Stikkord: kamprapporter

Hvis det ligner på en gruskamp, kommer Dominic Thiem til å vinne

Tennis på tv:
Dominic Thiem – Felix Auger-Aliassime 7-6, 6-1, 6-1
Åttendedelsfinale, US Open 2020

Mot slutten av det tredje settet måtte en av dommerne flytte seg når Dominic Thiem skulle returnere serve – Thiem trengte plassen der bak til å stille seg opp på. Hodet hans var knapt synlig på tv, så langt inntil veggen sto han.

Dominic Thiem er den høyest rankede spilleren som fortsatt er med i US Open. Hans beste resultater har vært på grus – han har to tapte finaler i French Open som beste Grand Slam-resultat. Til tider var det bare fargen på underlaget som fortalte at dagens kamp foregikk på hardcourt. Thiem klarte å få kampen til å bli spilt på premissene han bestemte, og det er første steg mot seier.

Poengene foregikk stort sett slik at Felix A-A presset på mot Thiem nedover i banen, hvor Thiem ladet og slo med mye spinn og fart tilbake. Dette er det bare Rafael Nadal som gjør bedre enn Thiem i verden.

Stadig oftere ble poengene avsluttet med en upresset feil av kanadieren. Skjønt å kalle det upresset blir feil – det er klart A-A ble presset av Thiems konstante slagstyrke. Og stadig oftere ble A-A stående og glane ut i ingenting mellom poengene. Motet forsvant i sett to og tre.

Hva kunne A-A gjort annerledes? Thiem la opp til å ville løpe mye, og hvis A-A hadde klart å vinkle flere av slagene skrått ut av banen, ville Thiem fått enda flere meter å tilbakelegge. Men altfor ofte ble A-A litt overivrig når han skulle sette inn det avgjørende støtet.

Thiem møter en terrier i kvartfinalen, australske Alex de Minaur. Jeg tror ikke de Minaur kollapser slik A-A gjorde i slutten av dagens kamp, og de Minaur spilte en smart og disiplinert kamp mot Pospisil i dag.

Shapovalov til fjerde runde i US Open

Denis Shapovalov backhand
Denis Shapovalov slår en backhand i Stockholm Open 2019.

Tennis på tv:
Denis Shapovalov – Taylor Fritz 3-6, 6-3, 4-6, 7-6, 6-2
3. runde, US Open 2020

Når Stan Wawrinka en gang legger opp, er det Denis Shapovalovs enhåndsbackhand alle kommer til å snakke om. Jeg unner alle å se den på nært hold. Han lader den med all mulig kroppsrotasjon og ser nesten ut til å slå den nedover selv når han slår den med toppspinn.

Jeg kom inn i denne kampen i begynnelsen av femte sett. Shapovalov hadde kjempet seg tilbake i kampen og knepet det fjerde settet i et tie-break, og brøt Fritz med en fin forehand til 2-0 i femte sett.

Shapovalov fortsatte i samme stil, og gikk opp til 3-0. Det neste gamet – Fritz´ siste sjanse, ville jeg tro – gikk Fritz´ vei etter litt rusk i forgasseren. 3-1, men bare ett servebrudd.

Shapovalov er en spiller det er lett å like. Han har en effektiv stil, med mye kraft og en enkel spilleplan. Shapovalov holdt til 4-1 i femte sett, og ingenting tydet på at Fritz skulle snu dette.

Taylor Fritz holdt igjen til 4-2, i en kamp som det så ut som begge spillerne bare hadde lyst å bli ferdig med. Fritz vant det første poenget i neste servegame, på Shapovalovs serve, og hyttet forsiktig med racketen av glede. Et ess fra Shapovalov fulgte, så enda et ess ned langs midten til 30-15 og et tredje ess til 40-15 og et fjerde ess til 5-2 og game for Shapovalov.

Shapovalov fikk to matchballer etter løssluppent spill i Fritz´ serve, og vant kampen på den andre da Fritz gjorde enda en feil fra grunnlinja.

Denis Shapovalov møter David Goffin i neste runde, og det blir en vanskeligere test. Goffin har masse rutine, og trengte bare tre sett mot Krajinovic i dag.

Fra arkivet: Sampras-Agassi 6-7, 7-6, 7-6, 7-6 (US Open 2001)

Tennis på YouTube:
Pete Sampras – Andre Agassi 6-7, 7-6, 7-6, 7-6
Kvartfinale, US Open 2001

Nå i koronapausen har Wimbledon sendt verdens lengste tenniskamp i sin helhet på YouTube, for dem som har lite å fylle dagene med.

Spenning uten forløsning?

Nylig ble kvartfinalen mellom Pete Sampras og Andre Agassi fra US Open 2001 lagt ut. Det nevnes ofte som en av de beste kampene som er spilt i den turneringen.

Det har blitt sagt at denne kampen er spenning uten forløsning, og jeg skjønner hva som menes med det. Fire sett, alle til tie-break, ingen servegjennombrudd.

Nivået er skyhøyt gjennom hele kampen, på en gammeldags måte. Ikke ved at de slår noe svakere enn dagens generasjon, men sett fra spillerhøyde er det lett å se utviklingen i spinn som nyere strengeteknologi har ført til. Ballene stuper ikke ned på samme måte som i dag.

