Here we go again

Tennis på tv:
Roger Federer – Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters

Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.

Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg «after complaining of feeling dizzy», andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.

Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.

Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.

Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.

Federer har fått trener

Overskriften tilsier at jeg er verdens minst oppdaterte mann, for det har vært kjent en stund nå at Roger Federer og Jose Higueras jobber sammen denne uken i Estoril. Jeg er usikker på hvor lenge og hvor omfattende samarbeidet blir.

Higueras er en meget god trener på grus, og jobbet sammen med Jim Courier da han vant French Open i 1991-92. (Et lite sidespor: Courier sine fire Grand Slam-titler er litt urettferdig oversett i ettertid, synes jeg. Han vant dem i en av de sterkeste periodene i herretennisen. Edberg, Becker, Sampras, Agassi, Stich, Chang og til dels Lendl var alle i nærheten av sine beste år på tiden hvor arbeidsmannen Courier vant sine fire titler (FO 91-92, AO 92-93)).

Federer er på jakt etter selvtillit og en turneringsseier, og det er derfor han spiller i Estoril, Portugal. Første runde mot Rochus var ikke spesielt overbevisende, men Federer henger med fortsatt. Jeg tror han blir bedre og bedre utover grussesongen. I Wimbledon vil han være favoritt nesten samme hvordan året hans er fram til da.

Jeg tror Nadal vinner French Open for fjerde gang på rad. Husk: Han er i sine tre år i turneringen aldri blitt testet i fem sett. Så god har han vært. Nadal har aldri tapt en kamp i French Open. Det er litt av en statistikk.

Les Peter Bodo sine tanker om saken. Det er 30 år siden hans bok om livet på veien i tennisåret 1978 kom ut, hvor blant annet Higueras nevnes. Interessant lesning. En virkelig anti-Federer i sin tid, høres det ut som:

The Spaniard cannot match Panatta’s elegance; his service motion is studied and downright unathletic. He prepares for his forehand with a baroque, looping backswing; his style suggests that he is impersonating a world-class player, but his steadiness and accuracy are uncanny. All Higueras lacks is that vital spark of genius that the deity breathes into the most attractive players.