Hingis' taktiske triumf

Tennis på tv:
Martina Hingis – Maria Sharapova 6-3, 6-1
Semifinale, Pan Pacific Open

Ungdom mot rutine. Skjønnheten mot hjernen. Kraften mot finessen. Det er nok av klisjeer å feste på en slik kamp, men i bunn og grunn er det bare tennisen som avgjør hvem som vinner.

Hingis er inne i sin andre karriere, og hun vet at alt som kommer er en ren bonus. Det gjør henne avslappet på banen. Du så det under Australian Open, og det var tydelig i kampen mot Sharapova. Hingis applauderte Sharapova sine beste slag, smilte og hadde lave skuldre.

Sharapova må garantert ha gruet seg litt til dette møtet. Hingis er en favoritt blant publikum i Tokyo, og ikke minst har hun en spillestil som Sharapova ikke liker. Hingis er en sikker og smart spiller. Hun får det meste tilbake, og dessuten passer det raske underlaget godt for Hingis sin evne til å skifte retning på kanonkulene som kom over nettet fra Sharapova sin racket.

Sharapova er god når hun står i rett posisjon og fyrer løs, på samme måte som Lindsay Davenport er det. Hingis ga henne sjelden sjansen til det. Hingis sitt spill i denne kampen viser hvor viktig det er å slå nært motstanderens grunnlinje, for å minske vinklene og dermed mulighetene. Jo lenger ballvekslingene varte, jo større var sjansen for at Hingis ville vinne poenget.

Da hjelper det lite at Sharapova satte noen fantastiske vinnerslag fra umulige vinkler, så lenge neste slag gikk i nettet. Et poeng er et poeng, og Hingis vant flest av dem. Det raske dekket hjalp også Hingis med servingen, og da hun skulle serve for det første settet slengte hun faktisk inn to ess.

Hingis ut med hevet hode

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Martina Hingis 6-3, 2-6, 6-4
Kvartfinale, Australian Open
Det var som å skru klokken tilbake fire-fem år: Martina Hingis slet mot en større og sterkere spiller i en Grand Slam-kamp.

 

Jeg var redd det skulle bli pinlig da Hingis jublet ironisk for sitt første game et stykke ut i første sett. Eller da Clijsters tok en ledelse 2-0 i andre sett og hadde tre breakballer.

Men Hingis kom tilbake, godt hjulpet av Clijsters i snilt humør. Så lenge Hingis fikk inn førsteservene og holdt god lengde, holdt hun godt følge. Og det er så herlig å se ting som bare Hingis gjør, som f.eks et forsinket nettangrep på en svak retur fra Clijsters, som Hingis avsluttet med en løpende drop-volley fra midten av banen.

Jeg skal løpe naken gjennom Stavanger sentrum den dagen Maria Sharapova gjør noe lignende.

Alt klart for Federer

Som vanlig ble de beste kampene sendt mens jeg svettet på jobb. Både Hingis og Federer avanserte til kvartfinaler, men etter å ha slitt for seieren. Hingis i strake sett over Samantha Stosur, men hun har ingen sjanse mot Clijsters dersom hun spiller like nervøst i de avgjørende poengene som mot Stosur.

Tommy Haas er del av den tapte generasjonen. Men på sitt beste er han en finfin slagmaskin, og ga Federer en støkk i tredje og fjerde sett i åttendelsfinalen. Federer hadde godt av å få litt å tygge på. Jeg tror ikke Davydenko har kapasitet til å gjøre noe lignende i kvartfinalen.

Nalbandian er det største hinderet for Federer. Likevel, når en halvskadet Federer var to poeng unna å slå Nalbandian før jul, bør en helfrisk og hevnlysten sveitser ha gode sjanser nå.

Virkeligheten innhenter Hingis

Martina Hingis tapte sin andre kamp etter comebacket, da Justine Henin hadde en normal dag på jobben. Det er bekymringsfullt å lese at Hingis sine server fortsatt er easy piecy for de beste spillerne.

Henin er beviset på at du ikke trenger å være noe monster for å henge med i topptennisen. Hun og Hingis er på høyde, faktisk er de høyere enn gjennomsnittet begge to.