Sampras-Agassi rundt årtusenskiftet

Pete Sampras og Andre Agassi spilte mange minneverdige kamper mot hverandre rundt årtusenskiftet:

  • Sampras spilte sin kanskje beste kamp i Wimbledon-finalen 1999.
  • Han slo Agassi i finalen av Los Angeles den sommeren.
  • Sampras var like suveren i ATP-sluttspillfinalen samme år.
  • Agassi vant semifinalen i Australian Open 2000 i fem sett.

Før US Open 2001 hadde Agassi vunnet de to siste kampene mot Sampras på hardcourt, i Indian Wells og Los Angeles.

En forehandmiss for evigheten

Agassi var favoritt ved inngangen til kampen i US Open, og spilte da også en nærmest feilfri kamp.

Nærmest. I tie-breaket i fjerde sett slår Agassi en enkel forehand rett i nettet, og kommentatorene sier at det bare er hans upressede feil nummer 17 for kampen. Kun 17 upressede feil på 52 spilte games skal være mer enn nok til å vinne enhver tenniskamp. «That was surprising. That came from nowhere.», sier kommentatorene, og har helt rett.

Da Agassi slo Sampras i Australian Open 2000, falt avgjørelsen i det fjerde settets tie-breaket, etter det ble femte sett en formalitet.

Noe lignende ser ut til å skje i denne kampen også. Agassi kommer seg til 30-30 på Sampras´ serve, og er to poeng fra settet på stillingen 6-5 i game i fjerde sett. Sampras bommer på førsteserven. Han setter en andreserve til et ess ned langs midtlinjen, og holder til 6-6 med en luftig volley som seiler inn:

I tie-breaket tar Agassi ledelsen 3-1, og hvis det er ett poeng jeg tror han ligger våken og tenker på om natta i dag, 19 år senere, må det være forehanden som han måker rett i nettet på det femte poenget. Hadde han tatt det poenget, tror jeg settet langt på vei ville vært avgjort. Av hans egne reaksjoner å dømme, tenkte han også det samme selv rett etter missen.

Sampras slår et ess til 3-3, et nytt ess til 4-3 og skaffer seg det avgjørende rykket i neste poeng til 5-3: Han venter i backhandhjørnet hvor han ser at Agassi kommer til å slå, og sender en sjelden backhandvinner ned langs linjen mot en feilplassert Agassi. Sampras får den første av tre matchballer når Agassi slår en enkel backhandvolley ut.

Her skulle kampen sluttet i Pete Sampras´  hender, men  i stedet misser Sampras på en litt triksen volley. Sampras følger opp med en dobbeltfeil, og Agassi server på Sampras´ tredje matchball. Agassi slutter med en sjelden forehandmiss til, og Sampras vinner kampen 6-7, 7-6, 7-6, 7-6.

Sampras og Agassi i forhold til Federer og de

Hvor gode var Pete Sampras og Andre Agassi sammenlignet med dagens beste? Det er vanskelig å si, for teknologien har endret seg siden 2001. Federer, Nadal og Djokovic spiller med mer spinn i ballen, og ballvekslingene er mye lenger enn vi ser her.

Men litt vet vi. Andre Agassi var mye nærmere sin karrieretopp i 2001 enn han var i 2005, da han nådde finalen i US Open mot Federer, en kamp hvor han hadde et godt tak på Federer i store deler av kampen – i et år hvor Federer var tett på sine beste år på banen.

Så når en yngre Andre Agassi hadde minst like store problemer mot Pete Sampras som en eldre Agassi hadde mot Federer, er det rimelig å si at Sampras var helt på høyden med Federers hardcourt-nivå. Det er et åpent spørsmål hvordan Sampras ville tilpasset seg strømingene utover 2000-tallet, hvor teknologien først og fremst har kommet returspillerne til nytte mer enn serverne.

Casper Ruuds første ATP-tittel!

Tennis på tv:
Casper Ruud – Pedro Sousa 6-1, 6-4
Finale, Buenos Aires (ATP 250)

Casper Ruud skal spille finale i Buenos Aires, og møter 145-rankede Pedro Sousa. Ruud skal vinne dette, og det vil i så fall bli Norges første ATP-tittel noen gang. No pressure, Casper!

Hvilken mannlig skandinav var den siste til å vinne en ATP-tittel? Har det vært noen etter Robin Söderling i 2011?

Best av tre sett, førstemann til seks game vinner settet:

Første sett

Ruud – Sousa 1-0: Sousa stiller med en Donald-aktig bandasje på venstre legg, og strekker på leggen allerede i første game. Kommentatorene holder Sousas backhand for å være hans beste slag, men han avslutter gamet med en feil fra den flanken. Enkelt game for Ruud.

Ruud – Sousa 2-0: Sousa tar de tre første, så Ruud de tre neste. Sousa vifter en forehand langt ut, og breaksjanse for Ruud. Sousa slår en forehand ut litt senere, og Ruud bryter. De norske kommentatorene sprudler av optimisme.
Og Sousa ser ikke pigg ut.

Ruud – Sousa 3-0: Sousa etterlater seg mye rom på forehandsiden når han server og ellers i grunnlinjespillet. Sousa henger med til 30-30, men Ruud tar de neste med en forehand og en serve. Dette er nesten for lett!

