Stikkordarkiv: kamprapporter

Nytt bekjentskap: Hubert Hurkacz

Tennis på TV
Roger Federer – Hubert Hurkacz 6-4, 6-4
Kvartfinale Indian Wells 2019

Hubert Hurkacz WikimediaHubert Hurkacz var et nytt navn bekjentskap for meg, selv om han ligger på 67. plass i verden og har vært i topp 100 i et halvt år. Høy, hardtslående og med stor rekkevidde, og ikke den mest mobile spilleren.

Federer hadde god kontroll i første sett, selv om han bare brøt en gang. Federer returnerte første- og andreserver ved grunnlinjen eller nærmere, for å stresse Hurkacz. Polakken virket ganske treg i retningsforandringene og ut i sidene, noe Federer selvsagt merket seg.

De nest beste spillerne vet at de må spille over sitt vante nivå dersom de skal slå de beste. I alle fall hvis de beste har en normal dag. I tredje game i andre sett viste Hurkacz opp flere fine detaljer, men to upressede feil etter for høy satsing ga Federer et servebrudd. Det er vanskelig å spille over sitt egentlige nivå på kommando.

Federer gikk raskt opp til 3-1 i andre sett etter en umotivert forehand i nettet av Hurkacz. Det virket som Hurkaczs siste sjanse forsvant da Federer reddet seg ut av 30-40 i sjette game med en hooket forehandpassering, og tok gamet til 4-2 noen sekunder senere.

Da Federer gjorde sitt storslagne comeback i 2017, ble det snakket mye om backhanden hans. I denne kampen brukte han forehanden til å bryte ned motstanderens rytme og moral, og jobbet hardt for å få slått mest mulig forehander. Federer hadde også stor moro med å slå sterkt underskrudde backander, for så å slå forehander på den neste ballen. Hurkacz klarte ikke å komme seg ut av det mønsteret.

Da Federer skulle serve kampen hjem, tapte han tre strake poeng ut fra ingenting, men vant de to neste med en god serve og en misset forehand fra Hurkacz. En ny god serve ga ham sjansen til å slå bort en enkel forehand.

Federers serving ble dårligere etter som kampen gikk, og han må spille bedre enn dette i semifinalen hvis han skal slå (sin sannsynlige motstander) Nadal.

Roger Federer (Wikimedia Commons)

Edmund fikk en kylevink av Federer

Tennis på tv:
Roger Federer – Kyle Edmund 6-1, 6-4
4. runde, Indian Wells 2019

Etter et dominerende førstesett fra Federer begynte Kyle Edmund å holde serve i de to første gamene av andre sett.

Dessverre for ham holdt Federer like enkelt, og i game fem fikk han to breaksjanser, og han trengte bare den første.

Jeg har kjøpt meg TennisTV, som streamer ATP-turneringer. Supert førsteinntykk: Ingen reklamepauser, og kunnskapsrike, halvtørre kommentatorer. Lett å svitsje mellom kamper. Dersom de også får en Samsung-app til TV-en min, blir dette fantastisk. Da slipper jeg å styre for å kunne se det på tv i stedet for pc.

Federer var lenge utilnærmelig i dag. Han holdt enkelt til 4-2 i andre sett, og Kyle Edmunds lille momentum fra begynnelsen av settet var visket vekk.

Edmund er en kraftfull spiller av typen som kunne slått gjennom Federer på en dårlig dag for sveitseren, men dette var ikke den dagen. Til det var Federer for aggressiv og Edmund for upresis. Ut av ingenting spilte Federer et par dårlige poeng på 4-3, og reddet breakball med en hårfin forehand. Et halvt minutt senere hadde han servet seg til 5-3. Edmund reduserte til 4-5.

Og så! Federer rotet seg inn i 15-40 da han skulle serve for kampen, takket være et par missede grunnslag og en imponerende passering fra Edmund, men berget seg til slutt med en enorm andreserve som kicket til hodehøyde. En dristig forehand fra Edmund ga ny breaksjanse, men han slo en forehandretur ut i neste poeng. Federer fikk matchball etter en forehandduell som endte med en bom fra Edmund, og Federer tok kampens første matchball med en hard, rak backhand som Edmund returnerte i nettet.

Festforestilling av Federer, som møter Hubert Hurkacz i kvartfinalen. Nei, jeg har heller aldri hørt om ham.

Vinner Federer den, kan han møte spanske Rafael Nadal i semifinalen. De har spilt mot hverandre før.