Noen tror Hingis kan vinne i Australia, jeg er ikke en av dem. Hvis hun klarer en åttendels- eller kvartfinale bør hun være strålende fornøyd, og se fram til grussesongen begynner i april. French Open er den eneste store hun mangler, selv om det er underlaget som passer henne best. Stay tuned.

Hingis vant

Martina Hingis tok en enkel seier over Maria Vento-Kabchi i sin første turnering etter comebacket. Motstanderen er ranket 62 i verden. Vanskelig å si hva dette betyr, men selvsagt veldig gledelig.

Den store comeback-årstiden

Martina Hingis har allerede sagt at hun skal spille neste sesong, og hurra for det. Jeg er spent på å se hvordan hun gjør det.

Om det blir som Bjørn Borg sitt flaue comeback i 1991 – han trodde han skulle klare å vinne med treracketer mot 15 år yngre spillere – eller som Thomas Muster sin fantastiske tilbakekomst etter å ha blitt kjørt ned av en full mann. Time will show.

Like etter kommer flere gamle kjente og melder at de ikke er helt ferdige ennå. Monica Seles og Anna Kournikova preget tennisen på helt ulike måter og i hver sin del av 90-tallet.

Seles vant en periode 8 av 9 Grand Slam-turneringer hun stilt opp i. Hadde det ikke vært for den tyske knivstikkeren i 1993, ville hun ganske sikkert hatt 15-20 GS-titler. Seles blir 33 neste år, og har ikke spilt på lenge. Jeg skjønner ikke helt hva som motiverer henne. Jeg tviler på om hun har evnen til å bli en toppspiller igjen.

Anna Kournikova er også frampå og sier at hun vurderer comeback. Woosh, plutselig ble det 1999 igjen. Anna savner rampelyset, web-guttene har fått nye damer å drømme om, og i tennisverdenen er folk mer interessert i hennes landskvinner Dementieva, Myskina, Kuznetsova og særlig Sharapova. Jeg ser ikke helt hva Kournikova vil oppnå, bortsett fra litt kjapp oppmerksomhet.

Men et comeback som det er verdt å vente på, er Jennifer Capriati (hei, jeg har bilde av henne også!). Vekke hele 2005 med skade. Har en tendens til å bli overvektig i pausene sine, og blir 30 neste år. Men likevel, Capriati er en tøffing som ikke blir skremt av Williams, Davenport og gjengen. Jeg gleder meg til å se henne igjen, selv om det ikke er finesse-tennis hun driver med. Usikkert når det skjer.

Party like it's 1999

Jeg tillater meg å rappe tittelen fra Prince.

Martina Hingis gjør comeback. Hennes storhetstid markerer en overgangsperiode i dametennisen. Steffi Graf vant tre av fire Grand Slam-turneringer i 1996. Hingis vant tre av fire året etter, og i finalen av den siste av disse, US Open, slo hun Venus Williams. Som fortsatt er en toppspiller.

Hingis har allerede fått wild card til Australian Open i januar, hvor hun har spilt seks finaler. Jeg gleder meg vilt. Her er noen minneverdigheter fra Hingis sin første del av karrieren:

  • Finale French Open 1999: Hingis server for kampen, men blir brutt av Steffi Graf. Det blir opptakten til en bisarr batalje, hvor Hingis tirrer på seg hele det franske publikum, går gråtende av banen og kommer tilbake i armene til mor. Jeg så kampen på tv, og har aldri opplevd noe lignende.
  • Australian Open 1999: Hingis vinner sin siste slam-tittel, mot Amelie Mauresmo, som hun kalte «half a man» tidligere i turneringen.
  • Semifinalen mot Monica Seles, French Open 1998: I ettertid et klart varsel om det som skulle komme. Seles trampet på Hingis som elefanten på et sprellende insekt.


Som om ikke Hingis-nyheten var nok: Jelena Dokic (over) rører også på seg. Hun har store planer for neste år, etter å ha befunnet seg i en tennismessig hengemyr en stund nå. Herlig.

Linken mellom Hingis, Dokic og 1999? I 1999 ble verdensener Hingis slått ut i første runde av Wimbledon mot da ukjente Jelena Dokic.

Hingis! Woo-ho-hoooo!

Yes! Martina Hingis vender tilbake til profesjonell tennis! Dette er fantastisk!

