Mens Rafael Nadal har knipset bort alle utfordrere i oppkjøringen til French Open, råder kaoset på damesiden. De ni grusturneringene som er blitt spilt siden mars, har hatt ni ulike vinnere. Akkurat nå er det vanskelig å peke ut en favoritt til French Open, men av gammel vane tipper jeg Justine Henin vinner.
Stikkord: Mauresmo
Tilbake igjen
Der. Ferdig med ei hektisk uke, nyss hjemkommen fra bryllup i Haugeund. Viktigere ting står for døra: French Open. Jeg fikk med meg siste sett av Mauresmos årlige hjemmefiasko, mot en utrent A.L.Grönefeld fra Tyskland. Dameklassen er åpen i år.
Mer i morgen fra meg.
Overraskende lørdag
Rafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.
I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.
Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.
Jeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.
Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.
I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.
Party like it´s 1999
Har det allerede gått ti år? Ti år siden jeg satt på hybelen til Jarle og Trond i et snøfylt Oslo og fulgte halvt med på Australian Open? Ti år siden Amelie Mauresmo slo gjennom i Australia, da hun slo Davenport i semifinalen og tapte for Hingis i finalen?
Huttetu. Mauresmo har vunnet to Grand Slam-titler siden den gang, men etter triumfene i 2006 har hun slitt. Hun innledet 2009-sesongen med seier mot Jelena Dokic i Brisbane, også hun fikk sitt gjennombrudd for ti år siden. Mauresmo vant 7-6, 7-6 i dag. Og siden dette er internett, og jeg kan lese om den kampen allerede nå, legger jeg like godt en lenke til The Canberra Times sin dekning av kampen. Dokic etterpå:
“I had my chances. I think if I won that first set, the match would have been completely different. That first set was really difficult mentally. She came out with the better points at the right time. It was really just a lack of matches for me. And a lack of matches at this level.»
Fun fact: Kampen ble spilt på Pat Rafter Arena. Patrick Rafter har altså en større tennisbane oppkalt etter seg. Ikke verst, og jeg kan ikke huske å ha hørt om Pete Sampras Arena noen gang.
Her er slutten av semifinalen for ti år siden, hvor Mauresmo var helt ukjent. Davenport var verdensener, hun vant første sett og hun ledet 4-3 med egen serve i tredje sett. Sjekk den nydelige backhanden på matchballen.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=xFWoYfJxKlQ]
Dokic prøver på nytt i Australia
Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.
1999 ble et turbulent år i kvinnetennisen. Steffi Graf vant sin siste Grand Slam-tittel, og Amelie Mauresmo og Kim Clijsters fikk sine gjennombrudd. Det ble også året hvor en del unge jenter presenterte seg som framtidige storspillere, for så å forsvinne nesten like kjapt. Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic spilte semifinaler i Wimbledon. Jelena Dokic fikk sitt gjennombrudd i samme turnering da hun slo Martina Hingis, og hadde også noen fine resultater de neste årene.
Men Dokic hadde personlige problemer nok til et kobbel psykologer (det største: pappa Dokic), og har de siste årene vært helt ute av bildet. Nå skal hun kjempe om en av gratisbillettene til Australian Open, som forresten har fått fine nye nettsider.
Maurezzzmo
Tennis på tv:
Amelie Mauresmo – Mara Santangelo 6-1, 6-2
3.runde, Wimbledon
Jeg har aldri fått noe særlig varmt forhold til Amelie Mauresmo, selv om jeg har sett henne jevnlig siden gjennombruddet i Australien Open for åtte år siden. Hun virker sympatisk og smart, og veldig menneskelig med sine mange mentale svingninger (særlig på hjemmebane i French Open). Men Mauresmo sin tennis får meg ikke til å lene meg framover i stolen, selv når hun vinner.
Det er noe litt nølende og tillært over Mauresmo, synes jeg. I den grad en enhåndsbackhand kan være stygg, synes jeg Mauresmo sin er det. Serven er ganske effektiv, men det er ikke noen visuell snert i den, hun bare legger seg innover og slår sånn passe overbevisende. Jeg synes hun virker i overkant passiv ved nettet.
