Russerne er ikke kjedelige

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Svetlana Kuznetsova 3-6, 6-3, 7-5
Kvartfinale, Indian Wells

Det er en liten utfordring å skille de russiske damespillerne fra hverandre, hvis du ikke følger skikkelig med. Myskina, Dementieva, Kuznetsova, Sharapova osv. Men de er faktisk veldig forskjellige i spillestil og temperament.

På onsdag så jeg Dementieva-Kuznetsova fra Indian Wells, og det er en av de beste damekampene jeg har sett på lenge. Kuznetsova har den beste forehanden på damesiden. Okei, den er litt vill til tider, men fy flate for en fart hun får på den ballen. Backhanden er atskillig svakere, og Dementieva servet konsekvent mot den. Smart dame.

Mot Dementieva hamret hun inn alt i første sett, før det gikk litt skeis i de to neste. Det skyldtes i stor grad Dementieva, som må være den beste forsvarsspilleren på dametouren akurat nå. Hun når de fleste baller, og slår dem dypt tilbake. At hun klarer det med sine ekstreme grep og uryddige teknikk, er beundringsverdig.

Dementieva vant i tre sett. Hun server litt bedre enn i fjor, og knekker ikke som et sugerør når det drar seg til i kampene. Kampen var også en fin påminnelse om at de fleste kropper duger til å bli god i tennis: Kuznetsova ser ut som en høyreback på Lillestrøm, Dementieva ser ut som en høydehopper. Og det har liten betydning.

Indianarane kjem

Tennis på tv:
Sania Mirza – Svetlana Kuznetsova 6-4, 6-2
2.runde Dubai Open

Mirza kan åpne for tennis som folkesport i India, etter å ha vunnet sin første tittel nylig, og ved å ta skalpen til den regjerende US Open-mesteren. Fra før har inderne de glitrende double-spillerne Bhupathi og Paes, uten at det har satt idretten i fokus i hjemlandet.

Rent spillemessig synes jeg ikke Mirza var noe revolusjonerende nytt. Hun slår flatt og hardt fra begge sider, med lite rom for feil. Serven hennes er hakkete og med lite variasjon. I kampen mot Kuznetsova (jeg så det siste halvannet settet) traff hun linjene med det meste, og selv ikke Roger Federer baserer spillet på rene vinnerslag. Så inntil videre: Neppe topp 10-materiale.

Kuznetsova er snart tilbake i den absolutte toppen. Dametourens mest brutale forehand når den sitter.

En lettet Safin

Tennis på tv:
Marat Safin – Lleyton Hewitt 1-6, 6-3, 6-4 6-4.
Finale, Australian Open

Marat Safin hadde nettopp vunnet sin andre grand slam, fire og et halvt år etter sin første. Hva gjorde han? Hun pustet ut, ingen ville fakter, bare et nesten resignert fjes og en hevet arm.

Safin er 25 år, og har god tid på seg. Andre Agassi har vist at det finnes et tennisliv etter 30, og Safin har alle muligheter for å vinne seks-sju slam-titler.

Vendepunktet mot Hewitt kom i tredje sett. De hadde vunnet et sett hver, og begge virket nervøse. Safin lå under 1-4 i tredje, men spilte et nydelig game som brøt tilbake Hewitts serve. Han tok de neste sju gamene, og da var kampen i realiteten avgjort. I siste sett hadde Safin et snev av Sampras over seg, han brukte passelig med krefter i Hewitt sine game og servet helt sinnsykt bra.

Dette var femte gang på rad at Hewitt tapte mot den som til slutt vant grand slam-turneringen (3xFederer, Gaudio og Safin). All ære til Lleyton for innsatsen. Han hadde nok blitt god i alle idretter.

Denne gangen var de fire beste i semifinalen, og jeg tror det kan fortsette på den måten. Safin, Federer, Roddick og Hewitt har etablert seg i toppen, og ingen er på vei dit. Joachim Johansson er for uferdig for øyeblikket. Agassi spiller for lite, Moya kommer til å synke og Nadal er for ung. Den eneste jeg håper på er Ferrero, som jeg tror kan klore seg oppover listene når grusturneringene begynner i april.