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Ingen har fått Nadal til å se så sjanseløs ut

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Rafael Nadal 6-3, 6-2, 6-3
Finale, Australian Open 2019

I begynnelsen av tredje sett begynte Novak Djokovic å spille stoppballer mot Nadal. Ikke spesielt gode stoppballer, Nadal nådde dem, men Djokovic vant stort sett poengene, med en blanding av dyktighet og flaks.

I en annen kamp og en annen tid ville jeg tatt det som et tegn på begynnende desperasjon, men i denne finalen var det enda et bevis på hvor avslappa Djokovic var. Han spilte sin livs kamp mot en Nadal som kom til finalen uten å ha tapt et sett.

Tenniskamper vinnes som regel av den spilleren som slipper å bevege seg ut av komfortsonen for å ta poengene. Det er derfor Nadal som regel har slått Federer, og derfor Djokovic har fått overtaket på Nadal. Nadal grunnmur er forehanden ut mot motstanderens backhand. Problemet for Nadal er at den manøveren ikke er effektiv mot Djokovic, som har sportens beste backhand. Djokovic har lånt øre til Karl Rove, PR-manager for president George W. Bush, som mente at det var lurt å angripe motstanderens styrke. Djokovic er ikke redd for å slå til Nadals fryktede forehand, og allerede der har han et lite mentalt overtak. Nadal får ikke så mye igjen for overskruen sin på hardcourt. Det blir interessant å se hvordan en eventuell finale i French Open mellom dem vil bli.

Djokovic i tre raske sett var ikke blant de mange spådommene jeg leste før denne kampen. Nadal prøvde å gire seg opp etter gode poeng, men kom egentlig aldri inn i kampen.

Gud, som vi skal plage kommende generasjoner med gjenfortellinger om tennisen i årene 2003 – 2018 og forbi det. McEnroe og Borg spilte mot hverandre 14 ganger, på noen få år. Dette var til sammenligning kamp nummer 53 mellom Nadal og Djokovic, som nå har 17 og 15 Grand Slam-titler, og fortsatt spiller Federer, som har 20.

Stefanos Tsitsipas (Wikimedia Commons)

Frustrerende Federer-formiddag

Stefanos Tsitsipas – Roger Federer 6-7, 7-6, 7-5, 7-6
4. runde Australian Open 2019

Det er lett å glemme at de beste tennisspillernes fremste talent ikke er slagene, hurtigheten, de taktiske valgene eller kondisjonen. Deres fremste talent er å vinne kamper. Etter hvert som kampen mellom Tsitsipas og Federer gikk inn i andre, tredje og fjerde sett, ble det åpenbart at det var dette talentet Federer måtte stole på.

For Federers spill var frustrerende for en fan. Alle tennisspillere vet at den verste følelsen på banen er når man ikke klarer å finne balansen mellom aggressivitet og kontroll. Federer sleit med det gjennom hele kampen. Prøvde han å ta ballen tidlig og ta initiativet i poengene, slo han som regel feil. Prøvde han å holde det gående med større kontroll, tok Tsitsipas over og presset Federer på defensiven. Kampen minnet meg litt om andre kamper hvor Federer har møtt hardtslående, fryktløse folk som hadde dagen, som Wimbledon-finalen mot Roddick i 2009 (seier) eller US Open-finalen mot Del Potro samme år (tap).

Kampen ble preget av andre sett, hvor Federer hadde åtte breakballer, uten å ta noen av dem. Han hadde totalt tolv breaksjanser i kampen uten å bryte Tsitsipas.

Det hang en sky over Federer. Kampene som han vinner pleier å ha minst ett øyeblikk av «du kødder!»-tennis fra Federer, hvor alle blir minnet på at han er en halvgud på to bein og at motstanderen ikke er det. Det øyeblikket kom ikke mot Tsitsipas. I stedet prøvde Federer alt han kunne for å forlenge kampen, i håp om at grekeren skulle komme ned fra sitt skyhøye nivå. Federer spilte stoppballer for å slite ut Tsitsipas, han slo forehand-slicer når han var seint ute for å holde seg i poengene, men mest pinsamt å se på var alle poengene hvor han jobbet seg til en god posisjon, for bare å måke ballen i nettet eller ut, eller slå en lunken ball som Tsitsipas kunne slå inn.

Skuffende. Tsitsipas møter Bautista Agut i kvartfinalen.