Ruud – Sousa 3-1: Ruud slipper seg litt ned, og Sousa får jubel for fine poeng.

Ruud – Sousa 4-1: Ruud holder som ingenting. Umulig å tape dette settet, det virker som Sousa bare prøver å gjøre en hederlig innsats.

Ruud – Sousa 5-1: Ruud biter seg fast i Sousas game, og jo lenger denne kampen varer, desto bedre for Ruud. Bryter til 5-1. Kommenatorene har omtrent åpnet seierschampagnen allerede.

Ruud – Sousa 6-1: Ruud freser avgårde til 40-0 og tre settballer. Da blir det en pause på grunn av varmekollaps hos en tilskuer på tribunen. Etter noen minutter er hydreringen på plass, og Ruud trenger bare én settball.

Andre sett

Ruud – Sousa 1-0: “Nesten ikke til stede i sitt eget liv”, sang Jan Eggum. Sousa er nesten ikke til stede i denne kampen nå. Sousa mister serven sin uten å vinne noen poeng.

Ruud – Sousa 2-0: Fire nye poeng for Ruud.

Ruud – Sousa 2-1: Ruud blir med på Sousas backhand-prosjekt, selv om det kanskje ikke var planen på forhånd. Et tegn på trygghet. Sousa roter vekk en 40-0-ledelse før han holder serve, omsider.

Ruud – Sousa 3-1: Noen enkle feil av Ruud, men aldri i fare i egen serve.

Ruud – Sousa 3-2: Sousa holder blankt, uten at jeg leser noe i det.

Ruud – Sousa 4-2: Alle gruskamper inneholder en del poeng hvor spillere på defensiven må slice forehanden fordi de er sent ute. Jeg har sluttet å telle hvor ofte Sousa må holde seg inne i poengene på den måten. Lett game.

Ruud – Sousa 4-3: Sousa holder igjen, uten at jeg leser noe i det. Ruud kan ikke tape denne kampen.

Ruud – Sousa 5-3: Et par dårlige valg av Ruud, men han holder serve igjen. Ett game unna!

Ruud – Sousa 5-4: Sousa og Ruud virker å være enige om at Sousa skal ta dette gamet, og sånn blir det. Ruud skal serve for kampen nå.

Ruud – Sousa 6-4: Og der! Ruud vinner turneringen på sin andre matchball, etter et game hvor Sousa kom seg til 40-40. Men det betyr ingenting, Casper Ruud har vunnet Norges første ATP-tittel.

Sofia Kenin vant Australian Open – hva nå?

Sofia Kenin (Wikimedia Commons)Tennis på tv:
Sofia Kenin – Garbine Muguruza 4-6, 6-2, 6-2
Finale, Australian Open 2020

Damefinalen mellom Sofia Kenin og Garbine Muguruza ble mer underholdende enn begynnelsen lovet. Muguruza er den hardtslående av de to, og utstråler en sjefhet på banen som jeg liker. Hun var fast bestemt på å knuse alt som Kenin måtte slenge over nettet, på sin vanlige «jeg vinner og jeg taper kampene mine selv»-måte. (Motto på Muguruzas Instagram-profil: «Life is too big to play small».)

Det funka bra ganske lenge. Kenin hadde tydeligvis en plan om å dra Muguruza ut av stilen med å variere spillet, men da hun hadde slengt i vei tre stoppballer før jeg hadde funnet en komfortabel stilling i stolen, tror jeg Muguruza skjønte tegningen.

Kenin er et nytt bekjentskap for meg. Spillere i kvinnefinalene er gjerne det, det popper opp nye talenter som kanskje/kanskje ikke kan overta etter Serena Williams. (Jeg føler jeg har skrevet den setningen noen ganger opp gjennom årene.) Underveis i kampen ble Jelena Ostapenko nevnt av Eurosports kommentatorer da de svarte på spørsmål om Kenins langvarige potensial (Ostapenko vant French Open en gang), og de trodde Kenin nok hadde spillet til å stabilisere seg i toppen.

Vi får se. Kenin spilte en kreativ, variert og fin tennis i denne finalen, med en enormt lang tilbakesving på forehanden. Mest imponerende var de tre strake breakballene hun reddet på 2-2 i tredje sett, først tre vinnere og så to vinnere til da hun holdt til 3-2. Da var Muguruza ferdig, og dobbeltfeilen på matchballen var en passende avslutning.

Djokovics fremste talent

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)
Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Dominic Thiem 6-4, 4-6, 2-6, 6-3, 6-4
Finale, Australian Open 2020

I boka som bør være alle tennisspilleres bibel, Winning ugly av Brad Gilbert, refererer Gilbert til notater som talentspeidere gjorde om ham da han var ung spiller. Jeg har ikke boka foran meg, så ordrett er dette ikke, men innholdet var omtrent sånn: «Dårlig serve, dårlig forehand, dårlig backhand. Vinner kamper.»

