For en forskjell halvannen uke kan gjøre. Indian Wells-turneringen blåste liv i både dame- og herretouren.
Daniela Hantuchova vant sin første turnering på overbevisende manér i 2002. Fem år senere vinner hun karrierens andre tittel, på samme sted. Jeg har ikke googlet spørsmålet, men jeg tviler på om noen andre spillere har brukt fem år mellom sine to første pokaler.
Indian Wells er en av de største (den største, vil noen si) utenfor Grand Slam-sammenheng, og tittelen beviser at Hantuchova har det som trengs. Hantuchova har alltid frustrert meg. Hun har stor rekkevidde, og et bra treff på ballen. Men hun har gjort det til en vane å knekke sammen når turneringer går mot slutten.
Svetlana Kuznetsova har jeg alltid hatt sansen for. Hun har en kompakt tøffhet i spillet sitt, og slår seg sjelden helt vekk. Finaleplassen i Indian Wells er gode nyheter.
Men den største storyen fra den amerikanske ørkenen er herreklassen. Det er ikke mer enn to uker siden det var opplest og vedtatt at
– Federer kom til å cruise gjennom sesongen (noen snakket om at han kunne forbli ubeseiret i hele 2007!)
– Nadal var på full fart nedover
Nadal vant Indian Wells, etter å ha slått Roddick og Djokovic på veien. Federer tapte sin første kamp for året. Det var Nadals første tittel siden French Open. Den gir tilbake mye av det han har manglet det siste halvåret: Selvtillit, som mye av Nadals spill er basert på. Snart begynner grus-sesongen, og Nadals tittel viser at han er Mannen på grus fortsatt.
Noen tap svir mer enn andre, og Roddicks soleklare tap for Federer (AO) og Nadal (IW) må ha satt sine spor. Nå følger Key Biscane-turneringen i Florida, hvor Roddick kan bygge opp litt selvtillit. Men så er det igjen klart for tre måneder med grustennis, hvor Roddick aldri har vært god. Jimmy Connors var en vitamininjeksjon da han begynte å trene Roddick i fjor sommer. Jeg vet ikke hvor lenge det samarbeidet fortsetter dersom Roddick går gjennom turneringene fram til Wimbledon med samme nedadgående kurve som han har hatt etter jul.