Nå merker jeg et barnslig håp om at Tsitsipas kommer seg til semifinalen og får skikkelig juling mot Nadal. (Det hadde Federer også fått, med den formen han viste i denne kampen.)

Andy Murray

Tennis på tv: Roberto Bautista Agut mot Andy Murray

Tennis på tv:
Roberto Bautista Agut – Andy Murray 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 6-2
1. runde, Australian Open 2019

Med Andy Murrays nært forestående karriereslutt som en våt klut over denne kampen, ble også jeg en smule sentimental da spillet startet. Ville Murray klare seg gjennom en femsetter når han får vondt av å kle på seg?

Roberto Bautista Agut slo Djokovic i forrige uke, og kan slå forehander og backhander hele ettermiddagen. Men Murray kollapset ikke. Han holdt serve relativt enkelt, og ble ikke brutt før i slutten av første sett. Murray av gammelt merke var det likevel ikke. Murrays stil har aldri vært å stå langt framme i banen, men Murray ville i sine glansdager ikke blitt diktert av en spiller som Bautista Agut.

Det er rørende hvordan Murray nå, på oppløpssiden av karrieren, blir omfavnet av en hel idrettsverden. «Tidenes største britiske idrettsmann» (hvis ikke han, hvem?) er en gjenganger når karrièren hans oppsummeres, og Murray hylles av alle medspillere som en strålende rollemodell. Publikum var bak Murray, og han prøvde å fyre seg selv opp. Innimellom var de der, de faste Murray-momentene: Backhand-servereturer på ett bein, det fine volleyspillet. Da han brøt tilbake til 2-2 i tredje sett løftet han begge armene, og ble badet i jubel. Den fortsatte over til 15-0 i neste game, og da Bautista Agut slo neste poeng ut til 30-0 for Murray, kom et «let´s go!» før tribunene overdøvet ham.

Jeg var klar til å skrive noen svulstige ord om Murrays siste Australian Open-poengi midten av tredje sett. Da snudde kampen, og Murray fikk en settball på 4-5, men en lang, nølende ballveksling endte med at Murray satte en enkel forehand i nettet. På dette tidspunktet servet spanjolen dårligere og dårligere, men Murray var ikke like hissig på returene som før i kampen. Bautista Agut fikk gameball til 5-5, og holdt da Murray slo en forehandretur ut. Murray holdt til 6-5 i neste game.

Tiebreaket ble avgjort da Murray slo en drive-volley i det tomme forehandhjørnet til Bautista Agut. Jeg måtte gå på jobb. Murray vant fjerde sett også, men tapte femte.

PS. Dette var kanskje den siste tenniskampen jeg så med Andy Murray. Det er nesten gått 14 år siden jeg så ham første gang, mot Thomas Johansson. Les hva jeg skrev i 2005.

Henri Laaksonen (Wikimedia Commons)

Tennis på tv: Casper Ruud mot Henri Laaksonen

Henri Laaksonen – Casper Ruud 6-2, 6-4
1. runde, kvalifisering til Australian Open 2019

Ruud slo Laaksonen 6-3, 6-4 tidligere i år, og har en bedre ranking. Men i første runde av kvalifiseringen til Australian Open begynte det dårlig for Ruud, og det fortsatte i samme stil. Laaksonen spilte godt på de viktige poengene. Ruud fikk en hel del rammetreff, og klarte ikke å gjøre livet ukomfortabelt for sveitseren. Og gamene bare rant av gårde.

Kampen viste noe av Ruuds svakheter: Laaksonen fikk ikke inn så mange førsteserver, men vant 22 av 23 poeng på førsteserven. Han vant også 63 prosent av andreservepoengene sine. Ruud klarte ikke å få en eneste breakball, mens Laaksonen satte 3 av de 7 breaksjansene han fikk. Det var en overkjøring, hvor Laaksonen spilte godt når han måtte, og hele tiden med stor aggressivitet.

– Casper ble stressa, rushet litt. Han gjør alt litt for dårlig, som under press på backhanden. Det var litt tilbake til gamle synder, sa trener Christian Ruud til Eurosport etter kampen.

Ruud har trent mye på Rafael Nadals senter på Mallorca i vinterpausen. Jeg håper noe av Nadals mentale tøffhet kan smitte over på Ruud. Også mot Laaksonen var det tilløp til negativt kroppspråk og selvkritikk mellom poengene. Forståelig når det går dårlig, men det virker ikke for meg som Ruud klarer å bruke denne energien til å sparke seg selv i gang. Jeg håper teamet hans jobber med dette i tillegg til alt det fysiske.