Novak Djokovic har eksellente slag, bevegelse, ballkontroll og alt mulig annet. Han er i en annen talentliga enn Brad Gilbert. Likevel var det sitatet fra Winning ugly jeg kom til å tenke på da jeg så finalen mellom Dominic Thiem og Djokovic i dag. Djokovic vant første sett, men etter de to neste var Twitter fullt av bekymringsmeldinger. Djokovic spilte dårlig. Han var sur og uinteressert, og så ganske kokt ut. Men jo lenger kampen varte, desto mer begynte Djokovics talent for å vinne kamper å skinne.

Hvis jeg skal si noe om slag, så var dette første gangen jeg fikk øynene opp for Djokovics forehand til forehandhjørnet hos motstanderen. Det er ikke et vilt slag, men kontrollert, pressende og ofte en manøver som skaffer Djokovic overtaket i poenget.

I fjerde og femte sett krøp Djokovic nærmer grunnlinja, og Thiem klarte ikke å spille så ekstraordinært som nødvendig er for å slå Djokovic i formen han viste i dag. Underveis begynte jeg også å tenke etter hvor mange av sine Grand Slam-titler Djokovic har vunnet med publikums støtte. Det er ikke mange. Aldri i Wimbledon, aldri mot Federer, og i alle fall ikke i denne kampen, selv om han er kongen av Melbourne. Rart.

Mine tweets fra finalen:

Barty i farti

Ashleigh Barty – Alison Riske 6-3, 1-6, 6-4
Åttendelsfinale, Australian Open 2020

Ashleigh Barty (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ash_Barty_(46174918534).jpg)
Ashleigh Barty (Wikimedia Commons)

Tribunene var fylt opp med trivelige australske tennispensjonister da Ashleigh Barty entret banen mot Alison Riske i dag: Pat Cash, Alicia Molik, Pat Rafter og sikkert flere. Jeg vet ikke om Mark Edmondson og/eller Chris O´Neil var der. De er hjemlandets siste vinnere i singleklassene, og hvis du ikke har hørt om noen av dem, er det helt greit. Australian Open hadde ikke spesielt høy status på 1970-tallet, da de vant. Men nå håper alle at Barty kan vinne turneringen, og det er ingen overveldende favoritter i veien.

Mine notater fra Barty-Riske:

Barty holder greit til 1-0. Bryter umiddelbart Riskes serve, og det australske publikummet har ingen skrupler med å juble over alle typer poeng som Barty henter inn. Barty holder til 3-0 med en kontrollert forehandvinner, og jeg sitter og lurer på hva som skjedde i de to kampene de har spilt mot hverandre før – Riske vant begge.

Alison Riske minner meg om Marion Bartoli i stilen, måten hun legger seg inn i backhanden, for eksempel. Serven minner mer om Juan Ignacio Chela, ved at hun løfter racketen rett bak hodet tidlig i bevegelsen, og holder den der. Den vil aldri få siklende YouTube-videoer laget om seg, men det funker greit nok.

Riske kommer seg inn i kampen til 1-3, og i neste game bryter hun Bartys serve, og vi er tilbake på serve. På dette tidspunktet må jeg ut et kjøreærend, og da jeg kommer tilbake har Barty vunnet første sett, og ligger under 0-2 i andre. Jeg liker Riskes stil, hun satser mye, men ikke vilt. (Selv pendler jeg mellom Michael Chang-aktige evighetspoeng og full spiker, alt mellom er terra incognita).

Barty reduserer til 1-3, og prøver å spille seg varm i dette andre settet, men Riske tar føringen igjen til 4-1. Barty har et større repertoar, men klarer ikke å smarte seg ut av poengene nå. På 5-1 skriver jeg at «Barty har fått stirrå», som på stavangersk betyr at hun glaner umotivert ut i lufta. Det er stillere på tribunen og Riske vinner settet 6-1.

Barty begynner tredje sett med å krangle seg til 1-0, Riske holder til 1-1. Barty klarer endelig å holde enkelt igjen, til 2-1. Hun bryter til 3-1 akkurat samtidig som Eurosport Playeren min går i dass. Playeren har hakket gjennom hele kampen, og variert oppløsningen på bildet konstant, men nå fryser hele bildet. aaaaaRRRRGGGHHHHH!!!! Ja, jeg har stabil nettforbindelse, og kan se timevis med HBO, YouTube, NRK nett-tv eller Netflix uten sånne problemer.

Barty holder igjen til 4-1, og har grepet på det. I begynnelsen skjønte jeg ikke helt hvorfor hun slicet så mye, kanskje var det en del av å mørne Riske fysisk, og det ser ut til å ha virket. Riske holder til 2-4, og prøver å peppe seg opp før neste game. Og ja, hun bryter til 3-4, og holder til 4-4. Barty holder serve igjen til 5-4, og avgjør kampen med et siste brudd i neste sett, akkurat i det Eurosport Player igjen knekker sammen. A r g h.

Djokovic – Federer, ATP-sluttspillet 2019

Roger Federer (Wikimedia Commons)

Tennis på tv:
Roger Federer – Novak Djokovic 6-4, 6-3
Gruppespill, ATP-sluttspillet 2019

Utgangspunktet for denne kampen er enkelt: Vinneren går til semifinale, taperen er ferdig for sesongen. Federer har slitt mot Djokovic i flere år, men innendørs skal han vel ha en sjanse?

