Jeg har skrevet altfor lite om kvinnetennis på denne bloggen de siste månedene. Skeivfordelingen er enorm.
Grunnen er at også jeg griper til det mest nærliggende. De mest interessante historiene de siste årene har vært på herresiden, enten med de internasjonale brillene (Nadal og Federers tilbakekomst) eller de norske (Casper Ruuds klatring på rankingen).
Kvinneklassen har handlet mest om Serena Williams sin jakt på rekorder. Det er selvsagt interessant nok, men alle idretter er avhengige av å etablere nye navn for å holde på interessen. Eventuelt at mer enn én spiller holder seg stabilt i toppen i årevis, slik det har vært på ATP-touren de siste 10-12 årene.
Tennis på tv: Petra Kvitova – Eugenie Bouchard 6-3, 6-0 Finale, Wimbledon 2014
Tenk fort: Hvor mange av dagens kvinnespillere har vunnet Wimbledon mer enn én gang? Det er tre av dem; Serena og Venus Williams. Og Petra Kvitova.
Damefinalen i årets Wimbledon ble et antiklimaks, hvis man mener at en kamp skal ha to rivaler som spiller opp mot sitt beste for at en kamp skal være severdig. Hvis man er fornøyd med å se én spiller pulverisere den andre med sin aller ypperste tennis, var damefinalen en strålende kamp.
Petra Kvitova har hatt oppturer og mange flere nedturer etter at hun vant Wimbledon i 2011. I Wimbledon-finalen møtte hun Eugenie Bouchard, som nådde finalen uten å tape noen sett. Bouchard er WTA-tourens flavour of the year, og det er fullt forståelig. I finalen mot Kvitova hadde hun ingen sjanse. Det var tennisens enkel logikk som slo inn: Bouchard er en jevnt bedre spiller, men Kvitovas toppnivå er mye høyere. Kvitovas spill var i Himalaya-høyde i hele finalen.
Petra Kvitova i Wimbledon 2011 (Wikimedia).
Petra Kvitova minner meg om Goran Ivanisevic, for dere som husker ham – minus temperamentet. Ivanisevic på sitt beste kunne få matche, men han klarte sjelden å holde det nivået i hele kamper, for ikke å snakke om turneringer. Unntaket var Wimbledon, hvor Ivanisevics serve kom til sin fulle rett. Han vant turneringen i 2001, ranket som nummer 125 i verden.
Bouchard bygger sitt spill på å ta ballen tidlig (gjerne med sin irriterende knebøy-forehand), men fikk aldri sjansen mot Kvitova, som traff med alt. Bouchard fikk bare én sjanse til å bryte (som hun tok), Kvitova hadde 13. Jeg ble overrasket over at Kvitova bare slo 4 serveess, men til gjengjeld vant hun 82 prosent av poengene etter førsteserven sin.
Det er vanskelig å si hvor Kvitova går etter dette. I 2011 klarte hun ikke å leve opp til forventningene. Hun er tre år eldre nå, uten at jeg tror hun kommer til å bli en konstant trussel året rundt. Til det sitter den risikable spillestilen hennes for dypt i henne til at hun kommer til å forandre seg. Til gjengjeld får vi (og hun) kamper som Wimbledon-finalen, hvor alt sitter.
Eller Eugenie Bouchard som hun heter, det er bare å lære seg navnet enten du skal si det eller skrive det. Hun spilte i dag sin tredje Grand Slam-semifinale av tre mulige i 2014, og det bare 20 år gammel. Hun ser bra ut (alltid en fordel), hun snakker engelsk (det betyr fortsatt mye i en så globalisert verden) og hun vinner kamper. What´s not to like? (Okei, jeg var ikke helt solgt da jeg så Bouchard i French Open, men man diskuterer ikke med suksess. Bouchard har mye av den nå.)
Eugeinie Bouchard (Wikimedia) i kjent posisjon: Nær grunnlinjen, i ferd med å kaste seg over en backhand.
Bouchard slo det andre 2014-fenomenet, Simona Halep, i strake sett i semifinalen. I finalen møter hun en av de halvnye, Petra Kvitova. Store ting ble spådd for Kvitova etter at hun vant Wimbledon i 2011. Det har blitt med glimtene. Kvitova slo landskvinne Lucie Safarova i sin semifinale.
