Den lengste kampen

John Isner og Nicolas Mahut ville trolig gått inn som to parenteser i tennishistorien, hadde det ikke vært for kampen som ble avsluttet i dag. Isner vant 70-68 i femte sett, i tidenes suverent lengste tenniskamp – 11 timer og 5 minutter. Noen mener dette er et godt eksempel på hvorfor Wimbledon bør innføre tiebreak i femte sett. Jeg er ikke helt sikker på det.

Tap-tap-tap

Gras igjen. Vi går fra rød grus til grønt (og delvis brunt) gras, fra de latinske landenes grusturneringer til de nordeuropeiske graturneringene. Fra høy sprett til lav sprett. Og ikke minst: Lyden av grastennis er en helt annen.

Et friskt, kortvarig pust

Nicolas Mahut ble en yndling i Artois-turneringen like før Wimbledon, hvor han slo Rafael Nadal og nådde finalen mot Andy Roddick. Der hadde han matchball, men tapte til slutt. Franskmannen kastet seg rundt nettet og spilte grastennis av typen som fikk alle nostalgikere til å få våte øyne.

Samtidig fortsatte Richard Gasquet sin nedtur før Wimbledon. Dersom jeg skulle satt penger på Gasquet eller Mahut i kampen de spilte i Wimbledons andre runde, ville jeg uten tvil satt dem på Mahut. Settsifrene ble enkle og greie: 6-4, 6-3, 6-3. Til Gasquet! Selv om han spilte strålende tennis i Queen’s, var Mahut ranket for langt nede på ATP-listen til å få gratisbillett til Wimbledon. Han måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har kanskje vært i form for tidlig – i tillegg til å ha spilt veldig mye tennis de siste 14 dagene.

Statistikken fra kampen viser at Gasquet vant 93 prosent av poengene på sin førsteserve, og det er et utrolig høyt tall, selv på gras. 71 prosent på andreserven er også veldig bra, og noe sier meg at Mahut ikke hadde sin beste dag som servemottaker. Noen andre syke Gasquet-tall fra kampen er 41 vinnerslag og 15 upressede feil.

Fortsetter han sånn, kan han omsider få sitt store gjennombrudd. Kvartfinale mot Roddick bør være et realistisk mål. Gasquet har vært stemplet som det neste store i mange år, og dersom han og Djokovic får mer erfaring, bør de sammen med Rafael Nadal gjøre tennisen interessant også etter at Federer har lagt opp. Her er intervjuet med Gasquet etter seieren.

Effektiv og konsentrert Federer

Tennis på tv:
Roger Federer – Nicolas Mahut 6-3, 7-6, 6-4
3.runde, Wimbledon

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenDet er en åpenbaring å se Roger Federer spille på gras. Jeg har ikke sett mye av de andre Wimbledon-triumfene hans, men etter å ha sett to-tre kamper i årets turnering, forstår jeg hvorfor han er så vanskelig å slå.

Federers underskrudde backhand kommer best til sin rett på graset, den graver seg ned og krever eksellent teknikk av motstanderen for at han skal kunne gjøre noe med den. Sveitseren får også rikelig betalt for refleksene sine i servereturene. Ofte er det nok å få en racket på ballen, som tar peiling på motspillernes tær. Slike returer er det få som klarer å gjøre noe med.

Sist men ikke minst: Federer velger nesten alltid de riktige løsningene. Han har et instinkt for når han skal gå til nettet, og når han skal holde seg bak.

Så hvem skal slå Federer i Wimbledon? Dagens motstander Nicolas Mahut prøvde på den eneste muligheten han hadde, nemlig å satse høyt. Etter å ha tapt første sett, fikk Mahut uttelling i andre. Han fyrte av andreserver med stor risiko, og de fleste traff der de skulle. Men Federer klarte å holde frustrasjonen i sjakk, og holdt sine egne servegame uten problemer. I tie-breaket var Federer suveren. (Siste sett så jeg ikke.)

berdychFederers vei mot sin fjerde strake Wimbledon ser mer og mer lovende ut. Når dette skrives er David Nalbandian utslått. Lleyton Hewitt måtte slite med Hyung-Taik Lee i fem sett. Tomas Berdych (bildet) holdt på like lenge for å slå Tommy Haas, og slitne Berdych møter Federer i neste runde.

På motsatt side av trekningen møtes Nadal og Agassi i tredje runde, men begge har spilt så dårlig at Federer vil slå dem uten problemer. Selv om Federers Nadal-kompleks er godt dokumentert, skal han være i en annen divisjon enn spanjolen på gras.