For det kommer mye verre motstandere enn Henri Laaksonen.

Zverev ble sliten

Jeg har hatt et mer hat enn elsk-forhold til Eurosport Player, tjenesten som koster meg 129 kroner i måneden de månedene jeg vil ha den. Kanalpakke har jeg ikke hatt på noen år, og det trengs nøyaktig halvannen reklamepause for å minne meg på hvor lite jeg har savnet tilbudet. Eurosport Player på min årsgamle Samsung-TV pleier å innebære at jeg må skrive inn brukernavn og passord hver blippings gang jeg skrur på skjermen. På Mac-en funker det bedre.

Men på dager som første spilledag av US Open har playeren sin funksjon. Det spilles kamper på alle banene i Flushing Meadows, og selv halvstore navn kan folk få med seg på nært hold. Jeg fant fram til oppgjøret mellom Taylor Fritz og Mischa Zverev. Fritz er en av mange gode amerikanere, på jakt etter det store gjennombruddet. Zverev er storebror til bedre Alexaner Zverev, han er venstehendt og går ofte til nettet.

Jeg kom inn i kampen i begynnelsen av fjerde sett, etter at tyskeren hadde tatt to av de tre første. Fritz (jeg holder hele tiden på å skrive Taylor Swift, men det heter han definitivt ikke) har blitt sammenlignet med Pete Sampras i spillestil, og trenes faktisk av Pistol Petes gamle coach Paul Annacone.

Taylor Fritz
Taylor Fritz (Wikimedia Commons).

Det ser skummelt ut når Fritz taper serven sin tidlig i fjerde sett, men han skaffer seg tre breaksjanser i neste game. Fritz utligner til 2-2 med en forehand som treffer noe på bakken som får den til å skifte retning. Hvis Fritz ligner på Sampras, er det mer i kroppsspråk enn spillestil. Han har kort, litt mekanisk servebevegelse som minner mer om Andre Agassi. Zverev prøver å få ham ut av rytmen, men klarer det ikke, og Fritz holder til 3-2. 

Zverev får massasje på en vond arm før han skal serve. Som alltid er det en åpenbaring å se filmingen fra disse banene, som mer enn de store arenaene gir et inntrykk av hvor raskt det går. Mange slag blir tatt på halvspretten selv langt bak i banen, og både Zverev og Fritz går tidlig for vinnerslag. Zverevs førsteserve har forlatt ham, og Fritz får to breaksjanser til å drepe dette settet. Zverev holder unna, og jeg liker forehanden hans ned langs linjen. Han berger gamet til 3-3 med en styring ut av Fritz´forehandhjørne. Kul tennis. Nettspilleren Zverev har vi ikke sett mye til, han har ikke fått sjansen til å komme seg dit ennå.

Zverevs backhand veksler mellom harde, flate slag, og kjappe blokkeringer som gir Fritz lite å jobbe med. Zverev bryter til 4-3. 

Mischa Zverev skifter sko, og tar av seg momentumet i samme slengen. Han gir Fritz tre breaksjanser i neste game, og dobbeltfeiler gamet over til amerikaneren. So much for rutine (Zverev er ti år eldre enn Fritz). Det er korte poeng i denne kampen. Fritz holder enkelt til 5-4, og ser piggere ut.

Fritz løper, Zverev prøver å få spillet til å komme til seg. Zverev holder til 5-5 i fjerde sett. Dagens beste poeng kommer i neste game på 30-15 til Fritz, hvor Zverev slår en nadalsk forehand ned langs linjen selv i tidsnød, hvor all bevegelse ser ut til å skje i underarmen. Det slaget skaper masse problemer for Fritz i denne kampen, men amerikaneren tar de tre neste poengene og leder 6-5.

Zverev holder til 6-6. Tiebreak i fjerde sett.

Det virker ikke som kickservene (sterkt overskrudde server) har særlig effekt på underlaget. Fritz får 3-1 i tiebreaket, og så 4-1 med et ess. Fritz presser på videre, og får 5-2. Zverev virker halvinteressert, og Fritz får fire settballer. Zverev gir bort de to siste poengene, og Fritz utligner til 2-2 i sett. 

Jeg legger meg, og våkner til nyheten om at Fritz vant kampen, 6-2 i siste sett. Han møter australske Jason Kubler i neste runde. 

Rafael Nadal.