Første sett

Djokovic – Federer 1-0: Federer får en breaksjanse allerede i første game, etter en tilsynelatende trygg 40-15-ledelse for Djokovic. Djokovic holder likevel. Alle minus Djokovics team på arenaen ønsker at Federer skal vinne. Akkurat som de gjorde på årets Wimbledon-finale.

Djokovic – Federer 1-1: «Roger Federer to serve», og publikum jubler. Korte poeng, og Federer kommer seg raskt til 40-15, og avslutter gamet med to ess. Grei start.

Djokovic – Federer 1-2: To dobbeltfeil for Djokovic åpner gamet. Federer får en breaksjanse etter en 2017-aktig knallhard backhand, og BRYTER Djokovic med en like fantastisk kule fra backhandsiden, i kampens til nå beste duell.

Djokovic – Federer 1-3: Djokovic får 30-30, men to gode server av Federer gir ham gamet. Federer er flink til å hakke opp spillet med mye underskru (slice) på backhanden. En undervurdert egenskap hos Federer er hans lange armer ut i sidene når han er på defensiven.

Djokovic – Federer 2-3: Kraftig jubel når Djokovic holder. Jeg tror det er fordi Federer uansett leder, og fordi gamet ble avsluttet med et lekent poeng ved nettet. Begge leser hverandres lure påfunn omtrent før de er blitt utført, men så er det også 49. gang de spiller mot hverandre. Dette ser ut til å bli jevnt.

HVORFOR SPILLES SWEET CHILD O´ MINE OVER HØYTTALERANLEGGET I PAUSEN????

Djokovic – Federer 2-4: Federer avslutter gamet med det rareste av serve-ess, en ball som så ut til å ha verdens største overskru, og skjøt rett ut av banen til venstre for Djokovics backhand.

Djokovic – Federer 3-4: Et par oohhhh!-poeng fra Federer, men Djokovic setter en avgjørende backhand på 30-30, og holder. Federer kan vel ikke fortsette like enkelt i sine egne servegame som han har hatt det til nå?

Djokovic – Federer 3-5: Federer tar de to første poengene, før han slenger inn et ess. Han kan vel ikke tape dette settet? Til og med andreservene til Federer gir Djokovic problemer, og Federer holder lett, enda en gang.

Djokovic – Federer 4-5: 0-30 for Federer, to poeng fra settet, og arenaen holder på å gå av hengslene (okei, ikke helt, da. De er britiske.) På 15-30 gjør Federer dagens første dårlige vurdering, når han blir for fiks med en stoppball. Djokovic krabber seg tilbake til 40-30, og sender en serve rett i kroppen på Federer. Nå blir det spennende. Jeg aner litt nerver for Federer.

HVORFOR SPILLES I STILL HAVEN´T FOUND WHAT I´M LOOKING FOR PÅ HØYTTALERANLEGGET I PAUSEN??

Djokovic – Federer 4-6: Nerver? Nei da, Federer server Djokovic av banen, og vinner ALLE DE FIRE POENGENE i servegamet sitt. Første sett til Federer. Smilefjes.

Andre sett

Djokovic – Federer 4-6, 1-0: Okei. Nytt sett. Jeg regner med at Federer ikke får det like enkelt. 15-30 når Djokovic slår en forehand langt ut. Er det kampen mot Thiem som fortsatt plager ham? Federer skyfler to backhander over i neste poeng, men Djokovic klarer ikke å gjøre noe med dem, og Federer får to breaksjanser. Den første bommer Federer på med forehanden, på den andre kommer Federer til nettet på en dårlig angrepsball og blir passert. Federer bommer enda en gang, og dette gamet føles viktig. Djokovic holder til slutt.

Djokovic – Federer 4-6, 1-1: To raske poeng for Federer åpner gamet. Dette er det fine med toppidrettsfolk, de drasser ikke med seg negativ mental bagasje, at Federer hadde breaksjanser i forrige game virker ikke å plage ham. Djokovic slår en perfekt retur og tar seg til 30-40. Og rett etter er Federer hakket for svak på forehanden, og det er deuce. Dette begynner å bli jevnt. To gode server gir gamet til Federer.

Djokovic – Federer 4-6, 2-1: Djokovic åpner med to forehandvinnere ned i Federers backhandhjørne, og kan puste lettere. Høyt nivå nå. Det må føles spesielt gøy for Federer å slå backhandvinnere ned i Djokovics backhand. Djokovic avslutter med en innpisket forehand fra eget backhandhjørne ned i Federers forehand. Et slag av typen jeg kunne prøvd på 142 ganger uten å klare.

Djokovic – Federer 4-6, 2-2: Kommentatorene snakker om at Federer er på vei ned i denne kampen, og Djokovic gnager ham mer på leggen nå. 15-30. 30-30. Djokovic får en breaksjanse med en forehand som han slår til en vinner selv med god margin til linjene. Hm. Federer redder seg ut av det med en nydelig forehand som han slår mens han beveger seg bakover i eget backhandhjørne – 38 år gammel. Strålende serving gir Federer gamet, men dette er ikke lenger enveiskjøring.