Men hun er blant verdens beste til tross for mine smaksmessige innvendinger. Mot Santangelo trengte hun ikke være i nærheten av sin beste form. Det var nok å følge Björn Borgs oppskrift: Gi motstanderen en sjanse til å bomme. Det gjorde Santangelo så snart hun hadde muligheten.
Kampens høydepunkt kom på breakball til Santangelo på stillingen 2-5 i andre sett. Santangelo slo en ekkel lav, kort volley, og Mauresmo sprintet diagonalt og flikket den på skrått over nettet for en ren vinner. Like etter var det slutt.
Overkjøringer
Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:
Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.
Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!
Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.
Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)
Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.
Henin ute før det begynte
Australian Open mistet et av de store trekkplastrene da Justine Henin gjorde det kjent at hun trekker seg fra turneringen.
Årsaken er den alltid like diffuse forklaringen «personlige grunner». Det kan bety hva som helst, og åpner for mange speskulasjoner. Jeg velger å tro at det er noe skikkelig bak avgjørelsen. Henin forlot Australia med en stor pipekonsert som akkompagnement i fjor. Hun fikk alvorlig juling av Mauresmo i finalen, og trakk seg før kampen var ferdig. Etterpå skyldte hun på en skade som visstnok hadde vært der lenge, selv om hun rett før finalen sa at hun var bedre enn på lenge.
Min favoritt er Sharapova, med Clijsters og Mauresmo like bak. Et par andre russere kan også bli farlige (Kuznetsova, Dementieva, Safina), pluss uforutsigbare folk som Jankovic, Vaidisova og Williams-søstrene.
M-, eller noe sånt
Jeg lurer på hva Martina Hingis tenker nå. Hun er ferdig med sin mye omtalte comeback-sesong, og bekreftet at hun trolig er det største balltalentet innen dametennis de siste 20 årene.
Men hun bekreftet også at hun ikke klarer å henge med helt i toppen. Nå skal jeg ikke være surmaget, for Hingis kvalifiserte seg for WTA-sluttspillet, endte året som nummer sju og vant to titler. Det finnes millioner av tennisspillere som ville ofret kroppsdeler for en sånn sesong.
Jeg så Hingis noen ganger i år, både live i Paris og på tv. Som før hun la opp, satt jeg hele tiden med en følelse av at kampen var i motstanderens hender. Hingis gjør få feil og spiller oppfinnsomt. Men hun har ikke så mye i verktøykassa dersom motstanderen finner formen.
Da Hingis la opp, var Capriati, Davenport og Williams-søstrene de farligste, i tillegg til Clijsters og Henin. Nå er det det mye russerne som dominerer. Hingis tok et par seire mot dem (blant annet Sharapova og Kuznetsova). Problemet hennes er at det er så mange gode spillere nå, at Hingis må slå flere av samme kaliber for å nå vinne turneringer. I Grand Slam-sammenheng blir det nesten umulig.
Det må svi litt at Amelie Mauresmo er verdens beste nå, hun hadde i alle fall den beste sesongen i 2006. Mauresmo var motstander da Hingis vant sin siste Grand Slam-tittel for snart åtte år siden (Australian Open 1999). Mauresmo har utviklet seg mye siden den gang. Det samme kan ikke sies om Hingis.
Men 2006 ble mye kjekkere enn det kunne blitt på damesiden takket være Hingis. Jeg tenker vi sier M- i karakterboka.
Madrid-oppstillingen klar
Jeg har forsømt meg på dametennis i det siste. Nå er startoppstillingen til deres WTA-slutspill klar:
Martina Hingis
Kim Clijsters
Justine Henin
Amelie Mauresmo
Maria Sharapova
Nadia Petrova
Elena Dementieva
Svetlana Kuznetsova
Fire russere, to belgiere, ei sveitsisk og ei fransk jente. Ingen amerikanske, det er verdt å merke seg. Turneringen spilles i Madrid fra 7-12. november. Spørsmålene er blant annet disse:
Kommer Hingis til å bli blåst av banen?
Er Clijsters skadefri?
Kommer Dementieva sin serve til å bryte sammen under press?