Vent og se.

Sur tysker

Tennis på tv:
Andre Agassi – Rainer Schüttler 6-3, 6-1, 6-0
2.runde, Australian Open

Schüttler så kvikk ut i de første fire gamene, da sto det 2-2 og han hadde hatt flere breaksjanser. Så begynte det å blåse, tyskeren klaget på linjedommerne og hang kraftig med hodet. Agassi trengte bare å slå tre-fire baller, så bommet Schüttler. Mot slutten så han ut til å gi fullstendig f.

Grei gjennomkjøring av Agassi, men det er vanskelig å si hvilken form han er i. Han har i alle fall tatt av flere kilo i ferien. Neste kamp blir mot Taylor Dent, som må serve maksimalt for å ha sjanse. Tror Agassi får kjørt seg mot Joachim Johansson, som kan bli motstander i åttendelsfinalen.

Moya, en evig skuffelse

Tennis på tv:
Guillermo Garcia-Lopez – Carlos Moya 7-5, 6-3, 3-6, 6-3
1.runde, Australian Open

Carlos Moya seiler opp som en gummiarm av de sjeldne. Han ligger konstant i topp ti, ikke på grunn av sine Grand Slam-prestasjoner, men på tross av dem. Han spilte finale i Australia i 1997, vant French Open i 1998 og har aldri vært i nærheten siden.

Mandag morgen tapte han for Guillermo Garcia-Lopez i fire sett. Jeg fikk sett 45 minutter av kampen i en halvdøs på sofaen. Moya sin forehand klarte aldri å sette landsmannen på defensiven, og servene var under middels.

Det aller verste var likevel backhanden. Moya har alltid spilt svakt på backhand, men elementær taktikk er aldri å forakte når ting går skeis. Når han ble presset på backhand, prøvde han hele tiden å slå ned langs linjen. Roger Federer klarer det noen ganger. Agassi også. Men som regel slår de diagonalt, for det er et sikrere slag i pressede situasjoner. Når Moya holder på sånn en hel kamp uten å lykkes, fortjener han ikke bedre.

Garcia-Lopez viste ingenting spesielt, greie slag, en bleik backhand som nok vil få kjørt seg utover turneringen.

Federer-Ljubicic: Federers første tittel

Tennis på tv:
Roger Federer – Ivan Ljubicic 6-3, 6-1
Finale Doha 2005

ATP - herretennisRoger Federers første tittel for året, i årets første turnering. Han brøt Ljubicic i midten av første sett, og gikk opp til 4-2. Etter det var han aldri truet, men Ljubicic spilte meget godt i første sett.

Jeg har alltid likt kroatens stil. Ingenting ser spesielt vanskelig ut av det han gjør, han minner om en avansert hobbyspiller i stilen. Han er verken mekanisk som Lleyton Hewitt eller Tim Henman, eller et naturtalent som Safin og Federer. I stedet spiller han solid tvers gjennom.

Federer spilte tålmodig og ganske konservativt, og overlot mye av initiativet til Ljubicic. Kanskje ikke så dumt, for Federer er trolig den beste defensive spilleren i verden for øyeblikket. Når han kontrer skjer det raskt og presist. Federer når ballen langt bak seg og ute til sidene, og sender den dypt tilbake. Han returnerer ikke så aggressivt som Hewitt og Agassi, men som regel med så mye underskru at motstanderen selv må sette fart på ballen.

Federer smilte midt i en av de siste ballvekslingene, da Ljubicic sendte tilbake en ball som burde vært umulig. Så smashet Federer den utagbart utenfor rekkevidde. Selvtillit.

En drøy uke til Australian Open, og jeg ser ikke hvem som skal slå ham der. Kanskje Tim Henman på en god dag?