Djokovic – Federer 4-6, 2-3: Federer tar de to første poengene, og publikum prøver å juble ham fram. Federer strekker seg på neste poeng så langt han kan en perfekt forehandretur ned i Djokovics backhand, og får tre breaksjanser. Djokovic redder den første, men den neste tar Federer, når han drar ned farten, får Djokovic til å åpne forehandhjørnet sitt, til hvor Federer sender neste forehand, og bryter!

Djokovic – Federer 4-6, 2-4: Federer vinner de to første poengene raskt, og det tredje med en enkel forehand vekk fra Djokovic, som virker litt treg og uinteressert? Nei, da. Han tar de to neste poengene. Federer er heldig med linja på en forehand, og presser fram en feil slik at han tar gamet. Selv Djokovic kan vel ikke snu dette?

Djokovic – Federer 4-6, 3-4: Djokovic kan virke uinteressert, men tar seg enkelt til 40-15, og det er fortsatt bare ett break i dette settet. Djokovic holder til 3-4. Federer trenger bare holde serve to ganger til, så har han kampen. Med tap for Djokovic i dag er Nadal garantert å ende året som nummer én.

Djokovic – Federer 4-6, 3-5: Å, som publikum ønsker at Federer skal vinne. Når han setter vekk en enkel volley til 15-0, høres det godt i rommet. Federer tar de to neste poengene lett, til 40-0. Han avslutter med et ess som snitsjer innom den ytterste delen av servelinja. Han kan ikke tape dette?

Djokovic – Federer 4-6, 3-6: Federer tar de to første poengene til 0-30, to poeng fra kampen. Når Djokovic måker en forehand ut, har Federer tre matchballer. Djokovic går umotivert til nett på neste poeng, og bommer på en volley – Federer vinner og er i semifinalen!

Tennisbloggen på Stockholm Open

Kungliga tennishallen Stockholm
Kungliga tennishallen Stockholm

Den siste ball er slått i Stockholm Open 2019, og Denis Shapovalov vant. Jeg fikk sett to dager med tennis der. Dette er de svinnende minnenes rapport fra idretten som ble bedrevet på turneringens to nest siste dager.

Stockholm Open spilles i Kungliga Tennishallen. Den ligger nordøst i sentrum av byen, i Östermalm. Det er den minste ATP-turneringen jeg har vært på. Det er én publikumsbane der. Det beste med turneringen er intimiteten. Samme hvor dårlige billetter du får, føles det som du er tett på spillet. Vi hadde plasser på kortsidene, men beveget oss også til langsidene noen ganger. Så lenge du ikke tar plassen til noen som er til stede, kan du sitte stort sett hvor du vil. (Vi så også flere svensker som gikk på rødt lys, så mytene om landets regelslaveri er overdrevet.) Tennishallen ligger i spasertur-avstand fra sentrum, gjennom fine boligområder. Stockholm er en vakker by, det er hundreår med stabilt samfunn og jevn velstandsutvikling satt i stein og tre.

Jeg har vært på Roland Garros tre ganger og Masters i Roma én gang før. Forskjellen fra Stockholm Open er at de to førstenevnte foregår ute. Snakkingen på tribunene der går opp i lufta og vekk. Inne i en hall reflekteres lyden i taket, og det tok litt tid før jeg vennet meg til susingen. Det oppleves litt som å være i et kjøpesenter. Til tider påvirket det spillerne, mer om det senere. Bak hver av kortsidene er det spise- og konferanseopplegg, og til sammen gir det turneringen et visst messepreg.

Vi ankom tennishallen fredag formiddag, og fant plassene våre i trebenkene på tribunen. Ta med sitteunderlag hvis du noen gang skal til Stockholm Open. Billetter er i salg fra midten av mai hvert år, men det så ut som det var noen billetter til salgs på spilledagene også. Uten at du trenger å ligge i kø a la Wimbledon utenfor.

Irritasjon 1: Litt mye snakking på tribunene, og på områdene bak hver kortsidetribune.
Irritasjon 2: Musikk før kampen og i pausene. Er ikke poenget med pausene i tenniskamper at spillerne skal konsentrere seg om hva de skal gjøre i de to neste gamene? Og er høy musikk spesielt konsentrasjonsfremmende? Hvem er det som etterspør denne musikken? Hadde det vært stille, ville kanskje publikum engasjert seg mer verbalt i kampene med tilrop til spillerne, i det eneste tidsrommet hvor de har lov å lage lyd? Nå blir lydrommet i stedet okkupert av en DJ.

Fredag

Filip Krajinovic
Filip Krajinovic
Yoshihito Nishioka
Yoshihito Nishioka

Første kamp: Kvartfinalen mellom Krajinovic og Nishioka. På tv ser Krajinovic farlig, men ganske hengslete og halvtrent ut. I levende live er han en presis slagmaskin som setter motstanderen under press med forehanden sin, jeg fikk følelsen av å se Tomas Berdych´ halvbror i aksjon. Japanske Nishioka hadde aldri en sjanse. Dette var en kamp hvor Krajinovic satt med nøkkelen til seier og tap, og det var ikke første gangen. I motsetning til Casper Ruud holdt Nishioka brukbart følge, uten at det det noen gang var tvil om utfallet. Krajinovic vant 6-3, 6-4.