Kjapp oppsummering: Hingis vant tre av fire Grand Slam-turneringer i 1997, Australian Open i 1998 og 1999. Hun er kjapp i kjeften, smart og spiller nydelig tennis. Tennisen trenger henne, etter en sesong som ikke var det helt store.

Jeg så Martina Hingis i French Open 2000Hingis trenger tydeligvis tennisen også, for hun sier at hun har savnet å konkurrere på høyeste nivå. Spørsmålet alle nå stiller, er om hun kan komme tilbake på det høyeste nivået. Hun la opp pga skader, men trolig spilte det mentale også en rolle. På slutten av karrieren tapte hun stadig mot Davenport og Williams-søstrene.

Alle disse er fortsatt i toppen. Men de er ikke lenger uovervinnelige, som Dementieva, Myskina, Kuznetsova, Sharapova, Clijsters og Henin har vist. Spørsmålet er hvordan Hingis hamler opp med den nye generasjonen. Hvis hun er fysisk tilbake for fullt, tror jeg hun vil utnytte hullene i alle disse damenes spillestil.

Det klarte hun til tider mot Davenport og Williams-søstrene, Hingis ble først sjanseløs når disse spillerne hadde gode dager på kontoret. Jeg ser ikke for meg at Hingis har mye å stille opp med når Sharapova har en god dag. Henin er ikke mye større enn Hingis, men har blitt mye bedre etter at Hingis la opp.

Topp 50 er helt sikkert mulig for Hingis. Topp 20, kanskje. Topp 10? Jeg vet ikke. Det kommer an på fysikken hennes, og om hun er villig til å svelge noen ydmykelser på veien tilbake. For de vil komme, og kan fort slå noen sprekker i Martina Hingis’ enorme selvbilde.

Men herregud. Martina Hingis tilbake på tennisbanen er en fantastisk nyhet.

Les mer:
Dagbladet

Hvor er Dokic?

Jelena Dokic er forsvunnet, meldte tennisorganet VG nylig. Det er neppe så dramatisk som det høres ut på tabloidsk. Dokic er neppe utsatt for noe kriminelt (Gud forby!), men på tennisbanen har hun vært helt ute av form lenge.

Dokic slo gjennom med seieren over Martina Hingis i Wimbledon 1999. Det ble starten på noen fine år for Dokic. Hennes kraftfulle, men endimensjonale spill var godt nok mot de fleste motstandere, selv om hun aldri vant noen Grand Slam-tittel.

Samtidig slet hun med sin ustabile trener/far (en klassisk katastrofe-oppskrift i dametennis). Dokic så ut til å takle alle utbruddene hans. Men det må selvsagt ha vært en stor påkjenning for en så ung spiller å bruke hver pressekonferanse på å forklare pappas siste sprell.

Hvor er Dokic nå? Ingen vet. Denne gode fansiden oppsummerer godt de siste årene hennes.

Bildet: Jeg så Dokic trene før French Open 2000. Intens jente som kler trange tennisdrakter bedre enn alle.

Clijsters legger opp

Ikke nå. Men om to år.

Hun har hatt så mye problemer med kroppen at det er på tide å slutte snart. Clijsters er 22 år gammel. Les CNN sin sak.

Det minner litt om Martina Hingis, som la opp 22 år gammel pga skader. Dametennisen er i ferd med å bli ødelagt av alle skadene. Det er en av grunnene til at herretennisen ruler akkurat nå – Federer, Nadal, Hewitt og Roddick når langt i alle turneringer de deltar i, og er lite skadet. (Nadal ser ut til å fått en voksen kropp og er kvitt tidligere problemer)

Clijsters spiller utrolig mange kamper, og taper aldri mot dårlige spillere. Det sliter på kroppen. Og selv om Clijsters bare er 22, så husk at hun slo gjennom på toppnivå allerede som 16-åring.

For å se lyst på det: Hun har penger nok til resten av livet, og mangler bare en Grand Slam-tittel i premieskapet. Som jeg har sagt før: Når Anastasia Myskina kan klare det, kan selvsagt Kim Clijsters også. US Open begynner på mandag.

Og ja: Andre Agassi sa for seks år siden at han ikke kom til å drive med dette når han var 35. Og nå er han…hm, 35, ja.