Herbert hadde ingenting å true Federer med

Roger Federer – Pierre-Hugues Herbert 6-3, 6-3
Semifinale, Halle 2019

Jeg legger ganske sikkert for mye i nasjonaliteten til tennisspillere når jeg dømmer dem. Jeg har sett Pierre-Hugues Herbert spille et par ganger i sommer, og før semifinalen mot Federer i Halle slo jeg kjekt fast at han ikke har noe å stille opp mot Federer. En ganske lett, nettglad fyr som blomstrer sent i karrieren? Ønskemotstander for Federer, mente jeg.

-Typisk franskmann. Elegant, men ikke særlig sterk i hodet, var omtrent min dom da jeg og Jostein så kampen i ettermiddag.

Pierre-Hugues Herbert (flickr.com)

Det er en dom over franske tennisspillere som mange har felt før meg, og kanskje er det en klisjé. Men hvis jeg skal ramse opp nye og gamle franske tennisspillere jeg har sett de siste 20 årene, så er det ingen Alex Corretja-utmattende viljemonstre blant dem. Pioline, Grosjean, Monfils, Gasquet, Clement, Tsonga, Escude – herlige å se på, topp 100 og ofte topp 10-spillere, men Grand Slam-titler har ingen av dem vunnet.

Det er muligens å dømme dem litt hardt å komme drassende med Grand Slam-spøkelset (ingen titler siden Noah i 1983), men jeg regner med at franskmennene har stusset på det samme selv: De har alltid et helt fotballag i topp 100 og har hatt det i årevis, med en rik tenniskultur og rikelig med inntekter fra Roland Garros hvert år. Med så god bredde, hvorfor ingen Nadal/Djokovic/Federer/Murray fra Frankrike?

Pierre-Hugues Herbert er ranket 43 i single nå, og har tourens mest barokke servebevegelse, hvor racketen nesten senkes i bakken i baksvingen – det ser ellevilt uøkonomisk ut . Mot Federer begynte han med å sende grunnslagene sine ca. 17 cm ut, et tegn på nervøsitet. Federer trengte ikke gjøre mer enn å være seg selv på en middels dag, for Herbert var ikke i nærheten av å gjøre dette til en fight. Han fikk ingen breaksjanser mot Federer, som møter David Goffin i finalen.

Goffin er bedre enn Herbert, men møter en hel arena som heier på mannen med overlegent mer kapasitet enn han selv har. Det blir ikke lett, men Goffin slo hjemmefavoritt Alexander Zverev tidligere i uka, og fikk en forsmak på finalestemningen der.

Herbert skal forresten spille double med friskmeldte Andy Murray i Wimbledon, det blir stas.

Se denne serven!

Pierre-Hugues Herbert

Eurosport-oppsummeringene fra Australian Open gir muligheten til å se spillere som vanligvis går litt under radaren. (Noen med teknisk kompetanse må forklare meg den metaforen en gang.)

I kveld kvakk jeg i sofaen ved synet av Pierre-Hugues Herbert (ranket 55 i verden, mest kjent som doublespesialist), som slo ut Chung i fire sett. Dersom det finnes en innsatspokal for serving, bør den gå til franskmannen. Han har den mest barokke, sammensatte og mest energikrevende servebevegelsen jeg kan huske å ha sett. Det ligger ikke opptak fra den kampen på YouTube for øyeblikket, så dette klippet fra Doha får duge.

Herbert bøyer høyrefoten i minst 90 grader, og slipper servearmen så langt bak seg at det er rett før den berører bakken. Fra denne stillingen skyter han fart oppover og slår ballen med en hel del spinn og fart. Herbert er for øyeblikket på 29. plass på ATPs serveranking, så serven hans er på ingen måte mislykket, mer en bekreftelse på at det finnes mange måter å serve på. Herberts mangetannhjulete variant står i kontrast til Stan Wawrinka og Ivo Karlovics «kast ballen litt opp, og klask til den»-filosofi.

Herbert møter Milos Raonic i tredje runde. Han er også god til å serve.

https://www.youtube.com/watch?v=jIKFyXsifu4