En serie faste Nadal-momenter

Rafael Nadal – Dominic Thiem 6-4, 6-3, 6-2
Finale, Roland Garros 2018

– Å, du kødder!

Alle gruskamper med Rafael Nadal har noen faste elementer, og vi var framme ved ett av dem: Det punktet av kampen hvor Nadals rekke av umulig opphentinger topper seg i form av en spesielt mirakuløs ball.

Det var på 3-3 i første sett, og stakkars Dominic Thiem (seedet 7, fra Østerrike), hadde sendt en forehand hardt og langt ut i Nadals backhandhjørne, hvor det ikke befant seg noen spanjol. Men han kom selvfølgelig dit i siste sekund, men klarte ikke mer enn å sende tilbake en desperat backhand som var utenfor sidelinjen gjennom hele sin ferd gjennom luften, men selvsagt falt ned på det ytterste krysset av Thiems backhandside, og jeg ropte de tre ordene øverst i artikkelen. Østerrikeren ble så forfjamset at han tapte poenget, og var på full fart mot å tape finalen.

Jeg har sett lite av årets French Open. Mest på grunn av det utrolige været i Stavanger. Det har føltes feil å sitte inne og se en turnering hvor utfallet, i alle fall på herresiden, er gitt på forhånd. Nadal tapte ett sett i turneringen. Som 32-åring har han fortsatt ingen seriøse utfordrere på grusen. Dominic Thiem har slått Nadal før, ja faktisk tidligere denne sesongen. Av alle de 127 spillerne i årets turnering, hadde han den beste sjansen til å slå Nadal, ville jeg sagt på forhånd.

Hvis Thiem trodde det samme, var det ikke lett å se på ham. Et annet fast moment i en Nadal-gruskamp er det øyeblikket hvor motstanderen begynner å kaste lange og hyppige blikk mot tribunen og folkene sine der, gjerne akkompagnert av en god remse med gloser og «hva faen skal jeg finne på»-håndbevegelser. Thiem havnet der ganske tidlig, og jeg hadde aldri følelsen av at han trodde på seier. Derfor fikk jeg ikke se (i alle fall mye sjeldnere enn vanlig) et annet klassisk Nadal-moment, nemlig den pumpende armbevegelsen ned mot grusen etter et spesielt godt poeng.

Tennis handler om å få kampen inn i sitt spor. Den beste spilleren i en kamp har den fordelen at han ikke trenger å avvike fra den normale kampplanen for å vinne. Nadal var business-aktig i de to første settene som var et jeg fikk med meg. Han hadde et par fine triks på lager, som den stadige serven rett i kroppen på Thiem, og en «Roland Garros-finaleklassiker til glede for nye seere»: Nedbrytingen av motstander med enhåndsbackhand ved å dundre på med høye forehander mot denne backhanden. (For tidligere episoder i serien, se Nadals kamper i Roland Garros mot Roger Federer i 2005, 2006, 2007, 2008 og 2011)

Det mest stabile elementet i en Nadal-gruskamp er at han vinner. Dette var Rafael Nadals 11. tittel i French Open. Det er en helt vill statistikk, som ikke kommer til å bli slått av noe annet menneske så lenge det spilles tennis på denne planeten.

French Open-kvalifisering: Casper Ruud – Daniel Galan 6-2, 6-4

2. runde kvalifisering til French Open 2018
Casper Ruud – Daniel Galan 6-2, 6-4

Litt tidlig fra jobb i dag. Jeg kommer inn i kampen på stillingen 6-2, 4-1 til Ruud. To games unna seier! Dette skal da gå lett?

6-2, 4-2: Ruud tar det første, Galan det andre poenget. Kampen spilles på bane 14, og slik kameravinkelen er, ser det ut som de slår ballen fra hver sin verdensdel. Breakball nå, bare Galans andre. Ruud setter en litt anspent backhand i toppen av nettet, og Galan bryter tilbake. Men fortsatt er denne kampen godt nede i lommene til Ruud.

6-2, 4-3: Ruud står tettere på grunnlinjen enn Galan, men klarer ikke alltid å utnytte det. To feilslag gir Galan gameballer. Han redder den første med en diagonal forehand som Galan ikke får tilbake i spill, og får deuce på en forehandfeil fra colombianeren. Galan holder etter hver til 3-4. Men likevel, Ruud skal klare dette. Viktig å ikke vikle seg inn i en tresetter nå, med tanke på kampene som kommer.