Sam Querrey
Sam Querrey

Andre kamp: Kvartfinalen mellom Pablo Carreno Busta og Sam Querrey. Tennisspillere kommer i alle fasonger. Sam Querrey sleper kroppen etter seg mellom poengene, men transformeres til toppspiller i det han kaster ballen opp for å serve. Synet av en serve på 220 km/t er ikke noe man glemmer så lett. Resten av spillet hans er ikke like imponerende, og andreserven og breakballene blir Querreys svakheter gjennom kampen. Carreno Busta ser mest ut som en fotballspiller, og spanjolens jevnhet vant kampen. Carreno Busta vant 4-6, 6-1, 6-4.

Tredje kamp: Kvartfinalen mellom Shapovalov og Stebe. Denne fikk vi ikke sett noen ting av, på grunn av treg pizzaservering på en av nabolagets puber. Shapovalov vant 6-0, 6-3.

Janko Tipsarevic
Janko Tipsarevic

Fjerde kamp: Kvartfinalen mellom Sugita og Tipsarevic. Klokka var ganske mye. Tipsarevic spiller sin siste sesong på ATP-touren, og speakeren minnet oss på at dette kunne bli hans siste kamp. Et visst historisk sus kunne anes på tribunen. Eller kanskje jeg heller skal si vorspiel-brus? Det var fredagskveld på läktarna, med mye snakk og tidvise lydras av flaskehauger som tømtes i søppelkasser. Janko Tipsarevic og minst to ganger dommeren ba publikum om å dempe seg. Tipsarevic? Den ene kampen jeg husket med ham, er den mot Federer i Australian Open 2008, hvor Federer vant, men Tipsarevic mørnet ham skikkelig. Tipsarevic er bare muskler, tennismuskler. Leggmusklene breier seg ut rett under kneet, og det ikke den ball han gir opp. Det gjør ikke Sugita heller, men i to og et halvt sett er det mest sammenbitte tenner og mye bomming fra begge. Bak oss sitter to lett brisne svensker og kommenterer hvor jäkla dålig kampen er, når de da ikke prøver å kåre den dårligste spilleren som har vunnet turneringen. (Navnene er lett synlige over den ene langsiden. Mardy Fish og Paradorn Srichaphan var deres heteste kandidater.) Men så, midt i det tredje settet, skjer det ting. Tipsarevic og Sugita begynner å drive hverandre rundt over hele banen, i stadig mer spektakulære poeng, for et publikum som nå er helt stille utenom i jubelen mellom poengene. På den tiende matchballen vinner Sugita. Tipsarevic faller til bakken, kysser banen og leverer Stockholm-helgas beste replikk da han får spørsmål om hva som var hans beste øyeblikk i karrieren: «Det var da Viktor Troicki slo Michael Llodra i Davis Cup-finalen i 2010, og vi (Serbia) vant.» Denne kvelden vant Sugita 6-2, 4-6, 7-6.

Lørdag

Femte kamp: Semifinalen mellom Carreno Busta og Krajinovic. Jeg hadde spanjolen som stor favoritt her. Han holdt unna for store, sterke Sam Querrey, og Krajinovic ville vel også vikle seg inn i det samme nettet av spansk soliditet? Første sett gikk Carreno Bustas vei, men Krajinovic sank ikke ned i frustrasjon, og utnyttet breaksjansene best, mot en stadig blekere spanjol. Krajinovic vant 4-6, 6-3, 6-3.

Sjette kamp: Semifinalen mellom Shapovalov og Sugita. Shapovalov feide gjennom sin kvartfinale, Sugita kom fra en tre timer lang batalje mot Tipsarevic kvelden før. Dette skulle med andre ord være grei skuring for Shapovalov, og det ble det etter hvert også. Men ikke før Shapovalov hadde knust en racket i frustrasjon. Kanadierens enhåndsbackhand var turneringens mest spektakulære slag, uten tvil. Shapovalov spiller med ungdommens manglende klokkertro på metode og grundighet, og det så til tider litt vilt ut, men Sugita hadde ikke mer å by på enn lissepasninger til slag som publikum kunne ooo-e til. Jeg spådde at Krajinovic ville slå Shapovalov i finalen, men der tok jeg feil. På det tidspunktet satt jeg uansett på Arlanda flygplats. Shapovalov vant semifinalen 7-5, 6-2.

Ruud tapte første runde i Stockholm

Tennis på tv:
Filip Krajinovic – Casper Ruud 6-3, 7-5
1. runde, Stockholm Open 2019

Sist gang jeg så Casper Ruud spille kamp innendørs, var her i Stavanger for to år siden. En ung og til tider småamper Ruud klarte ikke helt å senke skuldrene i møtet med de mer rutinerte, men dårligere rankede danskene.

Nå, da? På fredag, altså om tre dager i skrivende stund, sitter jeg på tribunen i Stockholm for å se kamper i Stockholm Open. Det blir ikke Casper Ruud vi får se, han tapte 3-6, 5-7 mot Filip Krajinovic fra Serbia.

Det er ingen katastrofe, for Krajinovic er ingen lettvekter og er en spiller av typen som Ruud har hatt problemer med før: Stor, sterk, hardtslående og høytsatsende. Krajinovic ser etter åpninger for å slå vinnerslag, og er lite interessert i å holde det gående fra bak i banen. Det er en type spillere Ruud ikke liker å møte, og særlig ikke på raske dekker som dette.