Bouchard og Kvitova har bare møttes én gang før, i fjor. Da vant Kvitova. Spiller hun på sitt beste, er det godt nok til å slå Bouchard. Kvitova minner meg litt om Goran Ivanisevic; høye topper og dype daler, med serven som fremste våpen. Kvitova har flest serveess i turneringen (38), men er ikke blant de 20 beste når det gjelder poeng vunnet etter førsteserven. Hun har også slått en del dobbeltfeil (16).
[polldaddy poll=8164363]
Og har du sett: Canada har enda en spiller i turneringen i det den nærmer seg klimaks. Milos Raonic skal prøve å gjøre det få har gjort før, nemlig å slå Roger Federer i Wimbledon. Jeg leste et sted at Federer bare har tapt turneringen én gang etter å ha nådd semifinale. Det var i (den noe oppskrytte) finalen mot Rafael Nadal i 2008. Jeg kan ikke helt se for meg at Raonic skal blåse Federer av banen i selveste Wimbledons semifinale, men samtidig: Federer spiller sjelden 6-7 gode kamper på rad, og han kan bli sur hvis han blir herset med. Milos Raonics serve har potensiale til å gjøre det, og da kan det bli en kort kamp.
Den andre semifinalen er også åpen, Grigor Dimitrov mot Novak Djokovic. Dimitrov er god og skapt for gress, men kan han motstå Djokovics konstante press i fem sett? Det gjelder i denne kampen som den forrige: Historien tilsier Djokovic-Federer i finalen, men heller ikke de legendene kan vinne til evig tid. Spådom: En av de unge kommer til å vinne sin semifinale, men jeg vet ikke hvem av dem.
Tennis på TV:
Angelique Kerber – Petra Kvitova 7-6, 1-6, 6-1
Kvartfinale, Roma
Petra Kvitova har gjort det til sitt kjennemerke å variere enormt. Hun vant Wimbledon i fjor, skuffet i hardcourtsesongen etter, vant WTA-sluttspillet, nådde semifinalen i Australia i år og etter det…har hun ikke vært mye å skryte av.
Hekkan! Li Na har slått Petra Kvitova i Sydney (1-6, 7-5, 6-2), og dermed utsatt Kvitovas varslede overtakelse av WTA-toppen. Hvis Kvitova hadde vunnet denne turneringen, hadde hun blitt ny verdensener, noe en hel tennisverden venter på. Inntil videre er Caroline Wozniacki numero uno.
I går så jeg 6- og 7-åringer spille håndball i Mastrahallen. Tankene gikk tilbake til mine egne turneringer i barne- og ungdomsalder. Jeg husker at vi hadde noe som het B-sluttspill den gangen. Det var en trøsteturnering for lagene som ikke var gode nok til å nå opp i det ekte sluttspillet. Ikke noe galt i det, å la oss unger spille flere kamper selv om vi egentlig var utslått.
Gudene skal vite at Caroline Wozniacki hadde trengt en seier i WTA-mesterskapet. Hun sloss seg gjennom den første kampen, mot Radwanska, men tapte mot Zvonareva og Kvitova.
Tennis på tv: Petra Kvitova – Vera Zvonareva 6-2, 6-4 Gruppekamp, WTA-sluttspillet
Er Petra Kvitova kvinnetennisens redningskvinne? Kampen i dag viste hvorfor det er lov å håpe. Vera Zvonareva så stort sett ut som en pusher. Dette var Kvitovas show.
Petra Kvitova vant Wimbledon i sommer. Etter det har hun ikke vunnet noe særlig. Ikke før nå: Hun tok pokalen hjem i Linz, Østerrike. Jeg må innrømme at innendørsturneringer i Mellom-Europa om høsten står et stykke nede på listen i mitt tennishierarki. Jeg så noen games her og der på Eurosport fra turneringen. Glisne tribuner plassert langt unna banen. Et trist syn, i grunnen.
Det ble en stor tirsdagskveld på Martinique for De skarpeste knivene i skuffen: Selv med lagkapteinen nede i Sør-Europa et sted dro vi i land en seier og en andreplass på tirsdagsquizen.
Hjemme igjen ble det tid til litt US Open før gluggene senket seg.
