Alt blir likt

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenJeg pleier å skryte av Jon Wertheim (CNN/Sports Illustrated) og Peter Bodo (Tennis.com) som to av de beste tennisskribentene på nettet. Richard Vach hos tennis-x.com er også en mann det er verdt å lese, selv om tennis-x har sett forferdelig (og prikklik) ut i åtte år.

I sin forhåndsomtale av Wimbledon setter Vach fingeren på noe alle har sett i noen år nå: Wimbledon-dekket er utrolig langsomt. Det finnes knapt nok raske innendørsdekker igjen heller. Turneringene blir mer og mer like, med grus som eneste unntak. Det skjer fordi noen mener den eneste attraktive tennisen er den som involverer lange dueller fra grunnlinjen.

Wimbledon pleide å være turneringen der andre spillere enn ellers kunne gjøre det stort. Noen syntes det var kjedelig å se store servere hamre løs på hverandre, men personlig vil jeg heller se et oppgjør mellom Sampras og Ivanisevic enn to spanjoler som slår milhøye grusballer til hverandre i fire timer.

Kroatia tar til fornuft

Goran Ivanisevic kommer sannsynligvis ikke til å spille Davis Cup-finalen for Kroatia mot Slovakia. Og godt er det.

Oppgjøret er nokså åpent, med Kroatia som en knapp favoritt. De har Ljubicic, som er den beste singlespilleren av dem. Ancic er mer ustabil.

Slovakia har Beck, stødig og grå. Hrbaty er i stand til å spille alt fra forferdelig til fantastisk. Det samme er Ancic.

For den jevne tennisinteresserte vekker ikke Slovakia – Kroatia den store entusiasmen. Davis Cup som helhet ville tjent stort på å legge turneringen i et annet format, f.eks a la VM i fotball hvert annet eller tredje år.

Hvorfor, Goran?

Kroatia er klar for Davis Cup-finalen mot Slovakia. Kroatia har nok spillere som kan avgjøre den bataljen, særlig Ivan Ljubicic, som endelig vant sin første turnering for året tidligere denne måneden.

Ljubicic slo både Roddick og Agassi da Kroatia slo USA i vinter. På bortebane. Han er årets store Davis Cup-spiller, uavhengig av hvordan det går mot Slovakia.

Det må nok føles litt bittert for Goran Ivanisevic (34), som aldri oppnådde like mye for landslaget i sin karriere. Likevel fatter jeg ikke hvorfor Ivanisevic nå planlegger comeback til finalekampene. Kanskje blir han bare reserve, men hvorfor i all verden skal han i det hele tatt være med? Kroatia har spilt seg overbevisende til finalen, og en pensjonert spiller med kronisk dårlig serveskulder kommer neppe til å hjelpe dem.

Dessuten er Ivanisevic en så markant personlighet at det kan forstyrre oppladingen til lagkameratene. Det blir som om Thomas Alsgaard hadde meldt seg til tjeneste før OL-stafetten til vinteren: En morsom tanke, men i praksis bare tull.