.

I finalen møter hun Maria Sharapova, som hun har slått to ganger før. Umulig å si hvem som vinner, jeg holder en knapp på Clijsters. Hun er sterk psykisk så lenge det ikke dreier seg om de aller siste rundene i Grand Slam-sammenheng.