6-2, 5-3: Ruud taper det første, men forehanden skaffer ham de to neste, og så det tredje til 40-15 – god, businessaktig gjennomføring av disse poengene. Og det fjerde, med enda en steinhard forehand ned i Galans forehandhjørne, som han aldri fikk tilbake. Ett game unna seier.

6-2, 5-4: To kjappe poeng for colombianeren, men Ruud lar ikke dette gå. Vinner de tre neste poengene, og får matchball. Galan vinner de to påfølgende poengene, og får gamet når Ruud slår en forehand ut over sidelinjen. Server for kampen i neste game.

6-2, 6-4: Aggressivt første poeng av Galan. Ruud dobbeltfeiler til 0-30. Jeg har ikke lagt merke til det før nå, at Galan går bakover i det serven kommer. Hvor smart er det? Ruud tar de to neste poengene til 30-30, og setter et ess ut av banen til ny matchball. Han setter opp det gamle trikset med å pumpe forehand mot backhand for så å dryle ned i forehandhjørnet, men ballen tar toppen av nettet og går ut. Ruud skaffer seg imidlertid en ny matchball, og smasher inn den siste ballen etter enda en duell hvor han sakte fester grepet.

Herlig! Ruud møter enten Santillan (ranket 211) eller Muller (377) i neste runde. Han skal slå begge.

Les om Ruud på tennis.com.

Grand Slam nummer 20 da Federer slo Cilic i Australian Open

Roger Federer (Wikimedia)Tennis på tv:
Roger Federer – Marin Cilic 6-2, 6-7, 6-3, 3-6, 6-1
Finale, Australian Open 2018

Overtro er ikke overtro hvis den kan underbygges av fakta. Mitt nærvær foran tv-skjermen får Roger Federer til å spille dårlig. I 2011 kom jeg hjem fra jobb sent på kvelden for å se slutten av Federers semifinale mot Djokovic i US Open. Det er den kampen hvor Djokovic redder to matchballer og sender Federer ut. I finalen mot Cilic i dag hadde Federer cruiset gjennom første sett, uforklarlig kastet bort det andre, vunnet det tredje og hadde et break i begynnelsen av fjerde. Kommentatorene snakket om at det gikk mot slutten, de visste selvsagt ikke at jeg akkurat hadde slått på. Federer tapte fem game på rad, og hele settet.

Jeg tok en joggetur.

På joggeturen begynte jeg å venne meg til tanken på at Federer hadde tapt når jeg kom tilbake. Mange har etter kampen i dag trukket fram US Open-finalen mot Del Potro som et spøkelse som lusket i bakgrunnen da Federer tapte fjerde sett i årets finale. Han ledet 2-1 i sett i den kampen også, for så å bli overkjørt i de to siste.

Samme hvor gode de beste er, tror jeg ikke de klarer å holde synet av mållinjen ute av hodet når den virker nær. Forskjellen fra tennis til andre ballsporter, er selvsagt at klokka ikke hjelper. Poengene må vinnes. I fjerde sett begynte Federer etter hvert å spille ganske konservativt. Det er ikke noe godt tegn når han går rundt backhanden sin og lemper forehander diagonalt til motstanderens backhandhjørne. Dessuten forsvant Federers førsteserve i fjerde sett, han satte bare 36 prosent av dem. Les Steve Flinks grundige gjennomgang av finalen på tennis.com.

Hvor går Federer og tennisen etter dette? 20 Grand Slams er et tall som aldri kommer til å bli tatt igjen så lenge jeg lever, hvis da ikke Rafael Nadal klarer det. Det skal ikke utelukkes, så god som Nadal er på alle dekker.

I The Tennis podcast sin episode etter finalen refererer de til Pat Cash, som mener å vite at Federers mål nå er å ta førsteplassen på rankingen. Jeg vet ikke om det er så viktig. Federer har seierspoeng fra Miami og Indian Wells å forsvare, men spilte ikke grussesongen i fjor. Om ATP-computeren skulle vippe ham opp på den offisielle førsteplassen igjen, betyr ikke det noe særlig fra eller til for ettermælet hans, annet enn at det blir enda en rekord. Ingen 36-åringer har vært ranket nummer én før. Federer er allerede tidenes idrettsmann, men noe skal jo han også motiveres av.

Motivasjon, ja. Roger Federer styrker oss alle i troen på at det beste ligger foran oss, og at alder ikke er hinder for noe helst.

Sjekk Grand Slam-statistikken for menn.