Har du lyst å vinne flere tenniskamper, og samtidig bli det største dra-til-trynet i tennisklubben din eller i spillergruppa di? Lån øre til Simon Ramo.
Når jeg ikke tenker på tennis, jobber jeg på Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. En del av jobben er å produsere podcast-serien vår om litteraturens klassikere. Vår dom over mer enn 40 klassikere finner du på solvberget.no/klassikere, les og lytt! Til sommeren kommer det ti episoder om udødelige sakprosabøker, altså fagbøker (til forskjell fra skjønnlitteratur (romaner, noveller, skuespill osv.)). En av bøkene vi skal lese og snakke om, er Fyrsten av Niccolò Machiavelli. Det er en beskrivelse om hvordan en hersker skal skaffe seg makt, og hvordan han skal beholde den.
I forordet til den norske utgaven jeg tok med meg hjem, nevnes det at det også finnes en tennisbok (!) med utgangspunkt i Machiavellis klassiker. Jeg ble nysgjerrig. Jeg trodde toppen av tenniskynisme var Brad Gilberts Winning ugly. Sannsynligvis tar jeg feil.
En liten advarsel: Les videre på eget ansvar, ikke kom og klag på at jeg har fordervet deg. Jeg har funnet et gammelt intervju med forfatter Simon Ramo fra 1985, som sto på trykk i Los Angeles Times. Hans syn på tennis er beksvart. En lek, et spill, en fornøyelse, er det ikke derfor vi spiller tennis, vi som ikke skal sanke ATP-poeng? Ikke Simon Ramo. Hvis du følger rådene hans, kommer ingen til å ville spille tennis med deg. På eget ansvar, her er noen av tipsene hans:
- Slå bevisst dårlige slag under oppvarmingen, for å nekte motstanderen rytme.
- Skryt detaljert av et uvanlig godt slag fra motstanderen din, framhev tekniske detaljert ved det. Han/hun vil bli opphengt i hva som gjorde slaget så godt, og miste konsentrasjonen. Hurra!
- Ang. punktet over: Dette funker spesielt godt hvis motstanderen har levert en kanonserve. Mind games!
- Spør om spilleren er klar før poenget begynner, eller om hun/han var klar etter at det er spilt. Herlig forstyrrelse i konsentrasjonen!
- For å få linjeavgjørelser til å gå i din favør: Døm et par baller som er klart ute, inn, tidlig i kampen. Motstanderen vil anse deg som ekstremt ærlig, og gi deg masse tvilsomme linjeavgjørelser i din favør resten av kampen.
Simon Ramo har også skrevet en bok med en triveligere tittel: Extraordinary tennis for the ordinary player;: Winning strategy for the tennis enthusiast who plays for fun. Så vidt jeg har oppfattet, er begge vanskelig å få tak i.
En av de sentrale innsiktene for Ramo er at tennis spilles på fundamentalt ulikt vis. Proffene vinner poeng, amatører taper dem. Den som vinner amatørkampene, er den som lar motstanderen gjøre feilene. Men det er fullt mulig å oppnå uten å la seg inspirere av Fyrsten, etter min mening.