Her er det som havna på notatblokka mi fra start til slutt under dagens kamp mellom Krajinovic og Ruud:

Første sett

Swedish House Mafia (eller beslektet) spilles over PA-anlegget når spillerne kommer inn til blinkende lys. Bør jeg ta med glowsticks til Stockholm? Skandaløst lite publikum. Er ikke Sverige en tennisnasjon, da? Selv om de ligger nede for telling på det sportslige?

Mye sus i lokalet. Har lest på nettet at en del publikummere har klaget på det før. Det høres ut som kampen skal spilles i et kjøpesenter. Lav muzak fra et sted. Tribunene er … trebenker? Må huske å ta med sitteunderlag.

Ruud redder en breakball i første game, og spillerne ber selvsagt allerede om håndkle mellom poengene. Krajinovic har et «større» spilll, det er han som tar initiativet i poengene. Ruud holder til 1-0 etter litt problemer. Krajinovic må ha ATP-tourens minst flashy serve. Snakk om å slenge ballen litt opp i lufta og klaske til den. Det betyr ingenting når den funker. Ruud taper alle poengene i Krajinovics serve, men det må da gå an å angripe den andreserven utover kampen?

Det høres ut som de driver med luftpistolskyting, ikke tennis. Heftig akustikk.

Ruud spiller seg inn i trøbbel, og Krajinovic bryter til 2-1.

Spillerne har hver sin store hvite sofa i pausene, ser ikke ut som det er levert av IKEA.

Krajinovic holder lett serve til 3-1. Ruud følger opp til 2-3, og i pausen senkes lysene (!) og det spilles to minutter med popmusikk igjen. Hvem fant ut at dette er trivselsfremmende faktorer på en tenniskamp?

Krajinovic fyker gjennom sitt servegame til 4-2. Dette er slik innetennis skal være; et servebrudd er som en gullbillett. Bare synd at det er Ruud det går ut over.

Det kryper inn feil i Ruud spill nå. Serven får han lite uttelling på. Et kritisk poeng kommer på 15-30, men Ruud holder til 3-4. I pausen kommenterer nordmannen at det er mange pratsomme publikummere på tribunen. Varför gör dom så där?

Krajinovic er ingen umulig oppgave, men Ruud klarer ikke å ta vare på sjansene han får, og Krajinovic holder til 5-3.

I neste game gnager serberen seg igjen inn i Ruuds serve til 30-30. Krajinovic utfordrer en linjeavgjørelse, og det er fortsatt gravstilt i hallen. Enda en utfordring kommer rett etter, og det er fortsatt tyst. Krajinovic tar settet 6-3, og skal serve først i neste sett. Det ser tungt ut.

Andre sett

Krajinovic holder selvsagt uten problemer til 1-0. Ruud venter fortsatt på sin første breaksjanse. Når Ruud skal serve, kjører han seg inn i 0-40, og mister gamet. I det tredje gamet utfordrer Ruud en av Krajinovics server som er så langt inne at den ikke er borti en eneste linje – desperasjon? Krajinovic holder til 3-0.

Krajinovic slår meg ikke som en spesielt mobil spiller, men Ruud klarer ikke å utnytte det. Krajinovic kjenner ikke på noe som helst ubehag. Ruud holder til 1-3. En graf kommer opp som viser hvor mye lenger inne i banen serberen står enn nordmannen når det gjelder retur at andreserver. Litt for mange poeng begynner med at Ruud presses et godt stykke bak for grunnlinja.

Krajinovic holder serve (bombe!) til 4-1.

Ruud får i neste game 30-0, og klarer å holde serve uten for mye føss. 2-4 nå, og det er faktisk bare ett brudd i settet. Virker usannsynlig at Ruud skal klare å bryte.

Men så, når Krajinovic server: 0-15 på en dobbeltfeil. 0-30 på en forehandfeil. 0-40 på en presset forehandfeil. Krajinovic kommer seg unna de to første breakballene, men omsider bryter Ruud når Krajinovic tuller bort en ball som han hadde full kontroll over. 3-4, og liv i settet igjen.

Ruud tar fire raske poeng i neste game til 4-4!

Krajinovic holder til 5-4, og Ruud må serve for å holde seg i kampen. I pausen senkes lysene og det spilles saksofonmusikk. Skulle ikke dere være våre stilfulle storesøsken, Sverige?

Nå er spillerne jevne, men er det for sent? «Han gjetter riktig på hver eneste forehand», synes jeg mikrofonene fanger opp fra Ruud. Han holder til 5-5. Krajinovic er mindre imponerende nå, men holder serve, og Ruud må igjen serve for å holde liv i kampen. Og akkurat da alt virker lovende, får Krajinovic 0-30 i Ruuds serve, og noen minutter senere smasher han inn matchballen.

Puh.

Men hva betyr det, alt sammen? At Casper Ruud inntil videre er best på grus, hvor han får tid til å sette opp forehanden sin. Han kan bli kneblet på raske dekker, hvor det ikke virker som han kan flate ut slaget og sette motstanderen under press med forehanden slik en del andre kan. Det er nesten en nødvendighet på hardcourt, og kan selvsagt utvikles.